βπ Adel Lucie Maria Rosenkilde

Adellucia Maria, som det er skrevet i kirkeboken, døpt[i] i Stavanger Domkirke 30 april 1778. Hun ble båret til dåpen av Capitain Vallentinsens Enke Frue. Fadrene ble Laugmand Knoph; Hr Morten Petersen; Gabriel Kielland; og Jomfr: Bolette Frandtzens.

Foreldrene var Børge Rosenkilde – «Negotiant og Handelsmand i Stavanger»: en av byens mest fremstående borgere – og hans annen kone, Anna Wilhelmine Nyrop. De hadde giftet seg tre år tidligere – vielsen[ii] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 21 mai 1771. Som kausjonister hadde de Vallentinsen og F. Rosenkilde.

Børge Rosenkildes første kone var Karen Elisabeth Tanch. De hadde giftet[iii] seg i Rennesøy 1 september 1767.

Disse to fikk sitt første barn året efter, da datteren Else Maria kom til verden i Stavanger og ble døpt[iv] i Domkirken der 20 juni 1768. Hun ble båret til dåpen av Frue Valentinsen. Fadrene var Caitpain Frantzen; Laugmand Geelmuyden; Mad: Fr: Rosenkildes Hustrue; Jomfr: Anna Rosenkildes af Provst Hr Arentz.

Else Marias fødsel førte feil av sted for barnets mor: Karen Elisabeth døde i barselseng, bare 29 år gammel, og ble begravet[v] 1 juli 1768.

Else Marie selv fikk ikke leve opp. Hun døde, bare to år gammel, 27 juni 1770. Hun er ikke nevnt ved navn i kirkeboken, der står det[vi] at

«Børge Rosenkildes Datter, 2 Aar gl., er nedsatt i Kirkens øverste aabne Begravelse Tiirsdagen den 3 Julii, og ringed for hende med Kirkens største Klokke».

Børge Rosenkilde og Anne Wilhelmine – han var 22 år eldre enn henne – skulle få mange barn sammen. Den første var Peder Valentin, den senere Eidsvoldsmann. Han kom til verden ærbare 15 måneder efter at foreldrene var blitt viet, og ble døpt[vii] i Stavanger Domkirke 11 august 1772. Han ble båret til dåpen av Frue Kammerraad Valentinsen, mens fadrene var Capitain Peter Wilhelmsen Valentinsen; Wisiteur [NN] Friderik Rosenkilde; Jomfr: Magdalene Rosenkilde; og Elisabeth Nyrop. Dåpshandlingen ble utført av Hr Holbye.

Så fulgte Karen Elisabeth Tanch som ble døpt[viii] torsdag 28 juli 1774, og da ble hun båret Oberstinde Heusner. Fadrene var Byfoged Schiøtz; Henrich Petersen; Henning Smiths Hustrue; og Jomfr Adellucia Nyrop. Barnet ble døpt av Provst Hr Arentz.

Efter dette gikk det tre år, og en gutt kom til verden. Henrich Wilhelm ble døpt[ix] 10 april 1777 og ble båret av Frue Hammers. Fadrene var Kammer Herre Scheel; Provst: Hans Arentz; Hr Børre Petersen; og Fr. Johanna Margaretha Smith.

Henrich Wilhelm skulle ikke vokse opp – han døde om sommeren det året, 14 uker gammel, og ble begravet[x] 19 juli 1777. Det ble ringt med den største klokken.

Bare ett år senere meldte Adellucia Maria sin ankomst. Hun ble døpt[xi] 30 april 1778. Hun ble båret til dåpen av Capitain Vallentinsens Enke Frue. Fadrene ble Laugmand Knoph; Hr Morten Petersen; Gabriel Kielland; og Jomfr: Bolette Frandtzens.

Neste barn ble oppkalt efter morfaren, og ble hetende Bendix Nyrop. Han ble holdt over dåpen[xii] 21 juni 1779 av Frue Elisabeth Christina von Knophs, mens fadrene var Major Bernardius von Krogh; Arnoldus von Krogh; Frøken Johanna von Krogh; og Jomfru Anna Margaretha Rosenkilde.

