Forfatter: admin

Augusta Antonette var fra Lindås, noen mil nord for Bergen, og kom antagelig til verden i 1758. Opptegnelsene for Manger for dette året – og de foregående – er gått tapt[i]:

«Ministerial-Bog for Mangers Præste-Gield, hvorudi Ved Dag og Datum er indført alle Embeds-Forrætninger fra 6te Martii 1759, da alle de forrige Ministerialia, ved den Præstegaarden overgagne ulykkelige Ildebrand blev lagt i Aske, forfatted og fortsat af Wilhelm Frimann».

Foreldrene var Jon Knudsen Nedrevold og Ingeborg Christensdatter. En artikkel[ii] om «Nikolai Wergelands ukjente mormor» argumenterer ganske overbevisende for at de var blitt viet i Manger, og at opptegnelsen dermed er tapt.

Faren var på denne tiden skoleholder: Familien bodde på Manger, men flyttet til Spjeldneset, i Lindås, mindre enn en kilometer i luftlinje fra kirken der, i 1765. Artikkelen om den ukjente mormoren nevner «en innførsel fra en bispevisitas i Lindås i 1769 med en beskrivelse av klokkeren: «en meget duelig, flittig og skikkelig klokker, som forhen har været skoleholder i Manger».[iii]»

Augusta Antonette var gjerne eldste barn, og neste barn ser ut til å ha vært Siri, som ble født på Pladsen utpå høsten og døpt[iv] i Manger Kirke, en stenkirke som ble erstattet i 1891, 2 oktober 1761. Fadrene hennes var Peder Nielsen Pladsen; Ole Johannesen Næsse; Ole Johannisen Øyen; Mette Catrine Frimanns; og Halvor Næsses Qv. Kari Rasmusdatter.

Så fulgte lillesøsteren Kari. Da var familien kommet frem til Lindås. Der kom hun til verden midt på sommeren og ble døpt i Lindås Kirke 20 juli 1765. Kari – datter av Klokker Joen Nedrevold – ble døpt[v] 20 juli og fikk fadrene Peder Ones [?]; Johannes Sattner; Hans og Mari Lindaas; og Kari Ones.

Den eneste kjente gutten i denne flokken var Knut. Han ble døpt[vi] 13 oktober 1768 og fikk fadrene Thomas Onæs; Ingebricht Syslach; Johannes Saltnæs; Madme Drude Catharina Daae; og Synneve Saltnæs.

At dette var alle barna ser ut til å bli bekreftet i artikkelen[vii] som tidligere er nevnt:

«Skiftet etter han [Augustas far] i 1777[viii] (et rikt bo med ikke minst mange åndelige bøker) nevner arvingene enka Ingeborg Kristensdotter og barna Knut 8 ½ år, eldste datter Antonetta gift med klokkeren til Hosanger, Halvor Lasseson, Siri 15 ½ år gammel og Karen (Kari) 12 år gammel. De to yngste barna ble født og døpt i Lindås, i 1765 og 1768.[ix]

Hvordan Augusta levet efter at Knut kom til verden er ikke kjent, men efterhvert kom dagen da Augusta skulle konfirmeres – men når det skjedde er ikke kjent, for disse opptegnelsene er ikke bevart.

Men konfirmert ble hun nok, for det var en forutsetning for å kunne gifte seg. Og gifte seg gjorde hun, med Halvor Lassesen fra Beraas. Vielsen[x] fant sted 14 januar 1777.

Om Halvor kan man lese i en ættebok[xi] for Hosanger:

«30.   Klokkar Halvor Lassesn Beraas

         Antonette Jensdtr. Nedrevold, Lindås

Halvor Lassesen var frå Berås i Lygra. Foreldra var Lasse Olsen frå Verkland, Brekke i Sogn, og kona Brita Halversdtr. Fjeldsende, Lindås. Han kom i krangel med presten Richard Berg og slutta i Hosanger 1784. Han reiste til Bergen, og seinare reiste han til sjøs. «Døydde på Spanien ca. 1793». Saman med Anders A. Øvsthus åtte Halvor Hosanger kyrkja og klokkarjordi på Mjøs. Den høyrde Hos. kyrkja til».

Senere samme år mistet Antonette sin far, og det ble altså holdt skifte.

De nygifte slo seg ned i Hosanger, der Halvor var klokker. Antonette og Halvor fikk sit første barn, en datter, tidlig året efter. Elisabeth Johanne ble døpt[xii] av Holtermann i Hosanger Kirke 16 februar 1778 og fikk fadrene [NN] og hans Hustrue Berg; Poulsen og hans kone Fielum [?] – alle fra Glendal [?].

Elisabeth Johanne skulle ikke få leve opp. «Lisabeth Halvorsdatter Dt. Klokkerens» døde bare tre uker gammel og ble begravet[xiii] Oculi, 3 søndag i Faste, 1778 – 22 mars dette året.

Året efter fikk de en gutt, Lars Johan. Han ble døpt[xiv] sexagesima-søndagen – 7 februar[xv] – 1779. Som fadre valgte man Anne Nielsdatter; Ingeborre Møen; Niels Kleveland; Rasmus Helden; og Anders Østerud.

Sønnen Niels Vergeland – den senere Eidsvoldsmannen – så dagens lys utpå høsten i 1780 og ble døpt[xvi] 11 november det året.  Fadrene hans var Enken Heltberg; Madme Høegh; Madme Kröpplein; Hr Lieut. Heltberg; og P: berg.

Fjerde og siste barn var Ingeborre Bergithe. Hun ble døpt[xvii] 9 september 1783 og hadde da fadrene Giertrue Bro; Ingeborre Møes; Jens de Fine; Anders Holo; og Anders Synnes.

Da Antonette giftet seg med Halvor, lå Halvor allerede i strid med presten. Det hadde begynt allerede da Berg ankom Hosanger, og det viste seg at han var en sykelig mann med et uheldig temperament, som gjorde ham til en mindre vellykket samarbeidspartner. Dette kan man lese en god del om i en bok[xviii] om kirken i Hosanger. Uansett: det var beskyldninger i begge retninger, begge hadde sine tilhengere i menigheten, og personlighetene spilte sikkert en stor rolle. Men, som så ofte, var det en kjerne av interesser: da Halvor ble utnevnt til klokker, fikk han en lønn – men ikke klokkergården, for der ble forgjengeren, de Fine, boende til 1779. I mellomtiden hadde Halvor giftet seg og fått barn, så han trengte nok mer enn de 20 riksdalerne han hadde i betaling.

Uansett: utgangen på striden var at Halvor sa opp i 1784, og familien flyttet til Bergen. Der begynte han med handel, men det gikk gjerne ikke så godt, og så tok han hyre, og ble borte.

Dermed ble Antonette sittende alene med tre barn å forsørge: Antonetta og barna Lars Johan, Nils og Ingeborg Birgitta fikk fattigstøtte i Bergen fra oktober 1786 med 1 riksdaler pr måned, noe hun fikk frem til 1798.

I Norsk Biografisk Leksikon kan man lese:

«Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og 1799 ble han dimittert til universitetet i København»

I tillegg til friplassen, fikk Niels også hjelp av sin grandonkel og navnebror, kaptein Niels Wergeland, med 10 riksdaler i året. Det var denne onkelen som hadde fått endret navnet fra Verkland til Wergeland – ført og fremst fordi han var offiser, offiserene snakket tysk, og han likte ikke å blik kalt «Ferkland» – forteller en bok[xix] om slekter fra Sogn.

I 1801[xx], da det var folketelling, ser det ut til at Antonette er kommet seg, rent økonomisk, på fote. Man finner henne som leieboer i gård nummer 56 i Rode 9: det er i Knøsesmauet, litt nedenfor krysset med Klostergaten. Hun livnærer seg av «Haandarbeide», og det ser ut til at dette går såpass godt at hun holder seg med to tjenestefolk – piken Martha Larsdatter (22) og drengen Anders Jacobsen (46).

Ingen av barna bor hjemme, men de klarte seg godt alle sammen[xxi]: Lars Johan ble skomaker i Christiania, og ble lagt merke til av Biskop Pavels, som nevnte ham i sin egen dagbok som den «lærde skomakermester i Kristiania». Niels ble, selvfølgelig, presten, eidsvoldsmannen og faren til Henrik og Camilla, Nicolai Wergeland. Ingeborg ble i Bergen og giftet seg med styrmann Storm og fikk en sønn som under riksrettsstriden ble kjent som general Wergeland-Storm.

Om Antonette noen sinne fikk se sønnene igjen er ikke kjent. Hun levet videre i Bergen til hun godt og vel hadde passert 50 år.

Klokker Halvor Lassesens Enke Anthonette Augusta Jonsen, 52 år gammel, døde 27 mai 1810. og ble begravet[xxii] 2 juni samme år, klokken 12. Hun fikk nok vite at sønnesønnen Henrik var kommet til verden, men traff ham antagelig ikke.

Magdalene Hansine Jørgine så dagens lys i Trondhjem 8 november 1815 og ble døpt[i] 19 januar 1816. Fadrene hennes ble Fr. Koefoed; Fr. Lyng; Jfr. Stabel; Generalmajor Sejersted; Major Gedde; og Grosserer Frich. I det daglige ble hun kalt Jørgine.

Foreldrene var Laurentina Elisabeth Nannestad Laulund og Jacob Erik Lange; de hadde giftet seg 10 måneder tidligere. Vielsen^[ii] fant sted i Domkirken i Trondhjem:

«Tirsdagen d 27de Augusti Copuleres i Kirken Hr. Lieutenant Jacob von Lange af 2det Tronhiemske Infanterie Regiment med Jomfrue Laurentina Elisabeth Nannestad Larlund efter at havet foreviist Regimentz Cheffens Beviis for, at der er giort vedbørlig Indskud i Enke Cassen. For Ægteskabets lovlighed cavere» – og så mangler underskriften.

