Abel Margrethe var fra Nord-Trøndelag, nærmere bestemt fra Stod – mindre enn halvannen mil nordøst for Steinkjer. Hun ble født 15 desember 1746 klokken 10 om formiddagen og døpt[i] 2 juledag samme år. Som fadre hadde hun «Jeg Selv»; Capit: Vincentz Sommerskiold; Christopher Hersleb; Min Hustrue; og Margrethe Hersleb.
Foreldrene er oppgitt å være «Min Søn Hr. Christian», altså sønn av den som var ansvarlig for kirkeboken – som syne å være Christopher Jacobsen Hersleb om hvis opphav og efterslekt Lokalhistoriewiki har dette å fortelle:
«Slekten Hersleb norske stamfar var Jacob Jensen Hersleb ( f. 1617- d.1672) Han var en dansk prestesønn som kalte seg Hersleb etter sin fødeby Herslev i Danmark. Hans oldeforeldre var en munk av korsbroderordenen, broder Jens av Viborg, og en nonne Bodil som etter reformasjonen forlot sine klostre og antok den nye lære. Jens ble da sogneprest i Herslev i et kall hans etterslekt skulle også inneha. Jacob kom til Norge og ble gift med Anna Tønder, datter av fogd og toller på Nordmøre Christopher Nielsen Tønder. Jacob etterfulgte Christopher i hans stilling her. Bryllupet mellom Anna og Jacob ble holdt i 1655 på Bergenhus slott og ble forrettet av biskop Jens Pederssøn Schjelderup.
En av sønnene deres skulle bli prest i Stod og det skulle påvirke samfunnet her i tre generasjoner framover. Stod var på den tiden et prestekall under Trondheim stift. Den første var magister Christopher Jacobsen Hersleb (1660-1721. Han var tilknyttet Stod prestegjeld i 38 år. Han fikk fire sønner, hvorav tre av disse gikk inn i geistligheten, mens den fjerde døde som oberst ved Dragonkorpset. Hans etterfølger i kallet på Stod ble sønnen Jacob Hersleb som satt i hele 48 år i tjenesten. Hans sønn igjen Christian Hersleb ble den tredje og siste i rekken av Stod prester.
En annen sønn av Jacob Jensen Hersleb var den berømte biskop Peder Hersleb. Biskop i Akershus stift i Norge fra 1730 – 1737 og biskop over Sjælland fra 1737 til sin død.
En bror av Jacob Jensen Hersleb som het Christen Jensen, kom til Norge og ble veier og måler i Lille-Fosen. Han døde i 1729. En sønn av denne som het Jens var som sin far veier og måler. En annen sønn Jacob ble prest i Brønnøy og ble stamfar for en gren som ble boende som godseiere på Helgeland. En sønnesønns sønnesønn av denne var professor i teologi ved Christiania-universitetet Svend Borchmann Hersleb».
Med andre ord, Abel Margrethes far var den tredje og siste Hersleb-presten i Stod; de var visst også eiere[ii] av kirken.
Foreldrene hennes, Christian Hersleb og Elisabeth Marie Mølmann bodde på denne tiden på gården Egge som de samme år overtok[iii] fra Christians far.
Christian og Elisabeth Marie hadde giftet seg på Røros 17 august 1745: de ble viet[iv] hjemme i huset den dagen, efter kongelig «bevilgning». Forloverne – de «caverende» – var D. Bleem og P. Hiort.
Abel Margrethe var første barn, og hun ble altså født på anstendig avstand fra foreldrenes bryllup – det var ikke tilfelle med alle barn.
Det skulle bli adskillige søsken. Lillebroren Christian så dagens lys julaften 1747 og ble døpt[v] i Egge Kirke – den opprinnelige, ikke den som står idag – nyttårsdagen 1748. Som fadre hadde Christian Cancellie Raad Niels Krog Collin; Capitain Abraham Botten; Sig: Jens Hansen Botten; …; Frue Karen Maanshciold; og Jomfr: Boletta Cathrine Hersleb.
Søsteren Inger Maria så dagens lys 14 april 1749 og døpt[vi] efter 20 samme måned: som fadre hadde hun Lieut: Balke; Hr Peder Krog; Soren Skriver Roested; Madame Brix; og Jomfr. Olava Brix.
To år senere fikk Abel en lillebror til, da Berndt Mølmand så dagens lys 19 januar 1751. Han ble døpt[vii] 26 samme måned, og da var fadrene Marius Sodeman; Studios Ole Oudin Thulerius; Studios. Elias Heltberg; Mad: Elisabeth Høne; og Inger Maria Hersleb.