En eller annen gang rundt 1779 flyttet Anna Wilhelmines ste-familie fra Kristiansand til Arendal, der Nicolaj Femmer var blitt byfogd. Stemoren Charlotta Frederica døde der, nokså ung – hun gikk bort våren 1782. Begravelsen[xiii] fant sted 14 mai – uten at hun nevnes ved navn, det var Justits-Raad Femmers Frue som ble stedt til hvile. Hun var 37 år gammel. Om Anna Wilhelmine hadde noen nevneverdig kontakt med dem er ukjent.

Tidlig i 1782 nedkom Anna Wilhelmine med en pike som skulle få hennes eget navn. Anna Wilhelmine Bredahl  – som senere giftet seg med Christopher Hvidt i Sandefjord – ble døpt[xiv] 4 februar 1782. Gudmoren var Frue Commandeur Franzsen. Fadrene var Kammerjunker Amtmand Bentssøn; Hr Christen Arentz; Tolder Jens Hviid; og Frøken Karen Ankerman Smith.

Enda en pike så dagens lys følgende år. Henriette Kraft ble døpt[xv] 18 mars 1783. Hun ble båret til dåpen av Laugmand Geelmuydens Enche. Fadrene var Christian Lerkedahl; Johan Garman; Peder Vallentinsen Boalti [?]; og Angille Coldevin Rødde.

Så var det Valentin Christian Valentinsens tur – han ble døpt[xvi] 12 november 1784. Denne gangen var gudmoren Frue Justits Raad Knophs; fadrene ble Justits Raad Valentin Christian Valentinsen; Byfoged Guldberg; Jonas Barth; og Birigitta Maria Rosenkilde.

Halvannet år senere ble det enda en gutt: Christopher Garmann ble døpt[xvii] av Provst Grette 12 januar 1786. Gutten ble holdt over dåpen av Byfoged Guldbergs Hustrue. Fadrene hans var Ole Smith Houg; Claus Winther Rosenkilde; og Jomfr: Maria Elisabeth Britt Engel Arentz Kielland.

Av de tre siste barna var en pike, de to andre gutter. Piken var Elisabeth Christiane Nyrop, og hun ble døpt[xviii] 25 mars 1788. Hun ble båret av Frue Kammer Junkerinde Scheel; Frøken Aboe; Jomfrue Christine Vallentinsen; Hr Lieutenant Klov; Hr Jacob Killand; og Peer Valentin Rosenkilde.

Nest yngste sønn, Arnoldus Christian von Krog, så dagens lys tidlig på vinteren i 1790 og ble døpt[xix] torsdag 11 februar det året. Da ble han båret av S: S: Frue Martha Dorothea Arentz. Fadrene ble S: S: Hr Capitaine Christians: Heusner; S: S: Hr Stads Capit: Gabriel Franke Justland; Hr Johan Rantzau Sehested; Jomfrue Anna Wilhelmina Bredahl Valentinsen; og Karen Elisabeth Tønne Rosenkilde.

Adel Lucie burde vært konfirmert noen få år senere – og ble det kanskje også, men det ser ikke ut til at disse opptegnelsene er bevart i Stavanger.

Omkring denne tiden fikk Adel Lucies mor sitt eget yngste barn. Yngstemann i hennes store flokk fikk navnet Peder Klow. Han ble født utpå høsten 1794 og døpt[xx] i Stavanger lørdag 25 oktober dette året. Han ble holdt over dåpen av S: S: Frue Laugmand Jacob D: Hvedings Hustrue. Fadrene man valgte var Hr Søe-Capitain von Kleist; Hr Peder Valentinsen Rosenkilde; Bendix Nyrop Rosenkilde; Jomfrue Charlotta Winsnæs; og Audelusia Rosenkilde.

I 1801[xxi] finner man Adel Lucie eller, som det er skrevet i folketellingen, Adelusia Rosenkilde, som Husjomfru hos den pensjonerte infanteriobersten Arnoldus Christian Krogh, en 62 år gammel enkemann bosatt på Nyevold i Undal prestegjeld – det er Audnedal, nordover fra Lindesnes. Han hadde ingen barn boende hos seg, men en niese, en 30 år gammel enke som het Johanne Barth og beskrives som «Huusholderske og har pension». Noen synderlig frihet har nok ikke Adel hatt her. Ved siden av disse to hadde Oberst Krogh tre tjenestefolk – en dreng og to Piger.

