Anna Sophie ble døpt[i] i Domkirken i Trondhjem 12 mai 1781. Fadrene var Agentinde Lysholm; Mad: Cassi Knudsen; Frøken Giertine Nordal; Etats Raad Dons; Hr Lejutenant Roygett; og Msr Carsten Bang.
Foreldrene var StadsMusicus Otto Jacob Grundt og hans første kone, Anna Christina Høeg – de hadde giftet[ii] seg i Vår Frelsers – Domkirken – menighet i Christiania 28 februar 1777. De ble «Cop: med Kong. Bev. af Hr Lumholz» – kanskje seremonien fant sted hjemme i huset.
Anna Christiens foreldre blir av noen oppgitt å være Peder Høeg og konen Mette – og en Peder Høeg er nevnt i en Dr. art.-avhandling[iii] fra 2005 som stadsmusikant fra 1758 til 1795, slik at ekteskapet hadde en viss sosial logikk i seg.
Ved bryllupet var Otto Jacob allerede beskrevet som «Stadz Musicant i Trindhjem», og paret dro vel gjerne nordover efter seremonien, eller når veiene igjen ble fremkommelige efter vinteren.
Måneden efter at Anna Sophie kom til verden får man et lite innblikk i den verden hun var født inn i, med en far som livnærte seg av musikk[iv]:
«Annonser for offentlige konserter med omreisende musikere ble vanligere fra begynnelsen av 1780-årene, men var fremdeles sjeldne. Den neste ble kunngjort i juni 1781, da byen fikk besøk av stadsmusikanten i Christiania, Otto Jacob Grundt:
Ved nærværende har jeg den Ære at tilkiendegive det høystærede Publicum, at jeg, Tirsdagen den 19de Junii førstkommende, om Aftenen Kl. 6, paa det harmoniske Akademies Concertsahl i Altona, giver en offentlig Concert, hvori jeg opfører forskiellige Sager paa Violin og Fløite af berømte Mestere, til almindelig Fornøielse […]. Denne Concert gives for Betaling […]».
Det ser ut til at Anna Sophie var første og, antagelig, eneste barn av dette paret: noen andre er ikke funnet.
Da hun var omkring to år gammel, i 1783, døde moren Anna Christine. Året er angitt i mange indekser – ingen av dem oppgir kilde, selv om flere av dem også nevner 1 september. Begravelsen er likevel ikke funnet ennå.
At hun gikk bort er nokså sikkert, for året efter er Otto Jacob i Domkirken og «forlanger Enkemand og Stads Musicant Hr Otto Jacob Grundt at Ægtevies i Huuset med Jfr Mette Elisabeth Diderichssen», væpnet med en kongelig bevilling til dette datert 16 september samme år. Samme dag hadde han fått en attest fra skifteretten, og dermed kunne vielsen[v] finne sted tirsdag 19 oktober 1784. Som kausjonist hadde de Lars Kruuse.
Første barn av dette ekteskapet, Anna Sophies halv-lillebror, var Caspar som ble døpt[vi] i Vor Frue 28 desember 1784. Foreldrene var bosatt i Søndre Gate og fadrene ble Madme Maren Maria Kruse; Mad: Johanna Schmidt; Mad: Methe Abel; Hr Apotheker Hr Johan Frederik Ackermann; Sr Anthonius Petersen; Msr. Hans Wensell. Moren ble introduceret 3 januar 1785, så Caspar var nok født rundt månedsskiftet november/desember eller litt senere.
To år senere ble det nok en gutt: Lars Kruuse som ble døpt[vii] samme sted 15 oktober 1786. Fadrene ble Fru Justits Raadinde Bang; Mad: Angell; Jomfr: An: Marg: Hagerup; Hr Justits R: Hornemann; Sr Lars Kruuse; og Laugtings Skriver Sr Cornelius Bergh.
Petter Christian ble døpt[viii] – denne gangen foregikk det i Domkirken – 19 mars 1790. Fadrene var Stiftsamtmandinde Abelsted; Bispinde Schønhejder; Jfr Withrup; Hr Obriste v. Bull; Hr. Major v. Bang; og Hr Ltn. V. Thyrholm.
