βο Karen Elisabeth Thanch Rosenkilde

Karen Elisabeth Tanch ble døpt[i] torsdag 28 juli 1774, og da ble hun båret Oberstinde Heusner. Fadrene var Byfoged Schiøtz; Henrich Petersen; Henning Smiths Hustrue; og Jomfr Adellucia Nyrop. Barnet ble døpt av Provst Hr Arentz.

Foreldrene var Børge Rosenkilde – «Negotiant og Handelsmand i Stavanger»: en av byens mest fremstående borgere – og hans annen kone, Anna Wilhelmine Nyrop. De hadde giftet seg tre år tidligere – vielsen[ii] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 21 mai 1771. Som kausjonister hadde de Vallentinsen og F. Rosenkilde.

Børge Rosenkildes første kone var Karen Elisabeth Tanch. De hadde giftet[iii] seg i Rennesøy 1 september 1767.

Disse to fikk sitt første barn året efter, da datteren Else Maria kom til verden i Stavanger og ble døpt[iv] i Domkirken der 20 juni 1768. Hun ble båret til dåpen av Frue Valentinsen. Fadrene var Caitpain Frantzen; Laugmand Geelmuyden; Mad: Fr: Rosenkildes Hustrue; Jomfr: Anna Rosenkildes af Provst Hr Arentz.

Else Marias fødsel førte feil av sted for barnets mor: Karen Elisabeth døde i barselseng, bare 29 år gammel, og ble begravet[v] 1 juli 1768.

Else Marie selv fikk ikke leve opp. Hun døde, bare to år gammel, 27 juni 1770. Hun er ikke nevnt ved navn i kirkeboken, der står de[vi]t at

«Børge Rosenkildes Datter, 2 Aar gl., er nedsatt i Kirkens øverste aabne Begravelse Tiirsdagen den 3 Julii, og ringed for hende med Kirkens største Klokke».

Børge Rosenkilde og Anne Wilhelmine – han var 22 år eldre enn henne – skulle få mange barn sammen. Den første var Peder Valentin, den senere Eidsvoldsmann. Han kom til verden ærbare 15 måneder efter at foreldrene var blitt viet, og ble døpt[vii] i Stavanger Domkirke 11 august 1772. Han ble båret til dåpen av Frue Kammerraad Valentinsen, mens fadrene var Capitain Peter Wilhelmsen Valentinsen; Wisiteur [NN] Friderik Rosenkilde; Jomfr: Magdalene Rosenkilde; og Elisabeth Nyrop. Dåpshandlingen ble utført av Hr Holbye.

Så var det altså, Karen Elisabeth Thanch – hun var oppkalt efter Børges første kone, slik skikken mange steder var.

Så gikk det tre år, og en gutt kom til verden. Henrich Wilhelm ble døpt[viii] 10 april 1777 og ble båret av Frue Hammers. Fadrene var Kammer Herre Scheel; Provst: Hans Arentz; Hr Børre Petersen; og Fr. Johanna Margaretha Smith.

Henrich Wilhelm skulle ikke vokse opp – han døde om sommeren det året, 14 uker gammel, og ble begravet[ix] 19 juli 1777. Det ble ringt med den største klokken.

Bare ett år senere meldte Adellucia Maria sin ankomst. Hun ble døpt[x] 30 april 1778. Hun ble båret til dåpen av Capitain Vallentinsens Enke Frue. Fadrene ble Laugmand Knoph; Hr Morten Petersen; Gabriel Kielland; og Jomfr: Bolette Frandtzens.

Neste barn ble oppkalt efter morfaren, og ble hetende Bendix Nyrop. Han ble holdt over dåpen[xi] 21 juni 1779 av Frue Elisabeth Christina von Knophs, mens fadrene var Major Bernardius von Krogh; Arnoldus von Krogh; Frøken Johanna von Krogh; og Jomfru Anna Margaretha Rosenkilde.

En eller annen gang rundt 1779 flyttet Anna Wilhelmines ste-familie fra Kristiansand til Arendal, der Nicolaj Femmer var blitt byfogd. Stemoren Charlotta Frederica døde der, nokså ung – hun gikk bort våren 1782. Begravelsen[xii] fant sted 14 mai – uten at hun nevnes ved navn, det var Justits-Raad Femmers Frue som ble stedt til hvile. Hun var 37 år gammel. Om Anna Wilhelmine hadde noen nevneverdig kontakt med dem er ukjent.