Morforeldrene var Iver Laulund og hans annen kone, Magdalena Carlsen – de hadde giftet seg året før:

«d. 12. Februarii forlanger Procurator Jver Lavlund at copuleres udi Huuset med Jfr. Malena Carlsen forevist(?) Kongel. Bevilgning dat. 11te Decbr. 1778 Ligesaa Qvitteringre at Kirke Skole og fattige er betalte og loved at foreviise Qvitting for Confirmationen(?) forend foretningen […]  – For Egteskabet her ligesaa i det øvrige indestaar vi herved ved forloven [?] Jens Andr. Lassen, Jacob Bull».

Vielsen ble annonsert i avisene^[iii] i Trondhjem 19 februar: «Sr Iver Laulund og Jfr. Carlsen copulerede her i Byen den 12te Februarii».

Faren var offiser, og er omtalt av Olai Ovenstad[iv]:

        «Lange, Jacob. – F. ca. 1768 i Norge. – Kom i tjenesten ca. 1787. – Korp. ved Livgarden til fots i Kj.havn til 1/5 1789, da han blev virk. fenr. ved 1. gev. gren.komp. av 2. Trondhj. nasj. inf.regt., utn. ¾ s. å. – Sek.lnt. ved samme regt.s 2 gev. gren.komp. 14/2 1794. – Pr.lnt. ved regt.ets nasj. Hevneske komp. 7/12 1798. – Forflyttet til 1. gev. gren.komp. 6/6 1800. – var dessuten insp.off. ved Trondhjems uoff.skole i årene 1805-1813. – Kpt.s kar. 28/1 1808. – Virk. kpt. ved samme regt. og chef for Fanottingske komp. 27/3 1810. Ved den nye hærordn, fra 1/1 1818 blev han satt ved Trondhj, inf. brig. – Stod i 1823 som chef for 2. gev. komp. av brigadens Trondhj. gev. musk.korps. – Bopel i Trondhjem. – Død 5/4 1825. – Gift 1799 (?) med Larentina Elisabeth Nannestad Lauland (Lavlund), f. ca. 1780».

Første barn i dette ekteskapet var Magdalena, som kom til verden i Trondhjem året efter at foreldrene giftet seg. Hun ble døpt[v] i domkirkens menighet 16 juni 1800 og fikk fadrene F^r Oberstinde Scharsends; F^r Capitaininde Winds; Jomf. Laulund; H^r G. Greve af Schmidthov; H^r Capitain v. Brun; og H^r Lieutenant Grabov.

I 1801^[vi] bodde familien hos morens stemor, den 52 år gamle enken Magdalena Larlund. De hadde to tjenestepiker til å hjelpe seg – 21 år gamle Ane Olsdatter og ti år eldre Ragnhild Andersdatter.

Stemoren oppgis å få en pensjon på 16 riksdaler fra Angels Legater. Sammen med henne bor morens 18 år gamle søster, Johanne. Stemoren hadde en tjenestepike som het Martha Jørgensdatter – hun var 31.

Ved siden av familien ble eiendommen i «Munch Hou Veiten», hus nummer 8 i 1 rode, en sidegate som i dag begynner omkring 100 meter syd for Olavsstatuen midt i Trondhjem, bebodd av flere leieboere. En var 14 år gamle Martha Maria Coldevin som var «I huset for lærdom, en annen var 18 åringen Augustinus Gaarder som «Studerer theologie». Og – kanskje nokså nær ytterligere tjenerskap i funksjon – «Soldat ved 2det tronhiemske regiment», altså samme regiment som Laurentias mann – 34 år gamle Jon Nielsen med konen Olava Olsdatter som var 15 år eldre, og deres fosterdatter på 5 år, Ane Sivertsdatter.

Stines storebror Erick Anthon så dagens lys året efter folketellingen, 28 oktober 1802. Han ble døpt^[vii] 23 november samme år og fikk da fadrene Fru Bruun; Fru Steenhof; Frøk. Halik; Hr. v Krog; Hr. Lieutenant Kofenring; og Hr. Lorenz Stabel.

Det gikk visst 6 år – kanskje det kan ha vært svangerskap i mellomtiden – frem til neste barn, Stine Jacobine Cathrine. Hun meldte sin ankomst 17 november 1808 og ble døpt^[viii] 4 søndag i advent – 18 desember, dette året^[ix]. Fadrene hennes ble Frue [NN]; Enkefrue Schmettow; Frøken Motzfelt; Hr Abraham v. Pavels; Hr. Kapt. von Steinhoft; og Hr. Capt. von Visløf.

Stine Jacobine Cathrine levet ikke opp, men døde allerede 13 uker gammel og ble begravet^[x] 22 januar 1809.

Kaptein von Langes Pigebarn Magdalene døde av Brystsvaghed tidlig i september 1809, og ble begravet[xi] 12 samme måned.

Stine Anne Catharine ble født i Trondhjem tidlig på høsten 1810. Da hun ble døpt[xii] 9 september fikk hun nesten samme navn som sin avdøde søster Denne gangen ble fadrene Fru Hegerman; Fru Grabow; Comtesse de Schmetow; Major, Ridder, von Nægler; Kapt. Marcus von Holterman; og Lieutenant [NN] von Timme.

Efter Stine ble det en gutt igjen da Carl Jacob Voldemor ble født 20 mars 1812.  Han ble døpt^[xiii] 6 søndag efter trefoldighet – 10 mai^[xiv]. Fadrene hans ble Frue Majorinde Motzfelt; Fru Majorinde Fægler; Comtesse Schmeltow; Hr General-Major von Bang; Kapitain von Bernhoft; og Lieutenant von Malch.

Broren Iver, som ble født i 1813, døde antagelig som liten – uten at begravelsen ble funnet.

Nok en gutt fulgte i 1813. Iver Mathias Laulund ble født utpå høsten det året, og døpt^[xv] 19 november. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Fru Rosenvinge; Mad Beijer; Mad. Roshow; Herr Major, Ridder, von Kiing [?]; Kapt. von Wolff; og Krigsassesor Lilienpalm.

Så opprant 1814 – Kielertraktaten, og arbeidet i kjølvannet av oppløsningen av forholdet mellom Danmark og Norge. Et åpent brev gikk ut til hele folket 19 februar, der det ble invitert til å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny grunnlov; forsamlingen skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år. Jacob Lange ble valgt til å representere sitt kompani, sammen med underoffiseren Helmer Gedeboe. Forsamlingen ble kalt inn til 10 april 1814, Påskedagen det året, så Jacob ga seg vel av sted opptil et par uker tidligere, altså engang i den uken som gikk forut for Palmesøndag.

Det ser ikke ut til at Jacob gjorde noen stor figur på Eidsvold, han er nevnt nå og dag for å ha vært enig med en annen representant, og det er ikke klart hvilket parti han tilhørte. Da forsamlingen ble oppløst 20 mai reiste han antagelig hjem igjen, og gikk tilbake til sitt arbeid som offiser – uten å la høre av seg igjen i norsk politikk.

Året efter var det da Jørgines tur. Men en gutt som ble født 11 september 1817 fikk samme navn – Iver Mathias Lavlund – da han ble døpt^[xvi] 14 november samme år. Fafrene var Obserstinde v. Krog; Mad. Lork; Frøken Elster; Auditeur Udbye; Regimentsqvarteermester Angel; og Lieutenant Vibe.

Finansielt hadde familien det så noenlunde. Da Norges Bank skulle etableres ble Capitain v. Lange nødt til å betale inn 15 spesiedaler^[xvii] – og kanskje mer, dersom man tolker denne tilskriften i oversikten: «Actbr.No. 15721 til Sam. Steimann paa 40 Sp.», samme med Klubbverten Getz^[xviii].

Siste barn i denne familien skulle også bli en gutt, Henrik Sigismund Lillienpalm. Han kom til verden 25 august 1820 og ble døpt^[xix] 12 november. Denne gangen var fadrene Grevinde Trampe; Frue Wolff; Frøken E. Moe; Major Rhæder; Consul Knudtzon; og Lieutenant Sommerschield.

Jørgine mistet sin far, Jacob Lange som døde i Trondhjem 5 april 1825, av «pludseligt eller indvortes Slag». Han ble 56 år gammel. Begravelsen^[xx] fant sted 12 april.

Elleve uker efter at han døde, ble det offentlig skifte i Jacob Langes bo^[xxi]:

«Proclama.

            Herved indkaldes med 12 Ugers Varsel Alle og Enhver, der maatte have noget at fordre i Boet efter afgagne Capitain og Compagniechef, Ridder Jacob Lange, til inden foranskrvne Tids Forløb at anmelde og legitimere deres Fordringer for undertegnede Skiftecommission.

            Trondhjem, i Skiftecommissionen udi afgagne Capitain og Compagniechef, Ridder Jacob Langes Boe, den 23 Juni 1825.

Stabell.             –           Grabow”.

Magdalene Georgine Lange – navnene skjemmer ingen – ble konfirmert i Domkirken[xxii] i Trondhjem 10 april 1831, 14 ½ år gammel. Presten bedømte kunnskap og flid som meget god. Hun er ført opp som den første av 50 piker; sammen med 43 guttervar de et kull på 93 ungdommer for presten denne vårsøndagen.

Det var brann i kvartalet sør for Vår Frue kirke 11 mars 1846, der Laurentia øyensynlig bodde på denne tiden^[xxiii] – akkurat der Munkhaugveita ligger og der hun var vokst opp:

«Kvartalet mellom St. Jørgensveita, Vår Frue strede (Presidentveita), Munkegata og Erling Skakkes gate brenner. Etter brannen blir Schultz’ gate anlagt gjennom brannområdet»

Jørgines mor var av de mange som fikk hjelp, og som en del andre uttrykte hun sin takk gjennom avisen^[xxiv] en drøy uke senere:

«Jeg avlegger herved min skyldigste Taksigelse til de mange, der saa velvilligen ydede mig Hjælp og Bistand til at redde mit Indboe under den sidste ulykkelige Ildebrand.

Trondhjem den 18de Marts 1846»

Jørgine opplevet nok denne brannen sammen med sin mor, men er ikke synlig – og er det ikke i hele perioden fra 1825 til 1865. Hun giftet seg aldri, og det er nesten utenkelig at hun skulle ha fått barn – og dermed satte hun ikke spor i de kildene som er tilgjengelig.

