Anna kom til verden i Trondhjem i 1743 og ble døpt[i] i Domkirken der 19 april det året. Fadrene hennes var Hans Henrik Mølmand; Borgermester Hans Hagerup; Mad: Steiner, Hr Andreas Christens.; Dorothea Mansin; og Anna Maria Hornemann.
Foreldrene var Hilmar Meincke og Cathrina Møllmann, de hadde giftet seg to år tidligere, forteller blant andre Norsk Biografisk Leksikon. Der er ikke lykkes å verifisere det i kirkebøkene.
I leksikonet kan man lese dette:
«Hilmar Meincke var en av de mange trondheimskjøpmenn som innvandret fra Flensburg og etablerte seg med internasjonal handel i sin nye hjemby.
Da Meincke kom til Trondheim 1738, var hans fetter Henrik Meincke allerede vel etablert som kjøpmann i byen. Hilmar Meincke tok borgerskap som kjøpmann i Trondheim 1741, samme året som han giftet seg med sin tremenning Catharina Mølmann. Med dette ekteskapet knyttet han fastere bånd til den formuende Mølmann-familien, etterkommere av en flensburger som hadde innvandret allerede på 1600-tallet.
Hans annet ekteskap, inngått 1749 med Sara Marie Müller, utvidet familiesirkelen til christianiapatrisiatet».
Første barn av dette paret var en pike. Hun ble døpt[ii] i Domkirken 2 mai 1742 fikk hun navnet Stinken og fadrene Thomas Møllemann; Henrich Meincke; Frue Bredahl; og Elisabeth Schults.
Så fulgte altså Anne, og to år senere, Catharina. Hun så dagens lys utpå sommeren 1744 og ble døpt[iii] i Domkirken 1 august det året. Denne gangen var fadrene Fr Wide; Mad: Henr: Meinke; Jomfr: Krendel; Justits R: Angel; og Lorents Lork [?].
Den første sønnen, Henrich, ble døpt[iv] i Domkirken 3 juli 1746. Som fadre hadde han Mad: Abel Margrethe, Bernet Møllmands; Jomfru Johanna Meincke; Fr. Justits R. Schrøder; Berent Møllmand; og Hans Nissen Lysholm.
Så ble det en pike igjen da Lucia meldte sin ankomst. Hun ble døpt[v] i Domkirken 26 februar 1748. Fadrene var Hr Hammond; Mad: Lork; Lydia Manzi; Alexander Hammond; og Berent Mølmand.
Noe gikk galt da Lucia ble født, og Anna, knapt fem år gammel, mistet moren sin. Catharina Møllman døde 28 år gammel. Hun ble begravet[vi] på Domkirkens kirkegård 1 mars 1748 – men ikke under sitt eget navn, hun er skrevet inn i kirkeboken som «Henrik Meinckes Kiæriste».
Et års tid senere giftet Annas far seg på ny. Denne gangen var bruden Sara Marie Müller. De ble viet[vii] 16 april 1749 hjemme i huset, efter at han «fremviste Rigtighed for Skifteattest for sin forrige Hustru». I tillegg måtte han fremvise kongelig tillatelse for vielsen, kvittering for betalt konsumsjonsskatt, kirkeskatt, skoleskatt og bidrag til de fattige. At dette var gjort bekreftet kausjonistene, Møllman og [NN] i kirkeboken for Vår Frues kirke i Trondhjem.
Det ble minst to barn i dette ekteskapet, en gutt og en pike. Gutten kom til verden et knapt år efter bryllupet og ble døpt[viii] 3 mars 1750. Da fikk han navnet Lorents Angel og fadrene Hr Angel; Fr. Mølmand; Stiftamtmand Rantzau; Thomas Mølmand; og Otto Sommer.
Året efter var det Saras tur. Hun ble døpt[ix] 19 juli 1751. Fadrene hennes var Hr Schøller; Frøken Angel; Jomfru Hviding; General L: Frølich; og Hr. Mølmand.
Igjen var det nok en vanskelig fødsel, for Annas stemor, Sara Marie Møller, døde visstnok[x] dette året – men begravelsen er ikke funnet i noen av kirkebøkene for Trondhjem for dette året.
Meincke hadde i sine to ekteskap fem barn som levde til voksen alder: døtrene Stinchen (gift med general Sehested), Anna (gift med oberst og generalveimester Nicolai Frederik Krogh) og Catharina (gift med hoffagent Broder Brodersen Lysholm) og sønnene Henrik, som overtok farens handelshus, og Lorentz, som slo seg ned i København.
Anna ble rimeligvis konfirmert i annen halvdel av 1750-årene, men noen kirkebokinnførsel om dette er ikke funnet.
