Anne ble født på gården Kihle i Norderhov, og ble døpt[i] i kirken der 9 juli 1786. Som fadre fikk hun Ola Andersen; Halgrim Sørum; Ola Persen; Rønnaug Arjau; og Gunnil Hallingbyen.
Foreldrene var Eric Kihle og Marte Persdatter, hvornår de hadde giftet seg er ikke klart. Antagelig omkring 1783.
Første barn, Marte, kom til verden utpå vinteren 1784 og ble døpt 29 februar det året. Fadrene hennes ble Thron Wejen; Asle Oppen; Anders Sørum; Ane Schaustad; og Giertrud Gielle.
To år senere var det altså Annes tur, og dernest Eli. Hun ble døpt[ii] 4 desember 1791. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Asle Oppen; Tron Wejen; Anden Sørum; Kari Trulsdatter; og Marte Iversdatter.
I 1801[iii] finner man Anne hjemme hos familien på Kile, hun er 15 år gammel. Ved siden av foreldrene, som her henholdsvis 54 og 38 år gamle, bor hun sammen med storesøsteren Marta (18) og lillesøsteren Eli (10). Ved siden av å være gårdbruker, får man vite, var faren også smed. Gården hadde to tjenestefolk, en mann og en kvinne. De var Iver Gulbrandsen (22) og Marta Larsdatter (20).
Anne ble konfirmert[iv] 25 oktober 1801. Hun er ført opp litt for seg selv – efter en liten gruppe gutter som, selv, følger efter 28 piker.
Det er ikke kjent hva Anne så gjorde: antageligvis kom hun i tjeneste som så mange andre. Og kanskje var det like godt, for i løpet av de neste 6-8 årene døde, visstnok[v], foreldrene. Samme sted går det frem at alle tre søstrene Kihle, på ulike tidspunkter, giftet seg med menn som het Gulbrand.
Førte gang Manne giftet seg, derimot, het brudgommen Helge – Helge Ellingsen Waagaard.
«Vice Corporal Helge Ellingsen Waagaard og Pige vare efter Kongebrev af 29 Januarij 1812 viet i Huuset uden foregaaende Lysning af Trolovelsen»: slik het det de ble innskrevet ekteskap til 7 februar 1812. Selve vielsen[vi] fant sted 13 februar.
Om Helges liv og karriere er ikke så mange detaljer kjent, men et verk[vii] om Stortinget og Statsrådet forteller i 1914 at han var
Om faren var velstående, så hadde Helge søsken: en yngre bror og søster, samt flere eldre halvsøsken fra morens første ekteskap[viii], så det ble kanskje ikke allverdens på hver av dem, men det ser ut til at han overtok gården Vaagaard.
Første barn var en gutt som til verden tidsnok til å bli døpt[ix] 18 mai samme år: Erik. Som fadre hadde han Gulbrand Kile; Johannes Ween; Erik Waagaard; Gulbrand Tandbergs Kone Eli; Berte Oppen; og Kari Ween.
Neste barn var også en gutt, han så dagens lys henimot slutten av 1813 – moren ble introdusert 13 februar året efter – og ble døpt[x] 6 februar 1814. Da fik han navnet Elling og fadrene Gulbrand Hanberg; Erich Waagard; Ole Hoff; Ragnild Alme; Mari Hverven; og Marte Alme.
Da Elling ble båret til kirken var allerede Kielerfreden et faktum, men notabelmøtet på Eidsvold hadde ennå ikke funnet sted. Efter at det hadde litt holdt, sendt Christian Fredrik ut et brev til de norske folk – sivile såvel som militære – og ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny forfatning. Denne forsamlingen skulle samles på Eidsvold 10 april 1814.
I Nordenfjeldske Infanteriregiment, den enheten Annes mann tilhørte – ble alle offiserer og mannskaper forsamlet under våpen på sine ulike steder: Enebakk, Ullensaker og Enebakk, allerede 25 februar for å avlegge eden til Norges selvstendighet, og for å utpeke valgmenn. Disse valgmennene møttes 10 mars, og valgte[xi] som representanter Capitain Peter Blankenborg v. Prytz og Musketeer Helge Ellingsen Vaagaard. De merket seg, særskilt, at alle danskfødte i regimentet hadde avlagt eden.
Så samlet man seg altså på Eidsvold påskedagen 1814. Om Helge reiste dit hjemmefra, så hadde han ikke trengt å legge av gårde før dagen før – men han kan jo ha vært på et tjenestested for det var urolige tider, eller han kan ha gjort seg ærender underveis.
Under selve møtene spilte ikke Helge Waagaard noen fremtredende rolle, selv om han sies[xii] å ha tatt ordet ved flere anledninger og ikke minste gjennom å legge frem egne tanker om verneplikten.
Under alle omstendigheter så tok jo Riksforsamlingen efter hvert slutt, det siste møtet ble holdt 20 mai, og så reiste vel Helge hjem til Anne igjen. Inntil han altså reiste i krigen om høsten.
