Karen Mathia ble døpt[i] 30 august 1776 ble hun holdt av Hr Obrist Leutnant Røepdorffs Frue fra Nestved. De andre fadrene var Frøchen Weisman; Hr Major Lund; Hr Proust Hammer fra Nestved; og Hr Lechman.
Foreldrene var Else Elisabeth Jensen og Johan Collet. De skal muligvis[ii] ha giftet seg i Næstved i Præstø i Danmark i 1766 – men en slik vielse er ikke funnet.
Paret tilhørte de bedrestilte, og mannen var i 1764 blitt eier av godset Rønnebæksholm syd på Sjælland, efter at en bror døde i 1763. Han er beskrevet i et verk[iii] om familien Collett, der man også kan lese om Else Elisabeth og hennes liv:
«Omtrent 2 Aar derefter (antagelig i 1766) giftede han sig med Else Elisabeth Jensen, en Datter af Sognepræst til Vestenskov og Cappel paa Lolland. Mathias Jensen (f. 1709 + 1776) og denne anden Hustru Magdalene Cathrine Ramus) (f. 1721 +1755). Elisebth der var født i Vestenskov den 19 December 1746, skal have været en elskelig og forstandig Kvinde. Svigerinden, Ditlevine Feddersen, omtaler hende i sine efterladte Breve med Høiagtelse og Kjærlighed. I en af Frøken Franzisca Carlsen udgivet Bog om «Rønnebæk Sogn» (K.havn 1861) fortælles der ligeledes (S. 251), hvorledes hun som Husfrue paa Rønnebæksholm tog sig af Almuens Oplysning, i det hun et Par Gange om Aaret hentende Børnene op paa Gaarden og overhørte de i deres Katekismus og anden Læsning. De flittigste af dem gav hun da Belønninger, ligesom de alle efter Overhøringen fik et rigtigt godt Middagsmaaltid. Om Collett heder det sammesteds, at han var en særdeles dygtig Bestyrer af Eiendommen, og at han ogsaa at gjøre sig elsket af sine Undergivne. «Han gav dem Sæd, naar de manglede, og hjalp dem paa alle Maader», og det safdes om ham, at «bedre Herremand end han var ved Bønderne, havde de længe ikke kjent paa Røbbebæksholm». I 1771 forøgede Kammerraaden sit Gods med et Jordstykke, kaldet Raadmandsvænget, hvilket han kjøpte av Næstved Magistrat, og i 1776 tilskjødede han sig endvidere Rønnebæks Sogns Kongetiende. Medens Collet eiede Herregaarden, bortrev en Kvægpes 200 Stkr. af Besætningen, men efter Frøken Carlsens Beretning (l.c.) ødelagde dette ham ikke, da han var «en meget velhavende Mand». 14 Aar efter hans Tiltrædelse af Rønnebæksholm maa de ikke desto mindre være gaaet ud med ham, og det i den Grad at han saa sig nødsaget til at skille sig ved den smukke Eiendom. Grunden til Formuestabet er bleven forskjelligt angivet, nemlig som Kautionsansvar, høit Spil eller Spil i Lotteriet. Hvordan det nu end har forholdt sig med dette tab, saa meget er vist, at han den 5/5 1777 solgte Rønnebæksholm for 42,800 Rdl. til den fra sin Deltagelse i Intrigerne ved Struensees Fald berygtede Eventyrer, Kammerherre Magnus de Beringskjold, som senere blev sat paa Munkholmen.
Efter Salget flyttede Kammerraad Collett med sin Familie, bestaaende af Hustru og 6 til Kjøbenhavn, hvor han atter, men som det synes forgjæves, søgte sig ind i Kgl. Tjeneste».
Det skulle bli mange barn, og mange sorger, for Else Elisabeth. Hennes førstefødt var en gutt. Han kom til verden på Røbbenæksholm året efter at hun hadde giftet seg.
Peter kom til verden om sommeren og ble døpt[iv] i Rønnebæk Kirke 4 juli 1767. Han ble båret av Frue Justitz Raadinde Mektele Dorothea Ramus fra Nestvedt – fadrene var Frue Etats Raadinde Karen Heltzem; [NN] Etats.R. Paul Heltzems; Hr. Obriste Hans Henric von Eichstedt; og Regiments Qvarter Mester Jørgen Seehman.
Neste barn ble også født om sommeren. Barnet var nok ganske svakelig og ble hjemmedøpt. Mathias ble begravet[v] i Rønnebæk kirkes kapell 25 juli 1768.
En tredje sønn, James, meldte sin ankomst om høsten året efter. Han ble, i verket[vi] om familien, sagt å være døpt 1 oktober 1769, men øyensynlig ikke i Rønnebæk, for noen slik dåp er ikke funnet i kirkeboken der – eller de andre kirkene i Næstved.
Datteren Anne Cathrine Magdalene skal være født[vii] 16 november 1770 og ble døpt[viii] i Rønnebæk Kirke 23 november, altså en uke senere. Hun ble båret til dåpen av Hr Obriste Leutenant Keyserfines [?] Frue. Som fadre fikk hun Jomfru Thorup [?]; Hr Major Rølpsdorff [?]; Hr Major von Castenschiold; og Hr Giøring fra Nestved.
Jonas så dagens lys[ix] 25 mars 1772 og ble døpt[x] 10 dager senere, 4 april. Han ble holdt over dåpen av Høy og Velædle Comtesse Wedel fra Sortebrødre. Jonas’ fadre var Frue Regiments Qvarteer Mester Knud Fleischer fra Nestved; Hr Professor Bernth fra Herlufsholm; Hr Doctor Werniche fra Nestved; og Hr Hersom fra Nestelsøe.
Halvannet år senere ble det enda en gutt. Johan ble døpt[xi] 27 desember 1773 og båret av Frue Conference Raadinde Heltzen. Fadrene var [NN] Riese fra Holmegaard; Hr Cammer Herre Lillienfeldt fra Schuderup Gaard; Hr Leutnant [NN]; og Jungher Posh paa [NN].
Johan skulle ikke få leve opp. Han døde rundt to måneder gammel og ble begravet[xii] i Rønnebæk Kirkes kapell 26 februar 1774.
Året efter fikk Else Elisabeth en gutt til, og han fikk – naturlig nok i den tiden – samme navn som han som døde så liten, Johan. Denne Johan – den senere Eidsvoldsmannen – ble født 22 mars og derefter døpt[xiii] 1 april 1775. Da ble han båre av Hr Regiments Qvarteer Mester Funches Frue. Denne gangen valgte Else Elisabeth og mannen fadrene Jomfr. Giøring; Hr Ritmester Schenck; Hr Borgermester Thorup; og Hr Peter Mørch fra Nestved.
Det skulle bli fire barn til: tre piker og en gutt. Først ute var Elses datter Karen Mathia. Da hun ble døpt[xiv] 30 august 1776 ble hun holdt av Hr Obrist Leutnant Røepdorffs Frue fra Nestved. De andre fadrene var Frøchen Weisman; Hr Major Lund; Hr Proust Hammer fra Nestved; og Hr Lechman.
Da hadde allerede den ulykkelige historien med mannens finansielle tap utspilt seg, og Rønnebækholm var solgt, men familien var ikke flyttet riktig ennå: akkurat når de gjorde det er usikkert, men det må ha vært før utløpet av 1777, siden Karen Mathia sies[xv] å ha blitt begravet der nyttårsaften dette året.