γλ Anna Catharina Petersen

Anne – Catharina er et senere tillegg – kom til verden på Norderhov utpå vinteren i 1738 og ble døpt[i] i Norderhov Kirke 24 februar det året. Da var fadrene hennes Justits Raad Stockfleth; Capitain Birch; Capitainleutnant Selmer; Hr Rye; Mad: Borch; og Jomfr. Michelsen.

Foreldrene var Capitain Christian Petersen, opprinnelig danske, og Anne Larsdatter Ramus, datter av sognepresten. De hadde giftet seg året før: han var da 37, hun omkring 20 år gammel. De hadde nok en kongelig bevilling for det ser ut til at de ble viet[ii] hjemme i huset 20 mai 1737. Som kausjonister hadde de Obriste de Plate og Capitain Birch.

Anna Catharina var foreldrenes første barn. Akkurat hvor de bodde er ikke kjent, men faren var på denne tiden, gjennom moren, blitt eier av kirken der hun ble døpt, men forble det ikke så lenge:

«Nordrehougs Kirke med de trende underliggende annexer, Houg, Lunder og Wiger» ble kjøpt av sogneprest Daniel Ramus 1722. Etter hans død 1727 var hans mor Anna Colbiørnsdatter kirkeeier. Ved hennes død 1736 gikk kirkene over til hennes datterdatter Anna Larsdatter Ramus, gift med kaptein Christian Petersen, som solgte kirken til almuen 1739[iii]».

Annas far var altså offiser, og som sådan kjennes han – så vidt – av Ovenstad[iv], som forteller at han var sønn av en handelsmann og borger i Helsingør, at han var blitt regimentskvartermester i 2 Oplandske nasjonale infanteriregiment 5 mai 1727, og fikk kapteins karakter 3 juni 1736.

Hans videre karriere er skissert i Rentekammerets norske bestallinger[v], under «Petersen»:

        • «Christian, kaptein og hittilværende regimentskvartermester ved det 2. Oplandske infanteriregiment; kasserer i Norge i kancelliraad Jens Kølles sted, som efter ansøkning er dimittert, 4 mai 1741. Konf. 14 febr.1747. Se Holter, P.
        • Christian, oberstløitnant av infanteriet og til næstkommende april maaneds begyndelse kasserer i Norge; amtmand over Oplands amt i Akershus stift 22 jan. 1760 (fra april maaneds begyndelse). Konf. 29. juli 1766. Se Holck, C. F.
        • Christian, etatsraad og hittil amtmand over Oplands amt; stiftsbefalingsmand over Bergens stift og amtmand over det søndre Bergenhusiske amt i Jørgen Eik Scheels sgted, som er forflyttet, 12 april 1768. Se Levetzau, A. P.»

Med andre ord: Anna Catharinas barndom og ungdom ble preget av at farens karriere medførte flytting til ulike deler av landet – på godt og ondt.

Men foreløpig ble de på Norderhov. Der kom søsteren Johanne Sophia til verden senhøstes 1739 og ble døpt[vi] 25 november det året. Fadrene hennes ble Obriste Rye; Lieutenant Rye; Fogden Viel; Fr. Stockfleth; og Jfr. Birk.

Johanne Sophie døde antagelig som ganske liten – men noe begravelse er ikke funnet.

To år senere ble det en lillebror. Hans Jonas så dagens lys om våren halvannet år efter Johanne Sophia. Da han ble døpt[vii] 13 april 1741 fikk han, som fadre, [NN] Bay; Colbjørn Jacobsen; Mad: Tandberg; Mad: Palludan; og Inger Blichfeldt.

I løpet av 1741, gjetningsvis, flyttet Anna Catharina og familien fra Norderhov til Christiania – en reise på litt over fem mil på moderne veier, mindre enn en dags reise den gangen.

Der, i Christiania, kom Anna Catharinas søster Johanne Elisabeth til verden. Hun ble døpt[viii] i Garnisonskirken på Akershus 6 august 1742 6 august 1742. For henne valgte foreldrene som fadre Gen. Arndt; General Major Rappe; Casserer Brandt; Generalinde Landsberg; og Jomfru Riis.

Året efter døde Anna Catharinas lillebror hans Jonas, to og et halvt år gammel. Han ble begravet[ix] 7 august 1743.

Nestemann blant Anna Catharinas søsken var en lillesøster. Mette Marie fikk, ved dåpen[x] 11 mai 1744, fadrene Gen: Major Wovart; Justits Raas Hein; Seigr Darius; Madame Smith; og Mad: Plade.

