Magdalene – eller Malene – Marie kom til verden klokken 12 om eftermiddagen 12 februar 1764 og ble døpt[i] åtte dager senere, 20 februar. Hun ble bårt av Madme Engel, Hr Ole Viborgs. Fadrene var Madme Ursulla Dorothea, Sr Chrstian Kiærulfs; Jomfr Sophia Magdalene Hasdatter Kiærulf; Capt. Lieut. Heusner; og Assesssor Fischer.
Foreldrene var Anders Christensen Mølbach og Andrea Anthonette Kjærulf; de hadde giftet seg et par år tidligere. De hadde kongelig bevilling og ble viet[ii] i huset i Kristiansand 2 desember 1760. Da, eller kort tid efter, eiet Mølbach et hus i det senere Østre Strandgade 13/15: i det minste er han den siste eieren før tollkontrollør Truch kjøpte det i 1764[iii], og kanskje bodde efkteparet Mølbach her til å begynne med.
Første barn var en gutt som fikk navnet Hans Kiærulf. Han så dagens lys tidlig klokken 10 om formiddagen, 16 september 1761. Da han ble døpt[iv] 23 samme måned ble han holdt over dåpen av Mad: Johanne Cathrine, Singr Morten Kiærulfs; fadrene var Madm Anne, Sr Jacob Thues; Jomfr Karen Petri Maria Kiærulf; Monsr Christen Mølbach; og Monsr Lars Arendrup.
Dernest fulgte Ingeborg Kristine som ble født i Kristiansand klokken fire om eftermiddagen, 30 september 1762. Hun ble døpt[v] i Domkirken – den som brant ned i 1880 – der i byen noen dager senere. Da ble hun holdt av Mad: Else Bolette, Sr Lars Arendrups. Fadrene var Mad: Elen Magrethe, Sr Ole Kiærulfs; Jomfr Cathrine Hansdatter Kiærulf; Sr Christen Olsen Wiborg; og Monsr Andreas Christensen Mølbach.
Magdalenes yngre bror Christen – den senere Eidsvoldsmannen – meldte sin ankomst 10 november 1766 og ble døpt[vi] 17 samme måned. Han ble båret av Frue Professorinde Friedlieb. Fadrene hans var Frøken Anna Biørn; Capitain Johannesen; Hr Schive; og Monsr Christian Mølbach.
Det skal[vii] ha vært en yngste sønn med navnet Morten, men hans dåp er ikke funnet. han synes å ha vært virkelig nok: man finner ham i Lyngdal ved folketellingen av 1801[viii] som 33 år gammel ugift «Fuldmægtig hos sorenskriveren – gaardbruger og saug ejer» på gården Fahret – Vestre Del.
Magdalena Maria burde vært konfirmert omkring 1770, men opptegnelsene om dette synes ikke å være bevart for Kristiansand.
Men konfirmert må hun være blitt, for hun ble efterhvert gift – og konfirmasjonen var en forutsetning.
Det tok en stund før hun trådte inn i ektestanden – det skjedde da hun var blitt 25 år gammel. Hennes tilkommende var Marcus Buch, av en opprinnelig dansk familie – fra Helsingør – som var kommet til Kristiansand via Hammerfest:
«FAMILIEN BUCH
Fra 1781 ble nr. 21 og også nr. 23 [i Østre Strandgade] eid av tollkontrollør, kanselliråd Peter Christian Buch.
Buch var født i Helsingør 1723. Han tjente seg opp ved kontoret for den finmarkske handel i Hammerfest og ble så tollkontrollør i Kristiansand. Han beholdt dog flere eiendommer i Finnmarken. Her på vår kanter slo han under seg 2/3 av gården Nedre Kjos og ¾ av Andøya. Hans hustru fikk i 1778 en sølvmedalje av kongen for å ha overført 30 hvite rensdyr til Island.
Buch døde her i Kristiansand 1784. Eiendommene i Strandgaten gikk da over til hans sønn, Marcus Woldich Buch. Men han ble ikke så lenge i byen. Det ser ut til at han forla sin virksomhet til Hammerfest like efter at han i 1789 hadde giftet seg med en Kristiansands-dame, frk. Malene Marie Mølbach, datter av tollbetjent Anders Christensen Mølbach[ix]».
Bryllup skulle det bli, i 1789: «d. 3 Martii er efter Kongl Bevilling uden forudgaaende Lysning af Prædikestolen copuleret[x] i Huuset Kiøbmand og Ungkarl Marcus Woldik Buch med Jomfr Malene Marie Andræad Mølbach».
Hvor paret slo seg ned umiddelbart efter vielsen – antageligvis hos hennes eller hans foreldre – er ikke kjent, men Marcus hadde antagelig planer. Hammerfest hadde nemlig på denne tiden fått et forsterket juridisk grunnlag for innbyggernes økonomiske virksomhet[xi]:
«Hammerfest kjøpstad grunnlegges.
Forordningen av 5. september 1787 om frigivelse av handelen på Finnmark ble to å senere etterfulgt av en ny, som i detalj utpenslet de «Frieheder, der forundes Kiøbstæderne i Finmarken».
