Anne Hedevig så dagens lys på Abelsøe våren 1752 og ble døpt[i] – kanskje i Hospitalskirken – 15 mai det året. Fadrene var Lieut. Ulrich Pra …; Prem. Lieut. Tuxen; Christian Brochman; Jomfrue Malmey; og Jomfru Magdalena Brochman.
Foreldrene var og Karen Hansdatter Brochmann – de hadde ganske nylig overtatt Abildsø, først og fremst som investeringsobjekt. De var blitt viet[ii] i Oslo Domkirke 2 desember 1741.
Foreningen Østensjøvannets Venner har skrevet en del om Abildsø og også om familien Brochman, og forteller[iii]:
«De nygifte kjøpte først et mursteinshus av bindingsverk på hjørnet av Prinsens gate og Akersgaten (senere nr. 25), beliggende omtrent hvor Wessels plass befinner seg i dag. I 1742 flyttet de nygifte opp til Skjerven, men snart kom moren, Karen Christensdatter, for annen gang i enkestand, og ønsket å selge Skjerven.
Derfor kjøpte og bosatte Christen og Karen Brochmann seg i 1747 på Nordseter gård, men da de solgte den igjen med skjøte av 21. mars 1752, hadde ekteparet allerede tatt permanent residens på Abildsø. Derimot beholdt Brochmann sine to gårder i Ski og Ås, og kjøpte dessuten ved skjøter av 21. februar 1767 både Gjersrud og Klemetsrud. Ved auksjonsskjøte av 26. januar 1768 kjøpte han også Munkerud gård.
Selv om Christen Brochmann i 1782 valgte å selge hovedbølet på Gjersrud var han nå blitt en av de største proprietærerer og eiendomsbesittere i Christiania omegn. Ingen av de resterende gårder ble solgt ut av familiens før etter Christen Brochmanns død».
Paret, som tilsynelatende hadde tilhold på Skjerven på denne tiden, fikk sitt første barn året efter. Det var en pike, og hun fikk navnet Karen da hun ble døpt[iv] i Aker Kirke[v] 1 april 1742. Fadrene hennes var Lieut. Martinus Winter; John Lorentz Christian Brochman; Mad: Eimhaus; og Karen Christensdatter.
Neste barn var også en pike, Anna Catharina: hun ble døpt[vi] i Kråkstad Kirke 14 oktober 1743. Da ble fadrene Mons: Richard Christiansen Brochman; Mons: Mich. Rasch; Christian Michelsen Brochman; Madme Harding; og Dorothea Nielsdatter Brochman.
Enda en pike, Marta Magdalene – visstnok kalt Marlene i det daglige – sies[vii] å være født 1746, men denne dåpen er ikke funnet.
Det samme er tilfelle for Johanne Christine, som skal[viii] være kommet til verden 1747.
Jørgen, meldte sin ankomst året efter og, visstnok[ix], døpt 3 november 1748. Heller ikke hans dåp er gjenfunnet. Han døde nokså umiddelbart, for han er sagt[x] å være begravet fra Aker kirke 26 november samme år – men noen slik begravelse er ikke tatt inn i kirkeboken.
Efter Jørgen fulgte Maren Georgine, i henhold til «Om familien Brochmann i Norge[xi]» også kalt Jørinna – men i kirkeboken er det det motsatte som er tilfelle: Jørinna er navnet hun fikk da hun ble døpt[xii] 12 mai 1752. Fadrene hennes var Peder Smith; Søren Baede; Michel Rasch; Anne Maria Flyg; og Madme Peder Smiths.
Så fulgte altså hovedpersonen, Anne Hedevig, og efter henne, visstnok[xiii], en dødfødt datter som ellers er ukjent. Om familien Brochmann i Norge forteller at hun ble begravet fra Aker kirke 3 desember 1754
Anne Hedevig mistet sin mor da hun var rundt ett år gammel: Karen Hansdatter Brochmann ble bare 38 år gammel. Hun døde på Abildsø og ble begravet[xiv] fra Aker Kirke 23 desember 1754. Man kan bare gjette, men det er nokså sannsynlig at det var komplikasjoner knyttet til nedkomsten som tok livet av henne.
