Ingeborg ble døpt[i] i Follebu Kirke 14 søndag efter trefoldighet – 2 september[ii] – i 1714. Som fadre fikk hun Erland Olstad; Amund [NN]; Ragnil Berg; Ragnil [NN]; og Kari Smygen [?].
Foreldrene sies å ha vært Iver Pedersen Bø og Kari Johannesdatter Kongsli, men det er ikke lykkes å finne førstehånskilder som bekrefter dette.
Der var tre kjente søsken, Peder, Johannes, og Ole. De skal[iii] ha kommet til verden i, henholdsvis, 1719, 1721, og 1723.
Ingeborg kom til verden for tidlig til at hun ble omfattet av den obligatoriske konfirmasjons-ordningen, så neste gang hun kommer til syne er i forbindelse med at hun gifter seg.
Det vil si, en liten passus i bygdeboken[iv] kan oppfattes – om man vil – som en referanse til Ingeborg:
«Ingeborg Pedersdatter, tjenestejente på Nordgård Fogne, tjente i 1735 en daler og en ort i penger, og i klær fikk hun: To skjørt, en trøye, åtte alen strie, og tre alen lerret. Til sammen ble lønninga verd 3 daler og 84 skilling».
Om det er lite å finne om Ingeborg, hennes familie og barndom får man en liten beskrivelse i bladet Bygd og Bonde, 1926:
«Ældste Datter af Iver den Første Bruker Ingebor Iversdatter Fød 1714 Den 29 Augusti, Gift med Lensman Erik Ievne, begynte gaardsbruket i Fattige omstendigheter og vidste nepe Hvad der kunde tilveiebringes til Hvert maaltid, i det Første de bleve gifte.
Med ved Felles Stræben, manden var for det meste om vinteren, i Ferdesveien til Thronhiem, og Chrestiania, nesten ver vinter, og derved forsynede Husset, og dertil tientte mangen skilling.
Koenen Forestoed Hussets sager og uddeelede ordentlig til enhver, hvorved der blev mad i Husset. og lysten til tog at Samle ved sparsommelighd. Der var giestgiver Sted, Koenen bevertede de Reissende med mad, Rene Sengeklæder, og alting rest og net, og meget Skydset de Reisende, alletider muntert naar enhver kom der blev oplivet.
Saa der blev samled mangen vakker skilling om aaret, og den thid var Reisende lidt mere Raisonabl naar de fant Høffelige og yndet Folk i Husset, end i senere thider».
Ingeborgs mann – og hun og, kanskje – kjøpte gården Lysgaard i Fåberg i 1764. Det var slik sønnen Anders fikk det navnet han brukte da han var valgt som medlem av riksforsamlingen i 1814[v].
Lysgaard hadde lenge vært offisersgård, men de siste 40 årene var det sorenskriverne som hadde den, før altså Iver tok over:
«Overgangen til bondeselveie[vi]
I 1764 fikk lensmannen Erik Johannesen Jevne (ca. 1706-72) fra Øyer skjøte på Lysgård for 4.000 riksdaler, en stor sum som forteller at lensmannsyrket var innbringende. Kjøpesummen tilsvarer verdien av ikke mindre enn 600 kyr på denne tiden. Dermed gikk gården over til bondeeie, iallfall da hans sønn igjen, Iver Eriksen Lysgaard (1749-1822), overtok i 1774».
En bok som aldri ble utgitt, men som var godt forberedt med detaljerte notater om de enkelte gårdene i Fåberg – publisert av Fåberg Historielag[vii] – inneholder en god del informasjon om Lysgård. Ingerborg nevnes knapt, men man får mye å vite om gården og efterslekten, og noe av dette illustrerer hvordan Ingeborg levet, og hva hun kanskje opplevet:
«Sorenskrivar Jens Ziegler hadde Lysgaard til i 1764. Da selde han garden med til- og underliggende bruk til lensmann Erik Jevne, Øyer, for kjøpesum 4.000 rd.
