Ingebor kom til verden på gården Klet i Beitstad i Nord-Trøndelag og ble døpt[i] i gamle Beitstad Kirke – den som ble revet før 1869 da den nåværende kirken ble innviet – første juledag 1747. Fadrene hennes er ikke notert.
Faren het Ole Klet, i henhold til kirkeboken, bygdeboken for Beitstad forteller om resten av familien, og når de kom dit, under avsnittet om Klet lille:
«Even og Dortea [dvs. de tidligere eierne] hadde disse barn, f. på Klet: 1) Ole, f. og d. 1734. 2. Dårdi (Dortea), f. 1735. 3. Margrete, f. 1739. Even Klæt døde i 1738, så Margrete ble f. etter at han var død. Kjenner ikke til kor enka og de to døtrene tok opphald. Kan ikke finne at døtrene er konf. i Beitstad. På skiftet etter Even to Ole Bårdsen) over gården. Han selde igjen ved skjøt 11/2 1740.
Kjøper var Ole Nilsen, som gav 60 ½ rdl. for de 2 øre i sjøleie. Hans opphav kjenner vi ikke. G. 1740 m. Ane Jensdtr. Tørring. Barn: 1. Karen, f. 1741, d. 1743. 2. Beret, f. 1743, g. 1763 m. Daniel Henriksen Saugstad. 3. Kari, f. 1745, ukj. etter knf. 1762. 4. Ingeborg, f. 1747, g. 1767 m. enkemannen Paul Olsen Bratberg, omtalt der. 5. Marit, f. 1752, d. 1753. 6. Gunelle, f. 1753, ukjent etter konf. 1771.
…
Ole Nilsen Klæt døde i 1778, oppgitt alder 68 år. Ikke funne når Ane Jensdtr. døde.
Daniel Henriksen Saugestad fekk skjøte 28/12 1763 for 100 rdl. Som nevnt var han gift med døtra på gården, Beret Olsdtr…».
Ingebors foreldre hadde altså giftet seg i 1740. Vielsen[ii] fant sted 1 søndag i faste, 6 mars[iii] dette året.
Første barn, Caren, ble døpt[iv] trefoldighetssøndag, 28 mai[v], 1741. Noen fadre er ikke notert.
Denne lillesøsteren døde ganske liten, og ble begravet[vi] – under navnet Cari – septuagesima-søndagen, 10 februar[vii], 1743.
Så fulgte tredje barn. Hun fikk navnet Beret da hun ble døpt[viii] 1 søndag efter trefoldighet – 16 juni[ix] – 1743.
To år senere fulgte nok en pike, og hun fikk navn efter den de hadde mistet, og ble hetende Kari. Hun ble døpt[x] 6 søndag i trefoldighet, 25 juli[xi], 1745.
Så var det altså Ingebors tur, og syv år efter henne kom Maritte. Hun ble døpt[xii] 8 søndag efter trefoldighet – 23 juli[xiii] – 1752.
Helt til slutt, Gunelle. Hennes dåp[xiv] fant sted 21 søndag efter trefoldighet, 11 november[xv], 1753.
Ingebor ble, antagelig, konfirmert rundt 1764-66, men den er ikke funnet i kirkeboken – for alt som er kjent, kan hun ha oppholdt seg i et annet sogn de årene: det var ikke helt uvanlig at barn delvis vokste opp andre steder enn i barndomshjemmet.
Uansett: da hun var omkring tyve år gammel giftet hun seg. Den utvalgte var Paul Olsen Bratberg, en enkemann som antagelig var noe eldre enn henne. Vielsen[xvi] fant sted 29 oktober 1767.
Om Paul Olsen og hans familie(r) forteller bygdeboken[xvii], under avsnittet om Bratberg Østre:
«Paul Olsen Bratberg tok over ved skjøte 1/2 1762 for 160 rdl. G. 1756 m Guri Johnsdtr. Inderberg, f. 1733. Barn 1. Maren, f. 1757, d. 1763. 2. Marit, f. 1759, d. 1763. 3. Ingeborg, f. 1762, d. 1763. Mor deres var den første til å bukke under på denne gården i dette stor-dødsåret. Guri døde nemlig i januar 1763.
Enkemannen Paul gifta seg igjen 1764 m. Gjertrud Hansdtr. Mindrum, f. 1742. Barn: 4. Guri, f. 1765, d. som barn. Så døde Gjertrud i 1766. Paul gifta seg for 3. gang m. Ingeborg Olsdtr. Klæth, f. 1747, foreldre sjøleier Ole Nilsen og Ane Jensdtr. Barn i dette ektskapet: 5. Ole, f. og d. 1768. 6. Gjertrud, f. og d. 1770. Ole, f. 1771. 8. Sivert, f. 1780, lærer og Eidsvollsmann, omtalt bd. I s. 326-28.
Av i alt 8 barn i 3 ekteskap var det altså berre 2 som nådde vaksen alder. Dette måtte være ei hard påkjenning for Paul. Han ble da heller ingen gammel mann, men døde i 1791. Ved skiftet etter han ble gåden delt mellom enka og de 2 sønnene. Men ved skjøte 18/9 1798 tok Ole over heile gården. Ingeborg Bratberg døde 26/5 1815».
