Anne kom til verden i Eiker i Buskerud – antagelig på gården Hoen, og antagelig i første halvdel av 1760-årene: hun er oppgitt å være 40 i 1801.
Faren var Borger Christoffersen Hoen (Volstad) og moren – kanskje – Anne Simensdatter Hoen; hvornår de hadde giftet seg er ikke fastslått. Familien var Haugianere[i].
Det er ikke umulig å tenke seg at Borger hadde vært gift en gang tidligere, for disse to fikk ikke noen barn sammen, ser det ut til, før i 1767 – selv om Anne da altså må ha vært nesten i «skolealder», for å bruke et moderne uttrykk. Og det var ikke helt vanlig å oppkalle en første pike efter barnets mor, men derimot å gi navn efter en nylig avdød kone. Og ingen av disse opplysningene er av noen avgjørende karakter.
I 1767, derimot, kom sønnen Christopher – den senere Eidsvoldsmannen – nokså sikkert til verden, og siden han tydeligvis er oppkalt efter farfaren var han nok eldste sønn i huset. Han ble døpt[ii] i «Hovedkirken» – Haug Kirke – 30 august 1767 og hadde da fadrene Anna Pedersdatter; Else Simonsdatter; Anders Graw; Niels Ulleren; og Christian Pedersen.
Neste kjente barn er Maria, som ble døpt[iii] 4 mars 1770. Hennes fadre var Ingebor Jacobsdatter Bryn; Else Simonsdatter; Oluf Andersen; Ola Simonsen; og Niels Ulleren.
To år senere var et Ingebors tur. Hun ble døpt[iv] 28 juni 1772 og hadde fadrene Mari Bircheland; Anne Grav; Niels Bryn; Ola Simonssen; og Hans Simonssen.
Søsteren Else meldte sin ankomst tidlig på sommeren 1775 og ble døpt[v] tredje søndag efter trefoldighet – 2 juni[vi] – dette året. Foreldrene hadde funnet henne fadrene Christi Christophersdatter Uldern; Ingebor Simonsdatter Aas; Niels Olsen Bryhn; Mads Larsen Buschland; og Hans Simonsen Aas.
Lillebroren Simon ble født 11 og døpt[vii] 17 mai 1778. Fadrene hans var Madme Sara Lovisa Smith; Jomfrue Elisabeth Nyrop [?]; Hr Gabriel Omsted; Hr Otto Omsted; og Hr Holtrøed [?].
Efter Simon fulgte Ole, som var – sies det – født 10 og døpt[viii] 15 juni 1783. Fadrene var Anne Andersdatter Aas; Giørond Larsdatter Winswold; Mads larsen Busland; Børger Andersen Loe; og Ole Nielsen Ulleren.
Søsteren Ingebor døde året efter, bare 11 1/2 år gammel.
Siste kjente barn var en gutt han også. Han ble født 22 september 1786. Ved dåpen[ix] 16 søndag efter trefoldighet – 1 oktober[x] – samme år fikk han fadrene Ingeborg Olsdatter Stokkestad [?]; Lars Saksted; [NN] Dorph; Simon Fogner; og Niels Horne [NN].
I løpet av de nest 15 årene døde Annes far: i 1801[xi] finner man Anne Simonsdatter som enke på Wolstad, 56 år gammel. Hos seg har hun sønnene Simen og Ole – hvor det er blitt av Hans er ikke kjent: kanskje han døde som liten. hun har tre tjenestepiker, så hun slet vel ikke alt for mye, rent økonomisk. På gården er det en enkelt husmannsplass, befolket av en liten familie på mor, far og to barn.
Samme år, altså i 1801[xii] finner man «vår» Anne, 40 år gammel, sammen med sin 44 år gamle mann Hans Andersen hjemme på gården Ulveland i Eiker. Sammen med dem finner man fem barn: Ingeborg Maria (14); Borger (12); Anne Kistine (7); Marthe Andrea (5) og Christiane (2).
De hadde tre tjenestefolk – en mann og to kvinner, alle tre ugifte. De var Jens Jensen (20); Sofie Justdatter (50); og Anne Tommesdatter (28). På gården var der også to husmannsplasser, hver befolket med en liten familie – til sammen 12 mennersker – og en inderst, en 42 år gammel enke.
Anne Børgersdatter giftet seg med Soldat Hans Andersen da hun var noen-og-tyve år gammel. Vielsen[xiii] fant sted 3 søndag efter hellige tre konger – 21 januar[xiv] – 1787.
De to hadde nok tyvstartet ekteskapet en anelse – Hans var tross alt soldat – og første barn, datteren Ingeborg, kom til verden 12 mars og ble døpt[xv] 4 søndag i faste – 18 denne måneden[xvi] – i 1787. Fadrene hennes ble Anne Andersdatter Aas; Mari Børgersdatter Hoen; Simon Hansen Aas; Børger Hansen Loe; og Christopher Hoen.
Året efter fikk den første sønnen. Det skjedde 18 juli. Han fikk, som skikken var, navn efter morfaren Børger, da han ble døpt 10 søndag efter trefoldighet – 27 juli[xvii] – 1788. Denne gangen var fadrene Anne Hansdatter Loe; Maria Børgersdatter Hoen; Børger Andersen Loe; Christopher Børgersen Hoen; og Peder Andersen Laga.
