Marthe ble døpt[i] i Borre kirke 27 august 1724. Fadrene hennes var Jacob Wegge; Reier Korterøed; Marj Korterøed; og Jacob Wegges Stifdatter.
Foreldrene var Jacob Tufte og Anne Olsdatter Løn – de giftet seg muligvis i 1710, men så langt tilbake finnes det ikke kirkebøker for Vivestad, der skal være viet.
En bygdebok[ii] for Borre forteller litt om familien hennes:
«I. Jacob Olsen (antagelig Huseby. se innledningen slektsregisteret Vold) 1682-1760, g. 1710 Anne Olsdatter Løn i Vivestad på Ås nedre 1692 – 1771.
1. Else 1711 – 1764, g. 1736 Søren Hansen Vegge 1705 1- 1756. (til Vold, Nykirke).
2. Live 1718, g. m Ole Olsen i Holmsbu.
3. Ole (neste bruker).
4. Marte 1724 – 1790, g. 1749 Rasmus Axelsen Laane 1704 – 1767. (Hadde en tid Falkensten sammen med svogeren Anders Hansen, senere Apenes).
5. Olea 1728, g. 1749 Anders Hansen Hunsrød. (Hadde en tid Falkensten sammen med førnevnte Rasmus Axelsen)
6. Ellen 1730 – 1816, g. 1759 Lars Christensen Ekeberg, Sem, 1730 – 1796.
7. Anne 1734, d. s. år».
Første barn var altså Else, men om hun kom til verden i 1711, eller i Borre, eller annetsteds er ikke sikkert: dåpen er ikke funnet i kirkebøkene for Borre.
Året efter, derimot finner man den mulige sønnen Jacob: han ble døpt[iii] 27 januar 1712.
Live, derimot, ble døpt der[iv] 2 mars 1718, datter av Jacob Tufte – noen fadre er ikke notert.
Så fulgte Ole. Han så dagens lys noe over tre år senere, og ble døpt[v] 2 juni 1721. Heller ikke denne gangen er det noen fadre.
Så var det altså Marthes tur, og efter henne Olea som ble født i 1728. Det vil si, ved dåpen[vi] 12 februar det året er hun skrevet inn som Ole og det kan skape litt usikkerhet. Denne gangen er fadrene skrevet inn i kirkeboken. De var Madame Qval; Lisbet Wegge; Elj Aas; Anders Aas; Jacob Wegge; og Jens Korterøed.
Det skulle bli to piker til: Ellen og Anne.
Ellen meldte sin ankomst tidlig i 1731 og ble døpt[vii] 19 februar det året. Fadrene var «Præstens Hustrue», Friderica Mancin; Lisbet Wegge; Elen Aasen; Jacob Wegge; Søren Wegge; og Ole Pedersen Møller.
Og, tilslutt, Anne, som ble døpt[viii] 17 januar 1734. Anne fikk fadrene Karen Aasen; Maren Andersdatter; Karen Torp; Jacob Wegge; Niels Undrumb; og Studiosus Monsr Palludan.
Anne fikk ikke leve. Hun gikk bort mindre enn et halvt år gammel og ble begravet[ix] 3 juni 1734.
Marthe ble, rimeligvis, konfirmert – men det er ikke funnet noen kirkebokinnførsler om slike fra Borre på den tiden det var aktuelt for henne; sent i 1730-årene, eller tidlig i tiåret efter.
Dermed er neste glimt man får av Marthe i forbindelse med at hun giftet seg. Den utvalgte var Rasmus Axelsen Laane fra Vivestad. De ble viet[x] 30 august 1749; samme dag giftet søsteren Olea seg med Anders Hansen.
Rasmus hade vært gift tidligere, da med Karen Hansdatter fra Søndre Kvån i Botne: Om dette ekteskapet er lite kjent, utover det at de skal ha fått seks barn – hvorav kun ett levet opp[xi].
