Riksforsamlingen på Eidsvold hadde 112 valgte medlemmer – de skulle ha vært fler, men Nord-Norge var langt borte, og ingen derfra deltok. Ei heller kvinner – slik var tiden og tradisjonen.
Men det er en feil å tro at ingen kvinner hadde innflytelse, om aldri så indirekte: også den gangen fant menn det klokest å lytte til kvinnene i livet sitt: koner, mødre, søstre og andre.
Noen kloke, beleste, og utdannede – andre nesten uten lesning eller boklig lærdom: alle sammen viktige for de som dro til Eidsvold for å forme landets fremtid.
Det er disse som blir hentet frem på disse sidene – for de skal også huskes som enkeltmennesker med egenverd – og ikke bare merkes gjennom sitt fravær.