Petronelle ble døpt[i] i Hof kirke – den som ble revet i 1858 – 26 august 1734, og hadde da fadrene Major Beschow [?]; Fogden Juel; Monsr Jens Juel; og «mine Søstre» Alet og Anne Lemmich.
Selv om det ikke er undersøkt videre er vel morens navn, i seg selv, et rimelig pålitelig tegn på at hun kan ha vært en søster av Peter Augustinussen Flor, antagelig født rundt 1707 i Rollag, der faren var prest. Peter Flor ble senere sogneprest i Sandeherred, og mens han var der skrev han en del notater om kallet, seg selv, og sin slekt. Her skal bare taes med det han forteller om opprinnelsen av slektsnavnet[ii]:
«Den skal opstamme af et fattigt barn, der grasserende dyrtid i Italien, blev bragt fra Florentz til Norge fra antichristi opklækker oversat til Christi rige!
Fra dette Florebarn opstammende kan jeg regne mig 5te descendent af evangeliske sandhedslærere just i dette stift. Jeg er opnævnt efter min sal. morfader, med mit apostoliske klippe-navn blant Numedals klipper paa min døbedag, den betydelige St. Stephani festdag, der propheterer paa den ene side Guds ords og dets forkynderes skjæbne, paa den anden side den søde vederkvægelse samt seier ved vor saliggjører. Min sal. fader har med sine forfædre i 3de opstigende led alterneret med fra Italia bragte Augustini og Ambrosi-navne uden (Gud være lov!) at være italienere».
Foreldrene var Søren Sørensen Lemmich og Christine Margrethe Augustiniusdatter Flor, de hadde giftet[iii] seg i Rollag Kirke 27 januar 1730. Notatet i kirkeboken omtaler Christine som «min Datter» – og dermed bekreftes det slektskapet som er antydet ovenfor.
Paret bosatte seg i Hof, der Søren allerede var sogneprest – det sies så, tydelig, i forbindelse med vielsen.
Første barn var en gutt, og han kom til verden utpå høsten 1731: han ble døpt[iv] 14 november det året og fikk da navnet Søren: antagelig efter farfaren heller enn faren. Fadrene var Hr Hans Jacob Smidt; Hr Capitaine Johan von Cappelen; Madame Juel; Mademoiselle Wigger; og min søster Petronelle Lemmich.
Den neste var Petronelle, og efter henne fulgte Ingebor. Hun så dagens lys i august 1737 og ble hjemmedøpt 31 den måneden. Dåpen[v] ble bekreftet i kirken 3 september 1737 og da var fadrene Capitain Riis; Monsr. Iver Coldevey; Monsr. Bruch; Capitain Riises Kone; og Monsr Jens Juels’ Hustrue Petronelle Lemmich.
Ingebor levet antagelig ikke opp, men det er ikke funnet noen begravelse for henne: likevel, en pike med samme navn kom til verden et par år senere: «min lille Datter Ingebor Marie». Hun meldte sin ankomst om høsten og ble døpt[vi] 9 oktober 1739. Denne gangen var fadrene Lieutenant Aamodt; Morten Tørrisen Qvister; Anders Knudsen Borrig; Madame Dahl fra Ly…; og «min Kones Søster Kirsten Flor».
Fire år efter dette fikk Søren og Christine sitt siste (kjente) barn, Ambrosia – kanskje et ekko av den italienske tradisjonen. «Min lille datter Ambrosia» Hun ble døpt[vii] 5 april 1743 og fikk da fadrene Ambrosius Hofgaard, Capellan til Winger; Studiosus Johan von Cappelen; Hr Hans Smidts Søster paa Winger; Madame Brun; «min Søster Petronelle Lemmich»; og min Kones Søster Kirsten Flor.
Det ser ikke ut til at konfirmasjonsprotokoller fra Hof er bevart for den da det var aktuelt for Petronelle, men hun er rimeligvis gått gjennom seremonien, og det skjedde antageligvis rundt 1749-50.
Hvordan det var eller ikke med akkurat det: 10 år senere, da hun var midt i 20-årene, giftet hun seg. Den utvalgte – kanskje av foreldrene heller enn henne selv, var sognepresten i Nebbelunde Kirke på Lolland, Hr Christen Schmidt. Vielsen[viii] fant sted i Hof kirke Treenighets-søndagen 1759, 10 juni[ix] det året.
Christen Schmidt har et forholdsvis langt avsnitt i Dans biografisk lexicon[x]:
«Schmid, Christen, 1727-1804, Biskop, er født 22 Febr. 1727 paa Kongsvinger[xi], hvor Faderen, Jacob S., var Sognepræst. Moderen hed Mette Sørensdatter f. Lemmich.
Han kom efter Moderens Død 1742 i Christiania Skole og deponerede 1745, drog saa hem og hjalp Faderen til hans Død 1747, hvorpaa han vendte tilbage til Kjøbenhavn og tog Attestats 1748.
Han levede nu af Informationer, til han 1752 blev Skibspræst paa en Ostindiefarer, med hvilken han gjorde 2 Rejser.
1759 blev han Sognepræst til Nebbelunde og Sædinge paa Laaland. Her fra flyttedes han 1769 til Asminderød, hvor han tillige var Slotspræst paa Fredensborg. Denne hans Stilling gav rimeligvis Anledning til, at han kom til at tage Del – om end vel kun som Redskab – i de Begivenheder, der gik forud for Katastrofen 17. jan. 1772.
