Kisti, eller Kristina, så dagens lys en gang i januar 1738 og ble døpt[i] 28 den samme måneden. Fadrene var Owe Christian Leijrdahl; Johannes Nordres [?]; Enke Mad: Lejrdahl; Marite [NN]; og Anna Lassisdatter.
Foreldrene var Peder Pedersen Stynjum og Ingeleif Lassisdaatter, eller som de skrives ved bryllupet: Peder Pedersen Hiermand og Ingeleiv Lassesdtr. De ble viet[ii] 29 oktober 1737.
Disse to skulle få – sies det – åtte barn, men mange av dem levet ikke opp, og bare noen av dem er egentlig kjent.
Kirsti fikk følge av en annen pike – Ragnhild – tre år senere. Hun kom til verden utpå vinteren 1741 og ble døpt 1 februar dette året. I dette tilfellet er ikke dåpen funnet.
Begge disse småpikene – i et minste Ragnhild – synes å ha gått bort ganske unge, uten at noen begravelse er funnet.
Kirsti den yngre Kirsti kom til verden på forsommeren i 1752 og ble døpt[iii] 2 juni i Houge kirke. Hun ble tatt imot, eller ønsket velkommen, av Madame Thestrup Øye: ordet som brukes er latin Suscept eller Suscepti. Fadrene var Ove Øye; Anders Ørjensen Mielde; Elen Nes; og Barbara Halvorsdatter Øye.
Lillesøsteren Ragnhild ble født 1 september 1753 og døpt[iv] i Hauge Kirke – den gikk av bruk i 1820-årene og ble erstattet i 1869 – 9 samme måned. Hun ble båret av Kari Houge; fadrene var Christopher Vendt; Hans Bugge af Bergen; Ingeleit Houge; og Thyri Houge.
Lillebroren Peder – den senere Eidsvoldsmannen – så dagens lys 1 desember 1754 og ble døpt[v] i Houge Kirke – den som ble erstattet i 1869 – 3 samme måned. Barnet ble mottatt av Øllegaard Øye. Fadrene hans var Søfren Nes; Ole Mielde; Anders Øye; og Guri Jacobsdatter.
Yngstemann ble også en gutt: Mons var også et høstbarn, og ble døpt[vi] i Tønjum kirke – en stavkirke som blåste ned i 1824 – 26 september 1761. Han ble ønsket velkommen av Ingeborg Lassesdatter. Fadrene var Knud Josephsen; Anders Monsen; Ole Thomesen; og Anna Findsdatter.
Barna mistet moren da Ingelev Lassisdatter døde, 52 år og tre uker gammel, 7 mars 1768. Hun ble begravet[vii] 14 samme måned, fra Houg Kirke. Presten talte over teksten i Salmenes Bok, Vers 37:
«Vogt paa Uskyld, læg Vind paa Oprigtighed, thi Fredens Mand har en Fremtid»
Faren gikk bort da Peder Pedersen Hjermann døde våren 1772, 60 år gammel. Han gikk bort 1 mars det året og ble begravet[viii] 8 samme måned. Prestens prekentekst[ix] var hentet fra Esaias 38, 1 kapitel – det handler om Hizkijas sygdom og helbredelse.
Kirsti hadde for øvrig giftet seg året før, da hun fikk den utvalgte – gitt farens personlighet, nokså sikkert av ham – Niels Pedersen. De ble viet[x] 20 juni 1771.
Kirsti Pedersdatter og Niels Pedersen fikk, antageligvis, ikke noen barn sammen: i 1801[xi] har de overlatt gården, mot kår, til den 25 år gamle og ugifte Peder Atlesen, en brorsønn, som driver bruket. Selv er de henholdsvis 60 og 48 år gamle, og har kanskje rett og slett pensjonert seg – som ville være fornuftig om de ikke hadde noen overlate eiendommen til. Dette billedet kommer enda klarere frem ved at man kan notere at kårfolket fremdeles har midler til å holde seg med en tjenestepike, 17 år gamle Ingebor Nilsdatter.
Ti år senere døde Niels Pedersen, Kirstis mann. Han døde 18 november og ble begravet[xii] fra Hauge Kirke 22 november 1811; jordfestelsen fant sted 15 desember samme år.
Så langt er det ikke lykkes å slå fast hvornår Kirsti selv tok farvel med livet.