Det er usikkert når Marte kom til verden – eller for den saks skyld, hvor. Om man antar at hun er omtrent på samme alder som sin senere mann, som i 1801 var 57 mens hennes alder anslås til 55, ble hun født i løpet av 1740-årene eller tidlig i neste tiår: folk var ikke så nøye med kronologien i den tiden. På den annen side: hun giftet seg i 1773, og til tross for hva mange tror giftet ikke jentene seg så veldig tidlig den gangen.
Den Marte det her handler om var tvilling – det andre barnet var en gutt. Han fikk navnet Anders da de begge to ble døpt[i] trefoldighetssøndag – 28 mai[ii] – 1752.
Marte fikk fadrene[iii] Lars Yngrøes Qvinde; Anders Yngrøes Qvinde; Lars Siurstad; Jens Larsen; og Niels Olsen Ingedahl.
Brorens fadre[iv] var Lars Braarøds kvinne; Hans Yngrøes kvinne; Børge [NN]; Niels Yngrøen; og Guttorm Larsen.
Faren var Anders Tange; moren er ukjent og mulige kandidater for mange til å forme noen brukelig antagelse. Det er heller ikke funnen noen flere søsken.
Hun ble konfirmert[v] i Ingedals Kirke 12 mai 1768. Hun er ført opp som den fjerde av de ni pikene – sammen med 12 gutter var kullet på 21 ungdommer for presten denne våren. I lys av hvem hun senere giftet seg med kan man legge merke til at Marte Olsdatter Mellebye er ført opp to plasser før «vår» Marte, og kanskje en søster av hennes fremtidige mann. Ellers er det neste påfallende at tvillingbrorer, Anders, ble konfirmert[vi] først året efter: det var sikkert forsmedelig!
Marte Andersdatter giftet seg høsten 1773. Hennes utvalgte var «Corperal» Rasmus Olsen Mellebye. De to ble viet[vii] i Skjeberg kirke 29 september dette året.
Paret bosatte seg på Udenes der de fikk sitt første barn, en pike. Anne kom til verden heninmot jul i 1775 og ble døpt[viii] som den tredje siste det året, 27 desember. Fadrene hennes var Berte Grimsøens; Anne Grimsøen; Terie Jonson; Kield Bøe; of Halvor Hansen.
Nestemann var Ole. Han så dagens lys knappe to år senere, da bodde Marte og familien på Melbye. Ole ble døp 7 september 1777 og hadde da fadrene Else Bøe; Marthe Tangen; Ronnov Torkieldsdatter; Borge Grimsøe; og Anders Gabrielsen Roeding.
Datteren Grethe meldte sin ankomst våren 1779, og ble døpt[ix] 23 mai det året. Nå var faren blitt sersjant, og omtales som Rasmus Udengen igjen. Fadrene var Lisbet og Marthe Melbye; Magnus Taleberg; Anders Gabrielsen Bøe; og og Eric Børresen.
Så var det Zacharias, som meget senere skulle bli medlem av Rikgsforsamlingen; han ble fulgt av enda en gutt. Zacharias ble født før jul i 1781 og ble døpt[x] annen juledag. Som fadre hadde han Lisbet Melbye; Johanne Bøe; Lisbeth Jonsdatter; Ole Giørstad; og Brynild Larsen.
Joen fulgte seks år senere, han ble døpt[xi] 4 november 1787. Denne gangen var fadrene Lisbet Bisseberg; Lisbet Røed; Inger Bøe; Magnus Ravneng; og Anders Tange.
Siste barn i denne flokken ble en pike, Oleana. Hun så dagens lys enda fem år senere og ble døpt[xii] 29 juli 1792. Fadrene hennes ble Lisbeth Ravneng; Christine Mellebye; Magnus Ravneng; Anders Tange; og Erik Røed.
Oleana fikk ikke leve opp: hun døde knappe 10 måneder gammel og ble begravet[xiii] fra Ingedal kirke 14 mai 1793.
I 1801[xiv] finner man Marte hjemme på Udengen, sammen med mannen Rasmus Olsen: han oppgies å være 57 og «Under officeer og gaardbruger». Sammen med dem finne man barna Grethe (22); Zacharias (21), han nevnes som «landsoldat»; og Joen (14). I tillegg hadde hun og mannen tatt til seg et fosterbarn, syv år gamle Torkild Madsen.