Bernt fikk ikke leve: bare et par måneder gammel døde han 10 mars samme år, og ble begravet[viii] 18.
Selveste 17 mai – 62 år på forhånd – og klokken seks om morgenen, fikk Abel en ny bror, han ble døpt[ix] 28 mai og fikk samme navn som sin avdøde forgjenger, Bernt Mølmand. Fadrene var Capitain Ahedig; «Jeg Selv»; Hr. Elias; M: Sophia, Hr.Krogs; og Sara [NN] Hersleb.
Heller ikke denne gutten fikk vokse opp – han døde 13 august 1753 og ble begravet[x] seks dager senere – med likpreken.
Så ble det enda en gutt, han ble født en måned senere – 17 september 1753. Ved dåpen[xi] 26 samme måned fikk han navnet Bernt Christian og fadrene Lieutenant Rasbeek; Christian Holst; Johan Tobias Hersleb; «min Vær Moder» Margrete Frost; min Kone Inger Maria Hersleb; og Jomfr: Anna Cathrina Tønder.
Peder Nicolai så dagens lys 11 og ble døpt[xii] 19 august 1755. Denne gangen var fadrene Michael Tønder, Capitain; Hr Peder Krog; Hr Aron Norman; Frue Capit: Jørgen And: Bulls; Frøken Matthea Sophia Maaneskiold; og Jomfr: Johanna Maria [NN].
Peder Nicolai døde som smågutt, 20 januar 1760, klokken seks om morgenen – han var knappe fem år gammel. Begravelsen[xiii] fant sted 28 samme måned, og jordpåkastelsen 18 mars; da ble likprekenen holdt av Hr. Elia Heltberg i Bedstaden.
Det ble visst ikke flere søsken – i det minste, ingen flere er identifisert. Det vil si: i litteraturen, men bare i forbifarten, er det nevnt et par søstre: Inger Maria og Margrete, men ingen ting er kjent om dem, selv ikke deres «virkelighet» er egentlig bekreftet.
For Abel Margrethe gikk vel livet på prestegården videre som for unge piker flest, de som kom fra de litt høyere samfunnslag – fokusert på hjemmet, dyrene, familien, og – som prestedatter – sikkert på livet i menigheten. Det var venner, og ble sikkert flere efter som hun kom i gang med konfirmasjonsforberedelsene.
Konfirmasjonen[xiv] fant sted 5 søndag efter trefoldighet – 11 juli – 1762, i Egge Kirke. Hun er ført opp som nummer fem av ni ungdommer; først av de fem pikene i kullet.
Året før hadde Abel mistet sin far, han var bare 47 år gammel da han døde 1 mai 1761. Han ble begravet[xv] 27 juni det året. Om han ble jordfestet samme dag er ikke kjent, men det er notert at likprekenen ble holdt av Hr Petter Kaasbøl Rosenvinge. Herslebs jordiske levninger ble satt ned i Egge Kirkes «ager, nedenfor [NN]».
Tre år senere mistet Abel også sin mor, Inger Maria Frost. Hun var 71 år gammel da hun gikk bort, antageligvis i september 1764: datoen er ikke notert, ei heller begravelsesdagen[xvi], men notatene før og efter henne gir rammen.
Abel Maries far døde da hun selv var ganske ung, og senere var det et rimelig dramatisk efterspill:
«Egge kirkes brand 1765.
Det hadde vært gudstjeneste i kirken søndag den 11. august 1765. Under gudstjenestens slutning var et tordenvær brutt ut. Etter forretningen gikk medhjelper Alf Østby til Hegge, hvor kirkenøklen blev opbevart. Eieren og opsitteren på Hegge var den tid fk. Margrete Hersleb, datter av prost Jac. Hersleb, som hadde vært eier av kirken (og av gården Hegge.
Dette må forklare at kirkenøklen skulde være på Hegge og ikke på Egge gård. Margrete Herselbs bror, Joh. Tob. Hersleb var den tid kapellan til Stod og bodde på Binde. Da Alf Østby nærmet sig Hegge kom frk. Margrete Hersleb løpende mot ham og gjorde ham opmerksom på at kirken brente. Lynet hadde slått ned i tårnet og kirken stod i lys lue. Efterhånden som folk kom tilstede ble slukning forsøkt, men forgjeves. Kirken brente helt ned.