Efter Mette Maria fulgte det to gutter. Wilhelm August kom til verden sommeren 1746 og ble døpt[xi] 18 juli. Som fadre hadde han Geheime Raad von Osten; Gen: Major Sünt; Justits Raad Barchman; Geheime Raadinde von Osten; General Majorinde Huusmand; og Frøken Schlangbusch.

Wilhelm August døde som liten – kirkeboken sier 7/4 år – og ble begravet[xii] 29 mars 1748.

Den andre gutten var Jonas Ramus. Hans dåp[xiii] fant sted 20 mai 1748. Denne gangen var fadrene Justits Raad og President Feddersen; Obriste Biørnsen; Frue Etatz Raad From; Frue Obriste Leut. Bossevig [?]; og Jomfrue Plade.

Så fulgte to piker. Først ute var Dorothea Sophia. Hun ble døpt 5 oktober 1750 og fikk fadrene Gen: Audit: Schullenburg; Gen: Adjutant Brochenhuus; Gen: Lieut: Husman; Frue Obristinde Reichweins; og Fru Cancellie Raad Brants.

Helt i rute – bedømt efter rytmen så langt – kom Anne Sophia til verden om høsten 1752 og ble døpt[xiv] 10 oktober samme år. For henne ble valgt fadrene Etats Raad From; Cancelie Raad Burensunt; Cancelie Raad Stodtz [?]; Fru Justits Raad Reesen; og Frøken Anne Cathrine Pettersens.

Det er fristende å tenke seg at den siste av disse er den samme som det her handler om, og det ville vært rimelig om Anne Catharina ble konfirmert omkring denne tiden – hun var efterhvert 14 år og av en familie der man sikkert lærte seg å lese ganske tidlig. Men noen slik konfirmasjon er ikke funnet i Garnisonskirken.

To gutter og én pike skulle det bli efter dette. Hans Friderich så dagens lys om våren og ble døpt[xv] 17 april 1754. Hans Fredrichs fadre var Commerce Raad Ancher; Krigs Commisaire Sachman; Baltzer Garben; Frue General Auditeur Fleischer; og Madme Wintrup.

Søsteren Anne Sophie levet heller ikke opp. Hun ble bare7/4 år gammel, og ble begravet[xvi] 22 juli 1754.

Den foreløpig yngste i familien, Hans Friderich, døde noen dager efter Anne Sophies begravelse og ble selv begravet[xvii] 2 august.

Anna Catharinas yngste lillesøster var Catharina Louise som meldte sin ankomst senvinteren 1756. Da hun ble døpt[xviii] 11 mars dette året fikk hun fadrene General Major Kosbøll; Justits Raad Morten Eliesen; Niels Tank; Justits Raad Anchers Frue; og Frøken Biørnsen.

Aller sist, aller yngst, familiens Benjamin – og den som skulle huskes lengst: Johan Daniel Frederik, den senere Eidsvoldsmannen. Han ble døpt[xix] 29 desember 1757 og fikk fadrene General Major Romling; Obriste Pom[…]; General Auditeur Fleischer; Frue Amptmand  Storm; Madame Eliesen; og Jomfrue Withrup.

To år efter at Daniel – som han ser ut til å være blitt kalt i det daglige – kom til verden giftet Anna Catharina seg.

Den utvalgte – av hvem er ikke lenger kjent – var Ingenieur Capitain Michael Wilhelm von Sundt. De hadde Kongebrev – så de ble nok viet[xx] hjemme i huset. Uansett – seremonien fant sted 12 oktober 1759.

Det ble forfattet skrift i begivenhetens anledning, av Christian Braunman Tullin, som ble offentliggjort i en bok[xxi] i slutten av 1800-årene; her gjengis de første linjene:

 

«Gudernes Raad paa Parnassa
Ved
Den kierlige Ægte-for-Ening
Imellem
BRUDGOMMEN
Den
Højædle og Velbaarne
Herr
Michael Wilhelm Sundt
og
BRUDEN
Den
Højædle og Velbaarne
Frøken
Anna Catharina Petersen,
Højædle og Velbaarne H. Obrist-Lieutenant
PETERSEN
Hans elskelige Datter
Da Deres Kierlige Bryllups-Fæst blev celebrert i Christiania
Den 12 October 1759 UDI BRUDENS
Kiere Hr. Faders Huus».

