Anes dåp er ikke funnet i kirkeboken for Klæbu tidlig i 1770-årene, men i henhold til den alderen som er oppgitt i forbindelse med konfirmasjonen hennes, og tatt i betraktning at en annen bror, Joen, ble døpt i 1771 og en yngre søster, Ingeborg, ble døpt i August 1773 er det nokså sikkert at hun kom til verden i 1772.
Ane Biørnsdatter Solem ble konfirmert[i] Rogate – 13 mai[ii] – 1787. Hun er ført opp som nummer to av de 13 pikene som sammen med 17 gutter utgjordet kullet på 30 ungdommer som stod for presten denne våren. Hun er oppgitt å være 16 år, mens hennes eldre bror Ole[iii], som er ført opp som nummer en av guttene i samme kull, var 17.
Anes foreldre – daværende «Ungkarl og Soldat Biørn Olsen Solem paa Klæboe Piige og Magnild Olsdatter Qvigjærdet» – ble trolovet[iv] i Malvik Palmesøndag, 19 mars, 1769. Som kausjonister hadde Lars Klocker i Klæboeog Ove Tiølstad. Når vielsen fant sted er ikke kjent.
Parets første barn var Ole, han ble døpt[v] 3 søndag efter Hellige Tre Kongers i 1770, 21 januar dette året. Fadrene var Niels Regiments Smed; Eskild Hougum; Joen [NN]; Ranni Hønstad; og Maren Rostæt [?].
Joen så dagens lys året efter, og ble døpt[vi] 3 søndag efter påske, 21 april 1771. Fadrene var Beret Tiøraag [?]; Inger [NN]; Siri Solem; Peder Boestad; og Tellev [NN].
Året efter Ane var Ingeborgs tur, hun ble døpt[vii] 15 august 1773. Denne gangen var fadrene Karen [NN]; Elen [NN]; Maren Solem; Bersvend Perle; og Biørn Tiller.
Det skulle gå rundt fire år før neste barn meldte sin ankomst. Arnt er nevnt i Klæbuboka men han er ikke funnet i kirkeboken. Sikkert ble han født og døpt – for han er med i folketellingen for 1801.
Siste barn i denne flokken ser ut til å være Beret som ble døpt[viii] 12 søndag efter trefoldighet i 1782, det var 18 august[ix] dette året. Fadrene hennes var Ole Tjeldstad fra Stronden; Christen Solem; Sigrie Tjeldstad; Ingeborg Bromsæth fra Strinden; og Ingeborg Døfle.
De neste årene var nok Ane hjemme, og efter hvert med i arbeidet på gården. Hun ble altså konfirmert i 1787, og efter det kommer hun til syne i kildene igjen i forbindelse med at hun gifter seg.
Den utkårede var Skoleholder Lars Larsen fra gården Forset, en times gange sydvest for hennes eget hjem, på den andre siden av Nidelven. Fordi de var tremenninger – «i 3die Læd hinanden beslægtede» – måtte de ha tillatelse fra kongen til å inngå ekteskap, og da denne forelå 22 september 1792 ble de også viet[x].
Ved bryllupet «… hadde dei 159 bryllupsgjester og fekk 237 rd. 1 ort i brudegaver. Liste over gavene og dei som gav finst på nedre Forset framleis[xi]».
Lars Larsen var sønn av klokkeren Lars Larsen Forseth, og var litt eldre enn Ane, han var visst født i 1759. Klæbuboka[xii] forteller litt om ham:
Første barn var Lars, med navn efter faren og farfaren. Han ble døpt[xiv] 28 juli 1793 og hadde som fadre Magnil Solem; Ane Norseth; Ingebor Solem; Lars Forseth Senior; Povel Norseth; og Ole Solem.
Året efter ble det en pike. Kirstie ble døpt[xv] 9 november 1794. Fadrene hennes var Pastor Furstenberg; Hr Lieutenant Scharffenberg; Ole Solummen [?]; Præst Konen Mad Fürstenberg; Frue Scharffenberg; og Ingebor Boestad.
Tredje gang ble det også en pike, da Magnil kom til verden. Hun ble døpt[xvi] 25 september 1796 og for henne ble fadrene Maren Løvaas; Jertrue Tillum; Karen Hougum; Anders Løvaas; Klemes Tillum; og Arent Solem.
Og, endelig – hvis man var bonde på denne tiden, som Lars var – sønnen Bjørn. Han kom til verden tidlig på sommeren 1799 og ble døpt[xvii] i Tiller kirke – den som ble erstattet de neste par årene – 16 juni det året. Fadrenes navn er ikke notert
Et par år senere var det folketelling[xviii]: den foregikk i februar og på den tiden var Ane seks måneder på vei med neste barn. Da tellingen ble tatt opp kunne man finne Ane på Forseth, sammen med mannen Lars som nå var 42 år gammel. barna Lars (8); Kiersten (7); Magnille (5); og Biørn var naturligvis sammen med dem: alle fire hadde levet opp, så langt. På grårde bodde også Anes svigerfar, Lars Larsen – han med. Han var «Sogne dægn», enkemann og 70 år gammel. Ved siden av familien finner man en pleiedatter, Sophia Haftorsdatter som er tretten på denne tiden; og en leieboer – 33 år gamle Anders Pedersen, en inderst som gikk i dagleie. Og, ikke å forgleme – fem tjenestefolk: Iver Olsen (26); Ole Sivertsen (18); Jonette Fridrichsdatter (25); Marit Olsdatter (18); og Marit Haftorsdatter (18).