Hele denne tiden var Anne på egen hånd, og hadde sikkert nok å holde fingrene i med barn, gård, dyr og annet hjemme på Vaagaard. I 1815 fødte hun sitt tredje barn.
Marte Marie kom til verden 28 august 1815 og ble døpt[xiii] 28 desember samme år. Denne gangen ble fadrene Gmd. Ole Hoff Marigaard; Gmd. Erik Waagaard; Gdm. Iver Alme [NN]; Gmdsd. Marte Kile [NN]; Gmdsd. Pionnang [?] Heen; og Gdmsd. Marte Jonsdatter Alme.
Så vidt over ett år senere fikk Anne en gutt igjen, da Ole kom til verden 1 september 1816. Han ble døpt[xiv] 10 november samme år. For ham valgte foreldrene fadrene Gmd. Gulbrand Kile; Gmd. Ole Erik Heen; Gdm. Erik Waagaard; Gmdsd. Else Tanberg; Jfr. Maren Muus paa Tollem; og Gdm. Marte Alme.
Fire måneder senere, 25 mars 1817, døde Helge Ellingsen Waagaard, 35 år gammel. Han ble begravet[xv] 10 april.
Dermed var kanskje gode råd dyre for Anne: hun satt med små barn, en gård, og sikkert forpliktelser. Og selv om hun tok hensyn til hva skikken var, så forble hun sikkert ikke lenger i enkestand enn hun strengt tatt var nødt til.
Likevel tok det tre år før hun giftet seg påny, denne gangen med den ett år eldre Gulbrand Olsen Wager. Som forlovere hadde de Kirkesanger Larsen og Gmd. Lars Wager. Vielsen[xvi] fant sted 2 juni 1820.
Da hadde fått sitt første barn, datteren Else Helene, nesten et halvt år tidligere. Denne piken ble født 12 januar 1820. Jordmoren var Juliane Jensen. Hun ble døpt[xvii] 9 juli samme år, i Houg Kirke. Fadrene hennes ble Gulbrand Tanberg; Lars Wager; Marte Dahli af Hole; og Eli Sørum.
Neste barn ble en gutt. Ole kom til verden 22 april 1822 og ble døpt[xviii] 6 oktober i Norderhov kirke. Denne gangen var fadrene Lar Wager; Helge Kihle; Erich Marigaard; Eli Tandberg; Eli Sørum; og Else Moe.
Slik det ser ut, gikk det fem år frem til neste barn, som også var en gutt. Edvard Martin meldte sin ankomst 13 juni 1827 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xix] ble bekreftet i kirken i Norderhov 14 oktober. Fadrene hans var Ragnild Pedersdatter Plodningen; Marthe Jørgensdatter Moe; Else Gulbrandsdatter Sandberg [?]; Else Larsdatter Wager; Kari Lagesen; Ole Christoffersen Lie; og Helge Gulbrandsen Kihle.
To år senere var det Helge som så dagens lys 12 desember 1829 og ble døpt[xx] 4 juli 1830. Denne gangen var fadrene Gulbrand Tandberg; Lars Wager; Thor Faadene; Marthe Kihle; Inger Sætrand; og Maren Moe.
På denne tiden var Anne nesten 44 år gammel, og når det ikke er funnet noen flere barn er nok det av helt naturlige grunner.
Det er lite informasjon å finne om Annes videre liv og levnet[xxi]: hun og mannen fikk ikke noen barn sammen, og synes å ha levet stille liv.
Gulbrand kjøpte i 1835 en av de større skogeiendommene i Valdres, Haugtuft, og flyttet dit med kone og barn. En anekdote som er gjengitt i Ringerikske slekter[xxii] gir et lite glimt av Annes manns personlighet:
I 1838 solgte Gulbrand – som hadde overtatt gjennom sitt ekteskap – Vaagaard til stesønnen Erik. Efter at Erik var død solgte enken til broren Elling, som var blitt sakfører. Datteren Marthe ble gift med et søskenbarn. Og yngstesønnen – Ole – ble kjøpmann i Drammen.
I 1839 døde Gulbrand, og Anne ble enke for annen gang. Gmd. Gulbrand Olsen Wager, 53 år gammel og bosatt på Waagaard, døde 12 februar 1839. Han ble begravet[xxiii] fra Norderhov kirke 24 samme måned.
Felles for alt dette er at det ikke setter spor i kildene: gjennom den linsen blir hun usynlig i årene som kom. Alt tyder på at hun levet et stille liv på Haugsrud i Sør-Aurdal, selv om hun ganske sikkert deltok i livet på gården, så til dyrene, barnebarna, og haven og kanskje deltok hun i menigheten, som man kvinner.
Anne Eriksdatter Vaagaard døde, 77 år gammel på Søndre Haugsrud 7 august 1863 og ble begravet[xxiv] der 18 samme måned.