Tidlig i 1782 nedkom Anna Wilhelmine med en pike som skulle få hennes eget navn. Anna Wilhelmine Bredahl  – som senere giftet seg med Christopher Hvidt i Sandefjord – ble døpt[xiii] 4 februar 1782. Gudmoren var Frue Commandeur Franzsen. Fadrene var Kammerjunker Amtmand Bentssøn; Hr Christen Arentz; Tolder Jens Hviid; og Frøken Karen Ankerman Smith.

Enda en pike så dagens lys følgende år. Henriette Kraft ble døpt[xiv] 18 mars 1783. Hun ble båret til dåpen av Laugmand Geelmuydens Enche. Fadrene var Christian Lerkedahl; Johan Garman; Peder Vallentinsen Boalti [?]; og Angille Coldevin Rødde.

Så var det Valentin Christian Valentinsens tur – han ble døpt[xv] 12 november 1784. Denne gangen var gudmoren Frue Justits Raad Knophs; fadrene ble Justits Raad Valentin Christian Valentinsen; Byfoged Guldberg; Jonas Barth; og Birigitta Maria Rosenkilde.

Halvannet år senere ble det enda en gutt: Christopher Garmann ble døpt[xvi] av Provst Grette 12 januar 1786. Gutten ble holdt over dåpen av Byfoged Guldbergs Hustrue. Fadrene hans var Ole Smith Houg; Claus Winther Rosenkilde; og Jomfr: Maria Elisabeth Britt Engel Arentz Kielland.

Av de tre siste barna bar en pike, de to andre gutter. Piken var Elisabeth Christiane Nyrop, og hun ble døpt[xvii] 25 mars 1788. Hun ble båret av Frue Kammer Junkerinde Scheel; Frøken Aboe; Jomfrue Christine Vallentinsen; Hr Lieutenant Klov; Hr Jacob Killand; og Peer Valentin Rosenkilde.

Nest yngste sønn, Arnoldus Christian von Krog, så dagens lys tidlig på vinteren i 1790 og ble døpt[xviii] torsdag 11 februar det året. Da ble han båret av S: S: Frue Martha Dorothea Arentz. Fadrene ble S: S: Hr Capitaine Christians: Heusner; S: S: Hr Stads Capit: Gabriel Franke Justland; Hr Johan Rantzau Sehested; Jomfrue Anna Wilhelmina Bredahl Valentinsen; og            Karen Elisabeth Tønne Rosenkilde.

Karen Elisabeth burde vært konfirmert på disse tider – og ble det kanskje også, men det ser ikke ut til at disse opptegnelsene er bevart i Stavanger.

Likevel: konfirmert ble hun nokså sikkert, for ellers hadde hun ikke hatt anledning til å gifte seg, og det gjorde hun da hun var knappe 17 år gammel – av en eller annen grunn ble de viet[xix] i Valle Kirke, 23 februar 1791 –  den ble revet året efter og erstattet med den som står der nå:

«Den 23de Febr: blev uden forudgaaende Trolovelse og Lysning fra Prædikestolen, i følge kongl: allernaadigst Tilladelse, hjemme i Huuset hos Hr Major v: Krogh paa Nyvold kopuleret Hr. Raadmand Christian Høyer fra Christiansand med Jomfr: Karen Tance Rosenkilde herfra Undahl – Cautionisterne var Hr Præsident Femmer og Hr Borgermæster Niderop, begge fra Christiansand».

Karen Elisabeths tilkommende – sikkert utvalgt av hennes far eller brødre – var den 25 år eldre enkemannen Christian Høyer. Han var blitt utnevnt[xx] til rådmann i Kristiansand i 1783, efter å ha vært vise-rådmann i seks år.

Høyer, egentlig en kjøpmann og reder, hadde giftet seg første gangen med Ingeborg Marie Arendrup; de ble visstnok[xxi] viet i Kristiansand 5 oktober 1777. De fikk minst fem barn sammen: det er de som er nevnt i folketellingen i 1801.

Dette parets første, kjente, barn var en datter: «Hr. Raadmand Christian Høyers og Madme Ingeborg Marie Arendrups Pige Barner født d 17 Julii Klokken 5 ½ Formiddag, blev Hjemme Døpt af Doctor Smith d 20 Julii og kaldet Anna Hedevig, men blev holden over Daaben[xxii] i Kirken af Frue Helvig H: H: Commerce Raad Høyers. Fadderne vare Madm Sara Hr Raadm Lars Lunds; Jomfr Lovise Arendrup; Præsident Carl Femmer; og Mons Ole Høyer».   

Efter Anna Hedvig fulgte Else Bolette. Hun så dagens lys 7 august klokken 2 ½ om formidagen. Hun ble hjemmedøpt av Doctor Smith litt senere samme måned. Da dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken ble hun båret av Madm Sophia Amalia, Hr Vice Præsident Femmers; fadrene var Madm Sara Hansdt [?], Stads-Capitain Ole Høyers; Jomf. Mølbach; Hr Raadm Ottho Nideros; og Hr Rector Søren Monrad.

