Søster kom til verden på Onsøy, en 6-7 kilometer nordvest for Fredrikstad Hun ble døpt[i] i Onsøy Kirke – den som ble revet i 1877 – 1 juli 1760. Da var fadrene Hr Obrist David Einhaus; Hr Major Scharffenberg; Major Henrich Hoen [?] [NN]; Frue Oberstinde Rønneberg [?]; og Frøken Edel Christine de Tandberg. Hun fikk, visstnok[ii], navn efter sin mormor, Søster Scavenius.
Foreldrene var Hr Obristelieutenant Valentin Hartvig Hvitfeldt og Fru Kirstine Reichwein på Ellinggaard, en gammel herregård. De hadde giftet[iii] seg, med kongelig bevilling og altså uten foregående trolovelse, i Slottskirken på Akershus 15 januar 1755. Han var i midten av 30-årene, hun 19.
Samme dag og samme sted ble Valentins bror, Capitaine Christopher Christian Hvitfeldt, og Frøken Else Cathrine Reichwein også viet[iv] – de, og, hadde kongelig bevilling.
Søsters eldste bror, Henrik Jørgen, kom til verden på Ellingaard 7 januar 1757: han ble hjemmedøpt og fikk dåpen[v] stadfestet i kirken 14 januar 1757. Da var fadrene Hr General Lieutenant Sehested Brahe; Hr Obriste Tønsberg; Hr Major Hans Christopher Kaas Hvitfeldt i Frederichstad; Frue General Lieutnantinde Birthe Kaas de Hvitfeldt til Ellingaard; Frue Else Hvitfeldt Kielberg; og Frøken Edel Kirstine Tønsberg.
Halvannet år senere ble det en pike da Birgitte Christine så dagens lys 16 juni 1758 og ble døpt[vi] 22 samme måned. Som fadre hadde hun Hands Excellence Hr General Lieutenant Ulrichsdal, Commandant i Friderichstad; Hr Obriste Lieutenant de Faro; Hr Fendrich Wilhelm Hvidtfeldt; Frue Else Hvidtfeldt på Kiølberg; og Frøchen Susanna Uldrichsdal i Friderichstad.
Dermed var Søster tredje i rekken og efter henne fulgte, tre år senere, lillesøsteren Else Christine. Hun ble døpt[vii] 18 juli 1763 og fikk faderne Major Hans Hvitfeldt; Capitain Christian Wouwart [?]; Lieutenant Thams; Frue Majorinde Lillepalm; og Jomfrue Elen Debes.
Lillebroren Nicolai Frederich meldte sin ankomst halvannet år senere, og ble døpt[viii] 5 mars 1765. Denne gangen var fadrene Frue Commerce Raad Strømboes; Jomfr; friderica Debes; Hr Obritse Lutzow; Hr Obriste Lieutenant Lutzow; og Hr Lieutenant Fleischer.
En pike, Sophia Catharina Susanna, ble født 4 september 1766 og døpt[ix] 9 samme måned. Denne gang var de valgte fadrene Frue Majorinde Susanna Huitfeldt; Frøken Rømmeling; Kammer Herre General Major Skeel; Hr General Major Skeel; og Borger Mæster Nieman.
Sistemann i flokken var en gutt, Arild Christopher. Han ble døpt[x] 30 januar 1769. Fadrene var Frue Giertrud, Hr Lieutenant Hvitfeldts; Jomfrue Birgitha Huitfelt; Hr Capitain Garben; Hr Lieutenant Wagel; og Hr Raadmand Skjerman.
De neste årene gikk vel livet som vanlig på Elingaard, men efter hvert inntraff katastrofen:
«Valentin Huitfeldt avanserte til generalmajor og ble dekorert med Dannebrog. Men økonomien førte ham i ulykke på to måter. Hans bror, major Christian Christopher Huitfeldt på Kjølberg gikk falitt, og Valentin Huitfeldt hadde tatt på seg store forpliktelser, Han overtok Kjølberg, men måtte pantsette og selge jordegods. Til slutt var også hans bo konkurs. Samtidig kom det opp at Huitfeldt hadde tatt imot pengegaver for militære tjenester. Riktignok så man annerledes på slike transaksjoner den gang. Det var likevel straffbart. Men han fikk forholdsvis mild straff. Han måtte finne seg i husarrest i fire uker, tap av militær stilling og nedsatt pensjon[xi]».
I praksis utfoldet dette seg da Søster var omkring 16-17 år, hun var vel blitt konfirmert litt tidligere, men kirkeboknotatene om konfirmasjoner mangler i Onsøy for den periode det kunne være aktuelt: uansett, en følsom periode i et ungt menneskes liv – da som nå.