Hvor lenge hun ble hos Oberst Krogh og hva hun så gjorde er ikke kjent.

Adeluica Maria Rosenkilde giftet seg forholdsvis sent, først da hun var omkring 32 år gammel. Hennes tilkommende – man kan vel vanskelig tro det var hennes egen «utvalgte» – var «Vælædle» Johan Garman, og som kausjonister hadde de B. Rosenkilde og [NN] Rosenkilde. Vielsen[xxii] fant sted «hjemme» 24 januar 1810: de hadde kongelig allernaadigst bevilling til å gjøre det slik, og slike seremonier representerte en velkommen ekstrainntekt for presten.

Paret bosatte seg på Utstein Kloster, som Johan Garman hadde arvet efter sin far av sammen navn. Der fikk de sitt første barn, en pike, som ble hjemmedøpt av jordmoren og gitt navnet Anne Wilhelmine. Fadrene var Sivert Berntsen Heng og Torbor Larsdatter Dyskeland.

Anne Wilhelmine fikk ikke vokse opp – hun rakk ikke en gang å bli døpt i kirken – men ble begravet[xxiii] 8 juli 1810.

Nestemann var en gutt som ble hjemmedøpt[xxiv] sankthansaften 1811. Hr Garmanns barn fikk navnet Christoffer Johan.

Anne Vilhelmine Nyrup – delvis oppkalt efter henne de mistet, og helt efter mormoren – så dagens lys på senvinteren 1813 og ble hjemmedøpt[xxv] 8 april det året.

Datteren Venche Margrete meldte sin ankomst tidlig på sommeren i 1815 og ble døpt[xxvi] i Kloster-kirken 11 juni dette året.

Den første – og eneste – sønnen – Børre Rosenkilde – ble født 13 mai 1817. Han ble hjemmedøpt 15 mai, og «bragt til kirken» for at dåpen[xxvii] skulle stadfestes 2 juni samme år. Fadrene var Mad Garman; Mallene Dyskeland; iørn Dyskeland; Biørn Ask; og Ole Ask. Børre skulle komme til å arbe Utstein Kloster, og satt der som «Gaarbrugen Selveier» i 1865[xxviii].

Adels og Johans siste barn var Christiane Elisabeth, hun så dagens lys 12 juni 1819. Hun ble hjemmedøpt 28 samme måned, og fikk dåpen[xxix] bekreftet i kirken 10 august samme år. Fadrene hennes var Madme Garman; Birgithe Dorthea, Fogd Christen Fjeldøens; Sjur Broe; Niels Broe; og Knud Jørgensen.

Hvordan Adel Lucie og Johan – og resten av familien – levet de neste årene er ikke kjent: antagelig ganske stille.

Johan døde i 1844. Han gikk bort 14 april, 56 år gammel, og ble begravet[xxx] 23 samme måned.

Adel Lucie selv døde fem år senere. Enkemadame A. L. M. Garmann gikk bort på Kloster, 74 år gammel, 7 oktober 1852. Av en eller annen grunn tok det litt tid før hun ble begravet[xxxi] – det skjedde først den siste dagen i måneden.


[i] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 158
[iii] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1749-1771
[iv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 103
[v] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1744-1788, s. 98
[vi] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1744-1788, s. 105
[vii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 126
[viii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 136
[ix] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 152
[x] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1744-1788, s. 129
[xi] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 158
[xii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 163
[xiii] SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1703-1815, s. 441
[xiv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 175
[xv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 181
[xvi] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 190
[xvii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 196
[xviii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 208
[xix] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 230
[xx] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1791-1813, s. 54
[xxi] Folketelling 1801 for 1029P Undal prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058340001826
[xxii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1783-1815, s. 197
[xxiii] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1772-1815, s. 327
[xxiv] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1772-1815, s. 333
[xxv] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1772-1815, s. 342
[xxvi] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1772-1815, s. 354
[xxvii] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1816-1837, s. 10-11
[xxviii] Folketelling 1865 for 1142P Rennesøy prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038216001540
[xxix] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1816-1837, s. 22-23
[xxx] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1838-1859, s. 272
[xxxi] SAST, Rennesøy sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1838-1859, s. 291