Men i 1866 var det folketelling for 1865[xxv]; den ble tatt opp i januar. I denne finner man Jørgine, riktignok under navnet Georgine. Hun bor, sammen med moren Laurentina Lange, «Pensionist Enke efter afdøde Cpt. Lange (Indfantericapt.)», i gård nummer 13 i Munkegaten i Trondhjem. Georgine «Holder Syskole»; søsteren Stine er beskrevet som husholderske. Nevøen Johan er en sønnesønn og er en «Skolegut» på 11 år. De holder seg, selvfølgelig, med en tjenestepike – 48 år gamle Dorthe Johnsen fra Helgeland.

Bygget hun bodde i hadde fire andre husstander: Blikkenslageren Jakob A. Moxness med kone, barn og dreng; den 78 år gamle pensjonerte kapteinen Spørch fra Hedmark med husholderske – Ane Brun fra Faaberg – og tjenestepike, Grette Jensen fra Trondhjem; samt Olive og Louise Nielsen – henholdsvis 48 og 25 år – som var døtre av lensmann Nielsen og kom fra Stjørdalen.  

Jørgine mistet sin mor da Laurentina Elisabeth Lange, bosatt i Munkegaten 13 i Trondhjem, døde 15 mars 1870 av alderdomssvekkelse da hun var noe over 90 år gammel. Hun ble begravet^[xxvi] fra Domkirken 21 mars 1870.

Fem år senere var det folketelling igjen, i 1875[xxvii] bor Jørgine Lange samme sted, i Munkegaten 13. Trine betegnes som «Syjomfru». Sammen med henne finner man søsteren Trine – tidligere Stine – som også er syjomfru, og nevøen Johan Lange, som nå er handelsbetjent. Og den samme tjenestepiken, den nå 60 år gamle Dorothea Johnsdatter fra Brønø. Kan hende har de et værelse på fremleie – det kunne forklare nærværet av arbeidersken Hanna Meistad fra Trondhjem.

Der i gården bor en rekke andre – «Toldbetjent Bestyrer af Jernbane Toldexpedition i Trondhjem» Ingval Grøn fra Sandefjord og hans barn; enken Anne Dorthea Unhjem, som hadde vært gift med gårdens eier, Fr. Unhjem; Jensine, og enke efter Kaptein Gaarder – med assorterte barn og tjenestepiker.

Det skulle gå ti år til før det på ny var folketelling, denne gangen for 1885[xxviii]. Jørgine og søsteren har ikke flyttet på seg, og det har ikke Dorthea Jensen og Hanna Meistad, heller. Og, for den del: de andre beboerne i gården er omtrent de samme, de også.

Noen måneder efter at folketellingen var tatt opp, døde Jørgines søster, Frøken Trine Lange, 76 år gammel. Hun gikk bort 24 mai 1886, og ble begravet[xxix] i regi av Domkirken 29 samme måned.

Dette medførte omkalfatringer i Jørgines liv – efter å ha bodd i Munkegaten i mer enn tyve år – sikkert en god del mer – flyttet hun, over 70 år gammel. Men det var kanskje en lykke for henne – i 1891[xxx] finner man henne hos nevøen Johan, han som hadde vokst opp hos henne og søsteren. Han bodde i gård nummer 12 i Kjøbmandsgaden, et sted mellom Vor Frue Kirke og Gamle Bybro, men ikke helt nede ved Nidelven.

Siden 1885 var han blitt Restaurantør og har giftet seg med Karen fra Meldalen. Han sies å være født i 1835, men dette er antagelig en feil; hun er 29 år gammel. de har en liten datter, Dagny, på to år.

Og, uungåelig: fire tjenestepiker – to i hjemmet og to i restauranten. I hjemmet var de kokkepiken Marthe Hauan (27) fra Strinden og Barnepiken Marie Eggen (19) fra Trondhjem. I restauranten kunne man finne Opvartningsjomfru Lina Olsen (28) fra Tromsø og Restaurantrisen Line Johnsen (29) fra Levanger.

Restauranten det dreier seg om var litt tidligere i 1891, ifølge en annonse i Adresse-avisen[xxxi] 20 april:

 

Denne gården lå antagelig i Vår frues strede,  Gård nummer 1[xxxii]. det er ikke umulig at det er den gården der Koh-i-Nor restaurant ligger i moderne tid.

Frøken Jörgine Lange døde 15 januar 1897, bosatt i Broveiten 1. Her levet hun visst «af Legater» Hun ble begravet[xxxiii] 22 samme måned. Dødsårsaken debilitatis senilis[xxxiv].

Noen dager efter begravelsen stod en liten takkeannonse i avisen:

        «Vor hjerteligste Tak til alle for al udvist Offervillighed og kjærlig Omhu ved vor kjære Tante Frøken Jørgine Langes Sygdom, Død, og Begravelse.

        Karen Lange                             Johan Lange»

Maria Elisabeth. Hun så dagens lys i Skien 29 oktober 1796 og ble døpt[i] 7 november samme år. Denne gangen var fadrene Mad. Dortea Jørgensen; Jomfr. Anna W. Jørgensen; Komf. Elisabeth Plesmer; Hr Capitn Krebs; Jacob Aal; Form: Høeg; og Nicolai Plesner.

Foreldrene var Maria Knudsdatter Plesner og Didrich von Cappelen – de hadde giftet seg ni år tidligere: vielsen[ii] fant sted klokken 4 ½ Eftermiddag 2 januar 1787.

Første barn var Maria Elisabeths storesøster Petronelle Christiana, som kom til verden 31 mars 1794 og ble hjemmedøpt 6 april. Dåpen[iii] ble stadfestet i kirken i Skien 29 april samme år. Da var fadrene Mad: Christiana von Cappelen; Mad. Dortea Sal. Jørgensens; Jfr. Johanne Catharina Plesner; Did. von Cappelen Sen.; Gregers Sørban [?]; Uldrich von Cappelen; Johan Ditlev Borthing; og Nicolai Plesner.

Året efter var det Maria Elisabeths storebror Diderika tur, ha ble født 10 juli 1795. Da han ble døpt[iv] 7 august fikk han fadrene Mad: Elen Elis: von Cappelen, dB Hen^r von Cappelen; Jomf. Cathr. v. Cappelen; Jacob Juul; Ul^r. v. Cappelen; Realph R. Ording; og Henric Ibsøn.

Så fulgte Maria Elisabeth, og efter henne, en gutt igjen, og han fikk navnet Knud efter morfaren da han ble døpt[v] 9 november 1797. Ved den anledningen ble fadrene Mad. Ibsens; Mad: Anne Plesmers; Jomf: Elis: Jerbæck; Major Rehbinder; Cancellieraad Schlanbusch; Jens Kiil; og Johan Plesner.

Inger Jørgine ble døpt[vi] 28 mars 1799. Fadrene var Fr Rehbinder; Mad: Juliana Plesner; Jfr. Bentsen; Krigs Raad Grønvold; P. Flood; og H. Bredsdorff.

Og så, et siste barn for Elisabeth Marias del, da Peder kom til verden mot slutten av mars 1800. Han døde før han kunne bli båret til dåpen, og fødselen må ha vært vanskelig, for den tok livet av Elisabeth Marie også.

Maria Elisabeth mistet altså sin mor, M^dme Maria von Cappelen, da hun var bare fire år gammel. Moren  ble begravet[vii] «med fuld Ceremonie og nye födde Søn Peder» 8 april 1800. Hun ble 31 år gammel.

Enkemannen sørget for at dødsfallet ble bekjendtgjort i avisen[viii]:

«Sørgeligst bekiendtgjøres Slægt og Venner, at det har behaget Gud i Dag ved Døden at henkalde min kiære Kone Maria von Cappelen fød Plesner, i sit Alders 31 Aar efter en overstaaet Barne-Fødsel, 13 Aars og 3 Maaneders lykkelige Ægteskabs-Forening har lært mig at kiende hendes Værd, og hendes Svan føles tungt af mig og  af 6 igienlevende Børn; Forsikring om Enhvers Deeltagelse er jeg forvisset om, uden skriftlig Bevidnelse.

        Schien den 1te April 1800.

                                                                    Did. v. Cappelen».

Maria Elisabeth far ventet ikke så svært lenge før han giftet seg på ny. Konvensjonelt ville man ventet et år – men allerede seks måneder efter begravelsen var han brudgom for annen gang.

Bruden var den 22 år gamle Marie Severina Blom, hun var fra Skien og datter av en kjøpmann og skipsreder – velstående mennesker. Maria Severine og Dideric ble viet[ix] i Gjerpen – der han eiet Mæla gård – 2 november 1800. Som kausjonister hadde de Christopher og Hans Blom.

Året, i 1801[x], efter finner man henne og mannen i gård nummer 79 i Kongens Gade i Skien. Ved siden av ekteparet Cappelen, finner man hans barn av første ekteskap – Petronelle Christiane (7); Diderich (6); Maria Elisabeth (4); og Inger Jørgine (2).  De har ikke færre enn 13 ansatte: Kirstine Tryde (37) er enke, og «Informerer børnene»; Kristine Maria Wølner    (25) er husholderske; to fulfmægtiger og en skriverdreng hjelper Diderich med forretningene; så er det en «Gaards karl», en annen mannlig «tieneste Folk» og fire piker.

Hans Blom, Maria Severines far, og familien bodde i Printsens Gade[xi] – nå Henrik Ibsens Gate[xii] – så hun hadde ikke flyttet mer enn noen hundre meter, og var i vante omgivelser.

Året efter bryllupet fikk Maria Elisabeth en halvlillebror, Peder. Han ble født og døpt[xiii] annet halvår, men datoen er usikker, for kirkeboken er skadet. Fadrene var Md^me Christine Maria Cappelen; Md^me Catharina Tanck; Jfr Andrea Blom; Hr Kammerherre og Stiftamtmand Adeler; Ridder til Gjemsøe Kloster Hr Jacob Juul; Hr C. Malthe; og Hr H. H. Schytte.