Tidlig i 1778 var det slutt på hjemmet som sådant, men i annonsen[xii] for auksjonen over eiendommen får man et inntrykk av Søsters omgivelser, så langt:
«Onsdagen den 28de Januarii 1778 om Formiddagen bliver paa og over den Adelige Sædegaard Ellinggaard med underliggende Gods, beliggende i Smaalehnenes Amt Onsøe Sogn ved Friderichstad, holden offentlig Auction, nemlig: 1) Elingaards Adelige Sædegaard som findes vel bebygget, hvorunder en priviligeret Saug, 16 Huusmands-Pladser, Qværnebrug, en underliggende Avlsgaard Walle kaldet, Huur-Skoven samt Kolberg-Engen, der alt skylder 10 et halvt Skippund med Herlighed og Privilegier, hvoriblandt et Teiglbrænderie og Pottemager-Ovn, 2 Øen Romøe skylder 12 Tønde havre, derpaa 3 Huusmands-Pladser og Havning, som aarlig indbringer 60 Rd. til 70 Rd., 3) Hankøe derpaa 2de Huusmands-Pladser, betydelig Havn og Skov samt tilliggende godt Laxe-Fiskeri, 4) Øen Sletter hvorpaa en skiøn havn, 5) Gaarden How med Bøxel, 6) Gaarden Kleppe med 2 Pladser skylder 6 Bpd. Smør med Bøxel, 7) Engelswigen med Pladse Engelsviighuuset af Skyld 4 Huuder med Bøxel og Overbøxel over 1 Huud Præsteboelt beneficeret, samt aparte 1 Huud, ved denne Gaard følger et priviligeret Giestgiverie samt godt Laxe-Fiskerie, 8) lille Huusebye skyldende 4 Huuder 8 Skind med Bøxel, 9) store Husebye af Skyld 8 Huuder med Bøxel, 10) Kienne vestre skylder 2 Huuder, 11) Rød vestre skylde 2 Huder 2 et halvt Bpd. Smør med Bøxel, 12) Havigen skylder 1 Huud 9 Skind med Bøxel. 13) Riisholmen en Øe med Skov og havn, 14) Espettie skylder 5 Bpd. Smør, 15) Yttestad skyldder 3 et halvt Bpd Smør, 16) Engelsvigøen med god Skov, havn og Fikserie, og 17de) udi Gaarden Mellegaard 1 et halvt Bpd. Smør uden Bøxel; end videre Gaardene: Utne vester af Skyld 1 Skpd 8 et halvt Lpd. 2 Huuder og 1 et halvt Bpd. Smør med Bøxel og Utne østre skylder 3 Huuder 4 Skind 3 Bpd. Smør med Bøxel, og endelig separat, heele Ellinggaards Besætning, Avling og Gaardsredskab, samt eendel Løsøre Effecter; Thi ville det behage Liebhaberne til denne Herregaard og Gods ovenanmeldte Tiid og Stæd at indfinde sig, da Conditionerne skal vorde bekiendtgiort; ellers tiere til behagelig Efterretning: at udi Godset som efter Omstændighederne opraabes førsti separat og derefter under et, kan om forlanges de to Tredie-deel af Kjøbe-Summen mod første prioritets Pandt i det Kiøbte».
Det var visst ikke stor interesse ved auksjonen, og da den skulle gjentas[xiii] ble det tatt med litt flere opplysninger enn i den første annonsen:
«… Til Efterrening for Liebhabere tiener: at paa Herregaarden befindes een Hoved Vaanings-Bygning med 2de Fløye-Bygninger hvorudi 36 Værelser, deraf 7 betrukne og 5 grundmurede med hvelvede Kieldere under, hvorudi 16 Jern Kakkelovner, en Bryggerkiedel, en stoer Gryde og en Mad-Klokke.
Hoved-Gaarden er indhegnet med Grave og et Slags Volde med 4 Bastioner, alt af god Architectur og Smag, som og betreffer alle til Ladegaarden henhørende Bygninger.
Tet ved Gaarden een Saug og Møllebrug. Til og ved Goset og i sær pa Øerne findes betydelig Skov, Fikserie og Havn, saa følger og Herregaaren som strax ved tilslaget kand tiltrædes, 16 Stykker Mælke-Kiør, 1 Tyer, 6 Faar, 1 brynd Væder, 2 Søer, 1 Raane, 7 Stykker-Creaturer, 60 Tønder Havre, 20 Tønder Byg, 2 Tønder Hveede, 2 Tønder graae Erter, 1 Tønde Kap-Sæd, alt Gaardsredskaben, 50 Skippund Halm og 10 Skippund Erte-Riis. Ligesom og at de to Trediedeele af Kiøbe-Summen derudi kand live staaende, alt efter de trykte Placaters videre Formæld».