Rasmus’ opprinnelse er ikke klarlagt, men i 1749 kjøpte han og svogeren – den virkelige eller blivende – gård sammen[xii]:
«Jørgen Qval døde fra Falkensten som ved auksjon i 1749 ble solgt for 1050 rdl- til Anders Hansen Hunsrød og Rasmus Axelsen Laane.
Skjøtet til dem gir oss nye interessante opplysninger. Det som selges er foruten hovedgården Falkensten med bygninger, sjøbod, 10 jernkakkelovner, sag med redskap, 2 kverner – hver nå med tre par steiner – og så «2de engestøcker, et på hver side av elven – Gamle gård og Weyerud kaldet». så vidt vi kan se, finner vi her navne Gamlegården for første gang. Vi kommer senere tilbake til det.
De to kjøpere var gift med hver sin datter av Jacob Tufte. Rasmus Axelsen finner vi senere igjen på Apenes. De solgte gården i 1758 til sorenskriver og overauditør Jens Friis for 2200 rdl.».
I publikasjonen Borreminne[xiii] fra 1993 er det en del å lese om Apenes og veien dit:
«Rasmus giftet seg først med Karen Hansdatter fra Søndre Kvån i Botne. De kjøpte gården Laane i Ramnes og her kommer navnet Laane inn, som Rasmus brukte på noen dokumenter. Om tiden på Laane vet vi ikke meget, men Rasmus skjøt en ulv på sin eiendom står det i skriften.
Rasmus og Karen hadde seks barn, men bare sønnen Hans vokste opp. Hans skjebne kjenner vi ikke. Da Karen døde i 1748, solgte Rasmus gården Laane. han hadde tidligere, i 1745, overlatt sin odel til Hundsrød i Høyjord til en Anders Hansen. Denne Anders var gift med en datter av Rasmus’ onkel, Edel Jørgensdatter. Edel døde i 1746, bare 24 år gammel.
Rasmus og Anders knyttet sine skjebner tettere sammen da de giftet seg med hver sin datter av Jacob Olsen på Tufte i Nykirke sogn. Sammen kjøpte de så Falkensten etter Jørgen Qvalls dødsbo i 1749, for 1050 riksdaler.
Familien flytter til Apenes
Til Falkensten lå tidligere gården Apenes. Denne hadde fulgt Falkensten fra Ida Langes dager, og den var med ved Falkenstens fallitt i 1698. Svogerne Rasmus og Anders solgte så Falkensten i 1757 for 3200 riksdaler. Anders solgte også sin rett til part av Hundsrød for 500 riksdaler. Denne part hadde han jo tidligere kjøpt av Rasmus. Anders hadde mistet sin kone Olea Jacobsdatter Tufte i 1755. Hun ble bare 27 år gammel. Som enkemann for annen gang flyttet Anders tilbake til Høyjord, hvor han bodde på sin tidligere gård Skaug til han døde i 1775.
Rasmus kjøpte nå Apenes. Denne gården var delt i to bruk. Rasmus kjøpte den ene delen i 1757 for 395 riksdaler, og den andre halvdelen i 1758 for 410 riksdaler. Det er her interessant å merke seg at Apenes var delt i to bruk. Dette må ha skjedd i tiden mellom skattematriklene i 1668 og 1723. Etter hva som er fortalt, var gården delt i et øvre og et nedre bruk. Dette ville også vært naturlig.
Det nedre bruk skal ha hatt sin driftsbygning der den nåværende gård ligger. Det nåværende Apenesområdet var jordveien for denne part.
Det øvre bruk skal ha hatt sin drift fra det senere Snedkerstuen. Dette var ikke som navnet sier en stue, men et helt gårdstun. Jordveien her var i sør avgrenset med et steingjerde som gikk øst-vest ved den nåværende vaktmesterbygning på Lillåsskolen. Grensen i vest var fjellrabbene ved den nåværende Kongsbakken. I øst grenset gården mot rabbene i «Nilsebakken». Her gikk også grensen mot Horten gård etter dennes utvidelse. Dette området, Keisemarken, var beite- og slåttemark for gården Horten. Navnet Keisemark skal også etter hva som fortelles, være avledet av dialektordet kise, som var betegnelsen på dyras oppførsel når de ble sluppet på beite om våren.
