Anna ble døpt[i], gjetningsvis i Hesby Kirke, 30 november 1736. Fadrene var Evind Stramæt; Gunnar Viguær; Rejer Siversen Præstegaarden; Malene Kiugstad; Apollone [NN]; og Anna Olsdatter Berje.
Hun var den andre piken i denne familien som fikk navnet Anna, den første var født og død fem år tidligere.
Foreldrene hennes var Reiar Reiarsen Berge og Anna Bru – de hadde giftet[ii] seg 26 juni 1718. Anne var da omkring 20 år gammel og datter av Lars Larsen og Mette Biørnsdatter Broe.
Hvor mye de to ville ha hverandre kan kanskje diskuteres, hvis man leser bygdeboken[iii]:
«Som innrullert soldat kom Reiar Reiarson i 1718 opp i ei farskapssak. Sidan han var soldat, vart han frikjent, medan mora – Berta Hansdtr. – måtte ut med heile 6 rdr. Det var ei dotter dei fikk, Malena, og ved innføringa i kyrkjeboka blir det opplyst at faren var trulova med Anna Lauritsdtr. (Larsdtr.)».
Mallene ble døpt[iv] 1 mars 1718. Fadrene hennes var Thore Søfrensen; [NN] Knudsen; Halvor [NN]; Kirsten Svendsdatter; og Anne Hansdatter. Hvor hun senere ble av er ikke kjent.
Uansett: paret slo seg ned der Reiar hadde sitt opphav, på Berge i Finnsøy, der han var bruker sammen med sin mor, Malena Olsdatter. Faren var død 1713 – forteller en bygdebok[v], 63 år gammel, og Reiar hadde flere søsken. Den Eldste var Jakop, som kom til å bruke Østebø på Talgje; Ola, som visstnok hadde svak helse; Anna; Henrik, som visstnok ikke ble registrert i 1701; og lillesøsteren Malena, som var fire år yngre enn Reiar.
Sitt første barn fikk de året efter, da Mette, visstnok[vi], kom til verden: hun døde samme år.
Neste barn var også en pike – hun fikk samme navn som datteren utenfor ekteskap, Mallene, da hun ble døpt[vii] 8 desember 1720. Fadrene var [NN [NN]; Rasmus Jacobsøn; …; Mallene N: Vignæs; og Lisbeth [NN].
Så fulgte en gutt, Lars. Han ble døpt[viii] 9 april 1723 og hadde da fadrene Mathis [?] [NN]; «min Kone[ix]»; … og Enoch Kiengestad.
Dernest ble det en pike igjen, da Mette kom til verden våren 1728 og ble døpt[x] 9 mai det året.
Så fulgte Anna: hun kom til verden 14 januar 1731 men døde nokså snart og ble begravet [xi]21 januar samme år, bare syv dager gammel.
Siste barn i denne flokken var også en pike. Hun kom til verden våren 1740 og ble døpt[xii] 14 mai det året. Da fikk hun navnet Lisbet og fadrene Jacob [NN] Oslebøe i Talgøe Sogn; Elling Lervik; Lisbet og Ane Rejersdatter Malling; Kari Evindsdatter [NN]; og Berthe Nielsdatter [NN].
Annas mor døde 45 år gammel i 1742, efter å ha ligget syk i 14 dager i den «grasserende Soot», og ble begravet[xiii] på Findøe Kirkegård 11 november. Anna var nesten seks år gammel.
Faren, som nå hadde en hel ungeflokk å ta vare på, ventet likevel nesten åtte år før han giftet seg påny. Bruden var, denne gangen, Ranveig Torgilsdatter fra Søndre Hidle på Sjernarøy, og født omkring 1708[xiv]. Efter at det var litt lyst for dem tre søndager på rad, fant vielsen[xv] sted 6 oktober 1750.
Det ser ikke ut til at det ble noen barn i dette ekteskapet.
Anna ble konfirmert[xvi] 5 søndag efter Trefoldighet i 1754, 14 juli[xvii], da hun var mellom 17 og 18 år gammel. Hun er ført opp først av de 10 pikene; medregnet guttene var kullet på 18 ungdommer som kom for presten denne sommerdagen.