Neste gang ble det også en gutt. Han kom til verden i Skien i februar 1803 og ble hjemmedøpt 27 den måneden. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 3 april samme år. Da fikk han navnet Hans Blom og fadrene Mad^me Elisabeth Blom; Madame Benedicta H. von Cappelen; Jfr. Petronelle Christophersdatter Blom; Hr Provst Friderich Blom; Hr Doctor Høfring; Hr Apotheker Myllertz; og Hr Christian Pous.

Påfølgende år, i mars 1804, fikk Maria Elisabeth en lillesøster. Mariane Didericha ble hjemmedøpt 11 mars. Dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 29 april. Denne gangen var fadrene Frue Majorinde Dorothea Rehbinder; Md^me Elisabeth Blom; Jfrue Christina Blom; Hr Jacob Aall Hr Niels Aall; Hr Nicolaj Plesner; og Hr Christian Eckstorm.

Efter det gikk det fem år før det ble barn i familien på ny. Elisabeth Catharina ble født 26 juni 1809 og hjemmedøpt 10 juli samme år. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 15 august, og da var fadrene Mdme Christine Aall; Jfrue Johanne Cecilie Schlabesch; Jfrue Petronelle Christina von Cappelen; Hr Hans Christophersen Blom; Hr Ulrich Friderich von Cappelen; og Hr Inspecteur Jens Høch.

Maria Elisabeth og familien levet i de øvre sosiale lag i Skien, og med en mann som ikke bare var velstående, men også hadde en bakgrunn og karakter beskrevet i Norsk Biografisk Leksikon[xvii]:

«Von Cappelen fikk sin praktiske utdannelse i farens forretning, som han senere overtok. Firmaet drev storstilt trelasteksport, og von Cappelen arvet ved farens død det som ble betraktet som den største formuen i Skien. Selv utvidet han virksomheten mye, og kjøpte opp store skog- og jordbrukseiendommer, slik at han ble stor godseier. Blant eiendommene var Gimsøy kloster, som ble familiens hovedsete. Han eide også Mæla gård, som han drev som mønsterbruk, Bratsberg gård og et stort skogkompleks i Landsmarka ved Ulefoss. Det siste eiendomskomplekset tilhører fremdeles hans etterkommere på Holla i Ulefoss.

Von Cappelen var sterkt sosialt og samfunnsmessig engasjert, og han drev en utstrakt privat velgjørenhet, samtidig som han også bidrog med store summer til offentlig virksomhet. Blant annet støttet han veibygging og undervisning, og han bidrog med hjelp til syke mennesker som trengte opphold på sykehus.

I årene 1807–14 var von Cappelen medlem av provideringskommisjonen for Bratsberg amt, hvor han fylte en viktig offentlig rolle. I denne stillingen nedla han et stort og vanskelig arbeid med å skaffe mat til amtets innbyggere. Spesielt var det store problemer med å skaffe nok forsyninger til jernverkene i amtet. Han var også medlem av borgerrepresentasjonen i hjembyen».

Maria Elisabeth Cappelen ble konfirmert[xviii] 16 søndag efter trefoldighet – 3 oktober[xix] – i 1813, like før 17-årsdagen, og da storesøsteren Petronelle hadde vært gift et par år : Maria Elisabeth var allerede tante til ett-åringen Caspar Johannes.       

Hun er ført opp som nummer to, efter Petronelle Maria Blom, av 13 piker : det var bare én gutt, så kullet var likevel ikke på flere enn fjorten ungdommer denne høstsøndagen.   

Samme år var det brann i Skien, og Maria Elisabeth, foreldrene og søsken mistet boligen[xx]. De flyttet da til Mæla, som jo var stedet der de hadde giftet seg. Der bodde de altså, da det dro seg til 1814, det ble fredstraktat i Kiel, Notabelmøte på Eidsvold og åpent brev fra Christian Fredrik med oppfordring om å utse representanter for både det sivile og det militære samfunn til et møte på Eidsvold 10 april, der Norge skulle gis en ny forfatning.

I Skien møttes byens embedsmenn og tolv utvalgte menn 4 mars 1814 og ble enige[xxi] om at Grosserer og Borger-Repræsentant Didrik v. Cappelen burde sendes til Eidsvold.

Dermed hadde Marias mann, i motsetning til mange andre, god tid til å forberede seg til forhandlingene, og sikkert til å samtale med Severin Løvenskiold, som tre uker senere ble valgt[xxii] til å representere Bratsberg Amt. Han bodde på Fossum, bare noen kilometer vekk.

For å nå frem til Eidsvold til den fastsatte tiden, en avstand på 210 kilometer på moderne veier, måtte vel Maries mann reise rundt 6 eller 7 april, hvis han da ikke gjorde seg ande ærend underveis. Under forhandlingene sluttet Cappelen seg til unionspartiet, men var i spesielt aktiv i møtene – og så tok forsamlingen slutt. Med det forlot han politikken, i det minste på nasjonalt plan. Og familien gikk tilbake til det daglige livet på Mæla.

I  motsetning til storesøsteren ventet Maria Elisabeth med å gifte seg til hun var 27 år gammel. Da hun tok dette spranget var den utvalgte Christopher Hansen Blom, en fire år yngre mann som også var fra Skien. Han skulle, mange år senere og efter at Maria Elisabeth var borte, bli den største og rikeste forreningsmannen i byen.

Maria Elisabeth og Christopher kom i kirken i Gjerpen med forloverne Grossere Diderik Cappelen senior og borge Andreas Blom, og ble viet[xxiii] hjemme i huset på Mæla – efter en bevilling av 26 oktober – 6 november 1823.

De nygifte paret fikk sitt første barn 21 september 1824. Elisabeth Cathrine ble hjemmedøpt i god orden. Dåpen[xxiv] ble bekreftet i kirken i Skien 31 oktober samme år. Fadrene hennes ble Mad. M. Cappelen; Jfr, Inger Olsen; Gjertrud Aall; Nicolai Plesner; og Andreas Blom.

Dermed var turen kommet til Marie Severine, som så dagens lys 8 november 1825 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxv] ble stadfestet i kirken 4 januar 1826, og da var fadrene Oberstinde F. Andrea Buttenschøn; J. Mariane Cappelen; Hr. D. v. Capelen sen.; Hr. Mich. Capelen; Hr. Advoc. Dahl; Hr, Nic. Capelen; Hr. Pet. Taraldsen; og Hr. Hans Aal.

Tredje barn lot vente litt på seg – datteren Hanna Didrikke kom ikke til verden før 22 mars 1827, da de hadde vært gift tre og et halvt år. Men hun kom sikkert godt, og ble hjemmedøpt 1 april. Dåpen ble stadfestet i kirken i Skien 1 juni samme år. Da var fadrene Statsraadinde Christiane Aall; Fru Inger Hofgaard; og Jomfru Sophie Blom. Det er nokså uvanlig, men de var bare de tre, og ingen menn.

Året efter døde Maria Elisabeths far. Han gikk bort 30 april, noe over 66 år gammel, og ble begravet[xxvi] i Skien 14 mai 1828.

Maria Elisabeths stemor rykket inn annonse i avisen[xxvii]:

«Dødsfald

        Sørgeligst bekjendtgjøres, at det behagede Forsynet ved rolig Overgang til Evigheden at hjemkalde min inderlig elskede Mand, Diderik von Cappelen, den 30te f. M., i sit 67de Aars Alder, efter 28 Aars lykkeligt Ægteskab. Med 7 Børn begræder jeg Tabet af den kjærligste Mand og bedste Fader. Condolence frabedes.

        Mela pr. Skien, den 4de Mai 1828.

                                            Marie v. Cappelen,

                                                            Født Blom».

Året efter farens død fikk Maria Elisabeth og mannen en fjerde datter. Didericha meldte sin ankomst 21 juli 1829 og ble hjemmedøpt fem dager senere. Denne dåpen[xxviii] ble bekreftet i kirken 15 november samme år, og som fadre fikk hun Mad: Marie v. Cappelen; Jomfr. Kirsten Blom; Doctor Munch; Hr. Halvor Richter; Hr. Hans Capelen; Hr. Christian Myhre; og Petter Buttenschiøn.

I disse årene brukte Maria Elisabeths mann tid, krefter og – først og fremst – penger på å bygge seg en standsmessig bolig i Gjerpen – den er kjent som Frogner Hovedgård og finnes fremdeles.

Der, på Frogner, fødte Maria Elisabeth ekteparet Bloms første sønner – tvillingene Albert Cappelen og Diderich Cappelen, 24 juli 1834. Disse to ble hjemmedøpt 4 august og fikk dåpen[xxix] stadfestet i kirken 2 september samme år.

Alberts fadre[xxx] ble Mad: Christiane Blom; Jomfr. Anne Blom; Statsr. N. Aall; [NN] Andreas Blom; [NN] H. Aall; og [NN] [NN] [NN].

Diderich fikk fadrene[xxxi] Fru Petronelle Cappelen; Jomfr. Stockfleth; [NN] Cappelen; Didrich Cappelen; [NN] Cappelen; og Christopher [NN].

Det er ikke lykkes å finne spor efter Albert efter dåpen, og det er vel ikke utenkelig at han døde som ganske liten.

Det ville også, muligens, henge sammen med tanken om at fødselen kan ha vært vanskelig. Det som er klart, uansett, er at Maria Elisabeth døde nokså snart efter dåpen. Hun gikk bort 27 august 1834. Mad. Marie Elisabeth Blom, f. Cappelen, Kbm Christopher Bloms Hustru, ble begravet[xxxii] 2 september samme år.

Denne unge damen er, i strengt genetisk forstand, ikke en Eidsvoldsdatter – men hennes mor ble gift med en Eidsvoldsmann mens Marianne var ganske ung, så hun er med som stedatter.

Marianne kom til verden våren 1795 og ble døpt[i] i Fredrikstad – kanskje i gamle Glemmen kirke – 9 mai det året. Som fadre fikk hun Hr Major von Desue; Hr Capitain von Krefting; Hr Forvalter Seivers; Frue Harboe; og Jomfru Helena Sophie Bull.

Foreldrene var Maria Flor Kirkgaard og hennes første mann, Sorenskriver Ole Sievers – om hvem nokså lite er kjent. De hadde giftet seg før Maria var 18 år, men kirkebokinnførselene er uoversiktlige.