I nord gikk eiendommen i sjøen. Dette var felles for begge gårdsparter, samt at de hadde ruuszestøe, som det het. Femark hadde begge gårder felles, og det er her høyst sannsynlig at det senere Lilaas ble brukt. Ved riving av steingjerdet som avgrenset øvre Apenes i sør, dette skjedde på 1920-tallet, ble det funnet to skaftehullsøkser av stein. Dette tyder på at denne lette sandjorden har vært i bruk allerede fra yngre steinalder/bronsealder.
Rasmus og Marthe Jacobsdatter Tufte flyttet nå til Apenes, og grunnen var lagt for den senere så tallrike etterslekt».
Marthes og Rasmus’ førte barn var en pike, Karen. Hun skal[xiv] være født i 1750, men det meste av kirkboken for Borre for det året mangler.
Borreminne[xv] forteller videre:
«Til Apenes lå det fra gammelt av en liten bekkekvern for maling av korn til husbehov. Rasmus, som kom fra Falkensten, hadde kjennskap til møller og sagbruk, og så straks muligheten til større utnyttelse av vannkraften fra Apenestjernet. (Det senere Verftsbassenget). Den lille bekkekvernen som lå i vannfallet nedenfor demningen til Karljohanværns Vandbassin som det het på 1890-tallet, burde utvides med et sagbruk. Kvernen ble drevet av flomvannet fra myrer og tjern i Holtandalen.
Vi kan gå ut fra at demningen som ble bygget på det smaleste partiet av Apenestjernet, cirka 150 meter sør for verftets demning, var et arbeide igangsatt av Rasmus. (De som vokste opp i nærområdet til «Bassenget» i 1930-1940-årene, husker sikkert demningen. Den ble revet i 1949, og ble av alle kalt Gamlebroen. Men noe bro var det ikke. I vest endte den i steile fjellveggen.).
I sin mølle, og senere sagdam, druknet Rasmus Akselsen Apenes i 1767. Marthe og Rasmus hadde fire barn. De to eldste som var født på Falkensten, døde ugifte og i ung alder på Apenes. De som vokste opp var Jacob, født i 1761, og Ole, født i 1765.
Jacob, som tidlig seilte ute på skuter, må ha overdratt sin odel til Ole. Det var imidlertid enken Marthe som drev gården frem til 1789. Demningen som tidligere er nevnt, var ferdig bygget under hennes brukstid, og Marthe fikk bevilling til å drive bygdesag med vannkraft fra Apenestjernet. Ole Rasmussen Apeness kjøpte så gården av sin mor for 690 riksdaler, men hun forbeholdt seg opphold som det het. Marthe Jacobsdatter døde på Apenes i 1798. Den eldste av sønnene viet store deler av sitt liv til sjøen. Han avanserte med tiden til skipsfører for rederiet Hafslund i Fredrikstad.
Av en eller annen grunn tok Jacob en pause i sitt sjømannsliv og han kjøpte en part i Holtan. Den 1. mars 1791 kjøpte han en sjettedel av hele Holtandalen av Nils Trulsen Fuske for 150 riksdaler. Det lå ingen bygninger på denne part, som senere skulle få navnet Lilaas. Området lå som femark (beiteområde), og kan være brukt av Apenesgården. Det er meget mulig at det senere Lilaas var en ødegård fra middelalderen. Den lå adskilt fra det øvrige av Holtandalen med myrer, tjern og skogkledde koller.
