Mari kom til verden sommeren 1761 og ble døpt[i], antagelig i Stedje Kirke – den ble revet i 1867 – 1 august det året. Fadrene hennes var Ole Nielssøn Stenehiem; Niels Olssøn Autle; Inger Johansdatter Stenehiem; Brithe Larsdatter Stenehiem; og Ragnele Lassesdatter Præstegaard.
Foreldrene var Anna Pettersdatter og Espen Trondsen, de hadde antagelig giftet seg i 1742, men det året er det ikke kirkebok fra i Sogndal prestegjeld.
Første barn i dette ekteskapet var en gutt. Peter[ii] ble født omkring 1743, men kirkebøkene for Sogndal for årene 1741-1747 synes å være borte, så noen dåp er ikke funnet. Det samme er tilfellet med broren Hans[iii], som skal ha meldte seg i 1745.
Det første dokumenterbare barnet var Marthe, hun kom til verden midt på vinteren i 1749 og ble døpt[iv] 24 februar det året. Fadrene hennes var Thrond Hansøn Fladland; Over Olssøn Selseng; Rannej Jacobsdatter Fladland; Kari Olsdatter Selseng; og Ingeborg Endresdatter Selseng.
Så fulgte Trond, som ble døpt[v] 13 desember – Luciadagen, selv om de nok ikke feiret akkurat denne høytiden i Sogndal – 1751. Denne gangen var fadrene Christen Vestrem; Knud Torstad; Iver Olsen Fladland; Kari Ellingsdatter Svedaklev [?]; og Guertrud Petersdatter Qvale.
Jens ble døpt[vi] 19 september 1754. Til fadre hadde han Elling Knudsen Kalvschind [?]; Morten Andersen Vangensten; Lars Christensen Vestrem; Kari Pedersdatter Torstad; og Zidzel Jensdatter Selseng.
Maris storesøster Anne så dagens lys på Flatland utpå høsten og ble døpt[vii] i Stedje kirke 2 oktober 1757. Fadrene hennes var Knud Johansen [?] Tonstad; Nils Olsen [NN]dalen; Mari [NN] Selseng; Gjertru Iversdatter Qvam; og Sønneve Petersdatter Berge.
Efter dette flytter visst familien fra Flatland. I det minste bodde på Stenehjem da Mari kom til verden. Dette går også frem av et sjeleregister[viii] fra 1760. Her får man vite at begge Maris foreldre kunne lese «smukt», og flere av søsknene også.
Mari mistet sin far da hun selv var rundt 21 år gammel. Det ble holdt skifte[ix] efter Espen Throndsen i 1780 – registreringsdatoen er 25 januar det året. I dette skiftet finner man enken, Anna Pettersdatter, som hadde fått Niels Pedersen Reppen som lagverge. I tillegg finner man brødrene hennes, Petter og Thrond – som begge var myndige. Søsteren Anne er 22 år gammel, og har fått onkelen Hans som formynder, mens onkelen Petter er formynder for Mari, nå 19 år gammel. Marthe er den eldste av søstrene, 30 år gammel, men også hun har en formynder, Elling Olsen. Boet ble gjort opp med en netto på over 104 riksdaler, så Mar fikk vel kanskje omkring 5 daler efter sin far.
Konfirmasjonen burde ha funnet sted omkring 1775/76 eller så, men opptegnelser om dette er ikke å inne i kirkebøkene. Men: det var e betingelse for å kunne gifte seg at man var konfirmert. Og gifte seg gjorde Mari da hun var rundt 26 år.
Hennes tilkommende var ungkaren Johannes Nielsen Loftesnæs. De to ble viet[x] i Stedje Kirke 16 oktober 1787.
Første barn var sønnen Niels, den senere Eidsvoldsmannen. Han så dagens lys senvinteren 1789 og døpt[xi] i Stedje Kirke 1 mars dette året. Fadrene hans var Ole Nielsen Qvam; Ole Iversen Lerum; Ole Siursen Tangen; Jomfru Catharina Christina Grøn; og Christi Iversdatter Pugheim [?].
Knappe fire år senere fulgte en gutt til, og han fikk navnet Espen efter sin morfar. Guttebarnet ble døpt[xii] 20 januar 1793. Fadrene hans var Ingeborg Olsdatter Qvam; Peter Espensen Stenehiem; Hans Espensen Schillestad; Ingebor Christensdatter Qvam; og Bottella Nielsdatter Qvam.
Tredje barn og tredje gutt meldte sin ankomst ved juletider eller så i 1795, og ble døpt[xiii] 16 januar 1796. Da fikk han navnet Iver og fadrene Ole Nielsen Qvam; Ole Siursen Tangen; Svend Erichsen Haugheim; Anna Espensdatter Qvale; og Catharina Tørresdatter Loftesnæs [?].
