βι Margrethe Løvenskiold

Margrethe ble døpt[i] i Gjerpen kirke 14 juli 1772. Fadrene var Cancelie Raad Løvenskiolds Frue; Frøken Deichmand; Hr Cancelie Raad Deichmand; Hr Capt. Rasch; og Ditlef Rasch.

Foreldrene var Benedicta Henricha Aal fra Porsgrunn og Kammerherre Severin Løvenskiold, sener eier av Fossum verk. De hadde antagelig giftet seg tidligere samme år – hun så vidt konfirmert, han 29 år gammel forretningsmann. Man kan man forestille seg at de to har møttes i et familieselskap, ting har skjedd, unge Severin har tatt ansvar – frivillig eller ikke – og piken flyttet til Fossum under svangerskapet, med ekteskap avtalt mellom fedrene. Hvis man spekulerer.  Bryllupet fulgte et par år senere.

Men det er Benedicta det handler om, og hun ble gift tilslutt hun også. Vielsen[ii] fant sted i Østre Porsgrunn Kirke 27 mars 1774, da hun var 18 år gammel: «Kammerjuncker Søren v. Løvenskiold med Jomfr: Benedicta Henrica Aall».

Tre år senere fikk Benedicta og Severin sitt andre barn, en gutt. Han ble døpt[iii] Østre Porsgrunns Kirke «Dom Invocavit» eller Første Søndag i Faste – 16 februar[iv] – 1777, og fikk navn efter sin far, og ble hetende Severin. Det var han som skulle bli Eidsvoldsmann. Som fadre fikk han Cancellie Raad Løvenskiolds Frue Edel Margrethe; Madame Ambor Aalls; Jomfrue Constance Rasch; Cancellieraad Carl Deichmand; Herman Løvenskiold; Niels Aall; og Jacob Aall.

Neste barn lot vente på seg, men 4 februar 1783 ble sønnen Herman døpt[v] i Østre Porsgrunn. Fadrene var Fransisca Margrethe Hagerup; Mad: Margrethe Aall; Frøken Deichmann; Kammerherre Moltke; Kammer Herre Herman v. Løvenskiold; Justitsraad Rosen; Cancellie Raad Bartholomeus v. Løvenskiold; og Nicolaj Benjamin Aall.

Så skulle det bli en pike igjen da Margretha Friderica Sophie kom til verden tidlig i 1785 og ble døpt 27 januar det året i Østre Porsgrunn. Som fadre fikk hun Kammerherre Herman v. Løvenskiolds Frue Inger Deichmand; Justitsraad Rasches Frue Adelheit Maria Paulsen; Andrea Charlotte Løvenskiold; Obriste Deichmand; Kammer[…] Jacob v. Løvenskiold; Justitieraad Ejler Hagerup; Doctor Hans Møller; Ditlev Rasch; og «mig Jeremias Hagerup[vi]».

Efter henne ble det en gutt som fikk navnet Niels. Han ble døpt[vii] i Østre Porsgrunn 15 september 1789 og hadde, som fadre, Doctor Møllers Frue, Eleonora Hedevig Rasch; Kammer Herrerinde v: Løvenskiold; Caroline Rudaschine [?] [NN]; Jomf: Benedicta Aall; Stiftamtmand Georg v: Adeler; Hr von der Lippe; Hr Sorenskriver Eiler Nouss [?]; Hr Diderich v: Capelen; og Niels Aall.

Friderich Michael Frantz Wilhelm så dages lys året efter og ble døpt[viii] 2 søndag i advent, 5 desember[ix], 1790. Fadrene var Justisraadinde Rasch; Adelheid Maria Paulsen;Mad: Ane Rosine Nouss [?]; Inger Aall; Kammerherre Anthon B: Adeler; Sorenskriver Hans Thomas Lange; Jørgen Wright; Søren Rasch; og Jørgen Aall.

Dernest fulgte Carl Nicolaj Jacob. Han ble døpt[x] 14 desember 1792. Denne gangen var fadrene General … Rasches Frue Else Løvenskiold; … Ane Kristine Holch; Jomf: Mariana Møller; Amtmand og Justitieraad Jonas Pettersen; Henrich Bruun; Ulrich v: Capelen; og Jacob Wilhelm Rasch.

Morens tre siste barn var alle piker. Det begynte med Ernestine Charlotta, som ble født rundt nyttår 1792/93 og døpt[xi] 15 januar 1793. Som fadre hadde hun Mad: Ambon Aall; Mad: Jørgen Wright; Jomfr: Angell; Kammerherre Herman von Løvenskiold; Jacob Rasch; Henrik [?] von Capelen; Simon Jørgensen; Jacob Aall junior; og Carl Møller.

Ernestine fikk ikke leve opp, men døde før hun var to år gammel, for neste høst fikk foreldrene neste datter, og hun fikk navnet «Ernestina» som ett av sine fornavn. Begravelsen[xii] fant sted 6 august 1794.