Plassen Skrefsrud under Lysgaard er nemnd i 1766. Husmannen der, Engebret Jonsen Skrefsrud, hadde da skote ein vaksen bjørn, som han viste fram huda av ved tinget. – Plassen Møllerstua ved Lysgård er nemnd i 1769, og brukaren der heitte da Jon Asbjørnsen.
Lensmann Erik Johansen Jevne hadde Lysgård til han døde i 1773. Da var det den 26. april s. å. skifte på ”Lysgaard i Faaberg”.
Ved dette skiftet vart grd. Lysgård av skyld 5 huder 3 skinn taksert til 4 000 rd., og dødsbuet utgjorde brutto 4 225 rd. og netto 2 375 rd.
Arvingane ved skiftet var forutan enka Ingeborg Iversdtr. dei 7 borna deres.
Av dei var den eldste sonen Johanes Jevne alt da myndig og hadde tatt over som lensmann i Øyer.
Sonen Iver var 23 år, sonen Erlend 21 og sonen Anders var 18 år.
Dei tre døtrene var alle gifte: Kierstie med Amund Hauknes, Ringsaker, Marte med Ambrosius Lillehammer og Kari med Iver Torgersen Ersgaard.
Sonen Anders, som da var 18 år, tok seinare som kjent familienamnet Lysgaard og kalla seg Anders Lysgaard. Han vart ein velkjend og høgt vørd mann også i vårt politiske liv.
Den nest eldste sonen, Iver Eriksen, tok over som brukar på Lysgård i 1774 og nytta og namnet Lysgaard som familienamn.
Dette går m. a. fram av ei rettssak som her kan vera av interesse, og som etter utskrift av tingboka er referert slik:
”Fåberg, 18. juni 1774. Iver Lysgaard og Asbjørn Randgaard har innstevnt Even Langset med søn Syver Evensen, Jørgen Sorgendal med søn Christen Jørgensen, Ole Hindklev, Hans Thomasen Skjeggestad, Peder Dalerud og Lars Roverud fordi de imot citanternes vilje og vidende har fisket i deres eiende fiskevann Nævelen.
Saken utsettes til neste ting, til hvilken tid de innstevnte gives laugdag tillikemed de angrændsende Christen og Peder Langset, Mads Holen, Asbjørn Høstmælingen, Halvor Røslien, Ola Fagstad, Ole Bjørstad, Tor og Niels Smestad, enken Marie Rustaden, Klokkeren hr. Bjørnsgaard og Hans Nielsen Skjeggestad. Fåberg 10. oktb. 1774.
Efter citanternes forlangende opptas saken til doms neste års vårting. Fåberg 17 febr. 1775. Iver Lysgaard og Asbjørn Randgaard kontra Even Langset m.fl. ang. fiskevannet Nævlen.
Dømt og avsagt: Det er ved foged Hartmanns attest av 1773 opplyst at fiskevannet Nævlen er inndratt i citanternes gårders skyld, således at de hver for 3 skind svarende kongelige skatter og dets fulde skyld 6 skind.
Da de innstevnte ikke har møtt med noget tilsvar og citanterne har frafalt bøter og omkostninger, så kan ingen anden dom falle enn at citanterne alene vedblir Nævlens fiskevanns bruk.”
Iver Lysgard gjorde elles etterslekta ei stor teneste ved den dagboka han etterlet seg. Den inneheld ei rekke interessante opplysningar om garden Lysgård, om påbygging og reparasjoner m. v. Han har og notert ned opplysningar om den store skaden storflommen Ofsen gjorde i Fåberg i 1789».
Og videre, om gården som sådan – der Ingeborg selv bodde:
«På Lysgård vart det slik at det frå oberst Ole Brun si tid i det store og heile var gode økonomiske kår på garden. Ei rekke av arveskifte frå Lysgård viser denne velstanden.
Det gjer og det herskapelege preg garden har, både ute og inne. Det vart noko symbolsk ved at denne garden som har «Lys» i namnet, også hadde så mange og store lysmåla bygninger i tunet.
