Gyro ble født, vil man kunne anta, våren 1765 og døpt[i] i Bygland kirke – den som ble revet omkring 1838 – 25 april samme år. Fadrene hennes var Elen Hansdatter; Ingebor Aasen; Salve Nevijord; Aslach Schroland; og Osmund Schroland.
Vanskeligheten med denne dåpen er at Guros far er oppgitt å være Thor Klep – ikke Thor Lande, som han skulle bli mer kjent som. Men i bygdeboken[ii], der han er omtalt som eier av Lande fra 1766, nevnes også foreldrene hans, og at Thors eldre bror senere hen ble kjent som Ulf Klep, efter en tid å ha brukt Nevisjordet. Med andre ord: det er slett ikke umulig at Thor, føre han overtok Lande, var knyttet til gården Klepp i samme sogn. Og en tidligere eier av Klepp hadde knyttet en forbindelse: «Ulv Gunnarson Ose gifte bort ei dotter til Lande, og ho fekk dei 8 kalvskinn i Klepp i heimanfylgje. Den yngre sonen hennar, Ulv Åsmundson, fekk seinare hennar lut av Klepp[iii]».
Med andre ord: Thor Osmundsen var vel og brukte luten på Klepp en tid som ung mann, før han giftet seg og ble bruker på Lande.
Thor hadde giftet[iv] seg med Guro Kiddelsdotter Nedre Lande i Bygland Kirke 24 april 1765, og dermed er det vel sannsynlig at Gyro var første barn.
Bygdebok nevner at paret fikk flere andre barn, og at ingen av disse levet opp. Først av disse var Osmund, som kom til verden senvinteren 1769 og ble døpt[v] 27 mars det året, i Bygland kirke. Som fadre hadde han Tone Lande; Sigri Hurverach; Gunder Lande; Ulf Lande; og Gunder Thorsen Lande.
Anløv så dagens lys helt i slutten av 1771: hun ble døpt[vi] i Aardals Kapell – som ble erstattet med en ny kirke i slutten av 1820-årene – 3 januar 1773. Fadrene hennes ble Provsten Hr Koss; Tone Lande; Gulli Bygland; Ole Torolsen; og Ole Torkilsen.
Et tredje barn, Osmund, er nevnt – men den dåpen er ikke funnet.
Guro Toersdatter Lande ble konfirmert[vii] i Aardal Sexagesima 1781 – 18 februar det året[viii]. De var bare to piker denne gangen, og den andre var Ragnil Gundersdatter Lande, en kusine. Samme dag var det seks gutter som kom for presten – så kullet var på åtte ungdommer denne senvinteren.
To år senere mistet Guro moren – sier bygdeboken[ix], og selv om skriften er utydelig, ser det ut til at Guro Kiddelsdatter gikk bort, 47 år gammel, og ble begravet[x] 26 oktober 1783.
Gyro vokste opp i et forholdsvis velstående hjem, og et med en god del kultur:
Faren, Tor, hadde nok allerede planer og tanker efter at Guro var begravet, og skiftet med datteren slik at hun fikk sin morsarv da. Og ganske riktig: året efter giftet Tor Lande seg på ny, med med Ragnhild Torgrimsdatter Horverak, forteller bygdeboken – men denne vielsen er ikke funnet.
Faren og stemoren skulle få flere barn: Gyro 1788; Mari 1792; Birgit 1801; og Ingebjørg 1804. Alle tre levet i 1801[xii], ved folketellingen det året.
Gyro var ikke glad for at faren giftet seg på ny, kanskje ikke så underlig siden den nye var 26 år yngre[xiii] enn mannen: hun var ett år eldre enn Gyro. og han var ikke glad for hennes valg. Gyros vei til ekteskapet er beskrevet i et foredrag[xiv] holdt i forbindelse med avdukingen av et minne over mannen hennes, holdt i 1914:
Ungkar Even Torkelsen Aasen og Pigen Gudro Thorsdatter Lande trolovet seg 3 mars 1788. Som kausjonister hadde de Svennung Torkelsen Aasen og Targej Frestenæs [?]. Vielsen[xv] fant sted 2 juli samme år.
Jubileumsforedraget[xvi] har noen beskrivelser av Even:
Paret bosatte seg på Aasen, og der ble Gyros første barn født, en gutt – men så lenge som tre år efter at hun hadde giftet seg. Torkel så dagens lys 24 april 1791 og ble døpt[xvii] 1 mai. Da var fadrene Mari og en rekke andre: skriften er nærmest uleselig.
Tre år senere ble det enda en sønn. Thor ble døpt 26 oktober 1794, muligens: slik kirkeboken er ført kan det like gjerne stå at han ble hjemmedøpt den dagen, eventuelt at det var den dagen han ble født – eller alle tre. Kanske Gyro også ble introdusert den dagen. Fadrene inkluderte Borgil [NN]; Ole [NN]; og Jon og Sigri Bakke.
Datteren Ingebor så dagens lys tre år på Tyvesnæset senere, 21 mars 1797, og ble døpt[xviii] 23 april. Fadrene var Birgit og Gunder Grebroch [?]; Sigri og Ole Bakke; samt Svenong Olsen.
Ingeborg levet antagelig ikke opp, for hun er ikke med i folketellingen i 1801.
Det er heller ikke Osof, som kom til verden på Næset 8 april 1799. Da han ble døpt[xix] 21 samme måned var fadrene Siri og Ole Bakko; Guttorm og Even Dahle; samt Ranneij Lande.
