Hilleborg Margrethe sies[i] å være født – eventuelt døpt – 27 mars 1743, i Molde, men det er ikke lykkes å finnet noen støtte for dette i kirkebøkene for Bolsøy, som var sognet Molde tilhørte på denne tiden.
Foreldrene oppgis å være Jacob Mortensen Schultz, en kjøpmann i Molde – alle sekundærkildene synes å være enig om det – mens moren var Hilleborg: Jensdatter Kaasbøll[ii]; Thue[iii]; eller Tanche Meyer[iv].
Hun skal[v] ha hatt en eldre søster – eldre med rundt 20 år, noe som tyder på at faren kan ha vært gift mer enn en gang – som het Iveresse og skal være født i 1723.
Litt kan fortelles[vi] om Hilleborgs familiebakgrunn; dette avsnittet begynner med at brødrene Jacob Mortensen Schultz og en antagelig slektning, Jacob Johansen Schultz, flyttet til Molde der de drev som kjøpmenn:
«Jacob Mortensen Schultz var sønn av futen Morten Schultz og dattersønn av sølvfuten, og han var den første jordgodseier som flyttet til Molde. Hans svoger Børge Eeg var nå fut på Gjermundnes, og hans morbror Anders Iversen Munthe var nettop blitt toller i Romsdal. Hans mors søster var gift med Christopher Mühlenphort av en rik Fosnafamilie med slektskapsbånd til både stiftamtmann og stattholder. Så stor formue, så mye jordgods, så gode familieforbindelser hadde knapt noen Molde-kjøpmann hatt tidligere».
Om Hilleborgs far fortelles det videre, i en bok[vii] om Moldes første kirker:
“Jacob Mortensen Schultz var en av Moldes fremste borgere. Han døde i 1752 og av begravelseskostnadene kan vi se at det er betalt for «6 Mand at tage ham af Sængen 18sh. Og 1 Pot Brændevin. Bærerne af Kisten 3 Rdl. 9 potter Brændevin» I dette tilfelle har det neppe vært behov for mer enn vanlig antall bærere, det vil si 10 mann, og da det ikke var mer enn ca. 250 m. fra Høstmarkgården hvor han bodde og opp til kirkegården, var betalingen etter den tid ganske bra».
Man er på sikrere grunn med hensyn til Hilleborgs ekteskap. Bryllupet fant sted i Nærøy Kirke – Sverdrup hadde kjøpt[viii] den i 1758 – i Nord-Trøndelag med vielse[ix] 7 juli 1761:
«Copuleret Seigr: Petter Jacob Sverdrup med Jomfr: Hilleborre Margaretha Schultz. Caution tilsaget Hr. P. Hersleb og Hr J Hersleb».
Peter Jacob var 15 år eldre enn Hilleborg, og hadde vært gift en gang før, da med Else Marie Melchiorsdatter Borchmand – hun var født Meyer og enke efter Borchmand. Cautionistene var P Høyer og J Carlson. De to ble viet[x] 9 august 1752. Gjennom ekteskapet med Else Marie – hvis forvalter han var – ble Sverdrup eier av betydelige eiendommer, inklusive handelsstedet Fjellvik[xi].
De fikk sønnen Sven Borchmann året efter. Han kom til verden sommeren 1753 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken 4 søndag efter trefoldighet – 15 juli[xiii] – samme år. Fadrene var Monsr Høyer; Hans Meyer; Lorentz Angel; Made Hersleb fra Søernæs; og Made Hersleb fra Rodal.
Neste barn var Jørgen, som ble født og døde 25 juli 1754 – sier bygdeboken[xiv]. Akkurat det er ikke funnet igjen i kirkeboken.
Det var antagelig en vanskelig fødsel, siden ikke bare barnet døde men moren også: Else Marie døde kort efter – 28 juli er blitt oppgitt[xv] som dødsdag – og helt sikkert før 15 august, for den dagen ble «Liigprædiken forrættet over nedsettelsen[xvi] af Made Else Sverdrup nee de Meyer udi Tieldvigen».