 

Olai Ovenstad[xxii] forteller om Anna Catharinas mann:

        «Sundt, Michael Wilhelm. – F. 12/6 1729 på Evje i Rygge pr.gjeld. – Sønn av obl. Michael Sundt og 2. hustru Dorothea Sophie Tuchsen. – Fenr. ved gen.maj. Rømelings gev. inf.regt. her 3/6 1748. – Sek.lnt. 1/4 1750. – Konduktør ved den norske Fortifikasjonsetat og tillike pr.lnt. ved 2. Vesterl. nasj. inf.regt. fra 4/9 1753. – Overkonduktørs kar. med rang som kpt. av inf. 31/7 1755. Virk. ing.kpt.s kar med rang som kpt. av Garden 3/10 1759. – Død 19/10 1759 i Kr.ania. – Gift: 1) 23/9 1757 i Stange på Hedemarken med Christine Lackmann, f. 22/11 1736 på Grefsen i Aker, død 14/12 1758 i Kr.ania, datter av lagmand, etatsråd Andreas Lackmann og Else Ivarsdatter Huitfeldt. – 1 sønn. – 2) 12/10 1759 i Kr.ania med Anne  Catharina Petersen, f. 1738 på Norderhov, døpt 24/2 s. å., død 5/4 i Kr.ania, datter av obl. og amtmann Petersen og Anne Larsdatter Ramus».

Michael Wilhelm hadde altså vært gift tidligere, på Stange. Han og Christine ble viet[xxiii] – antagelig i huset for de hadde «dispensasjon» – 23 september 1757. Kirken de tilhørte var Stange. Kausjonistene var Lagmand Jentoft og Sogneprest Peder Schieldrup.

Paret slo seg ned i Oslo nokså bokstavelig i en tid da hovedstaden het Christiania: første og eneste barn kom til verden der og ble døpt[xxiv] i Hospitalskirken eller Gamlebyen Kirke, 7 desember 1758. Barnet var en gutt og han fikk navnet Michael Andreas og fadrene Kammerherre Hans Jacob Scheel; Conference Raad Peter Vogt; Justice Raad Christian Ancher; Fru Justice Raadinde Else Juel; Fru Justice Raadinde Dorthe Eliesen; og Jomfrue Sophie Leuch – idel pene mennesker!

Michael Andreas var født noen dager i forveien, og mens moren ikke var med i dåpen var hun fremdeles i live da den fant sted. Men hun levet ikke lenge, og døde kort tid efter. Hun er notert blant de begravede i kirkeboken[xxv] for Gamlebyen kirke 19 desember 1758, med tillegget «som her døde, ført til Agers Kirke».

Efter Kirstines død skrev Rådmann Tullin noen linjer[xxvi]:

«Hvilken Storm i et Øieblik!
Livets Hav er som Verdens.
Oceaner følger paa Havblikke;
Haabet selv gjør Misvisning paa Livets Farvand;
og Havnen truer ogsaa med Skibbrud.
De bevise Levningerne, som hvile her
Af den i Livet
Velædle og Velbyrdige
KIRSTINE LACHAMN,
Fød den 22. Nov. 1736.
Forenet i Ægteskab
Den 23. Sept. 1757
Med Velædle og Velbyrdige
MICHAEL WILHELM SUNDT,
Deres Kongl. Majests. Ober-Conducteur
Ved den Norske Fortification,
Og Capitaine ved Infanteriet
Hun overvandt Døde
da hun kæmpede med den for at Vinde Livet
til sin første og eneste Søn,
den  . . . . . .
men faldt uden for Valpladsen
Dage efter Seieren
Midt i Haabets Triumfsang.
Venlighed og Sagtmodighed,
Fromhed og Kjærlighed,
Med eet Ord:
Alle Dyder
Sukkede ved dette Fald:
O! hvorfor aad du Eva?

Michael Andreas, sønnen av dette ekteskapet, ble selv offiser, og er omtalt av Ovenstad[xxvii]. Om, eller hvor mye, han bodde sammen med Anna Catharina er ikke kjent: det var mer enn nok folk i familien med innflytelse som kunne ha sørget for oppveksten hans.