Otto Jacob døde omkring 40 år gammel og ble begravet[ix] fra Domkirken 15 august 1793. Dødsårsaken var «Feber».
«Skiftet etter Otto Jacob Grundt i Trondheim i 1793 inneholdt 24 instrumenter: 8 strengeinstrumenter, derav 1 fiolin, 2 bratsjer, 4 violoncelli og 1 sitter, og 16 blåseinstrumenter, derav 3 par horn, 2 fagotter, 2 trompeter, 2 klarinetter, 2 oboer, 1 obo d’amore og 1 trompet marin[x]»
I 1801[xi] finner man bare to av Otto Jacobs barn i folketellingen: Lars, nå 14 år gammel og Anna Sophien Sch – oppgitt å være 40 og gift for annen gang: en åpenbar feil. Begge bor sammen med Mette Didrichsen og hennes annen mann, kjøpmannen Michael Ursin. De bor i Søndre gate, hus nummer 12 i 5 rode. Og klarer seg sikkert så noenlunde – de har to tjenestefolk, en pike – 29 år gamle Dorthe Halvorsdatter – og en dreng, 20 år gamle Joen Andersen.
Anna Sophie skulle unnslippe sine to ste-foreldre først i 1804 da hun giftet seg. Hennes tilkommende var kjøpmannen Peter Schmidt junior, han var ett år yngre enn henne. Ved hjelp av en kongelig bevilling datert 4 juli skulle de ble «Copuleret i Huuset» onsdag 25 juli 1804, da vielsen[xii] fant sted. Som kausjonister hadde de Ursin og Claus Schmidt.
Peter var av en flensburgsk kjøpmannsslekt, og holdt visstnok gjennom familien kontakter dit lenge. I motsetning til de gamle etablerte familiene av grosserere var han «butikk-kjøpmann», men gjorde svært godt frem til farens konkurs i 1817, og derefter til han selv måtte melde oppbud i 1826 og så måtte livnære seg ved betalt arbeid resten av livet.
I 1801[xiii] bodde han Strandgaden sammen med sine foreldre, Claus Schmidh og Johanna Bech, samt søskenene Achteheit (20); Olaus (17); Abel (14); Jacob (13); Johanna (6); og en kanskje fjernere slektning, den 22 år gamle handelsbetjenten Johann Schmidt.
Et par måneder eller så efter brylluppet fikk Anna Sophie sitt første barn – datteren Johanne Claudine. Hun kom til verden 18 oktober 1804 og ble døpt[xiv] i Vr Frue 1 November samme år. Da var fadrene Mad F. Schmidt; Mad: Blichenberg; Jomfru Akkerman; Hr Thode; Hr. H Nissen; og Hr Pet: Falch.
Neste barn fulgte, denne gangen ble det en gutt. Michael meldte sin ankomst 16 januar og ble døpt[xv] i Vor Frue 14 februar samme år. Som fadren fikke han Mad: C: M: Schmidt; Mad: Mejer; Jomfr: Krampe; Hr. C: Scmidt; Hr. M. Morsin [?]; og Hr [NN].
Michael fikk ikke leve opp – han døde syv måneder gammel og ble begravet[xvi] 26 august 1806.
Så ble det en pike, Ottelie Christine Elisabeth kom til verden 14 august og ble døpt[xvii] 4 september, i Vor Frue. Hun fikk fadrene Mad: Methe ursin; Mad Adalhejde Klingenberg; Frøken [NN]; [NN] Dons; Hr Assesor Mandix; Hr Nicolas Schmidt; og Adjunct Olaus Michael Schmidt.
Et drøyt år senere var det Michael Ursins tur, han så dagens lys 28 september 1808 og ble døpt[xviii] 30 oktober. For ham valgte foreldrene fadrene Fru Majorinde Michaelsen; Mad: Erlandsen; Jfr. Abel M. Schmidt; Hr [NN] Roll; og Hr Peter Schmidt.
Han fulgtes av Fredrik August som ble født 16 juli 1811 og ble døpt[xix] en måned senere, 16 august. Ved denne anledningen var fadrene Mad Christian Lorchs; Mad Kajen Kirstine Lorentzen; Jfr Johanne Chirstine Schmidt; [NN] Schier; samt kjøpmennene Johan Schmidt og Lars Grundt.