Kanskje gledet hun seg, kanskje ble hun ofret på familiens alter – det er vanskelig å vite, men på denne tid gikk det mot bryllup for Søster. Hennes tilkommende var Georg Christian Sibbern, en mann med likeså aristokratisk bakgrunn som henne selv. Hvor mye hun hadde å si i valget av ektefelle er vel heller tvilaktig, men denne foreningen skulle i det minste sikre henne økonomisk. At han var enkemann og 28 år eldre enn Søster, nå 18, er kanskje en antydning om denne forbindelsens natur. Det synes ikke som om Georg Christian var noen fremtredende mann på noe vis, heller det engelskmennene kunne kalle en «backwoods earl». Fordi han var offiser har Olai Ovenstad[xiv] noen opplysninger om ham:
«Sibbern, Georg Christian til Verne Kloster. – F- ca. 1732. – Sønn av kpt. Christian Nicolai Sibbern og Magdalena Amalia Moldenit. – Kpt ved 1. Smål. nasj, inf.regt. og chef for Rådeske landv.komp. 28/3 1753. – Fikk Onsøeske linjekomp. 13/6 1759. – Var kongens fløiadj. fra 30/1 1760. – Avskjed 19/12 1764. Kalles senere maj. – Død. 1796. Gift: 1) med Charlotte Amalie Catharina Sibbern, f. 1732, død 1777. 2) med Søster Huitfeldt, f. 1760, død 1833.»
Historien bak Sibberns første ekteskap var lang, komplisert og til dels dramatisk, og er beskrevet i ganske mye detalj i Efterretninger om familien Sibbern[xv] av H. J. Huitfeldt-Kaas fra 1890 – mens noen av begivenheten fremdeles var annenhånds og tradisjon i familien. Det meste som nevnes der angår ikke Søster direkte, men har nok affisert hennes senere mann ganske sterkt, og dermed preget hans forhold til henne og ekteskapet i sin helhelt.
I sum: Charlotte Amalie Catharina var en ung kvinne av Sibbern-slekten – en kusine eller, i det minste, en tremenning av Georg Christian som, man forstår, hadde et godt øye til henne. Hun, på sin side, falt for en annen offiser, Johan Ludvig Sundt: eldre enn henne og med minst ett barn utenfor ekteskap. De to innledet et forhold, hennes foreldre satte seg sterkt imot ekteskap men de unge fortsatte prosjektet, betraktet seg som forlovet og produserte et barn.
Dette barn var Friderich, han kom til verden forsommeren 1764 og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 6 juni. I kirkeboken er Charlotte Amalie ført opp før barnets far, noe som oftest er knyttet til dåp av uektefødte barn. Men i kirkebokinnførselen er det anført at barnet skulle føres inn som ektefødt: noen har snaket sammen, og en kongelig bevilling ble utstedt for å få dette til å skje. Hvordan det foregikk er det naturlig at man ikke vet noe om – men uansett, fadrene ble Major von Zenten; Capitaine von Sibbern; Hr Sorenskriver Halderup; Madame Wendelboe, som havt hiemmedøpt Barnet; og Frøken Arendorph: alle var helt sikkert klar over forhistorien.
Likevel: Charlottes foreldre gjorde ekteskap umulig, og efter hvert ble det klart at Sibbern selv fortsatte å være forgapt, og tidlig i 1765 ble de to, til slutt, gift. Hr Major Georg Christian v: Sibbern og Frøken Charlotte Amalia Sibbern ble viet[xvii] i huset – efter kongebrev og bevilling «formedelst Slægtskab», 17 januar 1765.
Ved bryllupet var Charlotte åtte måneder på vei, efter sigende var Sundt barnets far, men det kan naturligvis ikke fastlåes så lenge efterpå[xviii]. Allerede en måned efter at foreldrene ble viet, 19 februar 1765, ble Christiana Amalia Elisabeth født. Hun var svakelig og ble hjemmedøpt 22 samme måned, av sognepresten og fikk dåpen[xix] stadfestet i kirken 12 mars. Som fadre fikk hun Hr Oberst Sibbern; Hr Major v: Sendra; Hr Capitaine von Sibbern; Frue Oberstinde v: Sibbern; og Frue Capitaine v: Øtken.
Om Sibbern var aldri så forgapt i Charlotte, så ble nok ikke ekteskapet det mest vellykkede: de fikk ingen barn sammen, og efter 12 år døde hun.
J. Frue Majorinde Charlotta Amalia von Sibbern, fød Sibbern, fra Wernøe Kloster, 45 år gammel, ble begravet[xx] i Rygge kirke 20 januar 1777.