Østensjø-foreningen har også andre fortellinger om Abildsø, og her er et utdrag[xv] fra den tiden familien Brochman overtok efter Sundts, og altså Anne Hedevigs barndom: det er ikke oppgitt noen kilder, så man får se på det som apokryft:
«Anne Margrethe Sundt og Michael fikk tre barn sammen. De døde i meget ung alder, og da mannen også sovnet stille inn, ble gården lagt ut for salg. En rik trelasthandler fra Kristiania, Christen Brochmann ble den heldige kjøper, og han og hans etterkommere satte sitt preg på Abildsø i hele 75 år. Den nye eieren flyttet inn så snart det var mulig.
I den gamle hovedbygningen var det et karnapp. Over dette lå gjesteværelset. Et overnaturlig vesen besøkte ofte gjesteværelset og utførte «pek» overfor gjestene. Disse var uskyldige. Men ille nok for dem det angikk. Han trakk dyna av de sovende om natten, slo alarm og gjorde liknende ting som skremte gjestene.
Han ble beskrevet som en utgave av en nisse eller «poltergeist» med tettsittende drakt av tettvevd tøy som dekket både kroppen, ansiktet og hendene Brochmanns svoger, major Hegermanns med frue hadde hatt den tvilsomme fornøyelse av å oppleve «Karnappmannen» uten hode! Det overnaturlige vesen var den gang så pågående og ubehagelig at ekteparet måtte forlate gjesteværelset gjennom vinduet! Deretter banket de på hovedinngangen for å få losji i et annet værelse. Kort tid etter dro ekteparet til Holsten der Hegermannen skulle slutte seg til troppene som var stasjonert her på grunn av frykt for krig. Her døde Hegermann. Hadde den hodeløse forvarslet om majorens kommende død?
En natt var det fryktelig støy og larm i den gamle hovedbygningen på Abildsø. Ingen på den ærverdige gården fikk sove. Flyttet «Karnappmannen»? Natten etter suste det i askene rundt bygningene. Vinden dro og slet i tak og gesims. Det braket i tømmer og plank. Bygningen fra 1664 raste sammen. Sannsynligvis var det et uvær som utløste sammenbruddet, men sikre er man ikke ….
Det skal også ha vært ansatt en synsk tjenestejente på Abildsø på denne tiden. Hun fikk beskjed av «draugene» om at fru Brochmanns bror var falt i et slag i Kollin i 1757. Jenta hadde sett så vel hans død som begravelse. Historiens ble beriktiget lenge etter. Selv husbonden selv, Christen Brochmann, opplevde litt av vært. Etter et bybesøk valgte han å legge veien hjem over Åkerberg. Deretter svingte han mot Ryenberget. Da en del av veien var tilbakelagt, ble han oppmerksom på en hvit skikkelse som svevde i mot ham. Hvem ønsker vel å møte noen overnaturlige? Christen Brochmann gjorde som de fleste ville ha gjort, valgte en annen vei. Han valg falt på en sti som dreide mot sydvest, retning Bispegården. Han tuslet litt skremt forsiktig videre …
Ikke lenge etter kom den hvite skikkelsen igjen langsomt svevende mot ham. Brochmann vendte nesen mot byen og overnattet hos svigerforeldrene. Dagen etter benyttet han til forretninger. Mot kvelden valgte han den vanlige veien opp Ryenberget. Den hvite skikkelsen lot vente på seg. En mann med kniv i hånden overfalt ham nærmere toppen av berget. Christen klarte så vidt å holde ham inntil han fikk hjelp av forbipasserende. Overfallsmannen var en av Brochmanns ansatte som bar nag til ham og hadde bestemt seg for å likvidere ham. Mannen hadde også ligget på lur kvelden før.
Brochmann betraktet i etterkant den hvite skikkelsen som et varsel som hadde hindret ham i å bli drept. I en dialog med biskopen fortalte han om hendelsen. Biskopen skal visstnok ha sagt at han ikke ville benekte at den hvite skikkelsen var et varsel. Han hadde til og med selv sett en slik hvit skikkelse utenfor Bispegården den aktuelle kvelden. Skikkelsen hadde forsvunnet ned i Bispegårdens kjeller der det var funnet en hvit gevant dagen etter. På Abildsø og med beboerne skjedde det de merkeligste ting …»
Efter at Anne Hedvigs mor døde ventet faren et år før han giftet seg påny. Denne gangen er bruden Anne Margrete Hegermann. Disse to inngikk ekteskap i henhold til en kongelig bevilling av 19 november 1755. Vielsen[xvi] fant sted i Slottskirken på Akershus 12 desember samme år.
Anne Hedevig fikk en halv-lillebror 8 september 1756; Diderik ble døpt[xvii] 15 samme måned i Aker Kirke. Fadrene var Hr Capitain Heggermann og Frue; Auditeur Brochmann; Jens Brochmann; Enke Karn Rubsam; og Jomfr: Heggermann.