I kirkeboken får man å vite at brudgommen var Toldcasserer Ulrich Arveschou. Samme dag inngikk i følge den, søsteren Barbara og Sorenskriver Ole Sievers ekteskap – i begge tilfeller hadde de kongelig bevilling og ble viet[ii] i huset 8 januar 1794.

Det vil si: prestemannen har nokså sikkert klart å få denne innførselen feil, for i 1801[iii] finner man Ulrich Arveschoug som proprietær på Solum Søndre, med fire barn og en kone – som heter Barbara, f. Kirkegaard.     

Med andre ord, det var nok Maria som giftet seg med sorenskriveren. Han var, visstnok[iv], opprinnelig fra Langesund, men var embedsmann i Tune i Østfold, ved Fredriksstad. Det var der de bodde da de fikk sitt første barn, Marianne.

Maria var kommet til Fredrikstad i interessante tider – i det minste sett med eftertidens øye, for det var i løpet av de første par årene at det tilspisset seg med Hans Nielsen Hauge[v], og det var hennes mann som var dommer i den første saken mot ham, og som endte med at han ble løslatt. Siewers forsøkte kompromissets vei gjennom å få Hauge til å gå med på noen betingelser fra amtets side, mot å slippe løs. Hauge nektet, til hvilket Siewers sa «Du er en stribukk». Og fortsatte: «Men du gjør som du synes. Hadde vi ingen verre her i landet enn deg, var det visst ingen fare».

Neste barn var datteren Maren. Likesom ved foreldrenes bryllup klarte presten å forkludre kirkeboksinnførselen – denne gangen ved å forveksle mors og barns navn. Maren var hjemmedøpt og fikk dåpen[vi] stadfestet i kirken 4 mars 1797. Denne gangen var fadrene Auditeur Bremer; Hr Lieutenant Hvidtfeldt; Chris: Schioldberg; Skibs Capitain Angel; Søren Angel; Madame Sievers; og Frøken Hvidtfeldt.

Allerede året efter gikk, efter sigende, sorenskriveren bort – men dødsfall og begravelse er ikke funnet i kirkebøkene.

I 1801[vii] finner man Maria Kierchegaard, 24 år gammel, som «Enke efter første ægteskab» som «Lever af sine midler» og ellers virker som husmor, i gård nummer 129 i Friderickstads Forstad. Sammen med henne finner man døtrene Mariane (6) og Maren (4). Og det stod vel ikke så verst til, rent økonomisk; hun holdt seg med tre tjenestefolk; gårdskaren Jørgen Larsen (30); og pikene Grethe Nilsdatter (40) og Giertrud Jestdatter (45). 

Som en nokså ung enke og, ovenikjøpet, en med egne midler var sikkert Maria forholdsvis eftertraktet på ekteskapsmarkedet, og som enke hadde hun sikker større innflytelse over valg av ektemann enn hun hadde første gangen.

Hun skulle komme til å gifte seg påny da hun var midt i tyve-årene. Denne gangen var brudgommen Palle Rømer Fleischer, en ung offiser. Ovenstad[viii] beskriver hans liv og karriere i korte trekk:

«Fleischer, Palle Rømer. – F. 25/10 (26/10) 1781 på Moss, døpt der 6/11 s. å. – Sønn av gen.aud. Tøger Christian Fleischer og hustru Alhed Rømer. – Kom i tjenesten som jeger 14/8 1790. Elev ved den Matem. Skole i Kr.ania 17/4 1792 til 31/5 1798. Uoff. Til 28/10 1796, da han blev fenr. a la suite (på uoff.s lønn) ved Norske Jegerkorps. Virk. fenr. ved samme korps 13/6 1800. Seklnt.s kar 30/12 1801 og s.d. efter ansøkning satt a la suite ved korpset. Avgått fra Norske Jegerkorps 19/11 1802 og utsett til å ansettes i Nordsjællandske landv.regt. som kpt. med anc. fra 4/4 1801. – Fortsatt som kpt. til Norske Livregt.s 3 annekterte batj. (i Danmark) 9/6 1808 til 20/10 1810, da han blev Stabskpt. a la suite ved Norske Jegerkorps på ekstragasje og med anc. fra 9/6 1808. – Fikk 24/7 1811 2 års fritagelse for tjeneste og utgikk av gasje. – Gjeninnsatt i tjenesten ved Norske Jegerkorps som chef for et gev. komp. fra 6/3 1813. Adj. Hos Karl Johan 26/11 1814 og maj. s. d. – Overadj. i Gen.staben 2/3 1815 til 10/5 1817. – Obl. i armeen s. d. – Kom.dant på Fr.sten fra 1817 til 25/10 1837. – Oberst 10/10 1818 og chef for 1. Akh. inf.brig. Gen.adj. 4/7 1823. – Gen.maj. 16/9 1825. Gen.lnt. 5/10 1835. – Avgikk 25/10 1837, da han blev statsråd og chef for Armeedepartmentent. Stod som sådan til 16/11 1848. Stk. St. O. O. – Død 4/4 1851 i Larvik. – Gift: fikk 11/6 1802 tillaltelse til ekteskap med sorenskr. i Tune Ole Siwers’s enke Maria Kirkgaard, f. 6/2 1776 på Kongsberg, død 14/6 1847 i Kr.ania».

Marias annet ekteskap ble inngått i Glemmen. Forloverne deres var Hans Rømer og Oscar Linienborg. Vielsen[ix] fant sted 11 juni 1802.

Så flyttet Maria og familien altså til Danmark, der de i løpet av følgende syv årene visstnok fikk fem barn: Hans (1803); Alette (1804); Thøger (1806); Olavia (1807) og Baltzer (1810) – ingen av disses dåp[x] er funnet.

Fra 1811 hadde altså Marias mann tjenestefri, og det ser ut til at de da bosatte seg i Drammen eller, for å være nøyaktig, på Bragernes. Det var der de bodde da datteren Laura kom til verden høsten 1811.

Hvorfor de flyttet dit er ikke kjent, men Maries mor døde tidlig i 1803 og ble begravet[xi] på Bragernes 15 januar det året, og faren flere år senere – begravelsen er ikke kjent. Det kan vel tenkes at Maria hadde arvet, eller at et arveoppgjør ga hennes mann muligheten for å forsøke seg i en sivil rolle.

Laura ble født 24 november 1811 og døpt[xii] 3 april 1812. Som fadrene fikk hun Marie Kirkgaard; Jomfru Karen Winsnes; Hr Apotheker Stillesen; Hr Morten Kirkgaard; Hr Jens Kirkgaard; Hr U Arveschoug; og Hr Segelche.

Om man antar at Marianne flyttet med til Danmark ble hun kanskje konfirmert der, men i og med at det ikke er kjent hvilken kirke de hørte til kan det vanskelig slåes fast år hun virkelig ble konfirmert; noen konfirmasjon i Norge er ikke funnet. Men, det var nokså sikkert at hun ble konfirmert for hun giftet seg senere.

Hvordan det var eller ikke var: Mariannes stefar, Palle Rømer Fleischer forble ikke sivil så lenge, men kom i tjeneste igjen allerede tidlig i 1813 – som kompanisjef, gjetningsvis forlagt i Larvik – det minste var det der neste barn kom til verden.

Grethe Marie sies[xiii] å være født i Larvik, 17 april 1814, men dåpen er ikke funnet.

På denne tiden var Kielerfreden vel etablert, det hadde vært notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik hadde skrevet et åpent brev der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform. Det skulle velges blant både sivile og militære.

I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xiv]: Capatin Paelle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste tillike gårdeier.

Så stilte altså Fleischer på Eidsvold og var sikkert nyttig, om ikke fremtredende, der – eller i Norsk Biografisk Leksikons ord:

«Fleischer spilte ingen fremtredende rolle under forhandlingene, men han tok klart standpunkt for unionspartiet og deltok ofte i sammenkomster hos Peder Anker. Hans eneste deltakelse i debatten var 5. mai, da kongens adgang til å være konge i et annet rike ble tatt opp. Fleischer mente at hvis kongen fikk denne muligheten, ville en gjenforening med Danmark være mulig, og han gikk derfor sterkt imot at kongen skulle få en slik rettighet.

Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan».

Neste barn var en gutt, Frederik, som kom til verden i Christiania 13 desember 1815. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 15 juli 1816 og da var fadrene Frue [NN]; Madm [NN]; Frøken Pedersen [?]; Obriste Stabel; Professor Vogt; og Capt. [NN].

Knapt et år senere ble altså stefaren kommandant på Fredriksten – og familien flyttet vel dit. Samme år som der var flyttet til Halden fikk Maria sitt siste barn også denne gangen en gutt. Carl Feyseher [?] ble født 9 oktober 1817. Han ble hjemmedøpt av prost Brun 22 mars 1818. Dåpen[xvi]  ble stadfestet i kirken 9 juli 1818. Fadrene hans ble Capitain og Ridder Spunk; Jegerinf. Capt. Garben; Auditeur Høgsted; Fæstningsintendant [NN]; Hr [NN]; Madm K. Smith, født Sievers; Frue Drømmes [?]; og Jomfrue Marianne Sievers.

Her i Frederikshald hadde Fleischer til disposisjon en stor gruppe unge, ambisiøse offiserer – og satt i en stilling der han kunne gjøre en rimelig bedømmelse av fremtidsutsiktene for hver enkelt. Og slik, gjetningsvis, ble til slutt en kandidat til å få Mariannes hånd funnet og godtatt, også av henne.

Mariane Sievers giftet seg da hun var omkring 25 år gammel. Hennes utvalgte var Ungkarl og Ingeniør-Capitain Balthazar Nicolay Garben, han var et år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Premier Lieutenant ved 2det Aggershuusiske Infanterie Brigade og Anders Smith, Kjøbmand i Drammen. Begge utførte sine plikter skriftlig. Vielsen[xvii] fant sted huset – i henhold til en bevilling av 30te desember 1819 – 20 januar 1820.