Første barn i Hilleborgs ekteskap ble en gutt, han fikk navn efter han faren hadde mistet, og ble hetende Jørgen. Han så dagens lys våren efter bryllupet og ble døpt[xvii] i Nærøy Kirke 22 mai 1762. Fadrene var Mag: Høyer; Provsten Hersleb; Sr. Seth Bogardt; Fru Provstinde Hersleb; og Jomfr. Anna Borchmand.
Neste barn ble en pike. Else Maria Meyer Sverdrup så dagens lys i 1763 omkring midsommers; hun ble døpt[xviii] i Nærøy 28 juni det året. Denne gangen var fadrene Hr Alrom. Hans Lundring; Provstinde Wiingaard; Jomfrue Sverdrup; og Jomfrue Borchmand.
Petter Høyer fulgte året efter, altså i 1764. Han ble døpt[xix] utpå høsten, i Nærøy – nærmere bestemt 12 september. Petter fikk fadrene Jacob Friderich Hersleb; Joen Løn; Petter Jensen; Bolettha Nichol; og Aasel Margrethe Hersleb.
Omkring et år senere fikk Hilleborg en pike til. Margretha Angell ble døpt[xx] 13 October 1765. De utvalgte fadrene var Sorenskriver Juul; Hans Tundring; Jomfr: Wiingaard; Jomfr: Guthfrager; og Dorothea Lundring.
I 1766 rammet tragedien Hilleborg og familien. Sønnen Jørgen døde som smågutt og ble begravet[xxi] trefoldighetssøndagen, 25 mai[xxii], 1766.
Seks uker senere mistet de datteren Else Marie – hun ble begravet[xxiii] 14 juli 1766.
Året efter, henimot jul, ble Hillebor Høyer født: hun ble døpt[xxiv] 29 desember 1767. Fadrene var Provst Broch; Hans Lundning; Provstinde Broch; madme. Juul; Jfr. Ane Brochmand; og Hr Broch.
Det gikk tre år før neste barn meldte din ankomst. Dette var Jørgen Petter – den senere Eidsvoldsmannen – og han ble døpt 25 april 1770: sier bygdeboken[xxv]. Det stemmer nok så noenlunde, for Hillebor ble introduceret[xxvi] 1 pinsedag dette året, altså 3 juni. 40 dager før dette var det 24 april. Nær nok – men dåpen er ikke funnet i kirkeboken.
Året efter kom en pike til verden. Hun fikk navn efter den datteren Hillebor hadde mistet, Else Maria Mejer, da hun ble døpt[xxvii] Pinsedagen, 19 mai[xxviii], 1771.
Så ble det to piker efter hverandre. Først ute var Christiana Cathrina Tyrholm, som så dagens lys høsten 1772 og ble døpt[xxix] 8 oktober det året. Denne gangen var fadrene Christence Stranden og Mand Peder Corneliussen; Elisabeth Svinøen og hendes Mand; og Doreth Andreasdatter Dahl.
Elisabet Birgitha ble født høsten 1773 og ble døpt[xxx] 26 november det året. Ved denne dåpen var fadrene Niels Biering; Mad: Biering; Jomfru Biering; Monsr: Biering, Christiania Aphelen.
Alle de tre siste barna var gutter. Jacob Live Sverdrup meldte sin ankomst utpå vinteren og ble døpt[xxxi] 13 februar 1775. For ham valgte Hilleborg og mannen fadrene Mons. Svend Sverdrup; Klokker Hans von Aphelen; Svend Høyer; Jomf: Ane Borchmand; og Syneve Andersdatter Wargen.
Efter Jacob fulgte Tommas Angell som ble født på forsommeren og døpt[xxxii] 6 juni 1776. Fadrene var Hans von Aphelen Landring; Johan Busch; Anders Andersen Forlandsøren; Eelsebet von Aphelen; og Christiani von Biering.
