Anna Brun ble født i Kristiansund 3 april 1789 og døpt[i] samme sted 24 den måneden. Det ser ut til at man ikke noterte fadrenes navn i denne menigheten.
Foreldrene hadde giftet seg året i forveien, da moren Johanna Susanna Bruun var 31 år gammel. Hennes utvalgte – for henne like gjerne som av henne – var Christian Fredrik Wasmuth, en borger og kjøpmann i Kristiansund, tre år yngre enn henne. I kirkeboken[ii] står det, i 1781:
«Aug: 18de begærede Hr Christian Frideric Wasmuth, ugift Borger og Kjøbmand I Christiansundat copuleres i Huuset d. 22de ejd. med Jomfru Johanna Susanna Holch uden Trolovelse og Lysning hvortil han […] Kgl. Dispensation av 14de Juni h. a. ligeledes betalet den kgl. paabudte accise. Øvrigt forsikrer undertegnede Forløftningsmænd, at Frændeslægt, eller Svogerskab eller noget andet er med Ægteskabet fiendtlig».
Erklæringen var undertegnet av Peder Kaasbøl og en [NN] Pristed.
Første barn var Maren Bruun som så dagens lys i Kristiansund 29 april 1782. Hun ble døpt[iii] 24 mai. Fadrenes navn er ikke notert i denne kirkeboken.
Andre barn ble en gutt. Johan Christopher – eller, muligvis, Christian – meldte sin ankomst 12 desember 1784 og ble døpt[iv] 30 samme måned.
Så fulgte, litt over to år senere, Stinchen Tostrup. Hun ble født 28 januar og døpt[v] 21 februar 1786.
Enda to år gikk og så ble det en gutt, Georg Ulrich – den fremtidige Eidsvoldsmannen. Han så dagens lys 9 mars og ble døpt[vi] 16 april 1788.
Og så. helt til slutt, Anne Brun.
I 1801[vii] finner man henne hjemme hos foreldrene på Indlandet No 92. Der er også de andre fire barna bor hjemme: Maren (18); Johan Christian (16); Georg (11); og Stinken (15).
De har en leieboer, Christian Pristed, som er en enke på 72 år og «Lever af kaar». Dessuten tjenestefolk. Søren Sørensen (36) er en ugift «Kiøbsvend» eller assistent for huset herre. Drengen Sivert Jacobsen (26) er også ugift og, gjetter man, mellom jobber: han er matros av yrke. Og de tre som Johanne hadde mest med å gjøre, tjenestepikene Margrethe Pedersdatter (50); enken Maria Dall (49); og Inger Pedersdatter (24).
Noen måneder efter folketellingen reiste yngstegutten hjemmefra, han ble elev det «Norske Militære Institutt» fra 18 juni det året[viii] og gikk videre til å ha en militær løpebane.
Noen dager senere forteller avisen at Annes far gav et bidrag[ix] på 10 riksdaler til en innsamling til fordel for ofre i en trefning som hadde funnet sted 2 april 1801.
Efter hvert var Wasmuth i økonomiske vanskeligheter og i 1804 måtte han gi oppbud. Han døde året efter, 20 februar, og ble begravet[x] 26 samme måned.
På omtrent denne tiden ble nok Anne konfirmert, men dette er ikke notert i de kirkebøkene som er bevart.
Oppgjøret efter farens konkurs var lang og vanskelig, og sikkert en belastning for moren og søsknene: det ble nok ikke bedre på det viset da Ole Schare, Annes svoger (to ganger!), kom i vanskeligheter og efterhvert ble rettsforfulgt og til slutt dømt.
Da han ble dømt hadde Anne allerede giftet seg og fått sin egen familie. Hun var, for sin tid, en forholdsvis gammel brud med sine 35 år. Men hennes tilkommende må vel ha vært fornøyd med det, for Koffardi Kapit. Gunder Swensen gikk inn i ekteskap med henne. De to ble viet[xi] i huset 9 desember 1824.
24 februar 1830 fødte Anne et dødfødt guttebarn. Barnet ble begravet[xii] 3 mars.
De to skulle ikke få noen flere barn.
Og noe mer er ikke kjent om Anne Brun Wasmuths liv og levnet: det ser ut til at hun har hatt en stille tilværelse i Kristiansund – og det var kanskje like godt.
Anne døde, 62 år gammel, 19 mai 1851. Hun ble begravet[xiii] 26 samme måned.