Med andre ord, da Ingebor giftet seg og flyttet til Østre Bratberg var hennes ektemann barnløs. Hennes og Pauls første barn ble altså en gutt.
Ole kom til verden tidlig på høsten i 1768 og ble døpt[xviii] 16 søndag efter trefoldighet, 18 september[xix], det året.
Denne gutten ble bare 18 dager gammel; Ole ble begravet[xx] 19 søndag efter trefoldighet eller 9 september[xxi] 1768.
Knappe halvannet år senere så Jertru dagens lys. Hun ble døpt[xxii] 2 søndag efter Kristi Åpenbaringsdag, det vil si 14 januar[xxiii], 1770.
Jertru fikk ikke leve mer enn to måneder og to dager, og ble begravet[xxiv] 4 mars 1770.
Elleve måneder senere kunne de døpe det første barnet som skulle få leve opp, Ole. Han ble døpt[xxv] sexagesima-søndagen. Den falt 3 februar i 1771[xxvi].
Det skulle gå hele ni år frem til neste barn: hva som skapte denne pausen er ikke kjent. Men tidlig om sommeren 1780 kom Sivert, den senere Eidsvoldsmannen, til verden. Han ble døpt[xxvii] 11 juni dette året.
Et barn som ikke er nevnt i bygdeboken, Anna, meldte sin ankomst helt i slutten av 1784 og ble døpt[xxviii] nyttårsdagen 1785.
Anna er ikke sett flere ganger: kan hende hun døde, som så mange av hennes fars barn – men noen begravelse er ikke funnet.
Efter dette ser man ikke synderlig til Ingebor eller familien i de kildene som er tilgjengelige.
Ingebors liv var som for bondekoner flest: slitsomt, med veksling mellom hus, barn, dyrene på gården, håndarbeid og andre sysler som kvinner drev med, og sikkert litt samvær med naboer og venninner i området rundt der hun bodde.
Livet endret seg vel noe men kanskje ikke så mye, da Paul gikk bort. Det var om sommeren i 1791, og han ble begravet[xxix] 8 juli.
Bortsett fra det personlige, så mistet dermed gården en betydelig del av arbeidskraften, enda mer følbart siden kjønnene var så spesialiserte og derfor ikke alltid kunne ta over fra hverandre; heldigvis var eldstegutten, Ole, allerede over tyve og kunne overta mye av farens rolle i driften. Og han overtok mer formelt, noen år senere i 1798.
I 1801[xxx] finner man Ingeborg som «Kone, huusbondens moder» og «Enke efter 1ste ægteskab» som «Kaarkone» på Bratberg. «Huusbonden» er Ole Povelsen – «Bonde, gaardbruger, selvejer og landværn» – gift med Gunille Larsdatter. Disse to har ett barn: Anna, hun er fem år gammel. Og de har tre tjenestefolk: Lars Hansen (14); Ole Christensen (13); og Margaretha Christensdatter (22).
Ingeborg er ført opp som egen husstand, og sammen med henne bor Sivert Povelsen – han er 21 år gammel, ugift og skolelærer.
Med det forsvinner Ingeborg fra synsfeltet igjen. Sønnen Sivert giftet seg i 1804, med Marit Haagensdatter Skaar, og bodde efterhvert for seg selv – naturlig nok, både økonomisk og sosialt, dersom man kunne.
Tiden gikk: 1814 opprant, det ble Kielertraktat og løsrivelse fra Danmark, og Christian Frederik kalte inn rikets ledende menn til Notabelmøtet på Eidsvold, og der ble det enighet om å avholde en riksforsamling som skulle anta en ny regjeringsform for landet. Et brev gikk ut 19 februar der det står, blant annet «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv» og at militære enheter også skulle velge sine representanter.
I Beitstaden ble det avhold valg hjemme hos Midelfarts på Prestegården 11 mars, og Sivert og Prost Midelfart ble valgt som bygdens stemmeberettigede. I den egenskap møtte de til valgting på gården Brusvert i Skogns Prestegjeld 25 mars, og der ble valgt tre representanter fra Nordre Trondhjems Amt :
1. Sognepræsten for Bedstadens Præstegjeld, Provst Midelfart;
2. Sognepræsten for Størdalens Præstegjeld og Ridder af Dannebrog Hejerdahl, og
3. Gaardmand Sivert Bratberg
Forsamlingen skulle møtes på Eidsvold 10 april, påskedagen, 1814, så Marits mann kan knapt hatt tid til å reise hjemom før han måtte sette av sted sydover: fra Skogn til Beitstad brukte man nok det meste av en dag; fra Beitstad til Eidsvold sikkert et sted mellom en og to uker. Dermed har vel Sivert tatt avskjed med Marit – kanskje sammen med kollegaen Christian Midelfart – helt i slutten av mars eller begynnelsen av april.
Noe stort nummer gjorde ikke Sivert Bratberg av seg på Eidsvold, og så reiste han hjem igjen til lærergjerningen og gårdsbruket.
Så Ingeborg fikk med seg sønnens ærefulle verv, men hun var ikke ung lenger, og året efter riksforsamlingen, 26 mai 1815, døde hun. Enken Ingeborg Olsdatter Bratsberg ble begravet[xxxi] 4 august. Hun ble 68 år gammel – men kirkeboken sier 64: de var ikke så opptatt av tallet.