Dernest fulgte en gutt. Svennich kom til verden klokken 3 om formiddagen 4 mai 1783 og ble straks hjemmedøpt av jordmoren. Ved dåpen[xxiv] i kirken ble han båret av Frue Helvig, H. Hr. Commerce Raad  Høyers; fadrene var Madm Harichen [?]; Borgermæster Nideros; Capitain Gaarder; Hr Klokker Rotvett; og Sr Michael Frich.

Så ble det en pike igjen. Hun ble visstnok[xxv] født i 1784 og, sier flere, var fødsel eller dåp knyttet til 21 september dette året. Men ingen av disse er bekreftet i kirkeboken.

Siste barn ble en gutt som fikk det engelsk-klingende navnet Laury da han ble døpt[xxvi] en eller annen gang, et eller annet sted, i 1787 – men heller ikke hans dåp er funnet i kirkebok. Enkelte har tolket navnet som pikenavnet Laura – men folketellingen i 1801 nevner ham helt tydelig som sønn.

Tre år senere døde Christian Høyers kone, Ingeborg Marie – bare 31 år gammel. Hun gikk bort i Kristiansand 2 mai 1790 klokken fire om eftermiddagen og ble begravet[xxvii] i kirkens kjeller[xxviii] seks dager senere. Det ble ringt i alle kirkens klokker.

Knapt året senere skaffet altså Christin Høyer seg Karen Elisabeth som ny kone. Dette paret fikk også en rekke barn.

Først ute var datteren Marie Wilhelmine som ble født 14 mars 1792 klokken 9 ½ om eftermiddagen. Pikebarnet ble hjemmedøpt av Hr Provst Stockfleth 21 mars. Da dåpen[xxix] skulle bli stadfestet i kirken ble hun båret av Frue Christine Wilhelmine, Provincial Medicus Claus Petersens. Fadrene var Madm: Johanne Catharina, Hr Skibsmaaler Peder Olrogs; Hr Capitaine Søren Hagerup; Hr Raadm Nils Hoe; og Hr Christian Steensen.

Neste gang – allerede året efter – var det Andrea Elisabeths tur. Hun ble født 24 september og døpt[xxx] 19 oktober 1793. Fadrene hennes var Frue Holtermann; Mad Michael Frichs Enke; Jfr Sara Thaulow; Generalforvalter [?] Olrog; og Kontrolleur Løve.

Tre piker til skulle det bli, fra Karen Elisabeth – altså oppkalt efter sin mor – så dagens lys 9 oktober 1794. Hun ble hjemmedøpt 14 samme måned. Dåpen[xxxi] ble bekreftet i kirken 8 november og da var fadrene Frue Bulow; Jfr Anne Catrine Stockfleth; Dr Petersen; Lieut. Vibe; og Christian Gjerdrum.

Omkring denne tiden fikk Karen Elisabeths mor sit eget yngste barn. Yngstemann i hennes store flokk fikk navnet Peder Klow. Han ble født utpå høsten 1794 og døpt[xxxii] i Stavanger lørdag 25 oktober dette året. Han ble holdt over dåpen av S: S: Frue Laugmand Jacob D: Hvedings Hustrue. Fadrene man valgte var Hr Søe-Capitain von Kleist; Hr Peder Valentinsen Rosenkilde; Bendix Nyrop Rosenkilde; Jomfrue Charlotta Winsnæs; og Audelusia Rosenkilde.

Datteren Lovise kom til verden, efter sigende[xxxiii], 19 september 1796 – men noen dåp er ikke funnet.

Sistemann – i denne omgang – var Dorothea Margrethe. Hun meldt sin ankomst 10 mars 1798 og ble døpt[xxxiv] 14 april samme år. Fadrene var Frue Grong; Jfr Boel Lucie Rosenkilde; Jfr Anne Hedevig Høyer; Dr Telesen; og Capt. Bull.

Dorothee Margrethe fikk ikke leve opp: hun døde 1 september 1798, knappe seks måneder gammel og ble begravet[xxxv] 4 den samme måneden.

Tre år senere, i 1801[xxxvi], var det folketelling, og da den ble tatt opp bodde Karen Elisabeth og mannen i Kristiansands 1ste Qvarteer, 007 Rode No 7. Christian Høyer var 52 år gammel – Karen Elisabeth 27. Hjemme hos dem finner man de fem barna av hans første ekteskap, og fire av Karen Elisabeths døtre: Marie Wilhelmine; Andrea Elisabeth; Lovise; og Karen Elisabeth. Familien har fem tjenestefolk – tre kvinner og to menn: hjemmet var nok hovedkvarter for handelsmannen, også!

