Ane Ide til verden i Kolvereid og ble døpt[i] der 14 januar 1770. Pikebarnet fikk fadrene Hr Capitain Sommer; Monsr: Jacob Juul; Monsr: Johannes Juul; Fru Capitain Sommers; Madam: Juul; og Madam: Krag.
Foreldrene var Erich Lange og Ana Catharina Juul, som notert ved dåpen – bygdeboken[ii] forteller at Anna Catharina og Erich ble viet i 1766.
Første barn av dette paret var Ane Elisabeth, som kom til verden tidlig i oktober 1765, før hennes mor hadde giftet seg. Innførselen i kirkeboken er:
«d 14 Octbr Døbt[iii] Erich Langes B. med Ana Catharina Juul efter Kgl. bevelling døbt for Ægte»
Neste barn ble døpt følgende vår – i Bergen.
Jacob, den senere Eidsvoldsmannen – så dagens lys mot slutten av mars og ble døpt[iv] i Domkirken 3 april 1767. Fadrene var Procurator Joh: Preutzes Hustrue; Christian Keutels Hustrue; Jacob Lange; Johan Lyder Suhling; og Steen Wirtmann Brugmann.
Hvordan enn henger sammen om når Anna Catharina giftet seg, så er det jo tenkelig at de allerede var bestemt å reise til Bergen, og at de derfor ble viet der: om det skjedde i domkirken kan ikke belegges – kirkebøkene for domkirken mangler helt opplysninger om ekteskap i perioden før 1 juli 1767.
Uansett: bygdeboken forteller litt om Eric Lange, ikke alt flatterende:
«Erich Jacob Lange var jurist og kom til Namdalen som prokurator og fullmektig hos sorenskriver Lars Holt Juul på Sandnes. Han ble gift med sorenskriverens søster, og familien busatte seg etter noen år i ledig husvære på Skillingstad – som Langes svigermor bygsla og eide del i fra 1775. Hans egen økonomi var ofte skral, og han lånte såleis i 1781 310 rdl. av Peder Nicolaisen Greger mot pant i lausøre og personlige verdisaker. I 1786 ble gården sammen med mange andre solgt på dødsboauksjon etter madam Holte Juul. På en eller annen måte ble Erich Lange eier. Nytt tegn for anstrengt økonomi kom i 1797 da han lånte 74 rd. av Arent Jentoft og 40 rd. Johan Nilsen Garstad mot pant i gården. Som prokurator fremmet han noen krav for P. J. Sverdrup, men hadde for øvrig få oppdrag. Etter tvangssalg av gården i 1799 flytta han og kone til datra på Finne i Kolvereid. I nødsåret 1809 fikk de så-havre og havremjøl og noen kontanter som fattighjelp fra bygdekommisjonen».
Anna Catharina og Eric ble værende i Bergen et par år, uten at det er kjent hva de levet av eller hvor de bodde. Men de fikk en sønn til der.
Peter Paul ble døpt[v] i domkirken 20 oktober 1768. Denne gangen var fadrene Mad: Meyer; Ingeborg Keutel; Johan Preutz; Christian Keutel; og Christian Lange.
Så flyttet familien tilbake til Kolvereid, der altså Ane Ide ble født. Når denne piken fikk navnet Ane, likesom den første, er det et nokså sikkert tegn på at Ane Elisabeth døde som småpike, men noen begravelse er ikke funnet.
Hvornår Ane Ide ble konfirmert er ikke slått fast, men det skjedde antagelig omkring 1785, da hun var 15 år gammel – og uten den seremonien var hun ikke senere blitt gift.
Og gift ble hun da hun var litt over 26 år gammel. Hennes tilkommende het, ved bryllupet, Nils Johansen [NN], og vielsen[vi] fant sted i Nærøya Kirke 12 Juli 1796.
I 1801[vii] finner man Anne Ide som husfrue på gården Finne i Kolvereid, der hun bor sammen med mannen, Niels Johansen Fosvig. Han er 39 år gammel, mens hun er 31. Noen barn har de ennå ikke. Hennes foreldre, Erich Lange, som «Lever nøysommelig af smaa fortienester ved skrivning» og Anna Catharina Juul – begge 57 år gamle – bor der også.