Og aller sist, Ulrich Fridrich Suhm. Han så dagens lys våren 1778 og ble døpt[xxxiii] 1 påskedag – 19 april det året[xxxiv] – og fikk fadrene Mons: Svend Sverdrup; Hans von Aphelen; Jens Lundring; Jomfrue Juull; og Jomfrue Juul samme sted.
Lite er kjent om Hilleborgs og familiens liv de neste årene: men Sverdrup var en velstående godseier, de hadde god økonomi, og selv om hennes fokus sikkert var på barn og hjem, så hadde de sikkert hjelp i huset, kanskje huslærer også, slik at hun hadde rom og tid for litt musikk, kanskje poesis, selskapelig omgang, og i menigheten. Barna flyttet sikkert efterhvert ut: noen giftet seg, andre søkte utdannelse, slik Jørgen gjorde i København.
I 1795 ble Hilleborg enke. Petter Jacob Sverdrup døde sensommeren det året. Jordpåkastelsen[xxxv] fant sted 14 august. Han ble 67 år gammel.
Hilleborg rykket inn en dødsannonse i Trondhjems Adresse-Contoirs Efterretninger[xxxvi], der den ble trykket 28 august 1795:
«Bekjendtgjørelse
Tirsdagen den 4de d. M., behagede det Forsynet at bortkalde til et bedre Liv min høyteslke Mand Peter Jacon Sverdrup i hans Alders 67 Aar; dette for mig og Børn saa smertelige Dødsfald bekjendtgjøres herved fraværende Slægt og Venner, forsikkret om deres Deeltagelse i denne min dybe Sorg, frabedes skriftlig Condonlence.
Lauge Gaard den 6te August 1795
Boet ble gjort opp gjennom, blant annet, salg av eiendommene på auksjon i 1796[xxxvii]. Hva det innebar, direkte, for Hillebor er ikke kjent.
I 1801[xxxviii] finner man Hillebor «Sverdrup Fød Schuls» på gården Laugen i Nærøy – så den hadde hun i det minste beholdt. Hun er beskrevet som «Kirke ejer og bruger gaard». Sammen med henne bor to av barna. Uldrich er blitt 23 og er, som sin far, jurist. Christianna er 29.
Hun hadde godt med tjenestefolk: 15 av dem var de. To av dem var gift, begge for første gang, i alder fra 20 til 74. Seks av dem var menn, ni kvinner.
I tillegg hadde hun en smed som husmann uten jord; han er gift, har to barn samt en inderst og seks tjenestefolk, hvorav en eldre enke som også er legdslem, og en inderst som lever av håndarbeid.
Så svinner Hilleborg fra kildene igjen, som er rimelig er, når ikke noe spesielt inntreffer.
Sønnen Georg Sverdrup, 34 år gammel, giftet seg i 1804. Han var på denne tiden ansatt som adjunkt i gresk ved universitetet i København – 3 år tidligere var han overlærer ved katedralskolen i Christiania[xxxix]. Da de giftet seg ble han notert som «professor». Hans tilkommende var Marie Petronelle Treschow. De hadde kongelig bevilling og ble viet[xl] hjemme i huset i Roskilde av Hans Velærværdighed Hr Langhoff, 29 juni 1804.
Paret bosatte seg i København, der de fikk flere barn: hvilken kirke de er døpt er ikke kjent, og derfor er ikke dåpshandlingene funnet[xli]. Datteren Elisabeth Hilleborg kom til verden omkring et år senere. Michael i 1806; Regine Helene i 1808; William i 1809; og Frederikke Wilhelmine Regine i 1813.
Mens Marie Petronelles mann var en alvorlig akademiker i København ønsket han seg visstnok tilbake til Norge, og da universitetet ble opprettet tok han imot et tilbud om et professorat i gresk der, og dermed reist familien til Christiania en gang i 1813[xlii].