Paul Saur har meddelt mig at han hadde hørt fortalt at frk. Hersleb hadde sagt til Alf Østby, da hun varskudde ham om branden, at han måtte prøve å redde «Christians lik». Det var liket av hennes bror, Christian Hersleb, som var kapellan i Stod fra 1745 og sogneprest 1758-61, og som blev begravet under gulvet i Egge kirke.
Det blev naturligvis ikke tale om å redde ut noen av de lik som gjennem årene var nedsat i kirken. Vi må huske på at man den tid rådde over lite av slukningsmidler og at der formentlig var langt efter vann. Antagelig blev redningsarbeidet også sinket derved at nøklen til kirken ikke var tilstede fra branden begynte.
Bare en gammel stol, den gamle lysekrone og hva der stod løst på alteret blev reddet, således kalk, nadverdisk og to par lysestaker. De største par lysestaker, som er av messing og senere forsølvet, har sådan inskripsjon på fotstykkene: «Gtt i 1688 av Conratt Martin Dyeger og Berthe Ollaffs D. Brørs.».
Denne Conrad Martin d. Jeger kom i årene 1657-58 som løitnant til Innherred, blev senere eier av Steinkjergården og Trana og blev, da han døde i 1701, begravet i Egge kirke. Han var gift med Berthe eller Bergitte Børsting, som døde i høi alder 1713».
Hvordan det var eller ikke var med Abel Margrethe, eller hvor hun hadde opphold efter morens død er ikke kjent – men året efter er hun i Trondhjem.
Om det var hele hensikten, eller om hun var der av andre grunner, så giftet hun seg der i byen i 1765. Hennes tilkommende var Henrich Hornemann: en velstående forretningsmann, åtte år eldre enn henne, og arving til Reinskloster – der Fru Inger til Austråt i sin tid holdt til. Vielsen skal[xvii] ha funnet sted 18 november det året, eller 20 samme måned[xviii], i domkirken – men kirkebokinnførselen er ikke funnet.
Samme år overtok Henrich Hornemann den eiendommen i sentrale Trondhjem som har navn efter ham: Hornemannsgården. Den ligger i dagens Kongens Gate 7, og fyller et helt kvartal.
Første dokumenterte barn, sønnen Henric, kom til verden senvinteren 1769 og ble døpt[xix] i Nidarosdomen 21 mars det året. Fadrene hans var Fru Horneman; Fru Lysholm; Jomfr: Meyncke; Etatsraad G. Hornemann; Krigsraad Rogardt; og Stud: Hersleb.
Neste kjente barn var også en gutt, Christian Hersleb: det var han som skulle bli Eidsvoldsmann. Han ble født sent i 1781 og døpt[xx] 4 januar 1782. Fadrene hans ble Frue General Krigs Commissaire Klingenberg; Madame Cassi Knudssen; Frøken Sophie Collin; Major Johan Thomas Hornemann; og Hr Lieutenant Henrich Røggert.
Ebbe Carsten ble døpt[xxi] 20 januar 1784. Denne gangen var fadrene Frue Etats Raadinde Collin; Mad: [NN]; Frøken Susanna Klingenberg; Hr Obtlit: von Krog; Hr Hoff Agent Sommer; og Hr Fogden Gunnerus.
Det skal ha vært en datter, også – Hanna Sophie – men intet er kjent om henne.
I 1801[xxii] finner man Abel Maria Herslef i Kongensgade i Trondhjem, i hus nummer 2 i annen rode. Manne beskrives som «Justize raad og jordegods eyer», og der er tre barn registrert hos dem. Henrich er 30 år gammel og student; Christian er 19 og Studerer paa accademiet i kiøbenhavn»; Ebbe er 16 og sammen med broren i Kongens By.
Begge guttene kan man finne i folketellingen[xxiii] for København samme år, under navnene Christopher Hersleb og Ebbe Carsten Hornemann. De var leieboere et sted i Købmager Kvarter; hvem husverten var er ikke klart.
Tilbake i Trondhjem holdt foreldrene seg med en nesten overraskende beskjeden husstand; foruten en 60 år gammel enke – Hanna Rish, «Justize-raad og lougmandinde» – var der to tjenestepiker, en tjener og en kusk: gitt hvor stort huset var må de ha hatt ganske mange som kom der daglig.
Seks år senere ble Abel enke da mannen døde av feber, 70 år gammel, og ble begravet[xxiv] 21 august 1807.
Enda seks år, og så gikk Abel selv bort. Hun døde av slag på sensommeren og ble begravet[xxv] 12 august 1813. Sin sønns politiske suksess fikk hun ikke oppleve.