Anna var omkring 24 år gammel da hun ble trolovet[xviii] med Ole Asgautssøn Regelstad; det skjedde første søndag efter påske i 1760, det var 13 april dette året[xix]. Som sponsorer hadde de Degnen Jacob Hesby og Niels Kingestad.
Vielsen[xx] fant sted 3 søndag efter trefoldighet samme år, det var 22 juni[xxi]. Paret bosatte seg på Naaden (Nådå), som Ole forpaktet i årene 1759-1763, mens han brukte halvparten av Reilstad – stefaren Rasmus Johansen brukte den andre halvparten[xxii]. Ole hadde vært på sjøen, og i 1758 var han nettopp kommet hjem.
Første barn så dagens lys allerede følgende år. Det var Asgaut, den senere Eidsvoldsmannen, som kom til verden på forsommeren 1761 og ble døpt[xxiii] på Finnøy 25 juni samme år. Fadrene var Dorthe Regelstad; Karj Erichsdatter Faae; Rejer Berje; Rasmus Regelstad; og Asgaut Rasmussen Regelstad.
Sønnen Rejer kom til verden året efter. Han ble døpt[xxiv] 31 august 1762. Fadrene var Jonas Haye; Henridk Præstegard; Jacob Billestsen Kingestad; Ranvæg Berge; og Anna Hansdatter Naaden.
Litt senere på året døde Annas far, Rejer Rejersen Berje; han var 77 år gammel – selv om kirkeboken sier 37. Han ble begravet[xxv] 10 desember 1762 – presten holdt liktale samme dag.
Tredje barn skal ha vært Søren som sies[xxvi] å være født i 1763, men hvis dåp ennå ikke er funnet. Likevel: han er virkelig, for man finner ham i folketellingen for 1801[xxvii]: da bodde han på gården Faae sammen med konen Kistine Gudmundsdatter, hennes to barn av et tidligere ekteskap; og de tre barna de hadde sammen. De hadde tre tjenestefolk, og huset en 74 år gammel kar som ser ut til å være enslig, «Holder sig i huuset» og av yrke er beskrevet som «Skydsskaffer».
I 1763 ble det også endringer i eierforholdene på Reilstad, og dermed ble familien å flytte[xxviii]:
«I 1763 (tgl. 27.06) vart det gjennomført eit makeskifte som resulterte i ei kortvarig to-deling av Reilstad.Makeskiftet var mellom Rasmus Johanson stesonen Ola Asgautson, som på den tid var forpaktar på Nådå. Som eit resultat av dette makeskiftet overtok Ola den halvdelen av Reilsta som Rasmus Johanson hadde arva med kona si. Ola flytte til Reilstad, og det ser ut til at han og stefaren dreiv kvar sin del dei første åra (sjå A.9). Som motyting fråskreiv Ola Asgautson seg eigedomsretten til Nordbø + 1 vett korn i Vestbø (sjå ovanfor, A.7), og like etter (1763 29.11.) skøytte Rasmus Johansom Nordbø over til sonen Asgaut for 179 rdr. Dette gav opphav til ei lang og omstendeleg odelsløysingssak på Nordbø dei to etterfølgende åra (meir om dette under Nordbø)».
Noen år efter at familien flyttet til Reilstad kom sønnen Ole til verden. Han ble døpt[xxix] 1 november 1766. Da var fadrene Janiche Væstbøe; Lisbeth; Henrich Qvame; Torgiøls Jonsen; og Erich Faae.
Anna ble enke før hun var 40 år gammel, da Ole Asgautssøn døde, 54 år gammel, og ble begravet[xxx] 16 oktober 1773.
Hun ble ikke i enkestand svært lenge, for hun døde selv et par år senere. Datoen er ikke kjent, men det ble holdt jordpåkastelse[xxxi] 14 søndag efter trefoldighet, eller 17 september, 1765. Presten holdt likpreken i Hesby kirke samme dag.