Boken[xxi] om familien Sibbern forteller om ekteskapet:
«At et Ægteskab, der sluttedes under de omtalte Forhold, ikke kunde blive lykkeligt, sig sig vistnok selv, om et end paa den anden Side heller skal have vist sig ulykkeligt ligeoverfor Omgivelserne. Efter at være bleven sin Fætters Hustu opgav Fru Sibbern vistnok enhver Forbindelse med Major Sundt, som hun maaske aldrig mere i sit Liv talte med, da al Omgang mellem Verneklosters og Evjes Beboere efter den Tid ophørte, og hun var utvivlsomt, hva Major Sibbern i Gravskriften kalder hende, en trofast, god og øm Ægtefeælle, om hun end aldrig kunde glemme sin første Kjærlighed. Ægteskabet varede i 12 Aar, af hvilke hun i alle Fald i den sidste Periode var svagelig, saa at hun selv i længere Tid havde forudset si Død og, som der berettes, slv udpeget den unge Frøken Søster Huitfeldt fra Elingaard som den, hun ønskede maatte blive hendes Mands anden Hustru. Hun døde paa Vernekloster 4. Januar 1777 paa Kammeret «Rosenkrantz» i anden Etage, hvorfra der var Udsigt henimod Evje. Hun skal være funden død i sin Lænestol med Ansigtet vendt i denne Retning, som om hendes sidste Tanke endnu altid havde dvælet ved hendes Ungdomskjærlighed. Hun ble begravet 20. Januar 1777 sine Forfædres Gravsted under Kirkegulvet i Rygge Kirke, hvor hendes Kiste endnu henstaar; paa Messingpladen, der er prydet med det Sibbernske Vaaben, findes en Gravskrift, som er forfattet af hendes Ægtefælle og bærer Vidnesbyrd baade om Kjærlighed og Agtelse. Den er saalydende:
«Herunder gjemmes det Jordiske
af den i Live
Høyædle og Welborne Frue
Frue Charlotta Amalia Cathrine Sibbern
Fød paa hendes Fædrene Faard Wernøe Kloster
1732 af Forældrene
Faderen Hr. General Major Carsten sibbern og
Moderen Fru Agusta Elisabeth Arenstorff
Kom i Ægteskab med
Major Georg Christian Sibbern
1764
Sov salig hen
i Herren
den 4de Januarii 1777
Welsignet være dit Støv
Du som var mig den trofasteste, den beste, den
ømmeste Ægtefælle
Du som vilde alle vel
Med Taarer skriver jeg dette
mens
mit Hjerte føler endnu langt mere
Det føler det Tab
Nu skal mine Tancker følge dig ned i Graven
For endnu efter vores Skilsmisse
at blive Foreenet
af Georg Christian Sibbern»»
Alt dette forteller lite, direkte, om Søster og hennes fremtidige liv, men et hjem nær oppløsning, tap av hundre-år gamle familietradisjoner og eiendommer, og derefter ekteskap med Sibbern, en meget eldre mann som åpenbart hadde mistet sin første og store kjærlighet, er vel ikke det mest lovende utgangspunkt en ung kvinne kan ha.
Søster og hennes tilkommende ble visstnok[xxii] viet 10 desember 1778, men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet i Rygge, og heller ikke i Onsøy, der trolovelsene er bevart men ikke selve ekteskapsseremonien for den aktuelle perioden.
Hvordan det forholdt seg med selve bryllupet, så forløp livet efter på mer eller mindre alminnelig vis: første barn meldte sin ankomst tidlig på høsten 1779. Valentin Christian Wilhelm ble døpt[xxiii] i Rygge kirke 17 september det året; fadrene han fikk var Frue Majorinde v: Huitfeldt; Frøken Günther fra Grimerød; S. J. Hr General Major og Kone Herr Valentin von Huitfeldt; S: J: Kammerherre og Obriste Leute von Adeler; og S: J. Hr Conference Raad og Amtmand Hendrich Lachmann.
To år senere fikk Søster en datter, Christine Charlotte Amalie – som så ofte ble hun oppkalt efter farens første kone – ble døpt[xxiv] 13 juli 1781. Fadrene var, denne gangen, Frue Conference Raadinde Lachmann; Frøken Christine von Huitfeldt; S: J: Hr Obriste Lieutenant von Sundt; Hr General Auditeur Fleischer; og Hr Lieutenant Hendrich von Huitfeldt.
Enda en pike fulgte allerede året efter. Christine Louise ble døpt[xxv] 22 november 1782. Ved denne anlendingen valgte foreldrene, som fadre, Frue Margarit Else Huidfeldt; Frøken Catharina [NN] von Huitfeldt; Hr Kammerherre og Amtmand Friderich von Hauch; Hr Capitain von Hagerup; og Hr Regimentsqvarteermester von Steenersen.
Halvannet år gikk, og så kom Conrad til verden. Hans dåp[xxvi] fant sted i Moss kirke, den var nesten ny på denne tiden men ble senere erstattet med dagens – Søsters foreldre var flyttet der til byen – 13 april 1784 og fikk som fadre Frue Fleischer; Frøken Lachmann; Kommerceraad Gerner; Lieutn: Frits Hvitfeldt; og Lieutenant Harboe.
Efter dette gikk det bare et år til neste barn meldte sin ankomst. Henrik Fredrik Arild ble født omtrent midsommers 1785 og døpt[xxvii] 24 juni det året. Fadrene var Etats Raadinde Pawels; Frøken Storm; Hr Byfoged Debes; Hr Lieutenant Arrild Huitfeldt; og Hr Lieutenant Hagermann.
