γα Anna Elisabeth Konow

Anna Elisabeth ble født 7 juni 1784 og døpt[i] i Nykirken fredag 11 samme måned. Fadrene hennes var Madme Anna Lexau; Madme Anna Sophia Rieck; Hr Hans Lund Bredal; Hr Thomas Erichsen; og Hr Johan Diderich Schlømer.

Foreldrene var Friderich Ludwig Konow og Anna Hedevig Rieck – de hadde giftet seg året før. Ungkarl, Kiøbmand Friderich Ludvig Konow, og Jomfru Anna Hedevig Rieck. De hadde kongelig bevilling og ble viet[ii] – under Korskirkens myndighet – i hust 8 oktober 1776.

Et verk[iii] om norske slekter gir en meget kort oversikt:

«KONOW

        En oprindelig mecklenburgsk Slægt, der ved Slutten af det 18. Aarhundrede kom til Bergen med de to Brødre Carl Henrich Konow (1757-1792) og Friderich Ludvig Konow (1746-1798). Denne sidste, fra hvem den hele nulevende Slægt Konow nedstammer, tog 1775 Borgerskab som Skipper og Aaret efter som Kjøbmand i Bergen. Han var gift med Anna Hedewig Rieck (1756-1810), og hans Sønner Wollert og August Konow lagde i 1798 Grunden til det store og anseede Handelshus «Konow & Co.». Blant hans øvrige Børn kan mærkes den sidste Eidsvoldsmand Admiral Thomas Konow (1796-1881). Wollert Konow (1779-1839), g. m. Cecilie Catharina Krogh (1775-1881), er Fader til Kjøbmand og Consul Fredrik Ludwig Konow (1801-1875), hvis Søn Kjøbmand og Consul Wollert Konow (1829-1885), g. m. Wilhelmine Marie Bredahl (1828-1908), er Fader til nedennævnte Statsraad Fredrik Ludvig Konow.

        Litteratur: Th. Hauch Fausbølls danske Slægthaandbog.

        Slægtens Mærke: Skjoldet delt, i 1 Felt en halv Ørn fast paa Delingen; i 2, der er blaat, 3 heraldiske Roser; paa Hjælmen to Ørnevinger».

 

Første barn var Anna Elisabeth som kom til verden i Bergen 28 juli 1777. Hun ble – som alle barna i familien – døpt[iv] i Nykirken lørdag 2 august det året, og da var fadrene Madme Dorothea Catharina Rieck; Jomfru Anna Rieck; Hr Jacob Rieck; Hr Wollert Konow; og Sgr. Carl Heinrich Konow.

Anna Elisabeth døde bare halvannet år gammel 13 april 1779. Hun ble begravet[v] i inne i Nykirken klokken 12 på dagen 20 samme måned. En slekts-bok[vi] sier hun ble begravet «under Consul Fasmers Stol»

Så fulgte Jacob. Han ble født 12 november 1778 og døpt[vii] i Nykirken om eftermiddagen torsdag 19 samme måned. Fadrene var Madme Adelheit Margrete Hammiken; Madme Anna Lexau; Sgr jacob Rieck; Sgr Anthon Thørig; og Sgr Jacob Berthelsen Rieck.

De neste to barna var begge gutter, de også. Wollert ble født 7 og døpt[viii] lørdag 13 november 1779. Fadrene hans var Madme Ingebor Benedicte Krohn; Jomfr Anne Rieck; Hr Wollert Krohn; Sgtr Clamer Eberhard Meltzer; og Carel Henrich Konow.

Anna Elisabeths lillebror August så dagens lys omkring ett år senere, 9 oktober 1780. Han ble døpt[ix] i Nykirken om eftermiddagen mandag 16 samme måned. Denne gangen var fadrene Madame Dorothea Catharina Rieck; Jomfr Christiana Benedicta Krohn; Hr Justits Raad Buchner; Sgr Peter Lexau junior; og Sgr Berent Schollay.