Hvordan Marte hadde det de følgende årene er ikke lett å vite: uten at hun fikk barn satte kvinner få spor efter seg i offentlige registre og lignende. Samme år som folketellingen, forteller bygdeboken[xv], var det visst et øket behov for utdeling av mat blant de fattige – og ved siden av det som ble gjort gjennom offentlige kanaler – fattigkommisjonen – bidro noen privatpersoner, deriblandt Martes mann, med mer enn tre tønner korn som kom 8 personer til gode.
Uansett: man kan anta at livet på Udengen fortsatte: mest regulert av årstider og naturlige forhold. Marte – mannen hennes var nok en del borte i tjenesten – tok seg sikker av mye av arbeidet på gården, spesielt med dyrene og innhøstning, og selvfølgelig barn, familie, slekt og menighet.
Andre forhold skiftet også: sønnen Zacharias valgte en militær løpebane, som sin far. Og efter hvert som Napoleonskrigene utviklet seg og skapte spenninger mellom Danmark-Norge og Sverige, kom han også i kamp. «Under træfningen paa Prestebakke 10de Januar 1808 var han en av de første og bev for sit utviste mot Dannebrogsmand. Han stod da ved Rakkestad Kompani».
Omtrent på disse tider, i 1810, tok Martes mann avskjed med det militære efter 45 års tjeneste[xvi].
Året før hadde sønnen Zacharias giftet seg med Sophie Magnudsdatter; de ble forlovet i Borge i Østfold 3 september og viet[xvii] der 8 oktober 1809. Som kausjonister hadde de Svend Borge og Jens Tolvsen. Hennes utvalgte var Zacharias Rasmussen, en jevngammel sersjant som hadde utmerket seg i kamp. Han var sønn av Rasmus Olsen[xviii], en bror av Sophies far, så de to var ikke bare sambygdninger men også fetter og kusine.
Tiden gikk og efterhvert opprant Norges skjebneår, 1814. Det var Kielerfred i januar, Notablemøtet og åpent brev til folket fra Christian Frederik i Februar, i løpet mars ble det holdt valg, i to omganger, og 10 april møttes de valgte på Eidsvold til Påskedagstjeneste i kirken.
En innfødt offiser og en jordeiende mann – over 25 år – av «Under-Classerne», det vil si, underoffiserer og soldater, fra hver divisjon av Aggershuus Skarpskytter-Regiment og valgt av alle mannskapene, innfødte som ikke bare de hadde avlagt ed til Norges sak, møttes på Kongsvinger 17 mars 1814. Der valgte de sine representanter til forsamlingen på Eidsvold: Oberst-Lieutenant, Battallions-Commandeur og Ridder af Dannebrog Frederik Wilhelm Brennich von Stabell, og Commandeur-Sergeant og Dannebrogsmand Zacharias Mellebye .
Fra Kongsvinger til Eidsvold er det en dag å gå, kanskje en halv dag med hest og vogn, eller mindre. Hjem til Skjeberg var det lengre: kanskje en lang dagsreise med hest og vogn, og derifra til Eidsvold omtrent det samme: hva enten Zacharias var hjemme før ha møtte på Riksforsamlingen eller dro direkte var avstandene ikke noen avgjørende faktor.
Under selve møtet var ikke Zacharias noen drivende kraft, han fulgte i det store og hele Falsen, altså selvstendighets-partiet. Mellebye gjorde sin plikt, bidro til at Norge fikk en Grunnlov og en valgt Konge, og så reiste ha hjem igjen, eller tilbake til regimentet – hvilket det var er ikke kjent.
Marte var sikkert oppmerksom på hva sønnen holdt på med – men kanskje ikke engasjert: de færreste var vel det.
Og efterpå var nok ikke hennes liv spesielt endret: og hun døde antagelig ganske snart. Kirkeboken angir feil alder, men alt annet stemmer: Marthe Andersdatter Udengen døde 14 november 1814 og ble begravet[xix] fra Ingedal kirke 27 samme måned.