Borgile ble døpt[i] i Talgøe kirke 7 desember 1800. Fadrene var Kistien Faae; Ide Hæsbye; Ane Aschoutsdatter; Klokkeren Rasmus Lovsnæs; Even Johansen Hæsbye; og og Ole Aschautsen Hæsbye.
Foreldrene var Borgele Tormodsdatter Ropeid og Asgout Olsen Rigelstad, de hadde giftet seg fire år tidligere: «Copul: Ungkarl Asgout Olsen Rigelstad med Enken Borgille Tormodsdatter Robei. Hun medbragte Attest vedkommende Sognepræst Hr Brodersen». Vielsen[ii] fant sted 5 søndag efter trefoldighet – 25 juni[iii] – 1780.
Moren, Borgele, hadde vært gift tidligere, med Lars Knudsen – de ble viet[iv], antagelig, før 12 juli 1778, som er datoen for neste vielse i kirkeboken.
Lars Knudsen døde nokså snart, for 20 februar 1779 holdt presten «Liig-Tale» over ham[v]. Han ble 34 år gammel.
Det var ikke noen barn av dette ekteskapet, og så ble det efterhvert Borgele og Asgaut.
Paret bosatte seg på hans hjemsted, der sønnen Ole kom til verden året efter. Han ble døpt[vi] 14 januar 1781 og fikk fadrene Jannik Vestbøe; Laurenze Olsdatter Rigelstad; Rasmus Rigelstad; Asgout Nordbøe; og Ole Jonsen Rigelstad.
To år senere ble det en gutt til da Lars så dagens lys i 1783. Han ble døpt i kirken 5 november det året, men døde nokså snart og ble begravet[vii] 23 samme måned.
Anna ble døpt[viii] 7 november 1784. Som fadre hadde hun Martha Meeling; Birthe Nærland; Ingeri Thomasdatter; Nils Kindingstad; og Søren Reistad.
To år senere ble det en gutt til. Han ble døpt[ix] 1 november 1789 og fikk da navnet Reier og fadrene Marthe Vaade; Berthe Berge; Martha Tormodsdatter Rodbei;Johannes Berge; Syver Qvame; og Torgiøls Thormodsen Rodbei.
Ingeri ble født på Talgje, nordvest for Stavanger en dag på sensommeren. Da hun ble døpt[x] i 26 august 1792 var fadrene Ragnild Danielsdatter Berge; Kirstine Gudmundsdatter Faae [?]; Marthe Mogensdatter Regelstad; Sognepræsten Hr Bernhoff; Rasmus Henricsen Westbøe; og Børge Pedersen Qvanvik.
Borghild ble døpt[xi] i Talgøe kirke 29 mai 1795. Denne gangen valgte foreldrene som fadre for barnet Kirstien Berhoff; Eli Bendtsdatter; Johanne Toresdatter Regelstad; Jacob Sebbøe; Ole Meling; og Biørn Biørnsen Nærland.
Dorthe Sophia ble døpt[xii] i Talgøe kirke 3 august 1797. For henne var fadrene Kari Nordbøe; Marthe Thode; Dorthe Wesbye; Niels Schielsnæs fra Stierneøe; Lars Kriegen; og Jacob Olsen Regelstad.
Så var det altså Borghilds tur, og året efter, i 1801[xiii] finner man henne og familien på Regelstad på Finnøy. Sammen foreldrene finner man barna Ole (21); Ane (17); Tormoe (14); Rejor (11); Inger (9); Dorthe (4); og Borgile som altså var født året før. De hadde to tjenestepiker: Brithe Knudsdatter og Barbro Olsdatter, begge var 21 år gamle.
Tiden gikk, og opprant 1814 og det ble Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev fra Christian Fredrik til det norske folk der han ba om at det skulle velges representanter til den forsamlingen som skulle møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning.
I Findsø Sogn møttes man i kirken 18 mars 1814: man uttrykte en viss sorg over oppløsningen av forbindelsen med Danmark, og erklærte at man ikke ønsket å leve under fremmed herredømme, og utpekte[xiv] som valgmenn «Anden Forligelses-Commisair, Medhjælper og Selveier-Bonde Askoud Olsen Regelstad» og Selveier-Bonde Søren Olsen Faae.
Valgmennene fra alle sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger seks dager senere, 24 mars, for å velge dem som skulle representere amtet, og ble enig om å sende Sognepræsten for Rennesøe Prøæstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbman Christen Mølbach fra Egersund, og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld[xv].
Som de fleste blant bøndene inntok Asgaut en beskjeden rolle under forhandlingene på Eidsvold. Han sies[xvi] å ha hørt «til dem som ville lovfeste både odelsretten og åsetesretten. Han støttet et forslag om å selge kirkens gods (det benefiserte gods). Han hørte til selvstendighetspartiet på Eidsvoll 1814. I alle fall følger han Falsen i avstemningene».