Forordningen ga Hammerfest (og de to andre byene) privilegier av et omfang som gikk langt ut over det som var innrømmet andre byer i tvillingrikene. Borgerbrev skulle utstedes gratis (bortsett fra skriverpenger). Borgerne hadde rett til å bli anvist tomter i bygrunnen uten vederlag og dessuten «efter Omstændighederne, vente anden Bygnings Hielp og Understøttelse». Befolkning var fritatt for alle avgifter og skatter til staten i 20 år og skulle i samme tidsrom ha rett til toll- og avgiftsfri utførsel av alle varer unntatt brennevin. I håndverkyrkene skulle ingen laugstvang herske. Der skulle råde full frihet til all kristelig religionsutøvelse, og borgere som måtte ønske å forlate byen kunne gjøre dette uten avslag i sin formue.
Denne forordning er Hammerfests frihetsbrev, og utstedelsesdatoen, 17. juli 1789, markerer byens grunnleggelsesdag».
Med andre ord: det er vel ikke usannsynlig at Marcus hadde bestemt seg til å reise tilbake til hjemstedet og søke lykken der, og samtidig benyttet seg av det større utvalget man hadde i Kristiansand til å få med seg en kone til Hammerfest.
Og ikke bare søke lykken: han tok, sammen med brødre, svært bestemte skritt i den retningen ved å kjøpe den kongelige handelen i Hammerfest og Kjøllefjord: selv med arven efter faren og kombinerte krefter må det ha vært et løft, for transaksjonen kom på 13’255 riksdaler. For den summen fikk de, i henhold til Jørgen Sivertsen[xii] igjen i riksdaler:
|
1. Ved Hammerfest og Sandøy, bestående i hus
|
669
|
|
|
Inventar
|
81
|
|
|
Cargason varer (varebeholdning)
|
4’007
|
|
|
Returvarer (Finnmarksprodukter)
|
280
|
|
|
Kontanter
|
1’607
|
6’734
|
|
2. Ved Kjøllefjord, i hus
|
945
|
|
|
Inventar
|
183
|
|
|
Cargason
|
4’351
|
|
|
Returvarer
|
340
|
|
|
Kontanter
|
80
|
5’899
|
|
3. Dessuten i kontant etter utstedte anvisninger
|
622
|
|
Uansett, de kan ikke ha blitt så svært lenge i Kristiansand, for de fikk sitt første barn – Anders Mÿlbach – 13 juni 1790. Gutten ble hjemmedøpt av presten Hr Westervaldt, og dåpen[xiii] ble bekreftet i Hammerfest Kirke – den ble brent under den tyske tilbaketrekningen fra Nord-Norge i 1944 – 8 søndag efter trefoldighet – 25 juli[xiv] – samme år.
Sønnen Peter Christian så dagens lys 21 april 1793 og ble hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 16 mai samme året. Fadrene hans var Hrr Controlleur Jesten; Hrr Kiømand Phal; Hrr Kiøbmand Kiøst; Madame jesten; og Madame Phal.
To år senere var hele familien og så til forretningene i Kjøllefjord, som på moderne veier er en kjøretur på 375 kilometer fra Hammerfest; med båt ville det vel være minst 120 mil, eller et par-tre døgns seiling. Hvordan de nå enn kom dit, var det vel i god tid før februar 1795, for da ble sønnen Hans Edvard født der. Han ble hjemmedøpt av Prost Koch 22 februar. Dåpen[xvi] ble bekreftet i Kjøllefjord gamle kirke – den som ble brent i 1944 – 7 april 1795. Ved denne anledningen var fadrene Prost Jens Koch; Kiøbmand Christopher Buck, i hvis stæd stod Christen Knuph; Fridrich Buch; Abigael Krog; og Madame Ane Elisabeth Buck.
Besøket i Kjøllefjord var mer enn en liten utflukt: familien var der fremdeles da sønnen Jens så dagens lys der forsommeren 1796 og ble hjemmedøpt av prosten Koch 8 juni dette året. Denne dåpen[xvii] ble stadfestet i kirken 16 mai og da var fadrene Hrr Fogden Due; Hrr Sorenskriver Ørum; Provst J. Koch; Madame Abigael Krogh; og Provstinde Maren H. Koch.
I løpet av det følgende året ble det å reise tilbake – hjem? – til Hammerfest, akkurat når er ikke kjent, men sensommeren efter Jens ble det et barn til.
Andreas Anthoni ble født 2 august 1797 og hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen[xviii] ble stadfestet i kirken i Hammerfest 17 søndag efter trefoldighet – 8 oktober[xix] – og da var fadrene Herr Controlleur Jesten; Her Kiøbman C: Buk; Herr Kiøbmand Outzen; Madame Johanne Buk, Hr Jens Buks Kone; og Jomfru Ane Jesten.
Det var vel helst våren efter dette at Magdalene Marie og barna – og sikkert Marcus også – dro sørover. Hvorfor er ikke klarlagt – men han hadde gjerne forretninger han kunne se efter i Hansastaden, og hun hadde fremdeles foreldrene sine der.