August ble fulgt av en lillesøster. Dorothea Catharina meldt sin ankomst 21 oktober 1781 og ble døpt[x] lørdag 27 samme måned. For denne lille piken valgte man fadrene Frue Agentinde Ingeborg Benedicta Krohn; Madme Lucia Maria Erichsen; Hr Johan Nordahl Bruun; Sgr Bertel Rieck; og Sgr Johan Christian Konow.

Johan kom til jorden 14 november 1782 og ble døpt[xi] klokken 2 om eftermiddagen 21 samme måned. Johans fadre var Madme Henricha Meltzer; Jomfr Margrethe Beate Frøchen; Sgr Wollert D: Krohn; Sgr Carl Henrich Konow; og Mr Jacob Rieck junior.

Den eldre Anne Elisabeth døde altså som liten og sommeren 1784, fikk en annen pike – Anne Elisabeth den yngre – navnet.

Efter Anne Elisabeth fulgte en pike til – Sophie Marie som så dagens lys 6 november 1785 og ble døpt[xii] 11 samme måneden. Fadrene hennes ble Madme Clarche Frøchen; Jomfr Else Elisabeth Lau; S: F: Hr Hoff-Agent Herman Diderich Jansen; Hr Jacob Rieck Senior; og Hr Johan Boschen.

Likesom eldstedatteren døde som småpike, mistet Anna Elisabeths foreldre sin eldste sønn, Jacob, som var født i 1778. Heller ikke i dette tilfelle er det funnet en begravelse. Han døde 26 april 1785 og ble begravet[xiii] i Nykirken, ved siden av søsteren[xiv], 3 mai samme år.

Dorothea Catharina døde som småpike, litt over fire år gammel, første juledag 1785. Hun ble begravet nyttårsaften.

Derimot ble en annen gutt, født 12 februar 1788, gitt det samme navnet da han ble døpt[xv] 19 samme måned. Jacob, den yngre, fikk fadrene Madme Anna Schlømer; Jomfr Modesta Forman; Hr Isaac Dyner; Hr Jacob Stub; og Hr Jacob Rieck.

Anne Elisabeths eldre bror Johan, han som var født i 1782, døde også som guttunge; han døde 10 og ble begravet[xvi] 16 desember 1789.

Heller ikke den yngre Jacob levet opp – han fikk leve bare fire måneder eller så og døde 27 juni 1788. Han ble begravet[xvii] 3 juli samme år.

Neste barn i familien, som også var en gutt, meldte sin ankomst 9 april 1790 fikk også navnet Jacob da han ble døpt[xviii] 16 samme måned. Fadrene hans var Madme Else Elisabeth Aaman; Madme Cicilia Margrethe Krohn; Hr Doctor Fischer; Hr Claus Krohn; og Hr Johan Diderich Schlømer.

To barn til skulle det bli, begge gutter. Wilhelm kom til verden 7 september 1794 og ble døpt[xix] søndag 14 samme måned. Denne gangen var fadrene Madme Fridericha Christiane Rieck; Jomfr Anna Margrethe Schneider [?]; Hr Agent Wollert Krohn; Hr Doctor Lars Monrad; og Hr Ludwig Wiese.

Helt til slutt, to år efter Wilhelm, fikk Anna Hedevig Rieck det siste barnet, en gutt dette også. Thomas – den senere Eidsvoldsmannen – ble født 10 oktober 1796 og døpt[xx] lørdag 16 samme måned. Fadrene hans ble Madme Lusia Maria Erichsen; Jomfr Elisabeth Brunkaast; Hr Stads Capitain Peter [NN]; Hr David Paasche; og Hr Wollert Konow.

To år senere mistet Anne Elisabeth sin far da Friderich Ludwig Konow døde 6 november 1798. Han ble begravet[xxi] ved middagstider 12 samme måned.