Brudgommens opprinnelse og karriere er skissert av Olai Ovenstad[xviii]:

        «Garben, Balthazar Nicolai. – F. 19/2 1894 i Sparbu. – Sønn av regt.kv.mest. Christian Wilhelm Garben og hustru Bolette Dorothea Randulf. – Norsk landkadett 1/7 1806 – 1/1 1811. – Eksamen fra Landkadettkorpset og fra Høiskolen. – Avgikk fra korpset og fikk dettes største sølvmedalje og blev utn. til sek.lnt. ved N.fjeldske if.regt. 1/1 1811 med anc. fra 1/1 1810. – Blev plasert ved regt.ets 4. gev. musk.komp. Ing.sek.lnt. i Danmark 1/11 1812. – Avskjed fra dansk 15/4 1814. – Ing.sek.lnt ved den norske ing.brig. 7/5 1814. – Pr.lnt. ved samme brig. 21/9 1814, tj.gj. ved Fr.sten. – Ing.kpt. på Fr.sten 15/1 1816 med anc. fra 12/10 1815. – Ordonn.off hos kongen (Karl XIII) 10/7 1818. – Beordret til Trondhjem for å overvære kroningen 19/8 1818. – Maj. i arméen 29/8 1832. – Adj. hos kongen 21/12 s.å. – R. St. O. O. 4/7 1823. – R.S.O. – Medl. av komm. for Norges befestn.vesen 19/4 1837. – Kabinettskammerherre hos kongen 26/1 1839. – På videnskabelig reise i utlandet31/8 1840 til 10/1 1842. – Oberst og chef for den norske ing.brig. 19/2 1845. – K. St. O. O. 21/8 1843. – Medl. av direksjonen for den Mil. Høiskole fra 19/2 1845 og direktør for samme skole 10/7 1860 til 20/7 1861. – Medl. av Det Kgl. Videnskabernes Selskab i Trondhjem 13/11 1849. – Gen.maj. 20/11 1851. – Medlem av interimsregjeringene i Stockholm under Oscar den I.s sykdom 1852/53 og 1857. – Avskjed 20/7 1861. – Gift 12/1 1820 i Fr.hald med Mariane Siewers, f. 1795 i Fr.stad, døpt 9/5 s. å., død 2/5 1861 i Kr.ania, datter av sorenskr. Ole Siewers og Maria Kirkgaard».

Ovenstads beskrivelse av Garben efterlater et inntrykk av en strengt militær mann, men han er også husket for andre ting – for eksempel kunstner, noe redaktørene av Norsk Kunstnerleksikon mente han var, eller arkitekt, som Store Norske Leksikon kaller ham. Dusinvare var han åpenbart ikke – og det man nesten lese ut av et fotografi[xix] av ham fra årene efter at Marianne var gått bort:

Uansett: det ser ut til at paret forble i Fredrikshald. Det var der de fikk sitt første barn, sønnen Vilhelm, 5 september 1820: her hadde det ikke vært synderlig tyvstart. «Hjemmedaaben blev forrettet af Provst Breden 26 september» og stadfestet[xx] i kirken 26 mai 1821. Fadrene var [NN] Spörck;  Kjøbmand Rift; Lieut. Sæther; Oberstinde Fleischer; Mad. Sophie [NN]; og Frøken ElisabethSophie Auken.

Fire år senere fikk Marianne og Balthazar sitt annet og, tilsynelatende, siste barn, Maria med navn efter sin mormor. Hun kom til verden 3 oktober 1825 og ble døpt[xxi] 14 juli 1826. Denne gangen var fadreneByfoged og Ridder Svensen; Amtsfysikus Petersen; [NN] C. Stang; Frue Stensen [?], f. Stang; Frue Tirlich; og Frøken Olavia Sejersted.

Det er føyet til en anmerkning ved denne dåpen, som kan leses som «4de barn, hvoraf 2 lever». Gjetningsvis dreier dette seg om barn som har vært dødfødte eller, kanskje, ikke levet mer enn de første timene – men noen begravelser som passer med dette er ikke funnet.

I årene som fulgte finner man ikke opplysninger, de kildene som er tilgjengelige, om Marianne og hennes liv.

En opplysing som, indirekte, kan kaste et lite lys over dette er Garbens musikalske interesser slik de kom til uttrykk i Halden[xxii]:

«I 1829 ble Det musikalske Selskab stiftet. Frem til 1838 var cand. jur. (senere brigadeauditeør) Carl Dahl, organist J. F. Holm og kaptein (seere geeralmajor) Balthazar Garben de ledende krefter på det musikalske område. Selskapet beksjeftiget seg både med instrumental- og vokalmusikk, og dertil kom oppførelser av operaer og syngespill. Inntil 1834 hadde selskapet sine lokaler i «Konservativen» og i årene 1834-38 i Haldens Klub. Også i den siste periode synes imidlertid syngespillene å ha vært henlagt til «Konservativen».

Ekteparet Garben hadde en rimelig god privatøkonomi, ifølge utdrag fra ligningen i Morgenbladet[xxiii] 16 februar 1853 viser at han hadde en inntekt på 1900 spesiedaler.

Mariane Garben er usedvanlig fraværende fra kildene, og dukker ikke opp, personlig, før i forbindelse med livets slutt.

Fru Generalinde Mariane Garben døde, 65 år gammel, 2 mai 1861. Hun ble begravet[xxiv] fra Garnisonskirken 7 samme måned.

Dødsfallet ble notert som «anmeldt» på listen over slike i Christiania-Posten[xxv] 30 mai 1861, med informasjon om at hun var gått bort 2 mai.

En takkeannonse kom på trykk i Morgenbladet[xxvi] noen dager senere:

«U

        Thorsdagen den 2den dennes bortkaldte den Almægtige ved en blid og rolig Død min inderligt elskede, trofaste Hustru, mone Børns kjærlige, altopofrende Moder, Mariane, født Siwers, hvilket herved bekjendtgjøres for Familie og Bekjendte af hendes dybtsørgende Ægtefælle og Børn.

        Til alle dem, som hædrede den Afdøde ved hendes Begravelse, aflægges den inderligste Tak.

        Christainia, den 8de Mai 1861.

                                                           B. N. Garben,

                                                          Generalmajor».

Lucris ble født 25 august 1825 og ble døpt[i] tre dager senere. Lucris’ fadre ble Johannes Olsen Stedje; Ole Olsen Uglum; Kari Ingebrigtsdatter Stenehjem; Anna Olsdatter Uglum; og Lucris Olsdatter [NN].

Foreldrene var Berthe Olsdatter Uglum og Niels Johannsen Loftesnæs: de var blitt viet 21 juli 1814, altså straks efter Eidsvoldsforsamlingen. Loftesnæs var en gård i samme bygd som Uglum, og han og Berthe var omkring tre år fra hverandre i alder – så de kjente hverandre sikkert.

Niels var underoffiser,  og offiserer og mannskaper i de to bataljonene i Bergenhusiske Infanteriregiment utpekte valgmenn som kom sammen på gården Hæli i Spydeberg, nord i Smålenene, 31 mars og der valgte[ii] sine representanter: Capitain og tjenesteforrettende Major ved 1ste Feldt-Batallion, Ole Elias von Holck; var Musketeer ved 2den Feldt-Batallion, Niels Johannesen Loftesnæs regimentets tredje representant.

Fra Spydeberg til Eidsvold er det en 10-12 mil, en avstand som kanskje kunne tilbakelegges på en dag – men mer komfortabelt på to. Dermed la han vel i vei, sammen med kapteinen, omkring 8-9 april – om han skulle være fremme i tide og ikke hadde noen ærend underveis.

På Eidsvold, under forhandlingene, var Niels Loftesnæs tilbakeholdende – som mange av bøndene og soldatene, men han stemte med selvstendighetspartiet. Wergeland nevner ham ikke annet enn som en av representantene.

Halfdan Koht hadde dette å fortelle om ham i Norsk Biografisk Leksikon[iii]:

«L. var i 1814 musketer i Sogndalske Kompani og blev valgt som 2. deputeret til Riksfosamlingen fra 2. Bergenhusiske Infanteriregiment. han var en livlig kar, og ivrig selvstendighetsmann likesom sin med-delegerte Kaptein Holck. Men offentlig opptrådte han ikke».

Møtene tok slutt med en siste sesjon 20 mai, og så var medlemmene av forsamlingen fri til å reise hjem – eller hvor de nå enn ville. Niels Johannesen kom seg nokså snart til Sogndal, såpass snart at man kan spørre seg om hvor glad han var for å bli valgt, for bare noen uker senere giftet han seg: det er nokså utenkelig at han og Berthe gikk fra å ikke kjenne hverandre, til bryllup i løpet av seks uker. Eller med andre ord: man kan gjette seg til at planen forelå mens han var på Eidsvold, og antagelig før han reiste dit.

Og vel hjemme igjen, giftet han seg altså med Berthe Olsdatter: det var nok planlagt før Riksforsamlingen.

Første barn, Berthe, ble født på Loftesnæs 5 september 1815. Hun ble døpt[iv] i Stedje Kirke 17 samme måned. Som fadre fikk hun Schach Olsen Uglum; Iver Johannesen Loftesnæs; Jomfru Johanne Fleischer; Marithe Espensdatter Tangen; og Kari Johannesdatter Loftesnæs.

Så fulgte Ane Marie som så dagens lys 30 juli 1820, men ikke på Loftesnes: Berthe og familien var nå flyttet derifra og bodde på Stenejem. Da hun ble døpt[v] Stedje 13 august var fadrene Torsten Espensen Stenejem; Espen Johannesen Loftesnæs; Hr Pastor Friis; Gjertru Pedersdatter Loftesnæs; og Kari Johannesdatter Loftesnæs.

Det gikk det nesten tre år frem til at Ole kom til verden 10 januar 1823. Han ble døpt[vi] allerede 12 samme måned, og hadde da som fadre Christen Nielsen Tylden; Johannes Johannesen Loftesnæs; Ole Hanssen Uglum; Anna Olsdatter [NN]; og Mari Ellingsdatter Fjøren.

Dernest fulgte Lucris, og til slutt yngstegutten Iver 13 august 1828. Da han ble døpt[vii] 17 samme måned fikk han fadrene Anders Skjellestad; Peder Loftesnæs; Johannes Mikkelsen; Kari Johannesdatter nedre Stedje; og Anna Pedersdatter Bjelde.