I løpet av de neste årene fortsatte vel livet som vanlig. Efter hvert ga Christian avkall på sin rolle i byens styre og stell – det var nye tider og nye krav, og sikkert nye menn som søkte posisjoner.

Datteren Marie Wilhelmine døde nokså ung, bare 19 ½ år gammel, 20 september 1811 og ble begravet[xxxvii] 26 samme måned.

Og den siste datteren som levet opp, Lovise, døde 26 april 1813, omkring 17 år gammel. Hun ble begravet[xxxviii] 30 april.

Mme Høyer mistet visstnok[xxxix] Karen Elisabeth, datteren som var oppkalt efter henne selv, i 1818 – om sommeren, men begravelsen er ikke funnet.

En annen datter, Andrea Elisabeth, giftet seg inn i en del av morsfamilien – brudgommen var Christoffer Garmann Rosenkilde: når eller hvor de ble viet er ukjent, men sitt først barn fikk de 4 juni 1819 i Kristiansand, da Børre Christian Gottlieb kom til verden og ble døpt[xl] i kirken 8 august samme år. Man får, ved dåpen, vite at Christoffer Rosenkilde var Stadshauptmann, altså en embedsmann i bysamfunnet.

Karen Elisabeth ble enke da Christian Høyer døde, 75 år gammel, 19 juni 1824. Dødsårsaken var alderdom. Han ble begravet[xli] sankthansdagen, og det ble ringt i alle klokkene.

Efter dette forsvinner i grunnen Karen Elisabeth fra de kildene som har vært tilgjengelige. Hun ble nok boende i byen – men om hu ble i samme hus eller måtte flytte da hun ble enke er ikke kjent.

Enkefru Karen Elisabeth Høyer, født Rosenkilde, døde 75 år – i enhold til kirkeboken – gammel 14 november 1847 og ble begravet[xlii] 18 samme måned. Dødsårsaken var alderdomssvakhet.


[i] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 136
[iii] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1749-1771
[iv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 103
[v] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1744-1788, s. 98
[vi] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1744-1788, s. 105
[vii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 126
[viii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 152
[ix] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1744-1788, s. 129
[x] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 158
[xi] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 163
[xii] SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1703-1815, s. 441
[xiii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 175
[xiv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 181
[xv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 190
[xvi] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 196
[xvii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 208
[xviii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 230
[xix] SAK, Sør-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1766-1828, s. 21
[xx] Steen, Sverre; Kristiansands historie. [1] : 1641-1814; Grøndahl, 1941; p 545; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030204012
[xxii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 72-73
[xxiii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 104-105
[xxiv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 150-151
[xxvii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1762-1794, s. 293
[xxviii] «Begravelser i kirkekjelleren var blitt klart mindre vanlig utover i 1770-årene. 1772 var således det første året etter bybrannen i 1734 helt uten begravelser, mens kjellerens popularitet hadde vært på det høyeste i 1740- og 1750-årene. Særlig slående utover i det siste kvartalet av 1700-tallet er at færre døde barn blir satt ned i krypten. Det skyldes antagelig at det først og fremst var godt voksne mennesker som i disse årene ble satt ned i gravsteder som for lengst var blitt kjøpt inn. Ser vi på de aller siste årene da gravkjelleren var i bruk, det vil si perioden 1795-1801, ble det bare satt ned syv nye kister i krypten. Av disse var bare ett barn, nemlig rådmann Christian Høyer og Karen Elisabeth Rosenkildes halvårsgamle datter Dorothea Margrethe i september 1798. De øvrige var relativt tilårskomne – Karen Muldrup var 68, Andreas Kierulf 65 og Gjertrud Cathrine Kierulf 74 og jomfru Marthe Carine Heyde 54». (http://arkeologi.blogspot.com/2010/03/krypten-under-kristiansand-domkirke.html)
[xxix] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 398-399
[xxx] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 434-435
[xxxi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 448-449
[xxxii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1791-1813, s. 54
[xxxiv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 490-491
[xxxv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1793-1818, s. 14
[xxxvi] Folketelling 1801 for 1001P Kristiansand prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333003509
[xxxvii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1793-1818, s. 50
[xxxviii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1793-1818, s. 55
[xl] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1818-1821, s. 50-51
[xli] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. A 10, 1824-1827, s. 4
[xlii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fb/L0010: Klokkerbok nr. B 10, 1843-1850, s. 281