Fredrik August levet ikke opp. Han døde av en «uangiven Sygdom» bare fire måneder gammel og ble begravet[xx] fra Vor Frue 18 oktober 1811.
Knappe to år senere meldte Peter-Christian Sofus sin ankomst, 25 mai 1813. da han ble døpt[xxi] i Vor Frue 22 juni samme år fikk han fadrene «Barnets Forældre»; Koffardi-Kapitain Matthias Erntzhol; og Hustru Inger Sophie Fermann.
Året efter opprant med Kielertraktat og det som fulgte av det: Anna Sophies mann var involvert på flere måter, her i fremstillingen fra Norsk Biografisk Leksikon[xxii]:
«De opposisjonelle tendensene i Trondheim kom på ny til syne under Christian Frederiks besøk i februar 1814. Schmidt medvirket nå til en adresse, ført i pennen av by- og rådstueskriver Carl Valentin Falsen, som uttrykte ønsket om at prinsen innkalte deputerte fra alle stender til «en Kongress» for å lage en konstitusjon for Norge. Adressen ble underskrevet av noen av de fremste borgere og embetsmenn, og biskop P. O. Bugge gav den sin moralske støtte. Så vidt vites, var dette første gang kravet om et konstitusjonelt styre ble reist på bredt grunnlag overfor Christian Frederik. Underskriverne våget riktignok ikke å overrekke adressen til prinsen direkte, men via stiftamtmann Trampe hadde han fått lese en avskrift, og hans overraskelse over det dristige utspillet la en klar demper på besøket.
Likevel kan adressen ha hatt avgjørende betydning for prinsens taktikk. Rett etter reisen til Trondheim innkalte han til notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar, hvor han lot seg overbevise (av Georg Sverdrup) om å la seg velge til konge av folkets representanter fremfor å innta tronen i kraft av Kongelovens arverett.
Valget av deputerte til Riksforsamlingen fra Trondheim by ble komplisert. De som først ble valgt, nektet å motta valget, og også Schmidt, som var valgmann, motsatte seg å dra til Eidsvoll. Først etter overtalelse fra byens elite lyktes det å få Schmidt og justitiarius Rogert til å la seg velge. Uviljen er nok noe av forklaringen på den tilbakeholdenhet de to trønderne viste under selve Riksforsamlingen, enda Schmidt 18. april ble valgt inn i den viktige finanskomiteen. En tidligere antakelse om at han soknet til unionspartiet, synes imidlertid å være feil. Ved alle viktige avstemninger fulgte han selvstendighetspartiet».
12 Mars 1814 var det imidlertid klart: 27 Trondhjemsmenn skrev under på fullmakten[xxiii] til de to valgte: Etatsraad, Justitisarius Rogert; og Grosserer Peter Schmidt junior.
Forsamlingen var ment å møtes på Eidsvold 10 april, så i motsetning til en del andre representanter hadde han rimelig tid til å områ seg før avreisen, som kanskje fant sted siste uken i mars – i det minste var han fremme i Christiania 3 april 1814, dit han hadde reist med et friskysspass fra Trondhjems Stift datert 21 mars. Han tok inn hos Ellefsen – hvem nå det kan ha vært.
Såsnart forsamlingen var over, kom vel Petter hjem til Anna Sophia og barna, og gjenopptok sin handels-virksomhet: i sin alminnelighet, og med spesielle varer som kom hans vei: gryter og jernmortere[xxiv]; risengryn[xxv]; en mild form for inkasso-virksomhet[xxvi],[xxvii]; er perifert involvert i kjøp og salg av skip på auksjon[xxviii]; og sikkert mange andre virksomheter og artikler.
I mellomtiden ble det flere barn. Anna Sophia nedkom med Josias 28 mars 1815. Gutten ble hjemmedøpt. Dåpen[xxix] ble stadfestet i kirken – i Domkirken denne gang, kanskje hadde familien flyttet: men de to er bare noen minutters gange fra hverandre – 16 juni samme år. Fadrene var Md. Ursin; Md. Schmidt; Jfr. Christine Schmidt; Petter Schmidt junior; Kjøbm. Gram; og Jacob Schmidt.
