Louise Caroline ble født sommeren 1773 – kan man tenke seg, hun ble ganske sikkert døpt[i] i Melhus 10 søndag efter trefoldighet – 15 august det året[ii]. Opplysningen er hentet fra en kronologisk liste, og fadrene er ikke nevnt. Men det var «pastor» som døpte henne, og hun var datter av Proust Steenbuch.
«Proust Steenbuch» er Hans Erichsen Steenbuch. Han var gift med Anne Margrethe Lorentzen – når de to var kommet sammen er ikke kjent, men han var tidligere gift med Anne Benedicte Busch Her er det også sparsomt med opplysninger å finne, annet enn i ulike genealogiske indekser som forteller om en datter, Gjertrue Chatarina Meyer som ble født i 1758.
Anne Benedicte døde muligvis ganske snart efter Gjertrues fødsel, for neste barn bar visst navnet Marie Benedicta Busk, gjetningsvis til minne om avdøde.
Hva som er sikkert, er at Hans Steenbech var i Melhus, som prest, da sønnen Fredrik Christian ble døpt[iii] 31 august 1763 – noen fadre eller andre detaljer er ikke nevnt ved denne anledningen heller, og slett ikke hvem barnets mor var.
Louise Caroline vokste opp i et hjem som sikkert var preget av at husets herre var noe av en intellektuell, og allerede året efter at hun kom til verden ble lagt merke til i Trondhjem:
Von Grambow er naurligvis glemt, for det meste, men den lille reportasjen viser noe om hvilke verdier Louise Caroline vokste opp med.
I 1790-årene gikk det en haugiansk vekkelse gjennom Melhus, og louise’s far likte det ikke – preket mot, og forsøkte å holde displin i menigheten, i henhold til tradisjonen også med mer håndfaste midler – her i Oddbjørn Evenshaugs ord:
Lovisa Caroline Steenbuch ble konfirmert[iv] «af pastor selv» i Melhus 6 søndag efter påske, 24 mai, 1789. Hun er ført opp som nummer en av de 35 pikene i dette kullet, det først dette året.
Seks år senere giftet hun seg: vielsen er ikke funnet, men hennes tilkommende, Jacob Darres, biografi[v] forteller at det skjedde 24 mars 1795.
Louises og Jacobs første barn ble en pike, Anna Margaretha, som kom til verden 8 desember 1795 og ble døpt[vi] i Orkdal der Jacob var kapellan hos Hr Brinchman, sognepresten, 25 januar året efter. Som fadre hadde denne piken Hr Major Jacob Motzfeldt; Hr Capitain Anders Bull; Pastor Brinchman; Madame Friderica Amalia Leganger; Madame Anne Elizabeth Wiingaard; og Jomfr. Anne Sylvia Steenbuch.
Et drøyt år senere ble det en gutt. Hans så dagens lys første uken i januar 1797 og ble døpt[vii] tirsdag 14 februar samme år. Fadrene var onkelen, Hr Fridrik Christian Steenbuch; Elias Heltberg; Karen Bull; madame Anne Cathrine Steenbuch; og Maria Friderica Steenbuch.
Hans – «Hr. Jacob Hersleb Darres lille Søn» – skulle ikke få leve opp men døde 8 juni 1897, bare 22 uker gammel. Han ble begravet[viii] en dag før 11 juni – som er neste innførsel i kirkeboken.
Louises mann sørget for at dødsfallet ble annnonsert i avisen[ix], og forfattet i den anledning en tekst som erkjenner henne som en deltager i samfunnet i egenskap av seg selv, ikke kun som ektefelle:
Louises far, prosten Steenbuch, døde 29 juli 1800. Begravelsen er ikke funnet i kirkebøkene, men enken rykket inn et avertissement i Trondhjemske Tidender[x] 8 august:
Louises mann Jacob ble kallet til Klæbu omkring 1797, og der kom tredje barn til verden 25 september og ble døpt i Klæboe kirke – tegnet av eidsvollsmannen Lars Larsen Forsæth, klokker i Klæbu – 19 søndag efter trefoldighet, 14 oktober 1798[xi]. Jørgen ble døpt av sin egen far.
Heller ikke Jørgen levet opp – han døde knappe 13 uker gammel og ble begravet[xii] 30 desember 1798. Kirkebokinnførselen er lakonisk: «Begravet min Søn Jørgen Darre».
Lovisas mor hadde fått behold å beholde inntekten av Prestegården i Melhus for 1801[xiii], så det året finner man henne der med de fleste av søskene: Maria Benedicta Busk (40); Maria Fredrica (37); Anna Sylvia (34); Hans Bernhard Jørgen (32); Elisabeth Christine (30); Elisabeth Christine (30); og Hendrich Laurtiz Nicolay (27). Johan Erich (36) er også der, han er Personel Capelan og gift med Anna Hermina – sammen har de datteren Anna Sophia på ett. Anna Margareta hadde åtte tjenestefolk, Johan Erich og konen, en. Og naturligvis: husmenner, leieboere, andre tjenere, barn, og pleiebarn – i alt firti mennesker hadde tilknytning til prestården. Ved siden av Lovisa Carolina var altså bare eldstebroren, Friderich Christian, flyttet hjemmefra. Han var blitt sogneprest i Bolsø prestegjeld, der han bodde[xiv] sammen med konen Maren Johanna og datteren Anna Bergithe (1), samt 3 tjenestepiker.