Lite er kjent direkte om Søsters liv i disse årene, eller senere, men det er beskrevet i
verket[xxviii] om familien Sibbern:
«Henved 2 Aar efter sin første Frues Død, nemlig 10 Decbr. 1778, ægtede Major Sibbern, som da var i sit 47de Aar, den ovenomtalte røken Søster Huitfeldt, døbt i Onsø 18. Juli 1760, en datter af Generalmajor Valentin Hartvig Huitfeldt til Elingaard, som han just ved denne Tid solgte, hvorefter han tog Bolig paa Moss; Moderen var Ingeborg Christine v. Reichwein. Sibbern var saaledes 28 Aar eldre end denne sin anden Hustru, og de Begivenheder, han havde gjennelevet havde gjort ham hypoconder og egen, saa nogen dybere Sympathi mellem Ægtefællende neppe nogensinde opsted, og i Begyndelsen siges den unge Hustru endog at have næret en vis Frygt for sin tause, indesluttede og strenge Ægteherre, en Følelse der vel efterhaanden fortabte sig, uden at dog nogen større Fortrolighed indtraadte mellem dem; han vedblev visstnok altid at være den myndige, hun de svage og eftergivende, der i alle Fald ikke aabenlyst handlede mod hans Ønske. Da han ikke syntes om hendes Caffe- og thesessioner, hvormed hun fornøiede sig, naar hun havde kvindelige Gjæster, holdt hun dem om Sommeren ofte i den lille Lystlund ved Alleen i Nærheden av Smedhuset, hvor der i den Tid var et Parkanlæg ed Gange, Bænke og Lysthuse, eller i «Furtekrogen» i Klosterhaven. Hendes Søster, Frøken Susanne Huitfeldt, senere Fru Siewers, opfordrede hede til i dette og andre Punkter at optræde med større Selvstædnighed ligeoverfor sin Ægteherre, uden at hun dog fulgte dette Raad. Ægtefællene kom vistnok sammen ved Maaltiderne, hvori ogsaa de 3 ældre Børn efterhaanden i den senere Tid deltoge, skjønt de fik anden Mad end Forældrene, men Meddelsomheden var fra hans Side saare ringe, hvorfor Familietraditionerne for en stor Del med ham gik i Graven, idet han hverken til hende eller Børnene omtalte sine Slægtskabsforhold eller sit tidligere Liv. Saaledes vidste ingen af hans Børn, da de bleve voxne, sin Farmoders Familienavn om de end havde hørt at hun ved sit andet Ægteskab havde faaet Navnet Kaufgmann. Med Børnene gav Major sig slet ikke af, han saa eller talte næsten ikke med dem, ligesom de paa sin Side søgte at undgaa den strenge Fader. Kun med den ældste Søn beskjæftigede han sig noget og læste endog Fransk med ham, før han sendtes til Cadetacademiet i Kjøbenhavn. Major Sibbern, der mest opholdt sig paa sit værelse i Husets øverste Etage, Kammeret «Rosenkrantz», fordrev for den største Del den Tid, Gaardsbrugets Bestyrelse levnede ham, med Musik, Malning og Læsning, navnlig af Tydske og Franske Verker af naturbeskrivende, philosophisk og æsthetisk Indhold, og hvoraf endnu mange findes bevarede paa Vernekloster, hvor ogsaa en stor Del af hans Malerier ere til stede. Disse er for største Delen Landskabsmalerier, undertiden med Staffage af menneskelige Figurer …»
Og videre[xxix], med utgangspunkt i et maleri av Søster i 1780-årene, som sies å vise
«… en smuk ung Dame i en Dragt, der nærmest minder om en Ridedragt; den høie Hat, hun bærer, benævnedes i sin Tod Amazonehat. Flere af hendes Efterkommere i Familierne Sibbern, Huitfeldt, Due og Peyron have i mere og mindre Grad bevaret denne Type. – En Localitet paa Verneklosters Grund bærer hendes Navn, nemlig den paa Vestre Side av Veien strax norden for Gaardens Udhuse liggende store Gravhaug, der er bevoxet med gamle Egetrær, og som endnu altid benævnes «Søsters Hvile». Den runde Sten ved det store Lindetræ paa Gaardspladsen, hvilken uden Tvivle er et Stykke af en Søile fra den gamle Kloserbygning, siges at være det Sted, hvorfra hun besteg sin Hest, naar hun skulde du at ride. Hun beskrives endn paa sine famle Dage som en Dame af et smukt og venligt Udseende og et muntert med dog fint Væsen, og som endnu altid havde bevaret sin Barndoms og Ungdoms Forkjærlighed for at spise og drikke af smaa Tallerkener og Kopper med Barneknive og Skeer, hvilket altid pleide at skaffes tilveie, hvor hun færdedes hjemme eller ude hos Familien».