– Det er fortalt at oberst Brun sette soldatane til å dra hustømmer fram til det store nye våningshuset. Andre av eigarane der kjørde hustømmeret fram med dei gode hestane sine.
Men husa skulle ikkje berre vera store og praktiske, dei skulle og vera heimlege, hyggelege og kunstnerisk pryda. Når dei handmalte tapetane på gjesteroma der er måla er det visst vanskeleg å tidfeste, men det er i alle tilfelle eit kulturminne frå velstandtidene på garden. Frå 1922 er som kjent den store gamle hovudbygningen på Lysgård blant dei freda hus i Fåberg[viii]».
Ingeborg trolovet seg med Erik Johannesen Jevne 11 juni 1737. Som kausjonister hadde de Amund Wold og Steinar [?] Føogn [?]. Vielsen[ix] fant sted 4 juli samme år.
Om Erik kan man lese i bygdeboken[x] for Øyer, der det går frem at faren var Johannes Tondson Mohus, som hadde giftet seg til Jevne – men navnet på konen, altså Eriks mor, er ikke nevnt. Boken forteller videre:
«11. Erik Johannesson Jevne va lensmann i tid’n millom 1745 og 1765. Han kjøpte alt i 1734 Jemne tå Vangskjørken for 410 riksdaler og tok over gardsdrifta ette at far’n va kome reint på knea. Erik gifta se med Ingeborg Iversdatter Bø frå Follbu i Gausdal. I fystninga va det så smått for døm at døm ofte inte visste hår dom sku’ ta maten ifrå til hårt mål. Men dette, au, va tu overlag strevsame og aktverdoge folk som hjål’test åt og drog på såmå leia. Vinterstida dreiv han Erik mye attåt som ferdmann, han for både til Kristian og Trandom (Kristiania og Trondheim) og skaff til det som trongst på garda og tente peing attpå.
Ho Ingeborg var ei framifrå husmor, ho hadde hov i hendom og fekk det til å røkkje. Døm dreiv gjestgiveri, og det va stødt reinsleg og godt stell med mat og sengjer så di reisandes likte se, og någå skjøssing va det jemnan, det eine som det andre kasta tå se mang ein lekker skilling, og de va folk som inte tulla bort det døm tente.
Han Erik fekk brote opp styggmye ny åker i si tid, han la se serleg ette å få kjørt-tå gamle steinrøyser millom åkrom og å få arbedt ette remser som sto såles at han fekk det i hop til store stykkjy.
Attåt di kosta han mye på husa, – han forbe’ra gard’n så det va svære ting.
Enda han la peing til sides, medl’n auka storveigjes for hår tid, og i 1760 va han Erik så megtog at han kjøpte den store gard’n Ljøsgard i Fåberg som skriver’n i Sørdala, Jens Ziegler, åtte. Kjøpesomen va 4000 riksdaler, han betaalte gard’n kontant, og i 12 år brukte han både Jemne og Ljøsgard.
Erik og Ingeborg hadde fire søner og tri døtt’. Sønan va: 1. Johannes, fekk Jemne og vart lensmann, 2. Iver, fekk Ljøsgard ette far’n va død. 3. Erland, gifta se til Glømme på Trette, og 4. Anders, han tok namne Lysgård, va ei tid lensmann på Ringsak, gifta se med gardjenten på storgarda Svennes i Biri. Han vart den namnkjente Eidsvollman’n Anders Lysgård i 1814, ein grunnrik mann med gode evner, men som elles inte rokk å gjera mye til gagn for si samtid, – «en ægte kakse eller bondemagnat», som Henrik Wergeland skreiv om’n.
Det var stor rikdom på Jemne denne tida, og alle bo’na kom ved giftermål inn i gamle storætter i dala. Lensmann Erik Jevne døydde 1772».
Ingeborg og mannen fikk, visstnok[xi], sitt første barn i 1739, da de hadde vært gift i to år. Dette skal ha vært Kjersti, men det er ikke funnet noen dåp.