Noen diktet med betydelig hastighet efter dette, for allerede10 november ble offentliggjort 2 dikt med Konow som hovedperson, eller en av dem – her følger det som er dedisert Konow alene[xxii]:

«Tanker ved Hædersmandens
Hr. FRIEDR. L. KONOWS Grav.
_ _ _ _ _
Dybt saarer Mindet
om din Bortgang vort Hiert,
Dybt
nedböies vor Aand
ved denne Tanke:
Du er ei meer!
Saa sandt Dyd og Retskaffenhed
eene forhöier Mennesket,
saa sandt vare ogsaa disse
Dine uadskillelige Egenskaber.
Staden tabte i Dig
en retskaffen Borger,
den Lidende en troe Ven,
hvis Taarer Du ofte aftörrede.
Din sörgende Families Erindring,
Dine Medborgeres Agtelse,
ere de Ærestykker, vi opreiser Dig.
Manges Velsignelser
fölge Dig i en glad Evighed.
    *         *          *
Helligt og velsignet vær’ dit Minde!
Nyd den Fryd som Jorden aldrig gav!
Billigt Venners Taarer rinde
Ved en ædel Borgers Grav.
*****s.»

 

To andre notiser i forbindelse med arveoppgjøret – det skjedde fort i de dager – kaster litt lys over den verden Anne Elisabeth vokste opp i. Den først notisen er varsel om auksjon over varer som faren hadde på lager, for videresalg:

        «Førstkommede 19de Decbr., Onsdags Formiddag Kl. 9 Slæt, bliver efter afgl Friederich L. Konow i Herberget Altona ved offentlig Auction bortsolgt en Deel Varer, saasom Østersøes Rug, Malt, VirginiBladtobak, Ruffe Virginii Tobak, Tobaks-Stilker, Prik Tobak, Riis, rød og hvid Viin, Franskt Brændeviin, Caffebønner, hvide Erter, Fransk, Spansk og fiin raffineret Salt, en Deel Tørfisk, Sommersild og Bøge Stokker; Hvilke Varer ere 2de Dage for Auctionen til Eftersyn for Liebhabere[xxiii]».

Og videre, den andre notisen, med følger for familiens bolig og avdødes forretningslokaler:

        «Ligeleds bliver samme 19de Decbr., om Aftenen Kl. 5 slæt, ovenmeldte afgt Konows Vaanhuus i 7de Rode No. 11[xxiv], med tilhørende Pakboder, samt Pakboderne ved Nøstet og Pakboderne i Sonevigen bortsolgte[xxv]».

Anne Elisabeth Konow ble konfirmert[xxvi] 31 mars 1799. Hun er ført opp som nummer to av 26 piker – sammen med guttene var kullet på 52 ungdommer denne våren.

Ved folketellingen i 1801[xxvii] finner man Anne Elisabeth – Anna – hos moren i gård nummer 88 i 4 rode, senere kalt «Konnow-gården» som lå like ved Strandgaten et par hundre meter nærmere sentrum[xxviii] sammenlignet med Nykirken. Moren, Anna Hedevig Riech, underholderfamilien ved «Commissions handel» og har mange av barna boende hjemme: guttene August (21); Jacob (11); Johan (10); Thomas (5) samt Anne Elisabeths søster Sophia (16). For å holde hus og forretning er der en Husholderske, tre tjenestepiker, en «Gehsel» og to drenger – disse mannfolkene var kanskje først og fremst knyttet til handelsvirksomheten.

Som det går frem nedenfor ble Anne Elisabeth syk nokså snart efter dette, i ganske mange år. Mens hun var syk, mistet hun moren – det var kanskje derfor hun søkte utenlands på denne tiden og kom hjem igjen først i 1811.

Moren, Anna Hedevig Rieck, døde 25 august 1810, 54 år gammel. Hun ble begravet[xxix] 30 samme måned.

Anna Elisabeth giftet seg da hun var nesten 29 år gammel. Hennes tilkommende var enkemann og Skibskaptain Eilert Lund. De ble viet[xxx], under Korskirkens myndighet, «i huset» 26 januar 1813.