«Sundt, Michael Andreas.  – F. 2/12 (7/12?) 1758 i Oslo. – Sønn av Maj. Michael Wilhelm Sundt og 1. hustru Christine Lackmann. – Kom i tjenesten ca. 1772. – Sek.lnt. ved Falsterske (Aalborgske?) gev. inf.regt. 21/7 1779. – Pr.lnt. ved 1. Akh. nasj. inf.-regt.s Holmestrandske komp. 21/4 1786. Forflyttet til regt.ets 1 gev. gen.komp. 19/6 1789. Kpt.s kar. 18/11 1791. – Blev sat a la suite i inf. 13/10 1797 med 144 rdl. årl. vartpenge. – ansatt ved 1. Akh. nasj. inf.regt.s landv. 1/9 1807.  Kom.dør for et på Kongsberg liggende detasjement på 100 mann av 1. Akh. nasj inf.regt. til bevoktning av engelske fanger. – Maj.s kar. 14/12 1808. Utgått av armeeens detalj og ansatt som medl. av det norske Gen.- og Komm.koll. på vartpenger 328 rbd. årl og tildelt obl.s kar 17/8 1813.- Efter ansøkn. p. gr. av svakelighet meddelt avskjed fra denne stilling 29/8 1814. – Bodde i 1815 i Ø. Slottsgate nr. 251, Kr.ania.- Død 1/10 1815 i Kr.ania. – Både han og hans hustru ble begr. på Christ Kirkegård. – Gift 14/12 1793 i Sandesogn med frik. Cathrine Winer Grüner, f. 15/8 1768 på Valle i Sande, død 10/3 1816 i Kr.ania, datter av gen.maj. Friderich Grüner og Susanne Kristine Blom».

Kaptein Michael Vilhelm Sundt døde[xxviii] 30 oktober 1759, er det notert i på Oslo Hospitals Kirkebok; han ble «ført til Ager», som konen før ham, og begravet i kjelleren der. Han var ikke mer enn 32 år gammel. En slektsbok som handler om slekten Sundt og er publisert i Dansk Personalhistorisk Tidsskrift forteller mer, blant annet at Michael Wilhelm Sundt døde meget plutselig, klokken 19 om kvelden: andre har fortalt, at han ble viet på dødsleiet.

Samme slektsbok forteller om ekteskapet:

«Dette gaadefulde giftermaal er velkjendt i familjen og omtales ogsaa i fru Dunkers «Gamle Dage», hvor nogle fri fantasier er tilsatte; men beveggrunden er ikke opklaret. Hensigten var maaske at skaff sit barn en moder, maaske ogsaa, at rygtet om vielsen «paa dødslejet» er falskt, men at han bagefter pludselig er bleven syg og døde. Dog er alt kun gisninger».

På platen på graven var det en lang innskrift – platen er senere overlatt til riksarkivet – som mot slutten henvender seg til Anna Catharina og sønnen:

«Mens taler dog uden mæle, til sin høyst bedrøvede og efterladte Mage og lieden Søn Saaledes, Anna du ey maae Klage,
For mig døden Feldet har;
Ieg har nu langt bedre dage,
End da ieg i verden var.
Nu skal sygdom mig ey Kue;
Nu and ieg min Iesum skue;
her skal ingen Sorg mig klemme
Ingen tiid mig giøres lang.
Her med Liflig engle Stemme
Ieg nu siunger Lammetz Sang
Ia min glæde har ey lige
Ingen Mund Kand den udsige.
Saa vil Ieg dig da befale
Med din Faderløse Søn
Til Gud, som eder kan husvale,
og bæst hører Eders bøn,
Søg til ham som Man og Fader,
Han da Eder ey forlader».

 

Dermed ble Anna Catharina, omkring 21 år gammel, enke. Om hun overtok ansvar for hans sønn er ikke kjent, men hans formue og eiendom kom til henne, selv om hun efter tidens sed og lov måtte utstyres med en verge. Hun var visstnok kjent som «Majorinde Sundt». Hun måtte nok stole på sin egen familie økonomisk, for mannen efterlot seg lite:

«Efter sin første hustrus død fik ingeniørkatejn Sund kgl. bevilling af 12 jan3. 1759 til at hensidde i uskiftet bo, saalænge han blev ugift, samt til at skifte med samfrænder. I henhold hertil holdt han den 24 april 1759, da han skulle indgaa egteskab med frk. Petersen, skifte, hvorved hans eneste barn af 1ste egteskab Michael Andreas Sund i mødrenearv blev udlagt 1259 rdl. Efter hans død viste imidlertid hans bo sig saa misligt, at enken 20 sept. 1760 fragik arv og gjeld. Boet blev dødsdagen taget under skiftebehandling, der sluttede 24 marts 1762 og viste et betydelig underskud.»

Hun ble, visstnok, forteller Slektsboken, boende i mannens hus på hjørnet av Prinsens gate og Nedre Voldgate, så hun hadde vel adgang til de midlene som trengtes for å beholde huset og, kanskje, en eiendom ved Bogstadveien, utenfor grensen mellom Christiania og Aker: stedet, eller området, er fremdeles godt kjent i byen – det er Majorstuen.

