Christine ble døpt[i] i Domkirken i Bergen 27 juli 1727. Fadrene er vanskelig å tyde, for denne siden i kirkeboken ser ut til å ha vært utsatt for en vannskade. En av dem er kanskje Cathrine Eckløf; en annen muligens Beathe Castens. Det kan se ut til at Jfr Johanna Arens og Peter Baade kan være blant dem, men den siste forblir utydet.
Foreldrene var Ulrich Wilhelm Teting og Regine Friderichsdatter Bessel – de hadde giftet seg i Korskirken i Bergen 16 september 1714; det vil si, selve vielsen[ii] foregikk «i Huuset».
Første barn ble en gutt, Wilhelm. Han ble døpt[iii] i Korskirken 4 juli 1715. Fadrene hans var Sal: Frideric Bessels Efterladte Frue [?]; Mad: Marn Mogensdatter, Peder Jørgensens; J: Adelus Mogensdatter; Jesper Stochhoff; Henric Barner; Magnus Bessel.
Så fulgte Georg Frideric som ble døpt, også han i Korskirken, 18 september 1716. Fadrene var Sal: Mogenssøns Vidue; Christense Milton; Abelone Berner, Pige; Raadmand Magnus Schiøtte Peder Jørgensen; og Thomas Fairweather.
Alhida Christina ble døpt[iv] 1 oktober 1719, men nå skjedde det i Domkirken. Fadrene hennes ble Catrina Eckof; Margrete Schøtte; Lene Lens; Daniel Rafnsberg; og Christen Hansen.
Bergitta Elisabeta ble døpt[v] 17 desember 1721, men i dette tilfelle er kirkeboken for skadet tl at fadrenes navn kan leses. Gudmoren kan ha vært en Barbra; Det var en eller annen Rafns; kanskje en Hans Kolberg; og sannsynligvis en Jørgen Pedersen.
Rackel ble også døpt[vi] i Domkirken, det skjedde 2 juni 1724. For henne valgte foreldrene fadrene Elsebed Rødberg; Lisbet Koren; Inger Magrete Rødberg; Jacob Butoud; Jost Maas; og Rolef Greve.
Det skal ha vært tre søstre til, men det er kke funnet noen dåp for noen av disse: regine; Anna; og Maren. Alle disse tre skal[vii] ha gått bort unge, i henholdsvis 1743, 1745, og 1746 (ett sted sier 1746 for både Anna og Maren, og spesifiserer 16 desember det året som dato for Annas begravelse) – men ingen koresponderende begravelser er funnet.
Det kan tenkes at opplysningene om begravelser kan finnes andre steder, for da Christine var ganske ung mistet hun foreldrene. Nøyaktig når faren gikk bort er ikke kjent, men moren var enke da hun døde : «Regina Sal. Ulrich Wilhelm Tetings» døde omkring månedsskiftet januar / februar 1741, og ble begravet[viii] «i Kirken under [NN] Commerce Raad Schiøttes Stol mend [NN] [NN] kandte paa [NN]».
Når faren døde er ikke kjent, men han var handlende, så det kan ha skjedd under en reise.
Christine giftet seg da hun var omkring 17 ½ år gammel. Hennes tilkommende var den ni år eldre Niels Korn, opprinnelig fra Gjerde i Etne. De ble viet[ix] – i huset, under Domkirkens sogn – 19 januar 1745. Brudgommens bror, den senere stiftamtmann W. F. Koren, komponerte et gratulasjonsdikt[x]:
| Hva Himlen slutted har det bringes nok
Til Beve; Thi Hærrens Forskun er det store Drive-Hjul Hvor efter alle Ting sig maa i Verden dreye; Og mangt opdages af Naturens Skiød og Skiul; De Metal-Rige Bierg, hvis Aare dybt er grundet, Opfindes Tid for Tid, naar Gud behager saa: Hvo skulde have tænkt Columbus skulde fundet De Land, som fordum Tid saa ubeseet laa? Hvo vil da undre paa (naar Himlen saa behager) At vores Jonathan, vor Brudgom og vor Ven, En ny Colonne med megen Brus opdager; Thi han nok Coursen ved, hvor han skal seyle hen.
|
Det maa Virginien og Jomfru-Landet være;
Hvorhen vor vor Brudgom gaar for Lykkens fulde Seyl: Hans Vand Gudinde ma sit Nafn av Thetys bære! Thi han forsikkret er at han ey tager feil. Kand Thetys sagtelig med blide bølger spille, Saa de Sø-farende kan reyse med Plaiseer, Saa er vor Jomfrue Brud af Væsen mild og stille, Hans Lives Deel og Lyst; hvad vil han ønske mer? Han kand fornøyet see sin Morgen-Soel oprinde; Han kan fornøyet til sit natte-Leye gaa; Han kand Fornøyelse i alle Kanter finde, Og daglig Cordial i all sin Møye saa. For da! o Brudgom, hen til de nye fundne Lande; Gud være selv din Hjelp, din Lotz og Styremand, At du med Ære kand det Jomfru Land bemande Og bringe alle Ting i retskikket Stand! Høy æret Brude-par! Tag ikke til mistykke At Vennen Skiemter lidt man ey fortenker mig For Resten ønsker jeg dem en bestandig Lykke Og al Velsignelse, som de kan ønske sig, |
Neste gang ble det også en gutt; Ulrich Wilhelm Koren ble døpt[xiv] i samme kirke 8 april 1747. Denne gangen var fadrene Mad: Theting; Jomfr: Else Koren; Monsr David Brøcher; Sr Jan Christian Sanman; og Jan Omsen. Ulrich Wilhelm skulle ende som amtmann, og døde i 1804 i Egersund[xv].