Eilert Lund var opprinnelig fra Farsund, sønn av skipper og reder Gabriel Lund og konen Signe Margrethe. I 1801[xxxi] var han 18 år gammel og styrmann, og registrert hjemme hos foreldrene i Farsund- sammen med fire søstre og en bror. Han er omtalt i en bok[xxxii] om slekten:

«B. Eilert Gabrielsøn L. (1782-1841) var født i Farsund. Han gikk tilsjøss og ble med tiden skipper, fór således i 1814 på Middelhavet, 1815 til St Petersburg, 1816 på Østersjøen, 1817 og 18 bare til København, I 1828 førte han tilsyn med byggingen av Norges første dampskip «Prinds Oscar» ved et verft i Sverige. Han ble også fører av dette dampskipet, som ble mottatt med stor stas i Farsund, da det kom dit på sin første tur, har Fritz Sundt fortalt. Han har hatt tidligere skipperborgerskap, da han i 1830 fikk borgerskap som handelsmann i Bergen ved siden av sin næring som skipper (dette ble først oppsagt [av enken?] i 1857!) Han hadde giftet seg i Bergen 1813; men familien bodde i Farsund fra 1815 til 1819, da de atter flyttet til Bergen. Fra 1830 virket han her som kjøpmann og repslager efter å ha kjøpt en reperbane ute på Nordnes (senere kjøpt av Campbell Andersen). Der bygget han seg en smukk bolig i empire-stil. (Huset brente under den tyske okkupasjon 1940-45). Efter Eilerts død flyttet enken til sitt eget hus på «Engen». Eilert Lund var gift med Anna Elisabeth (Elisa) Konow (1784-1868), datter av kjøpmann i Bergen Friederich Ludvig Konow (fra Schwerin, Mecklenburg) og hustru Anna Hedevig, født Rieck. I sin dagbok har hun fortalt at hun fra sitt 15. til 25. år var syk, så hun måtte bruke krykker, men ble fullstendig helbredet under et toårig utenlandsopphold. Hun kom hjem i 1811, giftet seg i januar 1813 og fikk 8 barn som levde opp».

Første barn var Signe Margrethe, oppkalt efter farmoren. Hun kom til verden 30 desember 1813: dåpen[xxxiii] fant sted i Nykirken 16 januar 1814. Da var fadrene Madme Marie Sophie Rolfsen [?]; Jomfr Cornelia Brunchorst; Hr Lieut: Hesselberg; Hr Wollert Konow; og Hr Sebastian Ege.

Anna Elisabeth og mannen bodde i Nykirkens Sogn, men det er ikke klart nøyaktig hvor: i det minste var dette tilfellet da folketellingen av 1815[xxxiv] ble tatt opp. Ved siden ekteparet Lund og deres fire måneder gamle datter Signe, bodde «Leutnant Ved Søeetaten (Militær Embetsmann)» Th. Konnow hos dem – den fremdeles tenårige tidligere Eidsvoldsmannen. Med samt en Pige – A. Olsen.

Nokså snart efter dette flyttet familien til Farsund. Der finner man ektemannen Ejlert Gabrielsen Lund, Skipper, som skattebetaler i forbindelse med «sølvskatten[xxxv]» av 1816 han har gjort et innskudd på 35 speciedaler og mottatt aksjebrev nummer 17226 som «kvittering» på dette.

Året efter fikk Anna Elisabeth sitt annet barn, sønnen Gabriel. Han kom til verden tidlig i juni 1817 og ble hjemmedøpt 8 den måneden. Dåpen[xxxvi] ble stadfestet i Vanse Kirke 2 juli og da var fadrene Cand Bøckman; Kjøbmand Jonas E. Lund; Gabriel G. Lund; Kone Christiane Hansen; og Jomfru Ulrica Lund.

Tredje barn – og det siste i Farsund – ble født i februar 1819 og hjemmedøpt, med bekreftelse av dåpen[xxxvii] i kirken 3 mars samme år. Denne gangen ble fadrene Jens C. Arentz; Adam Otto; Jørgen Fr. Hansen; Madame Mette Lund; og Jfr Ricca [NN].

Så flyttet Anne Elisabeth, mann og barn, tilbake til Bergen – en gang før 1821, for da så Anna Hedevig, oppkalt efter mormoren, dagens lys. Hun ble født 6 februar 1821, og døpt[xxxviii] i Nykirken 25 februar samme måned. Fadrene hennes var Fru Hendriette Konow, født Hesselberg; Jomfru Lucia Ericksen; Skibsbygmæster Tønnes Rolfsen; samt Kjøbmændene Adam Walter Kuller og Knud Angel i Bergen. På denne tiden blir Eilert beskrevet som Reebslager.