Ett år efter ble det en lillebror til: Jørgen så dagens lys tidlig på høsten og ble døpt i Aker Kirke 24 september 1757. Denne gangen var fadrene Hr Capit: Heggermann og Frue; Proviantforvalter Hansen; Jørgen Jørgensen Brochmann; Frue Ober Krigs Commis. Fyhns; og Jomfru Troleh.
Familien Brochmann i Norge[xviii] forteller at denne gutten døde før 1760, men det er ikke funnet noen passende begravelse.
Året efter ble det en lillesøster: Christine Elisabeth kom til verden på sensommeren og ble døpt[xix] 31 august 1758. Fadrene var Hr Krigscomm. Munch og Frue; Capit: Widersund; Etats-Raad P. Røed og Madme Boring.
En gutt som fikk navn efter to foregående, avdøde brødrene – Jørgen – meldte sin ankomst om våren, 11 april, halvannet år senere. Jørgen ble døpt[xx] i Aker kirke 18 april 1760. Fadrene var Capit. Holm; Capit: Døderlin og Frue; Fru Lammers; og Malene Brochmann.
To år senere ble Paul født, det skjedde 8 mai 1762. Da han ble døpt[xxi] 5 juni var fadrene Frue Kjøbing; Frue Diderichsen; Jomfrue Karen Brochmann; Capitain Von Capelen; og Proviant Forvalter Hanssen.
Helt til slutt, den yngste halv-lillebroren, Friderich Wilhelm. Han ble døpt[xxii] i Aker Kirke 17 august 1764 og da var fadrene Assessor Brochmann og Frue; Jomfru Berthe Marie Thome; Jomfr: Brochmann; Regiments Quarter Mæster Wilhelm Brochmann.
Anne Hedevig ble konfirmert «efter Michels-dag» – 29 september[xxiii] – og er ført opp som den andre av pikene, efter storesøsteren Jørgina. Hele kullet bestod av 68 ungdommer: 24 gutter og 44 piker.
Efter det er Anne Hedvigs neste «offentlige opptreden» i kildene at hun gifter[xxiv] seg. Den utvalgte – kanskje av faren likesåmye som hun selv – var Lieutenant Hans Prydz. Likesom hennes foreldre hadde kongelig bevilling, muligens datert 27 mars 1775. Av en eller annen grunn er selve vielsesdatoen ikke notert i kirkeboken – men seremonien foregikk hjemme i huset på Abildsø.
Hans Prydz var altså offiser. Ovenstad[xxv] forteller dette:
«Prydtz, Hans. – F. ca. 1751 i Norge. – Vaktmester ved 1. S.fjeldske nasj. drag.regt. til 11/2 1773, da han blev sek.lnt. ved samme regt.s Akerske komp., hvorfra han dog i 1775 blev forflyttet til Ullensakerske komp. – Pr.lnt. vevd regt.eets. Næssets komp. 26/5 1779. – Død 7/5 1781. – Gift: Han søkte i febr. 1775 tillatelse til ektskap med jfr. Anna Hedevig Brochmann. – Som enke søkte hun 24/5 1796 om et lån på 1000 rdl. på den av henne «for endeel Aar siden tilhandlede» gård Klemmetsrud i Akers sogn».
Anne Hedevig og Hans’ første barn var en gutt, Christen Brochmann, som kom til verden på Abildsø 14 mai 1775 – 6-7 uker efter bryllupet. Han ble døpt[xxvi] i Aker Kirke 22 samme måned. Da var fadrene Madame Nannestad; Fru Regiments-Kv. Betient Brochmand; Jfru Jørgine Brochmand; Christen Brochmand; Regiments-Qvarter Mester Brochmand; og Lieutenant Børresen.
Neste barn var også en gutt, han så dagens lys året efter – også han på Abildsø. Peter Blankenborg ble døpt[xxvii] i Aker kirke 2 oktober 1776 og fikk da fadrene Madame Brochmann; Jfr Maren Brochmann; Capitaine Linde; Lieutenant Hegermann; og Lieutnant Bang. Det var han som skulle bli Eidsvoldsmann.
Tredje barn var sønnen Johan Lorentz ble også født på Abildsø, det skjedde visstnok[xxviii] 11 mars 1778; hvor eller når han ble døpt er ikke slått fast.