Ved tredje gangs forsøk skulle Christine få en pike: Drude Marie ble døpt[xvi] 30 mars. Fadrene var Frue Anna Kierstina Letz; Mad: Giertrud, Sal: Peter Korens; Mad: Birthe Margrete Krakner; Jan Kristie; og Adolph Tank.
Året efter gikk det ikke så godt, for da endte et svangerskap i dødfødsel. Dette guttebarnet ble begravet[xvii] 3 februar 1749.
Det skulle ikke gå så godt med nestemann heller. Georg Friderich ble døpt[xviii] 20 februar 1750; fadrene hans ble Mad Elsebe Rødberg; Ane Maria Pogenberg Randulph; Hr Krigs Commissarius Mathias Dahl; Hr Wilhelm Smidt; og Monsr Claus Wilhelm Koren.
Georg Friderich fikk ikke leve opp: han døde bare 10 uker gammel og ble begravet[xix] 1 mai 1750.
To år senere ble det en pike igjen, da Regine så dagens lys sent i året 1751 og ble døpt[xx] 1 januar 1752. Fadrene hennes ble Elisabeth, Sal: Christ: Sanmands; Jomf: Drude Koren; Jomf: Helena Bessel; Monsr: Johan Christopher Koren; og Mr Willum Koren.
Magdalene kom til verden forsommeren 1753 og ble døpt[xxi] 12 juni det året. Denne gangen var fadrene Frue Dorthe Cathrine Bull; Mad: Anna Danielsen; Jomfrue Kierstine Koren; Hr Assessor Johan Luassen; og Seignr Friderich Keutzel.
Da Christine nedkom med en gutt igjen om høsten 1754 fikk han navn efter sin avdøde bror, Georg Friderich ved dåpen[xxii] 27 september 1753. Ved denne anledningen var fadrene Frue Else Mouritzen; Jomf: Karen: Margrete Randulf; Commerce Raad Morte Olsen; Sr Herman Kramer; og Sr Jacob von Erpecom.
Heller ikke denne gangen fikk Georg Friderich leve: han ble begravet[xxiii] på kirkegården 11 desember klokken 12.
Nokså nøyaktig ett år senere ble Maren Kierstine døpt[xxiv], det skjedde 3 desember 1755. Pikebarnet fikk fadrene Frue Ane Maria Laussen; Mad: Abel Kierstine Behusen; Jomfr: Sara Cornelia Koren; Sr Wilhelm Theting; og Monsr Peter Omsen.
Gudrun Johnson Høibø[xxv] forteller videre om «Niels Koren, antakelig født 1757 og døpt i Domkirken», men denne hendelsen er fremdeles ikke funnet i kirkeboken.
Derimot er det dokumentert at det sørgelige utfallet av et senere svangerskap førte til at en sønn ble begravet[xxvi] 11 april 1760, før han var døpt.
Når begge disse hendelsene er knyttet til Domkirken er åpner det muligheten for at Christine og familien på denne tiden var flyttet – men det kan være en sosial endring, og.
Uansett, året efter ble det en pike, Else Elisabeth. Hun ble døpt[xxvii] i Domkirken 14 mars 1761. Else Elisabeths fadre var Hr Friderich Arents; Hr Japhet Heggelund; Rebecca Kierstine Koren; Engel Marie Christie; og Regina Teting.
Omkring ett år senere meldte Edvard Christie sin ankomst og ble døpt[xxviii] 8 april 1762. Fadrene hans ble Assessor Jørgen Brøcher; Anders Dischingthun; Claus Peter Koren; Anne Weinder; og Anne Astrups.
Edvard levet ikke opp: han døde samme forsommer og ble begravet[xxix] 7 juni, bare ni uker gammel.
Det skulle nok bli et vanskelig år for Christine, for utpå høsten mistet hun datteren Drude, litt over 14 år gammel. Drude ble begravet[xxx] 30 oktober 1762.
To år senere gikk det bedra. Da kom Arnoldus von Westen Sydow til verden sommeren 1764 og ble døpt[xxxi] i Domkirken 29 juli det året. Fadrene hans var Rebecca, Sal Hr Sylows; Inger Magrethe Tetings; General Auditeur Harrier Siemens Heiberg; Hr Johan Plate Bruun; og Wilhelm Schmidt.
Det skulle bli tre barn til – to gutter og en pike. Først, en gutt: Wilhelm Friman meldte sin ankomst senhøstes 1765 og ble døpt[xxxii] 8 desember det året. Fadrene hans var Frue Anne Christine Leth, nee Smed; Jfr Drude Koren; Hr Jørgen Viggers; Hans Pravel; og Henrich Christie.