Søsters liv ble vanskeligere efterhvert, i det minst i den forstand at mannen ble det efter som han ble eldre, og da han tilslutt gikk bort må det ha vært med blandet sorg hun opplevet det hele. Hans død
«… var en Følge af den Sygdom, hvoraf han i flere Aar havde lidt, og som vistnok yderligere havde bidraget til at forværre hans allerede forud vanskelige Humeur. Sygdommen var Podagra i Forening med Vattersot, og da den stadig forværredes, bestemte han sig i Slutningen af Aaret 1795 til at reise til Frederiksstad for at underkaste sig en ordentlig Kur under en dygtig Læges stadige Tilsyn. Det var ved denne Afreise, at de 5 hjemmeværende yngre Børn sidste Gang saa sin Fader, idet de, skjulte for hans Øine, fra Barnekammerets Vinduer saa ham blive bragt i Slæden og kjøres bort. Sygdommen var imidlertid allerede for vidt fremskreden, og Nytaarsdag 1796 afgik han ved Døden i Frederiksstad i Herbergerer Løves Gaard …[xxx]»
Hr Major Georg Xstian v. Sibbern fra Klosteret døde 1 januar 1796 og ble begravet[xxxi] 9 samme måned. Han var 68 år gammel og dødsårsaken ble oppgitt å være vattersott.
Dermed måtte Søster overta ansvaret for gårdsdriften, noe hun ikke egentlig hadde noen forutseninger for men hun satt i uskifte bo, så det var ingen som egentlig kunne bestemme noe annet. Hun var en velstående enke, og hadde mange tilbud om ekteskap, men avslo dem alle, inntil hun falt for en av dem:
«Som det imidlertid oftere gaar efter et Ægteskab, hvori Hjertet kun har havt liden Del, gjør dette senere sine Rettigheder gjældende, og Valget falder da hyppigere mindre heldigt du. Majorinden kastede nemlig tilsidst sine Øine paa en forresen ikke længer ung Lieutenant, Hans Larsen, der ingenlundet var noget bedre eller rimeligere Parti end dem, hun havde afslaaet[xxxii]».
Dette avstedkom en liten panikk i slekten, og efter hvert ble hun overtalt til å skifte med dem i 1800, og efter mye om og men, ble det til at sønnen Valentin overtok Vernø Kloster, hun fikk en større pengesum, og flyttet fra godset i februar 1800[xxxiii].
I 1801[xxxiv] finner man Søster på gården Klommesteen, en kilomter utenfor bykjernen i Moss, sammen med døtrene Lovise og Else og noen tjenestefolk: en mann og to kvinner.
Og i 1802 fikk hun sin egen utkårede: Lieutenant Hans von Larsen og Fru Majorinde Søster Sibbern ble viet[xxxv] i Moss Kirke 31 juli, uten forutgående forlovelse. Som kausjonister hadde de Raadmand Brandt og Lieutenant v: Sibbern.
«Denne Begivenhed har neppe været uden Indflydelse paa Døtrenes hurtige Giftermaal og Bortreise, Da Larsen var Bondefødt og kun besad en tarvelig Udannelse, var Partiet i enhver Henseende en Mesalliance og betragtedes af Fruens Familie paa begge Sider med ugunstige Øine, uden at dog nogen var istand til at hindre samme; med Tiden syndes ogsaa den første misstemning i nogen grad at have tabt sig; ihvor lidet end den nye Ægtemand passede ind i Omgivelserne[xxxvi]».
Samme år kjøpte[xxxvii] Søster gården Ramberg på Jeløen, litt nordvestover fra Jeløen Kapell, som ble bygget mer enn 150 år senere. Og det var det hun og hennes nye mann slo seg ned som ektefeller.
Der ble også parets eneste barn født. Christine Antonette kom til verden 21 juli 1804 og ble døpt[xxxviii] i Moss kirke 3 august samme år. Fadrene var Fru Majorinde Amalia Hvidtfeldt; Madame Friderich Winges; Frøken Else Sibbern; Frøken Grüner; Kammerherre Grüner; Krigsraad Sivers; Capit Nicolay Huitfeldt; og Hr Lieutenant Sibbern.
Søster og hennes nye mann var jevngamle, han var vokst opp på Bylterud i Sanner i Vestby og ble corporal som 19 åring. Over de neste årene hadde han en moderat karriere, og den fortsatte efter at han giftet seg – og efter sigende fikk med fra svigerfamiliene og deres forbindelser. Det var virkelig arbeid: tidlig på høsten 1814 skrev han en rapport om sin inspeksjon av magasinene, og ba da om å slippe dette oppdraget, for han følte at han lot sin kone i stikken når han overlot alt ansvaret for gården til henne, i et helt år. Uansett: det gikk ham rimelig godt, og han endte som Krigskommissær – ikke verst for en bondegutt fra Vestby. «H. Larsen ansaaes for en brav Mand af en meget godmodig Charakter, men var i sine sidste Aar neppe ganske fri for en vis Tilbøielighed for stærke Drikke», fortsetter Sibbern-boken[xxxix], og på tross av alt lyder han som akkurat den rolige, trygge typen Søster nok hadde bruk for som anker i livet sitt.