Neste gan ble det også en pike. Hun fikk navnet Marthe da hun ble døpt[xii] 24 desember 1740 og hadde fadrene Tosten Houg; Per Wichen; Drude Wielsgaard; Marthe Jevne; og Ingeborg Stranden.
Så fulgte eldstegutten, Johannes. Han ble døpt[xiii] 12 søndag efter trefoldighet – 8 september[xiv] – 1743. Da var fadrene Tron Moshuus; Tosten Houg; Amun Morhuus; Madme Welsgaard; og Kirsti Maagelie.
Det skulle bli langt, hele fire år, frem til neste barn, som sies[xv] å ha vært en pike, Karie, i 1747: noen dåp er ikke funnet i kirkeboken. Om hun skulle vise seg å være virkelig, så døde hun antagelig som ganske liten, for noen år senere fikk Ingeborg en annen pike, som fikk samme navnet.
Så fulgte en gutt. Da han ble døpt[xvi] 24 søndag efter trefoldighet -16 november[xvii] – 1749 fikk han navnet Iver efter Ingeborgs far, og fadrene Ole Moe; Torjer Gilboe; Anun Moshuus; madme Wielsgaard; og Kirsti Mochenie.
Erland meldte sin ankomst i 1752 og ble døpt[xviii] 26 søndag efter trefoldighet det året, 26 november[xix]. Ingeborg og Erich valgte, denne ganen, fadrene Tosten [NN]; Amun Moshuus; Tron og Marthe Jevne; samt Lisbeth Morhuus.
Så skulle det bli en pike og en gutt til, for å runde av flokken. Piken var Kari, og hun ble døpt[xx] festum purificationis Mariae, Maria Renselsdag eller Kyndelsmesse, 2 mars 1755[xxi]. Fadrene hennes var Jens Jeboe [?]; Iwer Kampæn; Marthe Jeboe; og Marithe Moshuus.
Helt til slutt meldte den senere Eidsvoldsmann seg, Anders. Han kom til verden sensommeren 1756 og ble døpt[xxii] i Tretten Kirke 9 søndag efter trefoldighet, 15 august[xxiii], det året. Fadrene hans var Troen, Ammon, og Gulbrand Moshuus; Marthe Wielgaard; og Marit Moshuus.
Det er ikke mange syttenhundretallskvinners barn det finnes avbildninger av, men efter Ingeborgs barn finnes det en silhouette efter de fire sønnene:
Fire år senere kjøpte altså Ingeborg og Erik Lysgaard: det er litt uklart om de også flyttet dit, men når yngstesønnen tok navn efter den gården er det vel nærliggende å tro at de gjorde det.
Efter dette blir Ingeborg lite synlig i kildene – som så ofte med kvinner i den tiden. Man kan vel tenke seg at livet hennes fortsatte som det som ble beskrevet tidligere: hus, hjem, barn, familie, og gjester, for ikke å snakke om dyrene holdt henne vel opptatt. Litt tid ble det vel til overs, deler av året, til venninner og til menighet og kirkeliv.
Hun ble enke forholdsvis tidlig, da Erik døde, 68 år gammel, 1 søndag i advent – 29 november[xxiv] – og ble begravet[xxv] fra Fåberg Kirke 15 desember 1772.
Efter dette gikk vel livet videre på strevsomt vis, men eldstesønnen Johannes var nå 29 år gammel, og den yngste 16, så de kunne nok ta over mye efter sin far.
Ingeborgs yngste sønn, Lensmand Anders Lysgaard, og Pige Ingeborg Larsdatter Svennes ble viet[xxvi] i Biri 2 november 1786. Som forlovere hadde de Lensmand Johs Jevne i Øjer og Erik Kaas på Ringsaker.
Nå var Ingeborg 72 år gammel, som var en anseelig alder i de dage. Hun levet videre – antagelig stille og strevsomt, men med sønner og svigerdøtre og barnebarn til å hjelpe seg – i 14 år til, og døde 86 år gammel 18 oktober 1800. Hun ble begravet[xxvii] 25 samme måned.