Piken fikk navnet efter sin avdøde storesøster, Drude Marie, da hun ble døpt[xxxiii] 22 mars 1767. Som fadre hadde hun Jfr Drude Marie Koren; Jfr, Kierumgaard; Lector Arentz; Hr Clemens Schmidt; og Johan Koren.
Og så, helt til slutt – det 17 barnet i rekken – Christian Nicolay som ble døpt[xxxiv] 28 mai 1769. Da var fadrene Fru … Edel Arentz; Margrethe Bull; Justice Raad Lyder Schultz; Justice Raad Thodal [?]; og Johan Wallace.
Som så mange andre døde, visstnok[xxxv], Christian Nicolay som spebarn og skal ha blitt begravet 29 desember samme år.
Mer alment forteller Gudrun Johson Høibo om famlien at:
«Niels Koren tok borgerskap i Bergen 7 april 1744. (I Bergens Borgerbog er feilaktig anført at han er født på Stord). I Brabækens protokoll nevnes han 19 februar 1746 om skipper. Senere var han kjøpmann. Han bodde på Muralmenning og hadde krambu i Rosenkrantzmuren (Muren)[xxxvi]».
Det er ikke funnet noen beskrivelse av Christines bolig, men et verk om «Livet i Bergen ved Slutningen af det 17de Aarhundrede» – noen tiår før Christine – gir eksempler fra byen, og kommer opp med en oppsummerende beskrivelse:
«Af de anførte Exempler fremgaar det ganske klart, hvoreldes Indbyggerne indrettede sine Huse. Fremgansmaaden var meget ens, og Kjælderen spillede en stor Rolle. Kom man ind i et almindeligt Vaaningshus, havde man altsaa i første Etage Gangen, der gik helt igjennem Huset til Gaardspladsen bagom. Ud til Gaden laa Storstuen, hvor ma opholdt sig i Almindelighed, bag til Gaardspladsen Soverværelserne, og over Pladsen i et særskilt Hus fandtes ofte Kjøkkenet med Rum for Tjenerne. I anden Etage var Bedste-Stuen, «Salen», med tilstødende Kamre. Den benyttedes kun ved høitidelige Leiligheder og stod ellers lukket den øvrige Tid af Aaret[xxxvii]».
Neste kapitel i samme verk behandler løsøre og innbo: ikke minst ovnene: vindovner, stenovner, og kakkelovner – og andre veggfaste installasjoner. Et skiftet det refereres til er uvanlig, i det det plasserer gjesander i ulike værelser:
«Stue: 1. gl. Egebord, 2 gl. hvide Kister, 2 do., 1 stor do., 1 gl. Messing Løcht, 1 Slagbench, 1 Kierchestol, 2 Spinderokker, 1 Egeskab, 1 Øxe, 1 gl. Skrin, 1 gl. grøn Kraaskab, Kle-Kost», eller i et Skifte fra 1680: «1 Kraaskab i Stuen, 1 Furbord i Stuen, 1 gammelt Fureskab i Kjøkkenet[xxxviii]»».
Og videre:
«Vi ser saaledes av Dokumenterne, at man brugte røde eller grønne Sirts Gardiner med Kappe. I Vindueskarmen stod bag de smaa hyggelige Ruder med det grønlige Glas Blomsterpotterne paa Rad, og paa Væggene hang Skilderier, der enten var Malerier eller Tegninger og trykte Billeder. I de to sidstnævnte Tilfælder havde man ogsaa paa Væggene Gibsbileder, som benyttedes i stor Mængde. Paa Egetræes Kisten ved Væggen eller paa det rødmalede Krogskab var hensat Alabasterfigurer, antagelig hjemførte af Sjøfolk, akkurat som i bergenske Sjømandshjem den Dag i dag[xxxix]».
Selv om Christines liv sikkert dreiet seg mest om hjem, barn, slekt – så var kvinner et vanlig innslag i hendelen i byen:
«Skal man omtalen den bergenske Forretningsstand i de Dage, da er Order Forretningsmænd igrunden en uegentlig Betegnelse, Kvinderne var lige dyktige som Mændene, thi «man ser der Borger-Koner undertiden den hele Dag at staa i deres Kramboder, og der gjør samme Tjeneste, som Krambod Svenne paa andre Steder. Ja, adskillige af Kvinderne ere saa drevne udi Handel, at de intet giver de største Kjøbmænd derudi noget efter[xl]»
Likevl, om Christine som person er det lite å finne: man må vel anta at hun levet et forholdsvis ordinært, borgerlig liv – selv om det, med moderne øyne, kan synes å ha vært overveldende fylt av barn, svangerskap og fødsel og død: hun var svanger omkring halv tiden fra hun giftet seg til siste barnet ble født nesten et kvart århundrede senere.
Christine Teting skulle ikke bli svært gammel: hun døde sommeren 1779, 51 år gammel i henhold til kirkeboken, og ble begravet 8 juli det året. Hun ble begravet under stolene i Domkirken og det ble ringt i klokkene.[xli]