Lucris døde antagelig som ganske liten – for noen videre spor er det ikke funnet efter henne, heller ikke noen begravelse.

Inger Margrethe så dagens lys, gjerne omkring begynnelsen av april, vil man tro, for moren ble introdusert samme dag som piken fikk dåpen[i] stadfestet i Eidanger Kirke, 17 mai 1804. Fadrene hennes var Fru Bûlov; Mad^me Laurine Blehr; Jfr Juliane Hichman; Auditeur Wessel; Inspecteur Brun; Jacob Larsen; og Student Hans Norss.

Foreldrene var Anna Fridericha Bergersdatter og Jonas Rein. De hadde giftet seg da hun var svært ung, knappe 17 år gammel. Vielsen^[ii] fant sted i Berg Kirke 23 februar 1796. Hennes tilkommende var Jonas Rein, på denne tiden en residerende kapellan i Skedsmo, der han nylig var blitt enkemann. «Copuleret i Huuset residerende Capellan til Schedberg Præstegield Enkemand Hr Jonas Rein, Jomfrue Anne Fridericha Bergersen, Cautionist: Hr Regimentsquarteermester Lyche, Nicolay Nordbye».          

Jonas’ første kone var Anna Cathrine Arbo[iii], en datter av en sogneprest i Lardal i Lågendalen, oppover mot Hvittingfoss, de hadde ikke noen barn. «Anna Cathrina Rein fød Arboe» døde i romjulen 1794 og ble begravet[iv] fra Skjeberg Kirke 2 januar 1795. De hadde ikke noen barn sammen.

Anne Fridrichas og Jonas’ første barn var dødfødt. «Hr Reins dødfødte Søn» ble begravet[v] en gang mellom 4 og 17 juni 1797.

Det ble visst ikke noen flere barn mens de bodde i Skjeberg, og i 1799 var Jonas borte for å søke et bedre kall[vi], noe han fikk i Eidanger og Brevik fra 28 februar 1800 der han overtok sognepresten efter Jacob Nissen Mechlenborg.

Inger Margrethes storesøster Anne Cathrine ble født, anslagsvis, ved nyttårsstider 1800/1801Anne Cathrines dåp[vii] ble bekreftet i Eidanger Kirke 10 februar 1801. Fadrene var Mad^me Sal. Nissen; Jomfr. Maren Hichman; Hr. Aud. Og Sorenskriver Tambs; Hr. Postmæster Chryste; Gr. Ole Grubbe; Hr. Carl Garbo; og Hr Lars Erichsen, Brevig.

I 1801[viii] finner man familien på Ejdanger Prestegård, alle tre. Dessuten Jonas’ seks år gamle søsterdatter, Maren Cathrine Lerche. Tjenerskapet bestod av den 20 år gamle Husholdersken Maren Cathr. Haslund; tjenestepikene Ellen Erichsdatter (28); Marthe (21); og Anne Rasmusdatter (17). dessuten var der tre drenger – Peder Jørgensen (32); Aslach Ingebrethsen (21); og Niels Engebrethsen (18). Litt mindre vanlig var det at de også hadde en amme, den 28 år gamle og ugifte Berthe Marie Pedersdatter. Om det var av kristent sinnelag, eller for å foregå med et godt eksempel, eller en ordning arvet efter forgjengeren, så bodde i huset også legdslemmet Anne Rasmusdatter, en 76 gammel enke.

Året efter fikk Anna Fridricha en gutt. Han kom til verden tidlig i juni, beregnet ut fra at hun ble introduseret 22 juli – samme dag som den hjemmedøpte gutten fikk dåpen[ix] stadfestet i kirken. Oles fadre var madame Sal. Nors:; Mad^me . Wille; Jomfru Schultz; Hr. Lieut. v. Poulow;  Hr. Pastor Schanche; Controlleur Hialkelin ; og Capt^ne Wistendahl.

Omkring denne tiden skaffet Jonas seg en kapellan[x], Christian Richard Skanke tiltrådte 18 juni 1802 eller 1803.

Så var det Inger Margrethes tur, og efter henne Lucie, som meldte sin ankomst året efter og ble hjemmedøpt. Moren ble introdusert 3 juni, så hun kan vel være født i midten av april. Dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 15 mai 1805. Denne gangen var fadrene Mad. Hichmann; Mad. P. Blehr; Jfru Borse; [NN] Hammond; Ltnant Stenersen; Skipper A: Wille; og Erich Blehr.

Johanne Fredrikke ble, efter morens introduksjon 3 juli å dømme, født omkring midten av mai 1807 og døpt[xii] samme dag. Fadrene var Mad. Chrystie; Mad B: Blehr; Jfr. Hichmann; [NN] Barchley; Thom. Blehr; Anders jensen; og Stud. Dichmann i Eidanger.

Året efter ble faren utnevnt til sogneprest til Nykirken[xiii] i Bergen, og hele familien flyttet dit.

Enda et år senere kom Elisabet Laurentia Landmark til verden. Det skjedde 26 juli 1809. Da hun ble døpt[xiv] 19 august var fadrene Mad^me Anne M. Holtermann; Jom^fr Cathrine Gran; V. f. H^r. Amtmand Wibe; H^r Capt. Wetlesen; og H^r Capt. [NN].

Siste barn synes å ha vært Mette Dorthea som ble født 13 oktober 1812. hun ble døpt 19 november samme år og da var fadrene [NN] Mad^me Rein [?]; Jomf^r Sophie Heierdahl; Capellan H^r Balchen; Organist H^r Marcus Ohl; og Klokker Joachim Heiberg.

I 1814 ble det, i Bergen som i andre deler av landet, holdt valg til Riksforsamlingen som skulle holdes på Eidsvold, og Jonas ble fjerde representant for Bergen – byen hadde fire, mer enn noen annen by i landet.

Han gjorde visst en god figur der, som en sterk og klar tilhenger av selvstendighets-partiet. På Eidsvold traff for øvrig Jonas Rein folk han kanskje kjent fra tid en i Østfold: På kirkegården ved Berg kirke står en bauta over Eidsvoldsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount.

Samme år, i 1815[xv], finner man Inger Margrethe og familien i Bergen. Sammen med henne og Jonas bor barna Anna Catharina; Ole; Inger Margarth.; Lucia; Johanna Fridricha; og Elizabeth Laurentzia.  I motsetning til i Eidanger hadde bare en enkel tjenestepike – et var 16 år gamle Synneve Larsdatter, «Tjener Eller Dagleier».

Året efter døde biskopen i Bergen, Johan Nordahl Brun – ikke bare en bror i geistligheten, og en overordnet, men også en venn av Jonas Rein fra tiden i Kjøbenhavn og det Norske Selskab, og Jonas var en av talerne[xvi] ved minnestunden. Men hans sterke forsvar for selvstendighet kostet ham nok muligheten til å ta over efter vennen.

Inger Margrethe burde vært konfirmert i 15-16-17 års alder, eller så, men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet.

Hvordan det var eller ikke, så var det ikke et enkelt liv for Inger Margerthes mor – og derfor heller ikke for barna. For å sitere det som står i Norsk Biografisk Leksikon[xvii]: «Allerede fra ungdommen av var Jonas Rein plaget av nervøsitet og hypokondri. Han hadde et vanskelig sinn, og mange av hans samtidige fryktet ham for hans kvasse tunge. … Reins siste år var triste. Welhaven forteller at han henfalt til “den sorteste Melancholi”, han var bestandig sykelig og viste seg ofte “bitter og menneskefiendsk”. Han døde 1821 og etterlot seg kone og seks mindreårige døtre».

Inger Margrethes far , Sognepresten Jonas Rein til Nykirken i Bergen, bosatt i 4 rode, nummer 59, døde 21 november 1821 og ble begravet[xviii] 5 desember.

Dødsfallet ble omtalt i Den Norske Rigstidende[xix] 17 desember samme år:

        «Bergen, den 5te December. – den 21de f. M. døde her i staden den af sine Digterværker og som geistlig Taler bekjendte Jonas Rein, Sognepræst til Nykirkens Menighed. Han var født paa Nordmøer den 18de Februar 1760, hvor hans Fader, der siden døde som Sognepræst til Jevnakers Menighed i Aggershuus Stift, den gang var Præst. I Aaret 1791 blev han beskikket til Sognepræst il Kautokeino i Finmarken, hvor han dog ei kom hen, da General-Auditeur Wessel, Herre til Hafslund, kaldte ham til residerende Capellan til Skjieberg. Herfra forflyttedes han i Aaret 1800 til Sognepræst i Eidangers Præstegjeld, og dernæst i Aaret 1808 til Sognepræst til Nykirkens Menighed i Bergen. Han var først gift med Anna Cathrine Arboe, og siden med Anna Fredrike Bergersen, med hvem han avlede 12 Børn, og som med 6 deraf gjenlevende begræde hans Tab».

På ett eller annet tidspunkt efter at hun ble enke flyttet familien – det var vel vanskelig å bli boende i en embedsbolig – men de reiste ikke så langt: hun ble værende i rode 19, men kom til gård nummer 40[xx].

Det er ikke så mye å fortelle om resten av Inger Margrethes liv: hun giftet seg aldri og hadde ingen barn: dermed er det lite dokumentarisk tegn til henne.

Moren hennes – Enkefru Anne Fredrikke Rein – døde 23 februar 1856 og ble begravet[xxi] fra Korskirken 3 mars.

Dødsfallet ble annonsert i Bergens Adressecontoirs Efterretninger[xxii]:

«Dødsfald

        At vor kjære gode Moder Anne Fredrikke Birgersen, enke efter forlængst afdøde Sognepræst Jonas Rein, omskiftede Tiden med Evigheden den 22 dennes i en Alder af 76 Aar, tilkjendegives herved Familie og Venner af hennes efterladte.

        Condolence frabedes.

        Bergen, den 26de Febr. 1856».

