Else kom til verden på Øyestad i Aust-Agder der hun ble døpt[i] 9 februar 1760. Fadrene var Mad: Martine Juelsdatter, Arendal; Mad. Antonetta Herlovsen, Arendal; Jfr. Ingeborg Maria Herlofsen, Sanderød; Hr Claus Juell af xxx; Mr Ole Land…; og Mr Hans Sørensen[?] Kolbiørnvig.
Foreldrene var Stian Herlofsen og Jacobine Bovman – de hadde giftet[ii] seg i Eidanger 6 november 1755: «d. 6 Nov. copuleret hieme i Huuset Skipper Stian Herlufsen fra Arendal og Jomfr. Jacobine Bovman, havde Kongebrev og Consumt. Sæddel og Caut. Niels Aal og Søren Nielsen.». Han var skipper og fra Arendal, mens hun var datter av James Bowman, visstnok en engelskmann.
Stian Herlofsen hadde vært gift tidligere, med Else Margrethe Juell. De hadde blitt viet[iii] i huset hjemme hos Foged Kierulf 31 mai 1752.
De to fikk antagelig ikke noen barn sammen, og like antagelig døde hun i 1755 – begravelsen er ikke funnet, men Stian følte seg altså fri til å gifte seg påny samme høst.
I dette ekteskapet ble det barn: den første var Jacob Bohmann. Han kom til verden sensommeren 1756 og ble døpt[iv] 19 august. Fadrene var Mad Kirstine, Petter Christian Jørgensens Nakskiil; Mad: Marthe, Ole Langsted Mændøe; Jfr Magrethe Hansdatter, Arendal; Mr Jacob Sørensen Dun, Arendal; Mr Nicolaj Juell, Arendal; og Mr Henrik Tybring.
Herlef kom til verden omkring et år senere, og ble døpt[v] 17 august 1757. Denne gangen var fadrene var Mad: Aase, Hr. Herlef Rasmussens Kolbjørnsvig; Jfr Birthe Herlefsdatter; Hr Obriste Juell; Hr Foged Juell; og Monsr Peter von Brønsdorph.
Tredjemann var også en gutt, Hans, som ble døpt[vi] fredag 15 september 1758. Fadrene var Mr Hagerup fra Arendal; Mr Morten Juell, Arendal; Mr Andreas Dedekam, Arendal; Mad: Brønsdorph, Kolbjørnvig; og Jfr: Karen Kirstine Wardan [NN] Øyestad.
Så var det altså Else Margarethas tur, med tre storebrødre skulle hun selv få en mindre søster eller bror. Den 9 september 1761 ble lillesøsteren Jacobines dåp[vii] stadfestet i kirken – hun var blitt hjemmedøpt av Hr Warden 4 samme måned – og ved denne anledningen var fadrene Johan Eter Beck; [NN] Ingrid [NN] Næs; [NN] [NN]; Mad: Pharo [NN]; og Jfr Maren [NN]datter Kolbjørnsvigen.
Else Margarethas mor var begravet[viii] tidligere samme dag, 9 september 1761, efter at hun døde i barselseng noen dager tidligere.
Jacobine døde antagelig som ganske liten, for en datter som ble født ti år senere fikk samme navnet.
Hvordan det var med familien de neste årene er ikke kjent, men antagelig flyttet de en eller annen gang til Arendal, for det var der faren giftet seg på ny åtte år efter at Else Margarethas mor gikk bort. Else Margarethas stemor ble Margrethe Vilhelmine Heyberg. Hun og Stian giftet seg 25 august 1769. Vielsen foregikk privat[ix].
Også i dette ekteskapet skulle det bli barn. Jacobine Boman, med navn efter en avdød halvsøster, vil man tro, ble døpt[x] i mai 1771. Kirkeboken er noe skadet, men man kan se at tre av fadrene var Fru Benedicta [NN]; Mad: Margrethe [NN]; og Hr. Camer-Raad [NN].
Nestemann var også en pike, Dorthe Maria. Hun ble døpt[xi] 20 august 1772 og fikk fadrene Fru Anna Maria Falk, Hr Camer-Raad [NN]s; Mad: Maren Falk, Hr Jens Pharos; Jomf: Anne Margrethe Herlofsdatter; Sr Ellef Thomas Hanssøn; Sr [NN] Herlofssøn; og Mons: Peder Thom[NN].
Else Margretha fikk enda en halv-lillesøster da Aasille Marie. Hun ble døpt[xii] 3 desember 1774. Denne gangen var fadrene Mad: Anna Maria, Nicolai Juels, som bar barnet; Mad: Inger Susanna, Monsr. Flods, som stod hos; Jomfr: Sophia Ebbel; Hr. Morten Juell; Sr. Mogens Groos; og Mons. Peder Friderichssøn.
Else Margrethe Stiansdatter, Stian Herlofssens Datter, ble konfirmert 23 april 1775, Quasi Modo Geniti[xiii] eller første søndag efter påske.
Familiens yngstemann ble en gutt. Ole Falch ble døpt[xiv] 8 november 1777. Også i dette tilfelle er kirkeboken skade, og den enste faddrene hvis navn kan skimtes er Mad: Margrethe Eltz[NN]. Der var en madam til, og en jomfru – men navnene er ikke synlige.
Som alltid er det vanskelig å vite hva en ung dame – eller mann, for den saks skyld, foretok seg efter konfirmasjonen: i dette tilfelle var vel familiens økonomi av en slik art at Else ble kunne bli værende hjemme og lære de ferdigheter som en kvinne ble krevet på denne tiden, men hun kan godt ha kommet i tjeneste hos en annen, bedrestilt, familie.
I familien skjedde lite før, da Else var 24, faren gikk bort. Kiøbmand, Sr. Stian Herlövsen, ble begravet[xv] 27 november 1795. Han ble 69 år gammel.
Elses stemor døde bare en måned senere, 54 år gammel. Hun gikk bort første juledag 1795 og ble begravet[xvi] 2 januar 1796.
Når det gikk så fort, og det var flere barn av flere ektefeller, var det nok om å gjøre at skifteoppgjøret ble gjort i nogenlunde tid, og det var kanskje som en del av det at Else Margaretha, 35 år gammel, endte opp i ekteskap med legen Alexander Christian Møller allerede 1 november 1796, mindre enn et år efter at hennes far var død. Vielsen[xvii], som foregikk privat, fant sted 15 november.
I 1801[xviii] finner mann Else og mannen i gård nummer 211 i fjerde rode i Arendal. Noen barn er det ikke blitt. Han er «Chirurgus» av yrke, og et år yngre enn henne. De hadde to tjenestepiker, Dorothea Tellefsdatter (21); og Marthe Olsdatter (24).
Norsk Biografisk Leksikon forteller om Alexanders bakgrunn[xix]:
«Møller kom fra beskjedne kår. Faren døde tidlig, og Møller kom som 10-åring i apotekerlære. Han arbeidet som apotekmedhjelper i Christiania, siden i Helsingør og København. 1785 begynte han å studere medisin i København; i studietiden var han reservekirurg på Holmen og assistent for den fremstående medisineren Heinrich Callisen. 1792 ble han godkjent som kirurg, og året etter flyttet han til Arendal for å starte privatpraksis som lege».
De neste årene gikk med til et stille, sikkert alminnelig borgerlig liv, i Arendal, inntil Else Margrethe døde. Hun gikk bort 24 november 1812 og ble begravet[xx] 1 desember.