I løpet av det følgende året flyttet familien, og bosatte seg på Ulveland. Der kom datteren Anne til verden 30 oktober 1789. Da hun ble døpt[xviii] 22 søndag efter trefoldighet – 8 november – samme år var fadrene Ingeborg Simonsdatter Loe; Maria Børgersdatter Hoen; Anders Olsen Skodt [?]; og Hans Simonsen Aas.
Denne pikens fulle navn var antagelig Anne Christine, og hun fikk bare leve i 7 uker. Hun ble begravet[xix] søndag efter jul, i dette tilfelle 27 desember[xx] – 1789.
Enda en pike, Anne Kirstine, meldte sin ankomst 7 juni og ble døpt[xxi] Pinsedag – 12 juni[xxii] – 1791, og fikk navn efter henne som døde. Denne gangen var fadrene Anne Andersdatter Aas; Else Borgersdatter Westad; Simon Aas; Børger Loe; og Christopher Hoon.
Heller ikke dette pikebarnet fikk vokse opp. Anne Kristine, den yngre, døde bare 17 uker gammel og ble begravet[xxiii] 17 søndag efter trefoldighet – 16 oktober[xxiv] – 1791. Navnet hennes er ikke nevnt: hun omtales bare som «Hans Ulvelands Pigebarn 17 uger gl.» Men det er helt sikkert Anne Kirstine – og det er ingen grunn til å glemme henne!
En tredje pike som skulle få navnet Anne Kristine ble født 24 oktober 1793 og døpt[xxv] allehelgensdag – søndag 3 november – det året. Fadrene hennes ble Else Børgersdatter Hoel; Marthe Hansdatter Aas; Hr Fr. Feunigen [?]; Anders Olsen Wold; og Børger Andersen Loe.
Tre år senere ble det enda en pike – hun ble født 23 mars 1796 og døpt[xxvi] 1 søndag efter påske – 3 april – dette året. Ved dåpen fikk hun det litt fremmedartede navnet Adriane og fadrene Anne Tronsdatter [?] Hoen; Marthe Hansdatter Aas; Christopher Børgersen Hoen; Simon Børgersen Wolstad; og Anders Hansen Aas.
Gitt alderen, og gitt at Anne og Hans i 1801 hadde en fem år gammel datter – altså nøyaktig så gammel som Adriana – er det ikke usannsynlig at 1801-piken Marthe Andrea er den samme som 1796-Adriane. Prester kunne få rotet til notatene sine, eller kanskje Adriane var hans forslag – men så fikk foreldrene kanskje kalde føtter. Men her skal det antas at de to pikene er en og den samme!
En siste datter, Christianna, kom til verden 20 januar 1797 og ble døpt[xxvii] Sexagesima-søndagen – 19 februar[xxviii] – det året. Fadrene hennes var Anne Nilsdatter Schoth; Marthe Hansdatter Aas; J: B: Daniel Andersen; [NN] [NN] Simon Hansen Aas; og Simon Børgersen Wolstad.
Så var det altså folketelling, og da var de fem barn: Ingeborg Maria (14); Borger (12); Anne Kistine (7); Marthe Andrea (5) og Christiane (2) – bortsett fra de to pikene som hadde hett Anne Christine var alle levet opp.
To barn født efter folketellingen er kjent, den første sønnen Anders. Han ble født 24 februar 1803 og døpt[xxix] 2 søndag i faste – 6 februar[xxx] – samme år. Anders’ fadre ble Else Børgersdatter Horne; Marthe Hansdatter [NN] Aas; Simon Borgersen Wolstad; Ole Borgersen Wolstad; og Anders Borgersen Loe.
Det andre barnet er Ole. Han ble født 12[xxxi] og døpt 27 november 1808 og fikk fadrene Ane Marie Christiansdatter Hørebroe [?]; Maria Hansdatter Ulverud; Børger Hansen Ulverud; Hans Jacob Danielsen Hørebroe [?]; og Ole Andersen Schoth
Ole fikk ikke leve mer enn halvannet år. Han ble begravet[xxxii] 6 mai 1810.
I 1816 kan det se ut til – selv om kildegrunnlaget er tynt – at Hans Andersen hadde overtatt ett av brukene på Loe eller, som det ble skrevet denne gangen, Loe – der Anne døde mange år senere. Anledningen var sølvskatten[xxxiii], og en Hans Andersen ble ilignet 51 daler og 48 skilling, basert på et aksjebrev på 55 daler – en betydelig sum som mer enn antydet en noenlunde sunn privat-økonomi.
Når Hans gikk bort – Anne var enke da hun selv døde er ikke kjent, men gården er, ifølge 1838-matrikkelen[xxxiv], overtatt av sønnen Borger, som skal svare en skyld på over 13 daler av den – ubetinget det største bruket på matrikkelgården Ulveland, nummer 192. Lokalhistoriewiki forteller[xxxv] at Borger overtok Ulveland i 1811.
Anne Børgersdatter, 76 år gammel og bosatt på Loe, døde 1 mars 1840 og ble begravet[xxxvi] 12 samme måned.