Det neste holdepunktet er folketellingen for 1865[xxiii]. Der finne man henne som leieboer hos Snedkermester Hans Jørgen Hansen i gård nummer 33 i rode 18 i Bergen – antagelig i Lungegårdsgaten eller Marken, nær lille Lungegårdsvann[xxiv]. Hun bor for seg selv og «lever af Pention».

Ti år senere i 1875[xxv], er hun flyttet – efter Bergenske forhold på den tiden – langt ut på landet på Midtun, der hun er beboer på «Stiftelsen for ugifte Fruentimmer paa Nygaard Midthun ved Bergen», de var 32 som bodde der – de ansatte medregnet.

I 1885[xxvi] var hun kommet seg tilbake til byen – landlivets gleder kan ofte bli overdrevet – og bodde i Frøkenstiftelsen i Strømgaten 38, noen hundre meters spasertur fra der Grieg-hallen ligger i moderne tid. De er 34 beboere – ansatte med familie iberegnet. Hennes yngre søster Johanne Fredrikke bodde der også.

Og der, i Frøkenstiftelsen, bodde hun fremdeles i 1891[xxvii], som en av 32 beboere – igjen personale med familie iberegnet.

Hun var nå 87 år gammel, og ble vel boende der hun var til hun døde – skulle man tro. Men det gjorde hun ikke: hun flyttet på ett eller annet tidspunkt til Lille Damsgård i Laksevåg sogn. Det går frem av kirkebokinnførselen.

Inger Margrethe Jonasdatter Rein døde 21 april 1899, 95 år gammel. Hun ble begravet[xxviii] fra Laksevåg kirke 27 samme måned. Hun hadde legetilsyn mot slutten av livet – og vedkommende konkluderte, uten at det er overraskende, at hun døde av «alderdomssvaghed»

---

Anne Thue Ross – oppkalt efter moren – kom til verden på sensommeren og ble døpt[i] 7 august i 1776.

Foreldrene var Anne Thue Ross Brodtkorb og Johan Koren Christie som allerede var byfogd og skulle bli postmester i Kristiansund. Med kongelig bevilling ble de to viet[ii] hjemme i huset i Kristiansund 20 oktober 1772.

Første barn kom til verden året efter bryllupet. Storebroren Edvard Ejlert ble døpt[iii] 18 august 1773.

Peter Frideric Korn ble døpt[iv] 12 april 1775. Peter Frideric levet ikke opp, men døde samme sommer. Han ble begravet[v] 8 juli 1775.

Han ble fulgt av Anne Thue Ross og dernest fulgte en gutt, lilebroren Jens Kaasbøl. Hans dåp er ikke funnet, men forfatteren av en slektsoversikt[vi] må ha sett den, for han forteller at gutten ble født 30 oktober det året og at, da han ble døpt, hadde han fadrene Frue Agentinde Kasbøl; Tolderinde Pettersen; Jfr. Anne Margrete Brodtkorb, Capt. Brodtkorbs datter; Morten Lossius; Apotheker Ole Bornemann Bull;og Capt. Brotkorb.  

Enda en gutt meldte sin ankomst året efter. Wilhelm Frimann Koren, den senere Eidsvoldsmannen, ble født 7 og døpt[vii] 18 desember 1778. Fadrene er ikke notert, men W. H. Christie[viii] oppgir dem: Kjøbm. Lukis’s Kone; Kjøbm. Neumanns Kone; Jfr. Elisabeth Pristed; Major og Krigscommis. Tordenskjold; Administrator Ulrik Fredrik Paasche; og hans Rasmus Brodtkorb.

Så ble det Eilert Christians tur: selv om foreldene hadde brukt «Eilert» tidligere, var eldstegutten slett ikke død. Uansett, Eilert Christian Brodtkorb ble døpt[ix] 9 mars 1780. Kirkeboken har ikke med fadrene, men W. H. Christie, i sin oversikt[x], lister dem opp: Frue Anna Mølman Brodtkorb; Frue Eidsken Edvardine Bull, f. Storm; Jfr. Anne Thue Lesly, Skipper Henrik Foss, Jens Kaasbøl Brodtkorb, og Mr William Lesly.

Året efter ble det en lillesøster: Magdalene Margrethe så dagens lys 26 april 1781 og ble døpt[xi] 14 mai samme år. Igjen må man til W. H. Christie[xii] for fadrenes navn: Frue Majorinde Tordenskjold; Mad. Margrete Christiansen; Jfr. Johanne Susanne Wideross; Toldinspect. Fredrik Schjeldrup; Mad. Moses; og stud. philos. Hans Ross.

Neste barn, Anne Johanne Mølman, ble døpt[xiii] 13 september 1782. Heller ikke denne gangen er fadrene notert i kirkeboken, men igjen har W. H. Christie[xiv] en liste: Mad. Sophie Ross; Mad. Sara Grøn; Jfr. Johanne Thode; Kjøbm. Christian Christensen; studiosus Lars Lassen Brodtkorb; og Tolder Søren Petersen.

Året efter fikk Annes mor en dødfødt datter[xv] – det skjedde 22 desember 1783.

Så ble det påny en gutt. Werner Hosewinkel ble døpt[xvi] 3 mars 1785 og fikk fadrene – i henhold til W. H. Christie[xvii] – Tolderinde Petersen; Jfr. Mette Margr. Friis Luytkis; Jfr. Elisabet Ross; Controlleur Teilmann; Kjøbm. Thomas Moses; og Kjøb. Karsten Thostrup Ross.

Annes yngste søster Kathrine Elisabeth Ulrike ble født 29 juli 1786 og døpt[xviii] knapt tre uker senere, 17 august. Denne gangen, forteller W. H. Christie[xix], var fadrene Mad.r Christiane Pristed; Henninge Foss; Jfr. Anne M. Juel; Prest Gabriel Dreier; Kjøbm. Daniel Bendicts Neumann; og studiosus Lauritz Ross.

Helt til slutt i denne store flokken kom en gutt, Hartvig Caspar. Han meldte sin ankomst 12 juli 1788 og ble døpt[xx] 1 august samme år. Som for de foregående barna må man stole på W. H. Christie[xxi] for å få vite hem fadrene var: Mad. Mette Elisabeth Brodtkorb, f. Ross; Jfr. Grete Thiel; Kjøbm. Henrik. C. Diedriksen; Mr. Walter Miln; og Kjøbm. Ross.

Anne burde vært konfirmert omkring 1790-92, men dette er det ikke lykkes finne i kirkebøkene.

Ved folketellingen i 1801[xxii] finner man Anne Thue hjemme hos foreldrene i Waagen nummer 6 i Christiansund, i Kvernes Prestegjeld. Mannen betegnes som Postmæster; han er 56 år gammel mens hun nå er oppgitt å være 47. Sønnen Edvard E. er blitt student men er regnet med i husstanden; Jens K driver med handel og bor hjemme; og hjemmeboende er også de tre andre søstrene Magdalene; Anne Johanne; og Chattarine. Familien hadde godt med tjenerskap: to drenger og fire piker. Drengene var 40 år gamle Ole Olsen og 31-åringen Tølløv Tølløvsen. Pikene var Anne Sophie Omeide (25); Margrete Pettersdatter (24); Siri Halvorsdatter (40), som var enke; og Ingebor Bertilsdatter (50). Og til slutt, en «logerende», den 47 år gamle, ugifte, Johanne Magrete Lange.

De neste årene høre man ikke noe om eller fra Anne, men i 1818 dukker hun opp igjen – hun gifter seg. Hennes tilkommende er Peder Christian Lyche. De to ble viet[xxiii] hjemme i huset av Prost Angell 14 oktober.

Peder Christian var yngre enn henne, med kanskje syv år, og kjøpmann av yrke[xxiv].

Disse to skulle ikke få noen barn men kom til å leve sammen i mange år.

Anne mistet sin far, tidligere kjøpmann Johan Koren Christie i 1823, han døde 31 mai og ble begravet[xxv] 7 juni dette året.

Moren flyttet til Bergen, der hun bosatte seg ved Toldboden. Hun gikk bort 11 år senere. Hun døde av alderdom 16 januar 1834 og ble begravet[xxvi] fra Nykirken 24 samme måned.

Selv levet Anne videre i 19 år til. Hun døde av alderdomssvakhet 13 mai 1853 og ble begravet[xxvii] ti dager senere. Hun ble 77 år gammel.

Da har administrator ombestemt seg – og begynt å stelle med Eidsvolds-søstrene. Virker som det skal bli temmelig utfordrende – som opprinnelig antatt!

Da er seksjonen «Mødrene» så noenlunde ferdigstilt.

Neste skritt?

Vet ikke. Søstrene er for mange. Kanskje døtrene?

Eller – for å gjøre det enkelt: stemødrene!

Men inntil videre – frikvarter.

Kirsten Andersdatter ble mor til Niels Nielsen; under navnet Nicolai Nielsen ble han Eidsvoldsmann mange år senere. Han så dagens lys i Bolbro, 2 ½ kilometer vest for Odense sentrum, i begynnelsen av mars 1777, og ble døpt[i] i St Knuds kirke 8 den måneden. Han ble båret av Anders Bruun Kronmands Hustrue, mens Mette Helt «gik hos». Fadrene var Møller Guldsmed; Hans Møller [NN]; og Anders Bruun Kronmand.

Faren var Rasmus Nielsen Smed – hvornår han og Kirsten hadde giftet seg er ukjent. Antagelig tidlig i 1770-årene, for datteren Kirstine er 16 år ved folketellingen i 1787[ii]. Det vil si: i den folketellingen finner man en Rasmus Nielsen som, av yrke, er smed. Han er bosatt i Bulbroe i Sankt Knuds sogn og gift med Kirsten – men Nielsdatter, heller enn Andersdatter. Akkurat det kan bety at folketelleren har fulgt en nymotens trend med å gi hustruen samme familienavn som mannen: at det er riktig familie aksepteres inntil videre.

Sønnen Niels er ikke å se, men han kan være sendt bort på skole et eller annet sted. Familien inneholder også en datter til, hun heter Karen og er 13; samt en 26 år gammel tienestekarl, smedesvenden Christen Jørgensen.

Noe mer er det ikke funnet om Kirsten Andersdatter – intill videre.