Året efter ble det en gutt som ble kalt opp efter morfaren, Friderich Ludvig – eller, som det er skrevet i kirkeboken, Fredrik Ludvig. Han så dagens lys 8 november 1822 og ble ikke hjemmedøpt. Det ble han i Nykirken[xxxix] 24 samme måned. Fadrene hans var Madam Anne Elisabeth Angel, født Konow (Kjøbmand Knud Angels Hustru); Jomfr Elen Ege, Stads-Capitain, Kjøbmand Christian Eges Datter; Konsulen John Grieg; Wollert Konow; og August Konow.  

Enda en gutt med navn fra Konow-familien ble født et par år senere. August ble født 19 juni 1824 og døpt 9 juli samme år. Han var ikke hjemmedøpt. Dåpen[xl] foregikk i Nykirken i nærvær av fadrene Fru Dorothea C. Beichmann; Jfr Birgithe Margrethe Konow; Oberst Reichborn; Consul Hans Nagell; og Kjøbmand Niels Prake.

Og helt til slutt, Eilert. Han kom til verden 6 november 1825 og ble døpt[xli] 4 desember det året. Fadrene var Frue Johanne Ege; Frøken Cathrine Reichborn; Skibsbygmester Johan Bredahl; Kbmd Ole Lind; og Borgerlieut. Westbye.

Anna Elisabeths mann, Eilert, vekslet sikkert mellom å se efter repslageriet, kjøpmannskapet og rollen som skipper. Om det er riktig at han førte D/S Prinds Oscar, var han nok bortreist mye av 1826, men skipet kom «hjem» til Bergen utpå høsten 1827, ble det rapportert i hovedstadspressen tidlig i november – og da kom vel Eilert hjem til familien:

«Ifølge Breve fra Bergen, er Dampskibet Prinds Oscar lykkeligen ankommen dertil. Bergenserne have gjort nogle Lysttourer med det, og fandt sig særdeles vel tilfredse med Fartøiet[xlii]».

Selv om familien hadde det rimelig bra, finansielt, hadde de leieboere – eller i det minste en: vedkommende averterer[xliii] efter hjelp i 1836:

        «Enepigetjeneste er fra Michaeli at erholde hos
                                    Joh. Irgens,
                    boende hos Skibscaptein Eilert Lund
                                 i 9de Rode No. 4»

 

For øvrig levet vel både Anna Elisabeth forholdsvis stille, borgerlige liv der det var få avbrytelser og begivenheter.

Noen slike var det likevel – og ikke alltid velkomne. Sønnen August gikk i sin fars fotspor og ville bli sjømann, men kom bort: han døde, 14 år gammel, på sin første tur til St Ybes i Portugal i 1838[xliv].

Året efter, 15 august, døde eldstedatteren, Signe Margrethe, av «Brystsyge». Hun var 26 år gammel og ble begravet[xlv] fra Bergens Domkirke 20 august 1839.

To år senere, i 1841, reiste sønnen Gabriel på sjøen:

«Han ble sjømann og fór i langfart. Efter mere enn 6 års fravær kom han tilbake i 1847, men dro ut igjen og døde i Chicago, U.S.A. han var ugift[xlvi]».

Samme år ble Anne Elisabeth enke da Eilert – nå «Prammester» i Bergen, altså ansvarlig for mudringsarbeidet i Bergens havn – døde, 60 år gammel. Han gikk bort 12 juli 1841 og ble begravet[xlvii] fra Domkirken 16 samme måned.

Den yngre sønnen Wollert ble også sjømann, og giftet seg ikke. Han ble skipperborger i Bergen i 1842, men falt over bord og druknet utenfor Vest-India på en tur i 1843[xlviii].

Efter dette mister man Anna Elisabeth av syne i kildene: som enke og med voksne barn satte hun antagelig få spor i offisielle dokumenter – spesielt fordi hun ikke synes å ha giftet seg påny og dermed måttet skifte på et tidlig tidspunkt. Det skulle gå 22 år før man får et glimt av henne igjen.