Hele Holtandalen lå faktisk øde da Jacob kjøpte sin part. Den siste gården på nordre Holtan ble reist av en Østen cirka 1611. Den var fraflyttet engang i siste halvdel av 1700-tallet. Østens gård var forøvrig reist på eller tett ved en tidligere ødegård. Denne gården lå nedenfor og syd for krysset Redaktør Thommesens gate og Kongeveien. (Plassering og dateringer er gjort med god hjelp av gjenstander som er levert til Oldsakssamlingen av Øivind Beckmann) (Denne delen av Holtan ble senere lagt til Lilaas som bruks nummer 14.)
Søndre del av Holtan ble fra 1786 drevet fra Semb nedre. Driftsbygningen for denne del av dalen ville det vært naturlig å plassere i området Ballingsgate/Grønligaten, men den var også lagt øde i siste del av 1700-tallet. Holtandalen ble ikke gjenoppbygget før den store delingen på 1820-tallet.
Da eieren av Semb nedre, amtforvalter Floor, drenerte Holtandalen i 1793-1794, ble mer jord dyrkbar også for Jacob Apeness. Disse jordene fikk senere navnet Jacobsjordet etter eieren. Jacob solgte sin del av Holtan til broren Ole i 1803 for 190 riksdaler. Denne part ble så drevet sammen med Apenes frem til 1821. Da ble det senere Lilaas overdratt til to av Oles svigersønner av Sembslekten.
Den gamle driftsveien fra Apenes til Lilaas finner vi fremdeles spor etter. Den går vest for bygningen på Lillås skole, og den kommer frem ved barnehaven ved Lillås.
Da Jacob hadde solgt til broren, fortsatte han sin seilerkarriere til han ble kapret av et engelsk fartøy i 1808. Da han ble sluppet fri, tok han arbeide i land for sin tidligere reder Hafslund i Fredrikstad. Fra Jacob Rasmussen Apeness stammer den østfoldske gren av slekten. Tidligere stortingsrepresentant Georg Apenes har Jacob som sin stamfar.
Ole R. Apeness solgte gården med underliggende plasser, blant annet Snedkerstuen (Nå Øvre Keisemark 40/42) til marinedepartementet i 1819 for 8000 spesiedaler. Gården ble overdratt i 1822, og samme år kjøpte Ole gården Gulli i Sem. Prisen var den samme som han fikk for Apenes. Her bodde Ole til sin død i 1859. Fra Ole stammer den vestfoldske gren av Apenes-slekten».
Efter datteren Karen skulle det bli minst fire barn til. Første av disse var sønnen Axel. Han ble antagelig født sent i februar 1752: han ble døpt[xvi] 2 mars det året. Fadrene hans var Monsr Schiøtz; M: Frideric Ring [?]; Søren Wold; Anette Hedevig [NN]; og Elen Jacobsdatter.
Så fulgte en pike – hun fikk navnet Else Marie da hun ble døpt[xvii] 7 august 1757. Fadrene hennes var Arnt Henrich Claussen; Jan Poulsen; Ole Tufte; Ingebor N: Braatvedt; og Ingebor Rønn.
Sønnen Jacob kom til verden om sommeren og skal være døpt[xviii] 12 juli 1761, men noen slik dåp er ikke funnet[xix].
Familiens minstemann var også en gutt. Dette var Ole, den senere Eidsvoldsmannen. Han meldte sin ankomst midtvinters 1765 og ble visstnok[xx] døpt i februar det året, men heller ikke denne dåpen er funnet.
To år senere ble Marthe enke da mannen «Havde uhæld at faldt i et qværne vand og slog sig til døde ved aftens tiid» tidlig i senhøstes 1767. Han ble begravet[xxi] 11 november. Han var 63 år gammel.
Marthe drev gården videre: barna var tross alt ganske små fremdeles. Det gjorde hun altså frem til 1789, da sønnen Ole kjøpte den av henne: broren Jacob hadde solgt sin odelsrett til ham, for han seilte.
I forbindelse med salget sikret Marthe seg kår, og som kårkone levet hun resten av livet: hun var tross alt 65 år gammel allerede, en anseelig alder i hine hårde.
Marthe døde 74 år gammel og ble begravet[xxii] 24 februar 1798.