Forsamlingen møttes for siste gang 20 mai, og om korteste veien hjem i moderne tid er mellom 500 og 600 kilometer, så tok det vel bort i en uke å tilbakelegge den strekningen, den gang. Dermed var vel Asgaut hjemme hos Borgele rundt begynnelsen av juni, eller så.
Året efter, 2 april 1815, ble Borgille Asgoutsdatter Regelstad konfirmert[xvii]. Hun er ført opp som nummer to av de ni pikene. Sammen med de åtte guttene var de et kull på 17 ungdommer for presten denne vårsøndagen.
Det skulle gå enda åtte år før hun giftet seg i 23-årsalderen. Brudgommen var Erik Rasmussen Steenæs, han var fra Finnøy og 24 år eldre enn henne og enkemann. Som forlovere hadde Ole Jonassen Naaden; og Søren Olsen Faae. Vielsen[xviii] fant sted 15 juli 1823.
Erik hadde, ifølge bygdeboken[xix], vært gift første gangen med Margrete Eivindsdatter Hesby, og hadde barna Margrete (f. 1812) og Rasmus (f. 1817) med henne. Margrete Evindsdatter døde i 1822. Han overtok gården mot å skite med barna.
Og der, på Steinness, slo Borghild og Erik seg ned efter bryllupet, og fikk sitt første felles barn knappe tre år senere. Asgaut ble født 4 april 1826 og ble døpt[xx] 9 samme måned. Til fadre hadde han Anne Nordbø; Inger Faa; Søren Faa; Ole Regilstad; og Rasmus Steenæs.
Neste gang ble det en pike. Grethe kom til verden 5 februar 1829 og ble døpt[xxi] tre dager senere. Fadrene hennes ble Margrete Lande; Malene Steenæs; Even R. Hesby; Niels Knudsen; og Rasmus Sæbøen [?].
Borghild mistet sin mor da Forligscommisairsfrue Borghild Torgjusdatter døde 2 juni 1830 og ble begravet[xxii] 11 samme måned. Hun er notert med alderen 60 år, men var naturligvis nesten 71.
Eivind meldte sin ankomst 11 desember 1831. Dåpen[xxiii] fant sted første juledag og denne gangen var fadrene Gjertrud Hesby; Marte Naaden; Asgaut Regelstad; og Bjørn Nærland.
Nest siste barn, og yngste gutt, var Erik som så dagens lys 20 februar 1833. Ved dåpen[xxiv] 6 mars var fadrene Eli N. Vignæs; Lisbeth [NN]; Joh. Sæbø; Rasmus Rennestad; Samuel Roaldsen; og N. Mjølnæs.
Helt til slutt skulle det bli en pike igjen. Borghild ble født 25 august 1835. Da hun ble døpt[xxv] 30 samme måned var fadrene Inger Faa; Britha Olsdatter Regelstad; Asgaut Regelstad; Joh. Hesby; og Rasmus Eriksen Steennæs.
Borghilds far giftet seg på nytt noen år senere, med Brita Olsdatter Qvame: hun var 5 år yngre enn Borghild. Vielsen[xxvi] fant sted 14 juli 1837. Disse to fikk kun ett barn, Asgaut – han ble født[xxvii] et halvår før foreldrene giftet seg, 9 januar 1837.
Enda ti år senere døde Borghilds far. Han var blitt 85 år gammel og gikk bort 8 januar 1847. Begravelsen[xxviii] fant sted 19 samme måned.
Med det svinner Borghild fra synsfeltet igjen: hun levet nok som bondekvinner flest – det som talte var barn og hjem og dyr og slekt, et strevsomt liv med en og annen gledesdag, sorg fra tid til annen – men mest hverdag. Det var sikkert kirke og menighet – og forhåpentligvis, noen venninner og litt sladder.
Borghild ble enke da Erik døde, 87 år gammel, 30 mai 1863. Føderaadsmand Erik Rasmussen på Stenes ble begravet[xxix] 6 juni. Han var 87 år gammel.
I 1865[xxx] finner man Borghild alene som enke og føderådskone på Stennæslandet, hun er 66 år gammel og har ingen barn eller tjenestefolk boende hos seg. Eldstesønnen Asgaut holdt til på Hesby[xxxi].
Ti år senere, i 1875[xxxii], er Borghild plassert på Stennæs igjen. Der or hun sammen med en «tjener», den 55 år gamle Kirsti Jacobsdatter fra Fister i Hjelmeland. Hun planet en kvart tønne poteter, og hadde én ku og åtte får[xxxiii].
Borghild skulle få omkring 11 år til Hun døde, 86 år gammel, 2 juni 1886. Begravelsen[xxxiv] fant sted 9 samme måned.