Senere det året fikk Anne og Lars datteren Karen. Hun ble døpt[xix] 17 mai 1801 – og det skulle vel vise seg å passe godt. Heller ikke denne gangen er fadrenes navn notert.
Sønnen Ole meldte sin ankomst knappe to år senere og ble døpt i Klæbo kirke 10 april 1803 – uten at fadrene er notert.
Nestemann var Bergsvend: han ble født julaften 1805, og døpt[xx] første nyttårsdag 1806. Heller ikke denne gangen er fadrene notert.
To år senere derimot, er det klart at datteren Ingeborg så dagens lys 9 desember 1807 og døpt[xxi] på Tiller annen juledag samme år. Ingen fadre notert.
Av de tre siste barna i rekken var den første en gutt, og de to andre piker. Arnt kom til verden 4 april 1810 og ble døpt 22 samme måned, første påskedag. Fadrene er ikke notert.
Nest sist, Anne Elisabeth – hun var den første med dobbelt fornavn – ble født 9 desember 1811 og døpt[xxii] i Klæbo første nyttårsdag 1812. Fadrene forbigåes i stillhet.
Til slutt: Maren Bergitta. Hun kom til verden ved månedsskiftet mars/april 1813m men levet ikke opp. Klokker Forsæts hjemmedøpte datter ble begravet[xxiii] 20 april, tre uker gammel.
Senere på året mistet Ane Anne Elisabeth, også: hun døde ett år og åtte måneder gammel 1 august 1813, og ble begravet[xxiv] 8 samme måned.
Nå nærmet 1814 seg, året som skulle ble så skjelsettende for Norge – med Kielerfred, Christian Frederiks ambisjon om den norske kronen, notabelmøtet i februar, der han lot seg overtale til å søke en politisk vei heller enn å påberope seg arveretten, og som en direkte følge av det – en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
På landet ble representantene utpekt amtsvis, men de som stemte på det nivået var valgmenn som kom fra sognene – altså en ordning med to omganger, mye likt det som brukes ved amerikanske presidentvalg.
I Klæboe møttes de stemmeberettigede på Prestegården 11 mars, og der ble de enige[xxv] om å sende «vor Sognepræst Jakob Hersleb Darre» og Dannebrogsmand Lars Larsen Forsæth som deltagere i valgmannsmøtet Søndre Trondhjems Amt.
I Søndre Trondhjems Amt møttes valgmennene, utpekt av sine respektive menigheter, på gården Melhus 28 mars 1814 for å velge representanter som skulle delta i forhandlingene på Eidsvold. De kårne var[xxvi]:
Fra Melhus til Klæbu er det vel en halv dags gange, så Ane fikk nok mannen hjem igjen før han tok av sted sydover. Fra Klæbu til Eidsvold er det 42-43-44 mil på moderne veier: Lars måtte nok regne med en fire-fem dager på turen, om ikke mer – det var tross alt senvinter og de skulle over fjellet. Dermed kan man tenke seg at Anne var alene på Forset fra dagen efter palmesøndag, eller der omkring.
Et verk[xxvii] som ble satt sammen i forbindelse med hundre-årsjubileet for Riksforsamlingen inneholder også små biografiske notiser, der får man vite at Lars Forset ble klokker i 1812, og at det var han som oppførte Klæbu Kirke – før han giftet seg med Anne. Han var Dannebrogsmann, uten at det er helt klart hva han fikk utmerkelsen for, han mottok medalje for borgerdåd, og var moderat politisk aktiv efter 1814: varamann til stortinget 1815, og igjen i 1821. Ved det overordentlige Storting hlsen 1814, der grunnloven måtte modifiseres i lys av unionen med Sverige, og der man måtte fatte en del vanskelig eslutninger om finansveseneet, forholdet til Danmark og slik var han ikke til stede, men det var hans bror, Paul Larsen Forsæth[xxviii].
Under møtene på Eidsvold var Lars Forset, som bønder flest, nokså tilbakeholdende i de formelle debattene, så han satte ikke synderlig spor efter seg i referatene og den slags. Men han må ha gjort inntrykk likevel, for Wergeland[xxix] sier om ham at han var «Ingen Klokker i ordets spottende Forstand».
I Lars’ fravær kan man vel tenke seg at Ane kunne søke støtte hos Sogneprestens Kone, Louise Caroline Steenbuch – de var jo i samme situasjon.
Riksforsamlingens siste sesjon fant sted 20 mai, og efter det var vel Lars fri til å reise hjem igjen – og om han ikke gjorde seg ærend underveis fikk vel Ane ham hjem igjen mot slutten av måneden.
Sognepresten og hans kone levet et stille og tilbaketrukket liv efter Riksforsamlingen. Lars Larsen Forset var efterspurt i mange sammenhenger, men Ane ser man ikke noe større til de neste årene.
Anes ektemann Lars Forseth, Klokker og Dannebrogsmand, døde[xxx] 12 februar 1839, litt over 79 år gammel. Ane gikk bort[xxxi] ti dager senere, 22 februar – hun var knappe 68. Eldstedatteren Kjersten tok avskjed med livet[xxxii] 1 mars 1839, bare 44 år gammel.
Alle tre ble begravet 5 mars, av Eidsvoldsmannen Jacob Darres sønn, Hans Jørgen, som hadde overtatt som sogneprest efter at faren gikk av i 1833. Jacob darre og Louise Caroline var sikkert tilstede og tok farvel med Ane, mannen og datteren.