Hvor mye det betød for Søster er ukjent, men 1814 opprant da på Jeløen og, og nyhetene kom inn om Kielertraktat i januar og kongens avståelse av Norge; Christian Frederik møttes med en del av rikets førende menn på Eidsvold i Februar der han diskuterte en mulig vei til Norges trone – og ble overtalt til å velge en politisk sti, heller enn å lene seg på arveretten som kongen hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et brev til folket, der det ble bedt om at man utpekte utsendinger fra byer og landdistrikter, samt militære avdelinger, gjennom valg på litt ulike måter i de ulike kretsene.
Dermed var det klart for at Søster skulle bli det som ingen andre kvinner skulle være: hun ble mor ikke til en, men til to, Eidsvoldsmenn.
Det var litt ulike måter å gjennomføre disse valgene – de ble gjort i en omgang i kjøpstedene, to på landet – og i de militære avdelingene var det en blanding.
Aggershuus ridende Jæger-Corps, eldste-sønnen nå var major, møttes brigadevis, avla ed, og bestemte valgmenn 22 februar 1814, og disse valgmennene kom sammen i Oberstlieutenant Nilsons Qvarteer i Christiania 12 mars samme år, og valget[xl] da Major Valentin Christian Wilhelm von Sibbern, til representant – ved stemmeflertall.
Valentin var nå gift for annen gang: med Anne Cathrine de Stockfleth, efter at hans første kone, Aleth Magrethe Mathisdatter Aagaard døde ganske ung.
Som en sann godseier og aristokrat stilte Sibbern også til valg som representant for, først Rygge, der de stemmeberettigede møttes på prestegården 18 mars og utpekte[xli] ham og Bonden Michael Christiansen Gribsrød til valgmenn for sognet.
Valgmennene for alle sognene i Smålenene kom så sammen på Thunøe Præstegaard 21 mars, og valgte[xlii] Major Sibbern og «Jordegods-Eier i Rygge Sogn, Mosse Fogderie, Provst Peder Hount, Sognepræst til Bergs Sogn i Ide og Marker Fogderie» samt Gaardmand Jon Hansen, Dannebrogsmand fra Sørbrønd Vestre i Bergs Sogn.
Den andre var Henrik Fredrik Arild, senere gift med Maren Dorthee Steensen, datter av en nokså ubemidlet lærer, og som mistet sin mor nokså – og dermed vokste opp, delvis, hos sin morfar som var en høyere offiser i Christiansand.
I mars 1814 var Henrik Sibbern i Fredrikstad, dit han var beordret, og nærmere både sin mor og Christiania der valgmennene som «af den Norske Ingenieur-Brigades militaire og civile Personale, ved stemmeflerhed, ere blevne udnævnt til Valgmænd» møttes 8 april 1814. Som representant til nasjonalforsamlingen på Eidsvold valgte de Capitain Henrik Frederik Arild v. Sibbern. Det vil si, det var ikke stort flere en to personer som møttes, for Oberst Ramm og Major Patroclus Hirsch hadde fått myndighet av sine velgere til å utpeke representanten, så man kan vel forstille seg en hyggelig aften hjemme hos en av disse herrer, eller kanskje på Akershus, med et glass av det beste[xliii].
Siden Eidsvoldsforsamlingen var berammet til 10 april, med Påskedags-gudstjeneste som første punkt, reiste vel Sibbern oppover neste dag, for å være fremme i tide. Ellers gjorde han ikke særlig vesen av seg under møtene, man kan vel anta at han først og fremst stilte seg til disposisjon for sin bror, Valentin Sibbern, som var tilbøyelig til å foretrekke union med Sverige.
Valentin Sibbern var ganske prominent under forhandlingene, og synlig nok til at Wergeland[xliv] ga ham denne karakteristikken:
«Major Sibbern. Retsindig, livlig, deeltagende med Følelse for Sagerne og deres bedste udfald. Virksom i Debatterne, men som Militær tilbageholdende i visst Punkter. Af Wedels Farve»
Siste møte på Eidsvold fant sted 20 mai 1814, og så var medlemmene fri til å reise hjem: Valentin til Vernø Kloster, kone og barn; Henrik ble snart beordret til Christiansand, der han møtte sin fremtidige kone.
Datteren Christine Antonette Larsen ble konfirmert[xlv] i Moss kirke 12 august 1821. Hun er ført opp som nummer 14 av de 16 pikene – guttene medregnet var kullet på 26 ungdommer den sensommeredagen.
For Søster og mannen forløp livet antagelig nokså stille og jevnt, Hans steg litt i gradene, og i 1824 døde han, 64 år gammel.
Krigscommissair Hans Larsen gikk bort 2 november 1824 og ble begravet fra Moss Kirke 8 samme måned. Dødsårsaken var «Nærvefeber», det kalles nå tyfoid.
Søster, eller noen på hennes vegne, fikk publisert en gravskrift i Norske Intelligenssedler[xlvi]:
««2 Timothei 4.7
«Jeg haver stridet den gode Strid,
fuldkommet Løbet
bevaret Troen».
Landkrigscommissair Hans Larsen
blev
født den 7de Juli 1760
indgik i Ægteskab
med Enkefru S. Sibbern,
der nu med eneste sammenavlede Datter
saa haardt saredes ved hans Død
den 2den ovember 1824.