Samme år, altså 1801[xv] ,finner man Lovisa Caroline, selv, sammen med mannen, Jacob Darre, på Prestegården Nidhuus i Klæbu, der han var utnevnt til sogneprest tre år tidligere. Datteren Anna Margarethe, nå seks år gammel, bor naturligvis sammen med dem. Ved siden av familien finner man en del tjenestefolk – 29 år gamle Joen Iversen, «National grenader»; Ole Iversen, 22 og også grenader; samt pikene Sara Clemmetsdatter (29); Margrethe Haftorsdatter (21); Ester Olsdatter (21); og Ane Olsdatter, 62 – hun «Nyder underholdning uden løn, som en aflevet tiener».
Hans Jørgen ble født 27 september 1803 og døpt[xvi] 1 søndag i advent samme år, 27 november[xvii]. Som fadre fikk han Fru Provstinde Steenbuch; Jomfru Maria Busch Steenbuch; Jomfrue Wexels; Kjøbmand Hans Wüngaard Finne; Kiøbmand Hans Wulf; og Lænsdmand Poul Forseth.
Hans Jørgen ser ut til å ha vært siste barn i denne familien, og de neste årene levet de tilsynelatende stille i Klæbu.
En liten familiebegivenhet som Louise sikkert var opptatt av var datteren Anne Margrethe Darres konfirmasjon[xviii]. Den fant sted 14 juli 1811 og hun er ført opp som den første av de 22 pikene i kullet – det var bare 8 gutter denne sommeren, så til sammen var det 30 ungdommer som stod for presten.
I 1814 ble Jacob Darre valgt som representant til Riksforamlingen på Eidsvold fra Søndre Trondhjems Amt[xix], en av tre – de to andre var Sorenskriver Rambeck og Klokker Forseth, Dannebrogsmand, og altså Jacobs sognekirkes arkitekt og byggmester.
Han var ikke noen fremtredende grunnlovs-skaper, men hadde sine kjepphester – som det går frem i avsnittet hans i Norsk Biografisk Leksikon (NBL)[xx]:
Henrik Wergelands[xxi] knappe karakteristikk av Darre sier kanskje noe om hva slags mann Louise var gift med: «En flink, rett veltalende Mand».
Mens Sorenskriver Rambech var basert i Meldal allerede i 1801[xxii], og sikkert en bekjent av Louise og mannen uten at det var praktisk å ha mye kontakt med hans kone i det daglige, bodde klokkeren Lars Larsen Forseth omkring to kilometer unna i luftlinje, og kanskje en times gange fra prestegården, turen over elven medregnet. På denne tiden, i 1801[xxiii], var det Lars’ far – som bar samme navn – som var klokker i menigheten. Han var da 42 år gammel og gift med Ane Biørnsdatter, som var 12 år eldre. Sammen hadde de barna Lars (8); Kiersten (7); Magnille (5); og Biørn (2). Jevngammel, må å si, med Louise kan man tenke seg at de to traff hverandre ofte, i det minste i forbindelse med kirkgang, og at de kan ha funnet støtte hos hverandre mens ektefellene var på Eidsvold.
Videre fra samme artikkel[xxiv] i NBL: – og det kaster kanskje mer lys over Louises liv:
Efter Riksforsamlingen gikk visst Louisa og Jacob tilbake til et stille liv i hjembygden, og man ser lite av dem. Jacob ble medlem[xxv] av Det kongelige norske Videnskabers Selskab i 1824, så han hadde vel et rykte for interesse for det de drev med – først og fremst naturvidenkap.
De har nok hatt det så noenlunde, rent økonomisk, for i 1841 kunne mannen gi et bidrag[xxvi] på 20 spesiedaler til innsamlingen til fordel for «trængende Brandlidte i Trondhjem» efter bybrannen[xxvii] 24 april 1841.
Noen år senere søkte Louises mann avskjed, og fikk det. De flyttet derefter til plassen Torven som var blitt som enkesete, og ble der til Jacob døde 15 desember 1841, 84 år gammel. Han ble begravet[xxviii] lille julaften.
Louise offentliggjorde dødsfallet, først, i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger[xxix] 18 desember:
I romjulen ble nyheten nevnt i Morgenbladet[xxx] i Christiania.
Louises og Jacobs sønn, Hans Jørgen[xxxi], hadde gått samme vei som sin far og studert teologi. Han ble personlig kapellan hos faren da han var ferdig, og overtok embedet da han gikk av, og ble forstander og førstelærer for seminaret i Klæbu. Derefter ble han utnevnt som prost for nordre Dalerne og, tilslutt, biskop i Trondhjem fra 1849 til 1860.
Det kan ikke vites men, det er naturlig å tenke seg at han tok seg av sin mor efter at hun ble enke, og at hun ble med da han flyttet til Trondhjem.
Biografier og indekser forteller alle at hun døde 16 mai 1860 i Trondhjem – men noen begravelse er ikke funnet.