Han blev rigelig belønnet, da han endnu s. A. blev Hofpræst og Aaret efter Biskop over Akershus Stift. Han var vistnok en Mand af almindelig Dygtighed, men ikke mere, en orthodox gejstlig af den gamle Skole. Hans Embedsskrivelser bevæge sig endog til Dels i Bibelsteder og i den gamle Tone, der viser os Manden aldeles upaavirket af nyere Tiders strømminger. Han maatte vel heller ikke være andet, naar Guldberg skulde kunne bruge og skatte ham.
Man maa tro, at han har haft Peder Hersleb til Mønster, naar man læser om hans Midler mod herskende Synder. Han havde den stærkeste Tro paa den heldige virkning af haarede Straffe og vilde endnu 1777 have Gabestokken i Brug.
Mod sine Præster var han skarp, naar de afvege fra Ritualet o. l. Oslo Bispegaard var i hans tid et meget muntert Hus, da Biskoppen lige op i sin høje Alderdom satte stor Pris paa Selkabslivet.
Han traadt ellers lidet frem. Kun en Prædiken har han udgivet, og hvad der ellers er trykt af ham, indskrænker sig til et Brev til Malthe Møller med en alvorlig Protest mod hans «Repertorium» (XII, 76)».
Ved dette Skridt og ved sin besynderlige Giftermaalshitorie, Aaret før han døde, er han bleven kjendt for Efterslægten. Han døde 6. Okt. 1804.
Gift 1. (10. Juni 1759) med Petronelle Lemmich (f. 1734 + 11.Sept. 1798), Datter af Søren L., Sognepræst til Hof i Solør, og Kirsten Margrete Floor f. Hofgaard [sic]; 2. (9. Nov. 1803) med sin Husholderske Ingeborg Catharina Birkenbusch (f. 27. Marts 1778 + 19. Febr. 1856), Datter af Kjøbmand Frederik B. og Anne Sophie f. Thorsen. Hun ægtede som Enke Handelsmand Lars Steensgaard».
Petronelle giftet seg altså: første barn var en gutt: Hans Jacob så dagens lys på våret 1761 og ble døpt[xii] «Die Virid» – Skjærtorsdag – en dag som falt 19 mars[xiii] dette året. Han ble båret til dåpen av Frue Provstinde Thestrup. Fadrene var [NN] Hr Müller Taagerup; Sr Dahl paa Fødinge Gods; Forvalter Holst paa Høybye-gaard; Monst Peder Alsøe; og Mad: Fuglesang.
Så gikk litt over et år, og tirsdag 8 juni 1762 ble den neste sønnen Søren døpt[xiv] i Nebbelunds Kirke. Han ble båret av Mad: Møller fra Taagerupp, mens fadrene var Hr Stødt Rubbelyster; St Hans Hansen i Rødbye; Forvalter Wærløs på Lungholm; Sr Dahl på Fæddingegaard; og Mad Lunnum på Lungholm.
Seksten måneder efter dette, mandag 10 oktober 1763, var det Povels tur å bli døpt[xv]. Han ble båret av Madm Fuglesang i Hollerbye. Povels fadre var Consistorialraad Hr Provst Thestrup i Østoftte; Sr Lunnum på Lungholm; Forvalter Holst på Høybye Gaard; og Jomfr Anna Müller fra Taagerup.
Ett barn til, Aleth, må ha kommet til verden rundt 1768-69-70, men der usikkert hvor og dermed er ikke dåpen funnet. Men hun var 32 år gammel ved den norske folketellingen i 1801[xvi], da hun bodde hos sin far i bispegården i Christiania.
Noen andre barn, født mens Petronelle og mannen var i Nebbelunde, er ikke funnet, og i 1769 ble altså Christen forflyttet til Asminderød og Fredensborg, litt mer enn fire mil nordvestover fra København – og nærmeste nabo til Asminderød Kro, dens historie tilbake til 1600-tallet, så den fantes her da Petronelle og familien holdt til i sognet.
Og der, i Asminderød, fikk Petronelle og Christen Schmidt efter et par år sønnen Friderich; han ble døpt[xvii] i Asminderød Kirke 31 mai 1771. Gutten ble båret til dåpen av Hendes Maist. EnkeDronning Juliana Maria, paa Hendes Vegne Hendes Maist.s KammerFrue, Frue Jacobi; Ledsaget af saavel Maist.s Kammer-Jomfrue Johanne Spreng. Friderichs fadre var Hans Prinzelige Høihed Printz Friderich, paa Hans Vegne Etats Raad Guldberg; Kammer Herre Fet; Lieutenanten Lydersen; Hans Printzelige Høihed Printz Friderich paa Fredensborg.
Så forlot altså familien Asminderød for å flytte til Christiania og kallet som biskop. Nøyaktig når det skjedde er ikke kjent, men det gikk for seg i et verdig tempo, og Christen Schmidt fikk anledning til å holde en avskjedstale – den ble utgitt[xviii] et par ganger i løp av de neste par årene.
Det ble visst ikke flere barn efter Frederik, og efter at de kom frem til Norge er det ikke sett noe mer til Petronelle: hun var nok først og fremst opptatt med hus og hjem, foruten litt menighetsarbeide helt lokalt.
Dermed kommer man frem til den siste gangen hun kommer til syne, i forbindelse med at hun går bort. Selve begravelsen er ikke funnet i kirkebøkene, men begivenheten ble offentligjort i Norske Intelligensedler[xix] 12 september 1798:
«Den 11te September behagede det Gud at henkalde min elskte Kone Petronelle Schmidt fød Lemmich i hendes Alders 64de Aar, efter et langvarigt og smertefuldt Sygelje. Dette for mig og 3de Børn smertelige Tab bekiendtgiøres herved fraværende Slægt og Venner. Fra bedende mig ald Condolence.
Opsloe den 12te September 1798.
Schmidt».