Sin Lykke skyldte han sin Flid,
Sin jævne Munterhed, sin Dyd!
Hvo tvivler om has Sjælefred?
Hans Vandring var til Salighed».
Selv rykket hun inn en annonse i Den Norske Rigstidende[xlvii]
«At min retskafne og inderlig elskede Mand, Land-Krigs-Commisair Hans Larsen, den 3die d. M. om Aftenten, i sin Alders 65de Aar, ved en stille og rolig Død omskiftede Tiden med Evigheden, det skylder jeg, hans dyndtsørgende efterladte Enke, herved sørgeligst at bekjendtgjøre for fraværende Slægt og Venner, om hvis varme Deeltagelse i dette mit uerstattelige Tab jeg, uden skriftlig Bevidnelse herom, er forsikret.
Ramberg pr. Moss, den 4de November 1824.
Søster sal. Larsen,
født Huitfeldt».
Efter dette ble det naturligvis skiftet, Søster kom vel ut av det med tilstrekkelig til å klare seg, men med mindre enn hun hadde hatt da hun giftet seg. Hun ble nok boende på Ramberg, sammen med datteren Christine Antonette, men flyttet efter hvert til Moss.
Noen tegn fra henne ser man imidlertid ikke, før hun ni år senere selv dør.
Frue Søster Larsen, født Huitfeldt, døde i Moss 3 mai 1833 og ble begravet[xlviii] der 13 samme måned. Hun var 73 år gammel. Dødsårsaken er oppgitt som «Alderdom» og «Svaghed».
[i] SAO, Onsøy prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1733-1814, s. 72 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023020255
[ii] Olai Ovenstad: Militærbiografier . den norske hærs officerer 1628-1814 – Bind I (A-H), p 498/508, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bd_1/index.html
[iii] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 113 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061107010618
[iv] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 113 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061107010618
[v] SAO, Onsøy prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1733-1814, s. 67 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023020250
[vi] SAO, Onsøy prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1733-1814, s. 69 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023020252
[vii] SAO, Onsøy prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1733-1814, s. 76 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023020259
[viii] SAO, Onsøy prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1733-1814, s. 78 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023020261
[ix] SAO, Onsøy prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1733-1814, s. 79 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023020262
[x] SAO, Onsøy prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1733-1814, s. 81 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023020264
[xi] Coldevin, Axel, Elingaard : et gammelt herresete og dets historie, Stiftelsen Elingaard, 1963, p 30, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022848128
[xii] Norske Intelligenssedler, 24.12.1777, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17771224_15_52_1
[xiii] Norske Intelligenssedler, 11.02.1778, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17780211_16_6_1
[xiv] Olai Ovenstad, Militærbiografier: Den norske hærs officerer 1628-1814 (Bind II: I-Ø samt Tillegg A-Ø), p 405/626, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html
[xv] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 44 ff, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xvi] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1725-1771, s. 98-99 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023040288
[xvii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1725-1771, s. 224-225 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023040343
[xviii] Det vil si, moderne DNA-analyser kan nok kanskje klare det, om noen synes det er verdt bryderiet.
[xix] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1725-1771, s. 102-103 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023040290
[xx] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 234 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060321020823
[xxi] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 44 ff, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xxii] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 50, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xxiii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 19 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060321020718
[xxiv] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 23 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060321020722
[xxv] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 27 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060321020726
[xxvi] SAO, Moss prestekontor Kirkebøker, F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1779-1814, s. 52-53 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023060027
[xxvii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 33 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060321020732
[xxviii] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, pp 50-51, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xxix] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 51, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xxx] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 51, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xxxi] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 246 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060321020835
[xxxii] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 55, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xxxiii] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 58, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xxxiv] Folketelling 1801 for 0136P Rygge prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058209001135
[xxxv] SAO, Moss prestekontor Kirkebøker, F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1784-1808, s. 282-283
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023060259
[xxxvi] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 58, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xxxvii] Flood, Ingeborg, Rygge. B. 1 : Gårder og slekter, Rygge sparebank, 1957, p 546, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508103
[xxxviii] SAO, Moss prestekontor Kirkebøker, F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1784-1808, s. 324-325 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061023060276
[xxxix] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 58, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xl] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 22, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002
[xli] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 39, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xlii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 29, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xliii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 29, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xliv] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowskis Forlag, p 26, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xlv] SAO, Moss prestekontor Kirkebøker, F/Fa/Faa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1814-1828, s. 512-513 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061024020489
[xlvi] Huitfeldt-Kaas, H.J., Efterretninger om familien Sibbern, Christiania:Chr. Gundersen Bogtrykkeri, 1890, p 58, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022124008
[xlvii] Den Norske Rigstidende, 08.11.1824, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18241108_10_90_1
[xlviii] SAO, Moss prestekontor Kirkebøker, F/Fa/Faa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1829-1844, s. 143 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061024020695