Paret har seks tjenestefolk – to menn og fire kvinner. Mennene var 44 år gamle Peder Erichsen og 23-åringen Sølfæster Tølevsen. Kvinnene var Golla Tobiasdatter (36); Maria Ingebrigtsdatter (50); og Magdalena Olsdatter (33); og Berthe Hansdatter (52). Og syv andre mennesker: kaarfolk, deres tjenere, og husmenner med familie.
Niels Johansen Fosvig hadde kjøpt Finne i 1795. Han betalte 350 riksdaler, pluss kår for Johannes Juul, den forrige eieren, og fikk skjøte datert 30 desember samme år. Det forteller bygdeboken[viii] for søndre Kolvereid, og går videre:
«Det ser ut til at Nils Fosvig slet tungt økonomisk på Finne, eller også ble han prisen som oppkjøperne bød. I alle fall bestemte han seg for å selge gården og ved skjøte dat. 5.6. 1805, ble Finne solgt til Ole Olsen Berre og Mads Eriksen Østdun for 1000 Rd. Selv flyttet han til br. Nr. 14, Skagemo under gr. Nr. 21, Skage».
Ane Ide fødte sitt første barn samme året som folketellingen. Anna Catharina kom til verden på sensommeren og ble døpt[ix] 23 august. Fadrenes navn er ikke notert – dette er en kronologisk liste og ikke hovedboken.
Samme år som Nils Fosvig solgte Finne kjøpte han altså Skagemo, en husmannsplass. Selgeren var Nils Pedersen som tok 158 riksdaler for gården – som var på 6 mkl. skyld – og kår for seg selv og konen.
Der, på Skagemoen, fødte Ane Ide sitt annet barn, en gutt.
Lars Holte Juul kom til verden i begynnelsen av april 1807 og ble døpt[x] i Kolvereid kirke 19 den måneden. Likesom for søsteren er det ikke notert navn på fadre.
Det skulle bli enda ett barn på Skagemo, yngstedatteren Johanna Maria. Hun så dagens lys på våren, hun også, og ble døpt[xi] 16 april 1809.
Hvordan Ane Ide og familien hadde det, hvordan de levet er ikke kjent: de som så mange andre hadde vel noen vanskelige år under Naopelonskrigene.
Men så opprant 1814 – Kielertraktaten, og arbeidet i kjølvannet av oppløsningen av forholdet mellom Danmark og Norge. Et åpent brev gikk ut til hele folket 19 februar, der det ble invitert til å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny grunnlov; forsamlingen skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år. Ane Ides bror Jacob ble valgt til å representere sitt kompani, sammen med underoffiseren Helmer Gedeboe. Forsamlingen ble kalt inn til 10 april 1814, Påskedagen det året, så Jacob ga seg vel av sted opptil et par uker tidligere, altså engang i den uken som gikk forut for Palmesøndag.
Det ser ikke ut til at Jacob gjorde noen stor figur på Eidsvold, han er nevnt nå og dag for å ha vært enig med en annen representant, og det er ikke klart hvilket parti han tilhørte. Da forsamlingen ble oppløst 20 mai reiste han antagelig hjem igjen, og gikk tilbake til sitt arbeid som offiser – uten å la høre av seg igjen i norsk politikk.
Ane Ides mann, Husmann Niels Johansen Skagemo døde 53 år gammel, og ble begravet[xii] fra Kolvereid gamle kirke 26 juni 1814.
Ane Ide ble boende på Skagemo:
«Nils Johansen Fosvig døde i 1814, og Skagemoen ble solgt på dødsbo-auksjon 22. 9. 1814 til Dankvart Christian Rånes. Den nye eieren kom fra Øksningen, som han kom i besittelse av gjennom sitt ekteskap. Imidlertid solgte han Øksninga 5. 6. 1812 for 4000 Rd., og da Skagemoen ble til salgs kjøpte han den. Se om denne familien under gr. Nr. 19,Øksninga. Nils Fosvigs enke, Ane Ide Erichsdatr. Lange, fikk kår av Skagemoen[xiii]».
Det kan ikke ha vært et enkelt liv: hennes eldste datter var ennå ikke i konfirmasjonsalder, den yngste bare fem år gammel.
Hvor lenge Ane Ide levet efter dette er ikke slått fast.