Kari kom til verden på Loftesnæs i Stedje ved juletider i 1798. Hun ble døpt[i] 22 januar 1799, og fikk fadrene Sr. Wollert Kaas; Monsr. Niels Rasmussen; Maritha Espensdatter Tangen; Britha Johannesdatter Schiellestad; og Botilla Nielsdatter Loftesnæs.
Foreldrene var Mari Espensdatter og Johannes Nielsen Loftesnæs; de hadde giftet[ii] seg i Stedje Kirke 16 oktober 1787.
Første barn var sønnen Niels, den senere Eidsvoldsmannen. Han så dagens lys senvinteren 1789 og døpt[iii] i Stedje Kirke 1 mars dette året. Fadrene hans var Ole Nielsen Qvam; Ole Iversen Lerum; Ole Siursen Tangen; Jomfru Catharina Christina Grøn; og Christi Iversdatter Pugheim [?].
Knappe fire år senere fulgte en gutt til, og han fikk navnet Espen efter sin morfar. Guttebarnet ble døpt[iv] 20 januar 1793. Fadrene hans var Ingeborg Olsdatter Qvam; Peter Espensen Stenehiem; Hans Espensen Schillestad; Ingebor Christensdatter Qvam; og Bottella Nielsdatter Qvam.
Tredje barn og tredje gutt meldte sin ankomst ved juletider eller så i 1795, og ble døpt[v] 16 januar 1796. Da fikk han navnet Iver og fadrene Ole Nielsen Qvam; Ole Siursen Tangen; Svend Erichsen Haugheim; Anna Espensdatter Qvale; og Catharina Tørresdatter Loftesnæs [?].
Så var det Karis tur, og efter henne fulgte Anna.
I mellomtiden var det folketelling. 1801[vi] finner man familien gården Loftesnæs. Der er det tre husstander – den ene er Sorenskriver Michael Fleischer og hans familie, samt staben hans; den andre bonden Gulbrand Hansen og hans familie; Marthe og mannen – også en bondefamilie – var den tredje. De var fire barn på denne tiden – Niels (12); Espen (9); Iver (6) og Kari (3) – og moren var på vei med det neste.
Anna ble født sent på høsten folketellingsåret, og ble døpt[vii] 15 desember 1801. Fadrene hennes var Benjamin Rein; Ole Stephanus Olsen; Jomfru Anna Christina Blixenkrone Fleischer; Jomfru Karen Catharina Fleischer; og Gunild Johannesdatter Lerum.
Siste barn i denne flokken var Johannes. Han meldte sin ankomst høsten 1804 og ble døpt[viii] 13 oktober dette året. Denne gangen var fadrene Ole Siursen Tangen; Niels Ingebrigtsen Qvam; Niels Johannesen Loftesnæs, Elsebe Christensdatter Loftesnæs; og Britha Baarsdatter Qvale.
Fem år senere mistet Kari sin far. Johannes Nielsen Loftesnæs døde i april 1809. Jordpåkastelsen[ix] fant sted 28 den måneden.
Det ble skiftet[x] efter ham, registreringsdatoen er 20 april 1809. Det er en hel del arvinger – og ganske mange kreditorer, men boet ble gjort opp med en netto på litt over 314 riksdaler, så litt var det igjen. I dette skiftet omtales Johannes som «Kaarmand», så han har nok allerede overlatt gården til eldstesønnen, Niels, som nå var 20 år gammel. Det vil si: Niels var militær, så det var nok faren som drev gården fremdeles. Kari selv er nevnt som datter og 10 år gammel.
Kari Johannesdatter Loftesnæs ble konfirmert[xi] i Stedje Kirke 18 juli 1813, 14 ½ år gammel. Hun er ført opp nummer åtte av 29 piker; sammen med guttene var de et kull på 53 ungdommer for presten denne sommersøndagen.
I løpet av årene var Karis eldste bror, Niels, blitt underoffiser. Offiserer og mannskaper i de to bataljonene i Bergenhusiske Infanteriregiment utpekte valgmenn som kom sammen på gården Hæli i Spydeberg, nord i Smålenene, 31 mars 1814 og der valgte[xii] sine representanter: den ene var Capitain og tjenesteforrettende Major ved 1ste Feldt-Batallion, Ole Elias von Holck; den andre Musketeer ved 2den Feldt-Batallion, Niels Johannesen Loftesnæs.
Fra Spydeberg til Eidsvold er det en 10-12 mil, en avstand som kanskje kunne tilbakelegges på en dag – men mer komfortabelt på to. Dermed la han vel i vei, sammen med kapteinen, omkring 8-9 april – om han skulle være fremme i tide og ikke hadde noen ærend underveis.
På Eidsvold, under forhandlingene, var Niels Loftesnæs tilbakeholdende – som mange av bøndene og soldatene, men han stemte med selvstendighetspartiet. Wergeland nevner ham ikke annet enn som en av representantene.
Halfdan Koht hadde dette å fortelle om ham i Norsk Biografisk Leksikon[xiii]:
«L. var i 1814 musketer i Sogndalske Kompani og blev valgt som 2. deputeret til Riksfosamlingen fra 2. Bergenhusiske Infanteriregiment. Han var en livlig kar, og ivrig selvstendighetsmann likesom sin med-delegerte Kaptein Holck. Men offentlig opptrådte han ikke».
Møtene tok slutt med en siste sesjon 20 mai, og så var medlemmene av forsamlingen fri til å reise hjem – eller hvor de nå enn ville. Niels Johannesen kom seg nokså snart til Sogndal, såpass snart at man kan spørre seg om hvor glad han var for å bli valgt, for bare noen uker senere giftet han seg: det er nokså utenkelig at han og Berthe gikk fra å ikke kjenne hverandre, til bryllup i løpet av seks uker. De ble viet[xiv] 21 juli 1814, altså straks efter Eidsvoldsforsamlingen. Loftesnæs var en gård i samme bygd som Uglum, og han og Berthe var omkring tre år fra hverandre i alder – så de kjente hverandre sikkert. reiste dit.
Kari deltok sikkert i brorerns bryllup, men hvor det ble av henne efter det er ukjent: sporene slutter.