Så opprant 1814, Kielerfred og notabelmøte: der var Georg Sverdrup en av 21 deltagerne:
«Georg Sverdrup hadde på forhånd hatt samtaler med Christian Magnus Falsen da han som venn av stattholderen prins Christian Frederik ble innkalt til notabelmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814. Prinsen gav her uttrykk for at han ville innta Norges trone i kraft av sin arverett, men Sverdrup skal ha svart ham at han ikke hadde større rett til dette enn han selv, og at folket var stilt fritt. For sitt mot fikk Sverdrup heltestatus i Henrik Wergelands konstitusjonshistorie, sammen med den skysskaren som skal ha minnet ham om at «Gud er attåt». Episoden er omdiskutert, men av Christian Frederiks egen dagbok fremgår likevel at Sverdrups utspill påvirket ham til å skifte mening og innkalle en grunnlovgivende forsamling som skulle velge konge».
Den grunnlovgivende forsamlingen ble innkalt gjennom et åpent brev til det norske folk 19 februar 1814. I Christiania – eller, for å være nøyaktig, Vor Frelsers Menighed – møttes alle husfedrene 25 februar i kirken og valgte[xliii] to menn som skulle representere byen: Professor Sverdrup og Told-Procureur Omsen.
Bare noen uker senere, mens Marie Petronelles far var opptatt i Riksforsamlingen, rammet en tragedie: datteren Elisabeth Hilleborg døde trolig[xliv] 25 april 1814; begravelsen er ikke funnet.
På Eidsvold var Sverdrup en av de toneangivende, og hadde betydelig innflytelse på Grunnloven slik den tilslutt ble vedtatt.
I Nærøy gikk vel livet videre mer eller mindre som før. Menneskene i Hilleborgs samfunnsklasse korresponderte ganske flittig, så hun hørte sikkert fra Georg og de andre barna – og visste for en viktig mann han var blitt.
I 1801 bygslet Hilleborg gården til sønnen Ulrich, og i 1802 kjøpte han odelsretten fra sin bror, Georg. Han var nå midt i 20-årene og hadde vel overtatt driften av gården. Derfor er det nok han som gjemmer seg bak navnet Sverdrup på gården Lougen i Nærøy og som betaler inn 400 spesiedaler i sølvskatt[xlv] i 1186: et betydelig beløp og et tegn på at han var ganske bemidlet.
Sønnen Ulrich døde, 50 år gammel, 24 mars 1728. Han ble begravet[xlvi] 22 april. Slutten kom brått, efter et 24 timer langt sykeleie. Han efterlot seg konene Christiane og 10 levende barn – en sønn var gått bort før ham, ifølge annonsen[xlvii] Christiane rykket inn.
Helleborg Margretha Schulz fra Molde døde på Lougen 18 mars 1829, 85 år gammel. Hun ble begravet[xlviii] 30 samme måned.
Det var svigerdatteren Christiane som rykket inn dødsannonsen i Trondhjems Address-Contoirs[xlix] efterretninger 29 april 1829:
«Dødsfald.
Med dybeste Vemod bekjendtgjøres herved for fraværende Slægt og Venner det det haarde Slag, der atter har rammet mig, idet Døde berøvede mig min inderlig elskede og uforglemmelige Svigermoder Hellebor Margrethe Schulz sal. Sverdrup, 86 år gammel, den 17de Marts, om natten Kl. 12. Uagtet hendes tiltagende Alderdoms-Svaghed og de mange Lidelser, hun er det sidste Aar og fornemmelig i de sidste Uger udstod, visste hu n dog den samme Taalmodighed og Blidhed, der altid forhen saameget har prydet hendes Liv, og hun henslumrede blidelig og under Velsignelser i mine Arme. 26 Aar have vi levet til sammen; troligen har hun deel med mig Livets Sorger og Glæder, og altid har hun været for mig og mine den ømmeste og kjerligste Veilderinde. Tung var derfor Skilsmissen. Kun Haab om den gladeste Gjenforening i hine Lyksalighedens Egne formaaer at gjøre min Tilstand taalelig.
Lauge Gaard, den 20de Marts 1829.
Christiane sal. Sverdrup»