Slektsboken forteller for øvrig, litt senere, at Anna Catharina faktisk fikk omsorgen for mannens eneste barn, og at hun oppdro gutten i samarbeid med sin svoger, J. L. Sundt, og sin egen bror, Eidsvoldsmannen Johan Daniel Fredrik Petersen.

Bygningen – selve Majorstuen er beskrevet[xxix] annetsteds også, og lenge efter at Anna Catharina hadde noe med det å gjøre – men man får jo vite hvor det ble av:

«Det lille huset Majorstuen, som altså har gitt navn til hele strøket rundt i temmelig vid omkrets, ble revet høsten 1913 og gjenoppført ved Huseby. Huset lå der hvor søndre fløy av «Majorstuhuset» ble bygd i 1932. I mange år var Majorstuen en enkel, pyntelig kafé med en liten hage omkring. Særlig om søndagene hadde Majorstuen livlig besøk av foreldre med barn som kom er for å få brus og kaker». Senere ble huset flyttet til Huseby[xxx].

Annetsteds får man vite at Majorstuen nå har adressen Husebyveien 12 i Oslo – og kanskje er det slik det henger sammen!(Se [i]
[i] https://no.wikipedia.org/wiki/Husebyveien_(Oslo))
Efter mannens død ser man ikke mer til Anna Catharina før folketellingen i 1801. På den tiden hadde hun gjort boligen i Nedre Vollgate, beliggende i Nordre Qvarteer, gårdsnummer 388, til et slags Pettersensk familiehovedkvarter med henne selv om mater familias. I Nedre Vollgate finner man Ane Chatarine Pettersen som enke efter «Efter major sundt pas. 197rd. 92 sh.» så om mannen var bankerott da han døde, hadde hun en pensjonsrettighet! Og – kanskje med noen egne midler, også – klarte hun seg: hun holdt seg med en tjener, og med to tjenestepiker. Sammen med henne finner man søsteren Johanne Elisabeth og, som en egen husstand, lillebroren Johan Friderich, nå en 43 år gammel «Major ved 2dt agershuus», og hans kone Andriche Frideriche Scheel: hun er 31. Disse to holder seg også med tjenestefolk – en oppasser som også er «under Jæger» samt en tjenestepike.

Enkefru Anne Cathrine Sundt, fød Petersen, døde 4 mai 1812 og fikk altså ikke oppleve sin brors deltagelse på Eidsvold. Hun var 74 år gammel og ble begravet[xxxi] fra Aker Kirke 14 samme måned.


[i] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0002b: Ministerialbok nr. 2B, 1726-1739, s. 564-565
[ii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0002b: Ministerialbok nr. 2B, 1726-1739, s. 548-549
[iv] Ovenstad, Olai; Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. 2 : [I-Ø]; Norsk slektshistorisk forening, 1949; p 253; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806009
[v] Grandjean, Poul Bredo; Rentekammerets norske bestallinger 1660-1814; Oslo:[s.n.], 1932; p 96; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017060748051
[vi] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0002b: Ministerialbok nr. 2B, 1726-1739, s. 594-595
[vii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0003a: Ministerialbok nr. 3, 1740-1757, s. 14
[viii] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 36
[ix] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 147
[x] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 40
[xi] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 47
[xii] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 154
[xiii] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 52
[xiv] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 68
[xv] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 75
[xvi] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 166
[xvii] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 166
[xviii] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 82
[xix] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1757-1776, s. 6
[xx] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1757-1776, s. 112
[xxi] Collett, Alf; Gamle Christiania-billeder; Cappelen, 1893; p215; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032303038
[xxii] Ovenstad, Olai; Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. 2 : [I-Ø]; Norsk slektshistorisk forening, 1949; p 464; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806009
[xxiii] SAH, Stange prestekontor, K/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1754-1762, s. 78-79
[xxiv] SAO, Gamlebyen prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1818, s. 48
[xxv] SAO, Gamlebyen prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1818, s. 214
[xxvi] Tullin, Christian Braunmann | Boalth, Jens; Raadmand Christian Braunman Tullins samtlige Skrifter. Første Bind. 1; Trykt hos Nicolaus Møller, Kongl. Hof-Bogtrykker, 1770; pp 287-288; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019020126007
[xxvii] Ovenstad, Olai; Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. 2 : [I-Ø]; Norsk slektshistorisk forening, 1949; pp 463-464; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806009
[xxviii] SAO, Gamlebyen prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1818, s. 214
[xxix] Prestenes kirke gjennem 25 år; [s.n.], 1951; p 4; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061508170
[xxxi] SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1810-1819, s. 271