Augusta Sophia Ernestina kom til verden ikke så lenge efter og ble døpt[xiii] 16 oktober 1794: når hun ikke fikk det fulle navnet efter Ernestina var det nok fordi forberedelsene til dåpen allerede var ganske langt fremskredne. Augustas fadre ble Kammerherrerinde Herman Løvenkiolds; Fr. Elsi Kirstine Deichmand; Jørgen Aalls Birgitte Wejen; Frøken Wilhelmine Løvenskiold; Auditeur Vessel; Pastor Friderich Blom; Pastor [NN] Vandal; Sergt. Jacob Aall; Jens Mul; og Kammerherre Møllerup.

Og, helt til slutt, Edel Severine Margrethe Henriette – Benedicta var nå 41 år gammel – som ble døpt[xiv] 15 februar 1796. Fadrene var [NN] [Jacob] Løwenskiolds Frue Caroline Rudolphine Schubart; Søren Rasch’s Kone; Magdalena Charlotta [?] Løwenskiold; Jomfrue Constance Aall; Forvalterne Friderich og Margrethe [NN]holt; Jens Brun; og Giert Jynge; samt Kiøbmand Hans Chrystie; Capt: Christ…; og Christian Monrad.

Margrethe giftet seg svært ung: brudgommen var Frederik Moltke, som i 1786 ble utnevnt til Amtmann i Bratsberg, det nåværende Telemark fylke, altså området der Margrethe og foreldrene holdt til. Ekteskapet ble inngått i 1788, da hun var 14 år gammel.

Dette året ble Moltke utnevnt til stiftsamtmann i Kristiansand, så da flyttet nok paret dit. Tidlig året efter fikk de sitt første barn, en sønn.

«Hr Kammer-Herre og Stiftbefalingsmand Friderich Moltke og Frue Margarethe Løvenschiolds Drenge Barn kaldet Georg Hermand» så dagens lys 7 februar, klokken halv fire om eftermiddagen, 1789 og ble døpt[xv] i Kristiansand 15 samme måned. Gutten ble holdt over dåpen av Frue General Krigs-Commissarinde Rasch. Fadrene var Frue Bispinde Hagerup; Hr Etatsraad og Haputmand Peder Holm; Hr Obriste Hagemand; og Hr Kiøb og Handelsmand Peder Mørch.

Året efter ble Moltke utnevnt til Stiftsamtmann i Christiania og, vil man anta, så flyttet Margrethe og Georg Herman med mannen dit. Det var der i byen annet barn – og annen sønn – kom til verden natten mellom 9 og 10 mars 1791 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xvi] ble stadfestet i Domkirken 5 april samme år. Da var fadrene Hr Generalmajor A. F. von Wackenitz; Kammerherre og Friie Ridder, Biskop Hr Christen Schmidt; James Collet, Kiøbmand og een af Byens 12 [NN] Borgere; Frue Kammerherrinde van den Maas, fød Moltke; Frue Maren Wessel; og Frøchen Lachman.

Noen år senere ble deet vel litt mer spenning i livet enn det Christiania kunne by Margrethe på: «Moltkes liv i Christiania blev en kort tid afbrudt af en udenlandsrejse, han foretog sig til Tyskland med sin familie (1794), bl.a. for at besøge en ældre broder, der beklædte et højt embede i Hessen-Kassel[xvii]

Så, året efter, ble Moltke kallet til en stilling – «1. deputeret i General-Toldkammeret samt deputeret i Finanskollegiet og medlem af Overbankdirektionen i København[xviii]» – og familien flyttet påny.

I 1801[xix] finner man Margrethe sammen med, naturlig nok, mannen – som er nevnt kun som Kammerherre i denne sammenhengen – og de to sønnene. Mange har ment at det var tre sønner, med en eldste som het Georg – men i folketellingen går det frem at han sannsynligvis er en slektning, for han er ført opp som «logerende» og ikke som barn i huset.

Margrethe sies[xx] å være gått bort på Marianeslund ved Hørsholm – et stykke nordover langs kysten fra København – 30 oktober 1808. Men noen begravelse er ikke funnet.

[i] SAKO, Gjerpen kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1747-1795, s. 66
[ii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 348-349
[iii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 70-71
[v] SAKO, Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 102-103
[vi] Prest i Porsgrunn fra 1763. Se Bastian Svendsen / Norsk Slektshistrisk Forening: Prestearkivet mikrofilm 1-2, p 158/342; http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_2/index.html
[vii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 152-153
[viii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 160-161
[x] SAKO, Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 170-171
[xi] SAKO, Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 182-183
[xii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 194-195
[xiii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 196-197
[xiv] SAKO, Porsgrunn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 206-207
[xv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 322-323
[xvi] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1787-1806, s. 226-227
[xix] København, København (Staden), Sankt Annæ Øster Kvarter, Sankt Annæ Øster Kvarter, Matr. 71, 331, FT-1801, A5028; http://ddd.dda.dk