Madame Anna Elisabeth Lund, enke og med «Næringsvei Ingen» bodde i Bergen ved folketellingen i 1865[xlix]: nøyaktig hvor er ikke klart, men det var i de sentrale deler av byen. Hun hadde en leieboer, den 62 år gamle «Jomfrue Logerende» Bergitte Busch. De to damene hadde hjelp av tjenestepiken Lovise Nilsen fra Flekkefjord – som selv var seksti år gammel og sikkert kunne hvilt litt.

Ved folketellingen var Anna Elisabeth 82 år gammel og det er ingen overraskelse å finne at hun gikk bort ikke så lenge efterpå.

Enkemadame Anne Elisabeth Lund født Konow døde, 84 ½ år gammel, 19 desember 1868. Hun ble begravet[l] fra Domkirken 28 samme måned. Da ble det ringt med to klokker.


[i] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 43
[ii] SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1743-1861, s. 66
[iii] Steffens, Haagen Krog; Norske Slægter : 1915; Kristiania:Gyldendal, 1915; p 141; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111808087
[iv] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 8
[v] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 3, 1775-1820, s. 8
[vi] Bruenech, G. W.; Konow : personalhistorie og genealogi 1260-1936; Oslo: Grøndahl, 1937; pp 70-72; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024059
[vii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 14
[viii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 20
[ix] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 25
[x] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 30
[xi] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 36
[xii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 51
[xiii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 3, 1775-1820, s. 28
[xiv] Bruenech, G. W.; Konow : personalhistorie og genealogi 1260-1936; Oslo: Grøndahl, 1937; pp 70-72; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024059
[xv] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 66
[xvi] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 3, 1775-1820, s. 41
[xvii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 3, 1775-1820, s. 37
[xviii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 81
[xix] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 105
[xx] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 5, 1775-1808, s. 117
[xxi] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 3, 1775-1820, s. 66
[xxiv] Ned mot Vågen, litt lenger innen en Konnowgården. Rode 4, 5, 6, 7 og 8 i Bergen : utarbeidet efter matrikelen og bykartet fra 1888 ved hjelp av grunnemålinger og kartforretninger; http://marcus.uib.no/instance/map/ubb-kart-s-704-2.html
[xxvi] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 1, 1770-1821, s. 44-45
[xxvii] Folketelling 1801 for 1301 Bergen kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390002562
[xxviii] Rode 4, 5, 6, 7 og 8 i Bergen : utarbeidet efter matrikelen og bykartet fra 1888 ved hjelp av grunnemålinger og kartforretninger; http://marcus.uib.no/instance/map/ubb-kart-s-704-2.html
[xxix] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 3, 1775-1820, s. 97
[xxx] SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1743-1861, s. 139
[xxxi] Folketelling 1801 for 1041P Vanse prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058344002944
[xxxii] Lund, Gabriel; Farsund-Lundene; [Dybwad], 1950; pp 127-134; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020026
[xxxiii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 6, 1808-1820, s. 23
[xxxv] Sølvskatten 1816, nr. 34: Lister og Mandal amt, Lister fogderi, 1816-1822; https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000328865
[xxxvi] SAK, Farsund sokneprestkontor, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1815-1836, s. 8
[xxxvii] SAK, Farsund sokneprestkontor, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1815-1836, s. 18
[xxxviii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 11, 1816-1821, s. 135
[xxxix] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 17
[xl] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 34
[xli] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 42
[xliv] Lund, Gabriel; Farsund-Lundene; [Dybwad], 1950; pp 127-134; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020026
[xlv] SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Haa/L0015: Ministerialbok nr. A 14, 1835-1840, s. 120
[xlvi] Lund, Gabriel; Farsund-Lundene; [Dybwad], 1950; pp 127-134; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020026
[xlvii] SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Haa/L0040: Ministerialbok nr. E 1, 1841-1853, s. 4
[xlviii] Lund, Gabriel; Farsund-Lundene; [Dybwad], 1950; pp 127-134; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020026
[l] SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Haa/L0042: Ministerialbok nr. E 3, 1863-1876, s. 162