Uansett: da hun var omkring 25 år gammel giftet Anna seg. Den utvalgte, sikkert med hennes formelle aksept, var 11 år eldre Nicolai Friderich Krogh – han var 22. januar 1768 tilsatt[xi] som generalvegmester nordenfjells i første omgang for to år, fra 1770 ble han fast ansatt som embetsmann.
Ekteskapet er knyttet til 22 november 1768 – men kirkebokinnførselen[xii] er vanskelig å tyde, og det er usikkert om dette var trolovelsen eller vielsen.
Det skulle bli en rekke barn av dette paret. Først ute var Katrine Sara Marie: hun ble døpt[xiii] i Domkirken 27 august 1769. Da var fadrene Frue Canc: Raad. Lysholm; Frue Cap: Krogh; Jomfr. Meynche; Conf: Raad Mølmann; Cam: Raad Meynche; og Agent Lysholm.
Fire måneder senere døde Annas far: «Cammerraad Meinches Lig» ble begravet[xiv] fra Domkirken 7 februar 1771.
Om det var aldri så sørgelig fant kanskje Anna og mannen litt trøst i at Hilmar Menche efterlot seg en god del penger:
«Da Hilmar Meincke døde 1771, etterlot han seg et testament som føyer seg inn i en veldedig tradisjon. Testamentet satte av 10 000 riksdaler til “offentlig Brug og almindelig Bedste”. Arvingene bestemte at 3000 riksdaler skulle gå til Røros kobberverks fattigvesen, 3000 til et familielegat og 4000 til opprettelse av en borgerlig realskole. Realskolen fikk sin kongelige fundas 1781 og startet driften 1783, blant annet med Norges første pikeskole[xv]».
Mot slutten av året fikk Anna sitt annet barn, sønnen Christian. Han kom til verden sent i 1771 og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xvi] ble bekreftet i kirken 27 desember. Da var fadrene Frue P: Mølman; Frue Must; Made: Otto Sommers; JustitsR: H: Horneman; samt Messr: Hinrich & Lorents Meinche.
Det gikk tre år frem til neste nedkomst: Gyrene Katrine så dagens lys senhøstes 1774 og ble døpt[xvii] 29 november 1774. Denne gangen var fadrene Frue Lysholm; Madame Meinche; Frøken Müller; Gen: Aud: Collin; Just: Raad [NN]; og Hr: Middelfart.
Fjerde gang ble det en gutt igjen. Helmer Meinche – han som skulle bli Eidsvoldsmann – kom antagelig til verden helt i slutten av 1775, og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xviii] ble stadfestet i kirken 12 januar 1776. Da var fadrene Fru Gen: Auditeur Collin; Jfr: Anne Cath: Lysholm; Jfr: Boletta Sommer; Etats R: Collin; Major Müller; og Henric Henricsen Meineke.
Knapt et år senere så Broder Lysholm dagens lys. Han ble døpt[xix] 5 september 1777 med fadrene General Majorinde Sehested; Frøken Sehested; Jfr: Anna Maria Lysholm; General Major Sehestad; [NN] Sehested; og Lieuten: Anthon Müller.
Enda et år senere, ble det en pike. Marta Marie ble døpt[xx] 29 september 1778. Hennes fadre var Etatsraadinde Collin; Majorinde Müller; Frøken Coldevin; Gen: Krigs Commisair Monrad; Major [NN]; og [NN] Hveding.
Annas mann, Nicolai, hadde i 1773 kjøpt gården Munkvold på Strinda utenfor Trondhjem, og når de flyttet dit er usikkert. det kan ha tatt litt tid, for det var nødvendig å sette opp nye hus for å erstatte de tarvelige som stod der fra før[xxi]. Men datteren Stine Meincke kom visstnok til verden der. Hun ble døpt[xxii], imidlertid, i Domkirken 11 juli 1781. Da var fadrene Grævinde [NN]; Fru Justits Raad Hornemans; Jfr: Catharina Maria Lysholm; Hoff Agent Otto Sommer; Hr Borgermæster Erich Must Angel; og Sr Hans Knudsen.
Det skulle bli tre barn til – to gutter og en pike. Først ute var Theodor Christian. Han ble født helt i begynnelsen av 1783 og hjemmedøpt. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i Domkirken 10 februar. Fadrene var Agentinde Catharine Lysholm; Frue Assessor [NN] Willumsen; Frøken Irgens; Hr Cancellie Raad Erich Must; Hr Commers [NN] Carsten Bang; og Monsr: [NN] Lysholm.
Litt mer en tre år senere var det Johan Bernt som meldte sin ankomst ut på høsten 1786 og hjemmedøpt. Han fikk dåpen[xxiv] sin bekreftet i kirken 29 september 1786. Og fikk fadrene Mad: Lovisa Meyncke; Frøken Elisabet Collin; Jfr: Else Sophie Meldahl; Hr [NN] og Regiment Qvarteer Mæster Hans Hiort; Hr Doctor og Stads Physicus Hr Johan Coll. Friemann; og [NN] [NN].