Datteren Marie Elisabet så dagens lys i Bergen sent om høsten i 1798. Hun ble døpt[xx] i Domkirken 2 desember det året og da hadde hun fadrene Madme Cappe; Jfr Klerk; Amtmand Hedeby [?]; Agent Hans Krohn; og Oplagsskriver Mølbach, barnets morfar.
I året 1800 var Magdalene Marie fremdeles i Bergen: det var her sønnen Marcus Wøldicke meldte sin ankomst 6 januar og ble døpt[xxi] i Korskirken 19 februar. Fadrene hans ble Madme Bradarv [?]; Jomfru Mølbach; Hr Major Biørn; Herr [NN] Janson; og Dankert Krohn.
Året efter, i 1801[xxii], finner man Malene i Hammerfest, sammen med mannen som betegnes «Borger og kiøbmand» der i byen. De hadde fem barn barn hos seg: Peter (8); Jens (5); Andreas (4); Maria (2); og Markus (1). Der var fire tjenestefolk hos dem i Marienborg, der de bodde – en mann og tre kvinner. Mannen var den 16 år gamle kramboddrengen Jens Bogenberg; kvinnene var ugifte Tyri Johannesdatter (29) og enkene Syneve Torjesdatter (42) og Margrete Pedersdatter (43).
Magdalene Marias to eldste barn, Anders Marcussen Buch (11) og Hans Eduart Marchussen Buch (6), finner man i 1801[xxiii] sammen med morforeldrene og tanten Ingeborg i gård nummer 1 i 3 rode i Bergen. Dette kan ha vært i Strandgaten, omtrent midtveis mellom Tollbodalmenningen og Nykirkealmenningen. Der i huset er også en tjenestepike – 24 år gamle Sophia Olsdatter.
Samme høst nedkom Magdalene med sønnen Martin Unmak. Han var hjemmedøpt, og fikk dåpen[xxiv] stadfestet i kirken 12 juni 1801. Fadrene var Hr Kiøbmand Jens Buk; Hr Kiøbmand Jesten [?]; Hr Falter [?] Raft [?]; Madame Buk, Kiøbmand [NN]s Kone; Madame Jesten, Hr Constituered [NN] Jestens Kone[xxv]. Gutten skulle ikke få noe langt liv, ser det ut til: En annen hånd har tilføyet: «død paa Spidsbergen 1826!» – men dette er ikke verifisert.
Det skulle bli to barn til, en pike og en gutt. Andrea Antonette ble født 12 juni 1803 og hjemmedøpt av presten i Hammerfest. Dåpen[xxvi] ble stadfestet i kirken 15 juli. Fadrene hennes ble Sorenskriver Hatting; Foged Strand; Mad: Qvale; Madame Røsch; og Jomfru Hiorth.
Sistemann var Severin Nicolai. Han så dagens lys 25 oktober 1804 og ble «hjemmedøbt af mig», står det skrevet – det er vel sognepresten det. Denne dåpen[xxvii] ble bekreftet i kirken juledagen samme år. Og denne gangen valgte Magdalene og Marcus fadrene Kiøbmand Outzen; Factor Akermand; Silberle Adfistent [?]; Mad Jessen; og Mad: Outzen.
Severin Nicolai fikk ikke vokse opp: han døde 28 mars og ble begravet[xxviii] i Hammerfest 7 april 1805.
I Hammerfest ble det holdt branntakst 3 oktober 1802 og 15 juli 1813, takstmannen var visst den samme begge ganger. Der finner man både eiendomsforhold og de enkelt eiendommers beskaffenhet beskrevet, og dermed får man et inntrykk av hvordan Magdalene og familien bodde i disse årene.
Kjøpmann Marcus Buchs gård hadde matrikkel nummer 1, og ble taksert[xxix] som følger:
|
Bygning
|
Originaltakst
(1802)
|
Takst i riksbankpenger
(1813)
|
|
a. Vaanhuus
|
1’800
|
2’880
|
|
b. Stabbur
|
30
|
50
|
|
c. Børgestue
|
60
|
100
|
|
d. Krambod
|
300
|
480
|
|
e. Brygge
|
900
|
1’440
|
|
3’090
|
4’950
|
En oppsummering av takstforretningen i 1813 er gjengitt i Jørgen Sivertsens bok om byen, og viser at Marcus Buch dette året eiet flere andre bygninger i byen:
-
-
-
- Matrikkel nummer 6, en liten stue bebodd av skredder Wiig (60 rbd.)
- Matrikkel nummer 15, en stue bebodd av Knud Jochumsen (70 rbd.)
- Matrikkel nummer 16, et nøst (60 rbd.)
-
-
Med andre ord: et nærvær i byen, men 96% av verdiene lå i stedet der de bodde og arbeidet.
Eter dette levet antagelig Magdalene stille sammen med mann og barn, det er ikke funnet noen spor efter henne.
«Malene M. Buck f Molback, Kjøbmands Kone» døde i Hammerfest, 57 år gammel, midsommers 1823 og ble begravet[xxx] 29 juni det året.