Mot slutten av 1780 var Anne Hedevig, mannen og barna flyttet fra Abildsø til Munkerud – tre kilometer lengre sydvest på Nordstrand. Anne Hedevigs far eiet denne gården, han hadde kjøpt[xxix] den tidlig i 1768.
Der fikk de sønnen Hans Hartvig som ble døpt[xxx] 3 januar 1781. Denne gangen var fadrene Abigael Leerskalden; Berthe Rustad; Else Stranden; Siver Beckelauget; Grees Sater; og Hans Leerskalden.
Bare noen måneder senere ble Anne Hedevig enke, bare 29 år gammel, da Hans Prydz døde – 30 år gammel. Han ble begravet[xxxi] fra Slottskirken på Akershus 1 mai 1781.
Med det forsvinner Anne Hedevig fra kildene i ganske mange år. Hun fikk antagelig støtte av familien – det var vel slik hun kunne flytte til Klemmetsrud, som faren hadde kjøpt[xxxii] i 1767. Hvornår hun kom dit er ikke kjent, men hun overtok[xxxiii] som eier 2 januar 1792.
Mens hun bodde på Klemmetsrud ble sønnene efterhvert voksne. Peter Blankenborg giftet[xxxiv] seg 11 desember 1798 med enken Karen Christine Hogstad. Eldstemann, Christen, giftet seg 10 dager senere, 21 desember 1798, med Bolette Fredrikke Østerbye: de ble viet[xxxv] i huset i Stavern.
I 1801[xxxvi] finner man Ane Hedevig på Klemetsrud som «Enke efter 1ste ægteskab» – hun beskrives som Husmoder og «Lieutenants frue lever af pention». En av sønnene er fremdeles hjemme – det er Hans Hartvig som nå er 21 og har overtatt eiendommen: han beskrives som «Gaardeier og jordbrug». De holder seg med et par tjenestfolk: Svend Gundersen (20), er «Jæger»; Berte Steengrimsdatter (34) er simplethen tjener; og det samme er Karen Nilsdatter (15). På gården finner man også en husmann, og en smed, som adskilte husstander.
Så blir Anne Hedevig borte fra kildene igjen. En tragedie inntraff i 1811, da den nest yngste sønnen, som hadde fulgt en militær løpebane, ble drept i kamp ved Anholt 27 mars dette året. Han var da stabskaptein i 2. jydske regiment[xxxvii].
Klemetsrud ble solgt[xxxviii] i 1812 til en Caspar Hansen – og efter dette er det noe uklart hvor det ble av Anne Hedvig.
Sønnen Peter Blankenborg gikk inn i politikken: 1814 opprant og dermed Kielerfred, Notabelmøte, og brev fra Christian Frederik om å velge utsendinger til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 for å gi landet en ny forfatning.
I tillegg til representanter for amtene, skulle det også velges noen fra militære enheter. I Nordenfjeldske Infanteriregiment, den enheten Annes mann tilhørte – ble alle offiserer og mannskaper forsamlet under våpen på sine ulike steder: Enebakk, Ullensaker og Enebakk, allerede 25 februar for å avlegge eden til Norges selvstendighet, og for å utpeke valgmenn. Disse valgmennene møttes 10 mars, og valgte[xxxix] som representanter Capitain Peter Blankenborg v. Prytz og Musketeer Helge Ellingsen Vaagaard. De merket seg, særskilt, at alle danskfødte i regimentet hadde avlagt eden.
Peter Blankenborg mann ble ikke noen fremtredende figur på Eidsvold, og det synes som han ikke hadde noen videre befatning med politikken. Under riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet[xl].
Hvor Anne Hedevig bodde i disse årene er ikke klart, men hun giftet seg ikke påny. Efter hvert kan hun kanskje ha bodd hos ett eller flere av barna. En avisnotis efter hun gikk bort sier at hun var bosatt på Grønlien i Christiania, der yngstesønnen bodde.
Anne Hedevig Prydz, født Brochmann, bosatt på Grønlien, døde, 82 år gammel, 22 september 1834. Hun ble begravet[xli] fra Hospitalskirken 28 samme måned.
Sønnen Hans, den yngste, rykket inn dødsannonsen i avisene, i Morgenbladet[xlii] 25 september 1834:
«Min saa hjertelskende Moder, Anne Hedvig, født Brochmann, enke efter længst afdøde Lieutenant Prydz, hensov i Herren i en blid og rolig slummer Natten til 22de dennes, i sit 83de Aars Alder. Guds Fred med dit Støv og være dit Minde Velsignet.