I 1801[xx] finner man Guro – det er den stavemåten som er blitt etablert – på Neset i Bygland, sammen med mannen Even Torkelsen, «Bonde og gaardmand». Hun er 35 år gammel, han 45. De har sønnene Torkel, som nå er 9 år gammel, og Toer, som er 6. Sammen med dem bor den 73 år gamle enken Astri Svendsdatter fra Folloug. De har tre tjenestefolk – to menn og en kvinne. Mennene var Aslach Torkelsen, 44 år gammel og enkemann; og 22-åringen Knud Gunufsen. Og så var den Pigen, Brigde Jørgensdatter – hun var 33. Et almisselem var der også – indersten Karis Svendsdatter som var 66 og ugift.
Senere samme år, 18 oktober, ble en gutt til døpt[xxi], og han fikk navnet Osov, han også. Fadrene hennes var Sigri, Ole, Knud og Ragnile Bakke; samt Torkel Aasen.
To og et halvt år senere fikk Gyro og mannen en ny Ingebor, hun ble døpt[xxii] 29 januar 1804. Fadrene var Ingebor og Kiddel Lande; samt Olof, Ragnil, og Tarjei Grebroch.
Siste barn in denne flokken ble en gutt. Han fikk navnet Torkel da han ble døpt[xxiii] 26 mars 1807. Fadrene var Guro, Kiddel, og Ragnild Lande; samt Torjus og Ole Grebroch.
Omtrent på denne tiden var Gyro og faren blitt forlikte igjen, og i 1806 overdro han gården til henne, og fikk «follog» – kår – hos dem[xxiv].
Guros far, Toer Lande, ble begravet[xxv] 7 mai 1812. Efter skiftet ble det noe rettsprosess med enken og hennes barn, og en annen med en onkel av konen, en prosess som skulle komme til å inspirere ham senere:
Dermed var man nærmere 1814, året da det skulle bli Kielertraktat og da Danmark skulle avstå Norge. Christian Frederik fisket i rørt vann, og siktet seg inn på den norske tronen. Et møte med noen av rikets ledende menn endte med at han lot seg overtale til å søke en politisk vei, heller enn å påkalle arveretten, som hans far hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Og dermed gikk det ut åpent brev der folket ble bedt om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
Utenfor kjøpstedene og militæravdelingene foregikk valgene i to omganger: hvert sogn utså valgmenn, og disse møttes amt for amt og valgte der representantene.
I Bygland ble det visst litt misforståelser, for de møttes i Bygland kirkegård 11 mars 1814 og valgte[xxvii] hele åtte menn «for at møde og stemme ved den berammede Forsamling af Nationens udvalgte Mænd»: en av dem var Even Torkildsen.
Noen har nok snakket sammen, og 12 dager senere møttes valgmennene fra hele Raabygdelagets Amt på gården Løbdal i Byglands sogn, og valgte[xxviii] da de tre representantene for amtet som skulle reise til Eidsvold. Det var Sorenskriveren for Østre Raabygdelagets Sorenskriverie, Thomas Bryn. Dernest var det bonden Even Torkildsen Lande, som kanskje hadde gitt Sorenskriveren en ørefik[xxix] noen år tidligere, og til slutt, Lensmand Ole Knudsen Tvedten. Sorenskriveren fikk 23, Lande 19, og Ole Knudsen 15 stemmer.
Avhengig av hvilken moderne vei man velger er det fra 40 til 45 mil fra Bygland til Eidsvold, og det er vel vanskelig å tenke seg at det tok mye mindre enn en uke å tilbakelegge den avstanden såpass tidlig på året. Dermed la vel Even i vei omkring Palmesøndag, 3 april[xxx], og Gyro fikk bli alene igjen på gården sammen med barna.
Det kollegene på Eidsvold kanskje la mest merke til av Eivinds meninger var det engasjementet han vist med hensyn til odelsretten og aspekter av den som han hadde ergret seg over i åresvis:
«Baade i og utanfor riksmøti arbeidde han for tankarna sine um desse ting. Provst Schmidt skriv umlag slig um Evind Lande i dagboki si:
Som alle andre møter, tok det på Eidsvold slutt: den siste sesjonen fant sted 20 mai, og efter dette var representantene fri til å reise hjem – eller hvor de måtte ønske. Dermed kan man vel tenke seg at Gyro fikk mannen hjem igjen i slutten av den måneden, eller tidlig i juni – om han gjorde seg noen ærend underveis.
Hvordan Gyro og mannen levet i årene som kom er ikke direkte kjent, i det minste ikke for hennes vedkommende: som kvinner flest var hun vel sysselsatt med virksomhet som ikke satte spor i dokumenter. Han fortsatte litt med politikken, men ikke mye, han virket som smed, han virket ølboller og dekorerte dem, han eide tre gårder, drev sagbruk og var tømmer-merker. Gyro konsentrerte seg sikkert om barn, gård, dyr, familie og menighet – som kvinner flest på denne tiden.
Efter hvert trakk de begge på årene, og våren 1833 tok det slutt for mannen hennes. «Follugsmand og engang Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold», Even Torkildsen Lande, døde 9 mai det året, 74 år gammel. Han ble begravet[xxxiii] 17 mai.
Gyros sønn Tor overtok gården, og hun ble boende der – han var en driftig jordbruker og deltok i formannskap og kommunestyre[xxxiv].
Gyro levet enda i fem år og døde, 71 år gammel, 9 mars 1838. Hun ble begravet[xxxv] 6 mars.