Josias skulle ikke få leve: han døde 23 oktober 1815 og ble begravet[xxx] 27 samme måned.
Otto Jacob – efter Anna Sophies far -fulgte et knapt år senere, han kom til verden 22 februar 1816. Også han ble hjemmedøpt, og fikk dåpen[xxxi] bekreftet i Vor Frues Kirke 23 april: så hadde de kanskje holdt seg stille hele tiden.
Og sistemann: datteren Sophie Amalie. Hun ble født 16 september 1818. Dåpen[xxxii] fant sted i Vor Frue 16 november samme år. Fadrene var Fru Grevinde Trampe; Fru Albertina Roll; Jomfru Aletha Bejer; Etatsraad [NN] Knudtzon; [NN] Falsen; og Kjømand N: Nielsen.
Efter dette taper man Anna Sophie av syne, men hun kan umulig ha unngått å føle den usikkerheten som kom inn i familiens økonomiske liv efter at svigerfaren gikk konkurs og, enda mer, Peter måtte begjære oppbud i 1826. Igjen, med Norsk Biografisk Leksikons ord:
«Krisen etter Napoleonskrigene rammet trondheimskjøpmennene hardt. Schmidts far gikk konkurs 1817, selv var han plaget av kreditorer i mange år og måtte til slutt melde oppbud 1826. En periode prøvde han å starte en skole for handelsmenn i byen, og han utgav også et skrift i den anledning. Men han hadde en stor familie å forsørge, og redningen ble for ham som så mange andre å søke byens betalte administrative stillinger. Han var børskommissær 1833–42 og fra 1840 veier, måler og vraker samt konstituert inspektør ved Trondheims tukthus. Etter storbrannen 1841 ble han medlem av komiteen som skulle lage utkast til ny bygningslov for byen. Han var allment kjent som en raus person, en verdig representant for det gamle borgerskapets dyder og idealer»
Peter Schmidt, bosatt i Kongensgade, døde 5 mars 1845 og ble begravet[xxxiii] fra Domkirken 11 samme måned. Dødsårsaken var mavebetændelse.
Dødsfallet ble, naturligvis, annonsert i Adresseavisen[xxxiv]:
Noen dager senere ble noen av de praktiske foranstaltningene rund Peters dødsfall offentliggjort[xxxv]:
«Trondhjem, den 7de Marts.
En af vor Byes mest talentfulde og udmærkede Borgere, Peter Schmidt, Inspecteur ved Tugthuset, er den 3die Dennes ved Døden afgaaen. – Stadshauptmand Henrik Kintling er bleven konstitueret til midertidigen at forestaa det ledige Inspectorat, og til Overvrager, Veier og Maaler hersteds, Kjøbmand P. A. Hansen».
Yngstedatteren, Sophie Amalie, giftet seg da hun var omkring 24 år gammel; hennes tilkommende var Unkarl og Premierlieutenant Wilhelm Christian Wessel Holst. De ble viet[xxxvi] i Domkirken i Trondhjem 16 september 1842.
Da det unge paret flyttet videre – som unge par gjør – ble kanskje Anna Sophie igjen i Trondhjem, men efter at mannen døde flyttet hun også – på et eller annet tidspunkt.
I 1865[xxxvii] finner man Anna Sophie – som Sophie Smidt – hos datteren Sophie Holst og hennes mann, «Kaptein Gaardbruger Selveier» Wilhelm Holst, på Stiklestad Vestre i Verdal. Hun er riktignok oppført som «hans Moder», men det er en så åpenbar feil at den ikke trenger kommentar. To barnebarn er der også: «Løitnant, Permission for længre» Petter Holst som er 22 år gammel, og «deres Datter Frøken» Christiane Holst, som er 20. Hun har det nok godt – i det minste fysisk: det er seks tjenestefolk i huset.
Enkefrue Sophie Schmidt døde på Stiklestad 29 september 1866., 85 år gammel. Hun ble begravet[xxxviii] 5 oktober.