Ved fjerde gangs forsøk fikk Mari en datter, og siste barn. Kari kom til verden ved juletider hun også, men fire år senere. Hun ble døpt[xiv] 22 januar 1799, og fikk fadrene Sr. Wollert Kaas; Monsr. Niels Rasmussen; Maritha Espensdatter Tangen; Britha Johannesdatter Schiellestad; og Botilla Nielsdatter Loftesnæs.
I 1801[xv] finner man Mari Espensdatter sammen med mannen, Niels Johannesen, på gården Loftesnæs. Der er det tre husstander – den ene er Sorenskriver Michael Fleischer og hans familie, samt staben hans; den andre bonden Gulbrand Hansen og hans familie; Marthe og mannen – også en bondefamilie – var den tredje. De hadde fire barn på denne tiden – Niels (12); Espen (9); Iver (6) og Kari (3).
Samme år fikk Mari en pike til. Anna ble født sent på høsten folketellingsåret, og ble døpt[xvi] 15 desember 1801. Fadrene hennes var Benjamin Rein; Ole Stephanus Olsen; Jomfru Anna Christina Blixenkrone Fleischer; Jomfru Karen Catharina Fleischer; og Gunild Johannesdatter Lerum.
Siste barn i denne flokken var Johannes. Han meldte sin ankomst høsten 1804 og ble døpt[xvii] 13 oktober dette året. Denne gangen var fadrene Ole Siursen Tangen; Niels Ingebrigtsen Qvam; Niels Johannesen Loftesnæs, Elsebe Christensdatter Loftesnæs; og Britha Baarsdatter Qvale.
Denne dåpen var vel den første offentlige opptredenen for den blivende Eidsvoldsmannen, men i de følgende årene ser man ikke noe synderlig til ham.
Mari ble enke ganske tidlig da Johannes døde i april 1809. Jordpåkastelsen[xviii] fant sted 28 den måneden.
De ble skiftet[xix] efter Johannes, registreringsdatoen er 20 april 1809. Det er en hel del arvinger – og ganske mange kreditorer, men boet ble gjort opp med en netto på litt over 314 riksdaler, så litt var det igjen. I dette skiftet omtales Johannes som «Kaarmand», så han har nok allerede overlatt gården til eldstesønnen, Niels, som nå var 20 år gammel. Det vil si: Niels var militær, så det var nok faren som drev gården fremdeles.
I løpet av den tiden som fulgte ble sønnen Niels underoffiser, og offiserer og mannskaper i de to bataljonene i Bergenhusiske Infanteriregiment utpekte valgmenn som kom sammen på gården Hæli i Spydeberg, nord i Smålenene, 31 mars og der valgte[xx] sine representanter: Capitain og tjenesteforrettende Major ved 1ste Feldt-Batallion, Ole Elias von Holck; var Musketeer ved 2den Feldt-Batallion, Niels Johannesen Loftesnæs regimentets tredje representant.
Fra Spydeberg til Eidsvold er det en 10-12 mil, en avstand som kanskje kunne tilbakelegges på en dag – men mer komfortabelt på to. Dermed la han vel i vei, sammen med kapteinen, omkring 8-9 april – om han skulle være fremme i tide og ikke hadde noen ærend underveis.
På Eidsvold, under forhandlingene, var Niels Loftesnæs tilbakeholdende – som mange av bøndene og soldatene, men han stemte med selvstendighetspartiet. Wergeland nevner ham ikke annet enn som en av representantene.
Halfdan Koht hadde dette å fortelle om ham i Norsk Biografisk Leksikon[xxi]:
«L. var i 1814 musketer i Sogndalske Kompani og blev valgt som 2. deputeret til Riksfosamlingen fra 2. Bergenhusiske Infanteriregiment. Han var en livlig kar, og ivrig selvstendighetsmann likesom sin med-delegerte Kaptein Holck. Men offentlig opptrådte han ikke».
Møtene tok slutt med en siste sesjon 20 mai, og så var medlemmene av forsamlingen fri til å reise hjem – eller hvor de nå enn ville. Niels Johannesen kom seg nokså snart til Sogndal, såpass snart at man kan spørre seg om hvor glad han var for å bli valgt, for bare noen uker senere giftet han seg: det er nokså utenkelig at han og Berthe gikk fra å ikke kjenne hverandre, til bryllup i løpet av seks uker. de var blitt viet[xxii] 21 juli 1814, altså straks efter Eidsvoldsforsamlingen. Loftesnæs var en gård i samme bygd som Uglum, og han og Berthe var omkring tre år fra hverandre i alder – så de kjente hverandre sikkert. reiste dit.
Mens Mari sikkert deltok i sønnens bryllup, og fulgte med i barnebarnas fødsel og oppvekst, svinner hun selv av syne.
Mari Espensdatter, Kaarenke på Loftesnæs, døde 66 år gammel 10 mai 1830. Hun ble begravet[xxiii] 17 mai, med påfølgende jordpåkastelse 30 samme måned.