Helt sist i denne flokken kom en pike. Anna Nicoline Friderica ble døpt[xxv] i Domkirken 1 juli 1788. Fadrene ble Birgitte Møller, fød Wulff; Mad: Mash: Lysholm, fød Bernhof; Fru Augustina M: Dahl; Generalmajor von Mejer; Consul Braag; og Msr Christian Krogh,
Og med det svinner Anna, som så mange andre kvinner uansett samfunnsklasse, fra kildene: unntaket er enkene, som hadde større kontroll over sin egen formue og eiendom – selv om det fantes noen formaliteter rundt det også.
Dermed er det vanskelig å danne seg et billede av hvordan de levet. I tilfellet Anna er antagelig svaret noe i retning av «utmerket, takk»: hun og mannen var velstående, hadde gode boliger, tjenere og anledning til å kjøpe den bistanden de kunne ha bruk for. Barn, familien, hushold, slekt, menighet, ved anledning, teater, musikk og litteratur – og veldedighet og selskapelighet var elementer i den livsstilen man kan forestille seg for henne.
I 1801[xxvi] finner man Anna og familien på Munchvold i Strinda: Nicolaj er blitt 69 år gammel, hun selv 58. Av barna finner man Christian, kaptein og veimester, nå 31 år gammel; og Broder Lysholm: han er 23 og «Cornet ved det smaalændske regim» – det er vel usikkert om han var hjemme på denne tiden. De hadde 17 tjenestefolk, av dem var 7 menn og 10 kvinner – alle ugifte. Og to leieboere – den 29-årige løytnanten ved skiløperkorpset, Ludvig Munthe Blix; og 33 år gamle Else Bolethe Brinch. Man kan vel tenke seg at den ene er en slags assistent for husbonden, den andre en slags selskapsdame.
Folketellingen ble tatt opp i februar 1801, og tre måneder senere døde Nicolaj Frederik Krogh, det skjedde 1 mai. Dødsårsaken var lungesvakhet. Krogh ble begravet[xxvii] fra Domkirken i Trondhjem 8 mai 1801.
Dette ble annonsert i Trondhjemske Tidende samme dag som begravelsen:
«Bekjendtgjørelser[xxviii].
Sørgeligst bekjendtgjøres herved paa min Moders, samtlige Sødskendes og egne Vegne for Beslægtede og Venner, at den gode Gud den 1ste d. M. om Morgenen Kl. 3, har bortkaldet min uforglemmelige Fader Obriste og General Veimester N. F. Krohg, i sit 69 Aar. Forvisset om Enhvers Deeltagelse i vores billige Sorg, som kjendte den salig Afdøde, frabedes saavel mundtlig som skrivtlig Kondolence».
Anna beholdt gården frem til 1805, da hun overdro den til svigersønnen, professor Christian Krohg, senere Stortingsmann og statsråd[xxix] og gift med datteren Stinchen.
Men hun ble nok boende der, og efterhvert som hun ble eldre ble det sikkert et stillere liv. Hun tilhørte et samfunnslag der det ble korrespondert flittig, så hun fulgte nok med på hva barna, hver på sin kant, drev med – ikke minst det som skjedde i 1814, og Hilmars rolle i dette – og var kanskje i kontakt med svigerdatteren Cecilia Stub: paret hadde bodd på Munkvold i flere år.
Seks måneder senere ble Kielertraktaten undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. Selv om amtmannen hadde sete i Molde hadde Cecilia og familien bosatt seg like utenfor byen, og var derfor en del av sognet Bolsøe. De der bosatte «Embedsmænd, Menighedsmænd, tillige med Stedets Sognepræst» møttes «udi Kirkeforsamlingen» i Bolsøe og Kleve menigheter 18 og 20 mars 1814 for å utse sine valgmenn. Resultatet[xxx] var at Hilmar Meninche Krohg, Ridder af Dannebrog, Amtmand over Romsdalen, og Bonde og Gaardbruger Ole Iversen Midthougen fikk den fornødne tillit.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xxxi] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 april om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
Under forhandlingene på Eidsvold var han forholdsvis aktiv men ikke av de mest fremstående: Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann[xxxii].
Og efter at det siste møtet var blitt holdt 20 mai kom vel Cecilias mann hjem igjen, med mindre han gjorde seg noen ærend underveis. Ikke for det: han ble ikke så svært lenge.
Efter dette ser man ikke mer til Anna: hun var nå i sytti-årene – en anseelig alder for hennes tid.
Anna Krogh døde på Munkvoll 30 januar 1823, 80 år gammel, og ble begravet[xxxiii] i Domkirken i Trondhjem 12 februar.