Selv om foreldrene er kjent, er Annes barndom og ungdom ganske ukjent: hun ble, visstnok[i] født på Tomter gård i Vang på Hedemarken 26 oktober 1753. En rekke sekundærkilder, indekser og lignende forteller dette – men kirkeboken fra Vang Kirke viser ikke dette, og noen annen dåp er ikke funnet.
Foreldrene var Eilert Jørgen von Hadelen Ramm og Magdalene Wetlesen, de hadde giftet seg på Østbye i Skjeberg året i forveien; vielsen[ii] fant sted 8 februar 1752.
Faren var militær, og nevnt av Ovenstad[iii], selv om han ikke var av dem som gjorde den mest glitrende karrieren:
«Ramm, Eilert Jørgen von Hadelen. – F. 1/2 1720 i Lom. – Sønn av kpt. Johan Henrich Ramm og hustru Anna von Hadelen. – Kom i tjenesten ca. 1734 som uoff. – Var i 1744 kom.sersj. ved N.fjeldske gev. inf.regt. – Fenr. ved 3. S-fjedske nasj. drag.regt.s Ringsakerske livkomp. 15/7 1750, men forflyttet til Stangeske komp. 28/7 1751. – Pr.lnt. ved samme regt.s Vangske komp. 2/8 1752.- Kpt.s kar. 6/5 1761. – Ved omordn.en fra 1/1 1766 blev han satt som pr.lnt. ved N. Hedemarkske komp. – Bodde da på Haavie i Vang på Hedemarken. – Ved reduksjonen fra 1/7 1767 blev imidlertid dette regt. nedlagt, og R. blev da overført til 1. S.fjeldske nasj. drag.regt. som pr.lnt. ved dettes Totenske komp. Men fra 1/5 1769 kom det atter ny hærordn., 3. S.fjeldske nasj. drag.regt. blev gjenoprettet, og R. blev igjen ansatt som pr.lnt. der, nu ved N. Hedemarkske komp. – Kpt. ved samme regt. og chef for Ø. Hedemarkske komp. – 11/2 1773. – Avskjed 30/1 1789 med 200 rdl. årl. pens. – Død 5/5 på gården Ringsnæs i Løiten på Hedemarken i sitt 74. år. – Gift med Magdalene Wetlesen, f. 4/5 1729 i Skjeberg, død 2/3 1813 i Vang på Hedemarken».
Om slekten i litt videre forstand kan man lese i Store Norske Leksikon[iv]:
«Slekten kom fra Kurland til Norge i 1670-årene med major ved landdragonene nordenfjells Heinrich Ramm (1654–1719). Fra hans sønnesønner major Eilert Jørgen von Hadeln Ramm (1720–93) og premierløytnant Wilhelm Ernst Ramm (1727–1803) stammer henholdsvis Hedmarksgrenen og Fredrikstadgrenen av slekten. Førstnevnte var far til skoginspektør ved Røros kobberverk Nicolai Hersleb Ramm (1756–1830), major Johan Henrik Ramm (1758–1814) og eidsvollsmannen, major Eilert Preben Waldemar Ramm (1769–1837). N.H. Ramms dattersønn, hjemstaddikteren, fogd i Sør-Østerdal Nicolai Ramm Østgaard (1812–73), var farfar til oberst Nikolai Ramm Østgaard (1885–1958). Til J.H. Ramms etterkommere hører bl.a. forfatteren Minda Ramm (1859–1924), hennes brorsønn, redaktør Fredrik Ramm (1892–1943) og dennes sønn, direktør i Den norske Bryggeriforening Fredrik Ramm (f. 1922)».
Første barn skal[v] ha vært en gutt som fikk navnet Johan Henrik og som kom til verden våren 1752: akkurat hvor er ikke slått fast, og dermed er det ikke kontrollert mot kirkebok.
Det vil si: Ramm hadde visst[vi] et barn utenfor ekteskap, Hans Eilertsen, som skal ha kommet til verden i 1741.
Så skal det ha vært Annes tur, og efter henne, tredjemann, som kan dokumenteres. Nicolai Hersleb ble døpt[vii] 8 februar 1756 og fikk da fadrene Fendrich Jens Christian Schrøder; Wiecter Jacob Vetlesen; Qvarteermæster Lars Anstensen på Stor Dæglum; Fru Westerberg; og Jomfru Bolette Wetlesen. Nicolai ble døpt i Vang Kirke – den som brant i 1804 – eller Furnes: det er ikke mulig å slå fast hvilken, for de behandles under ett i kirkebøkene.
Den første Johan Henrik døde antagelig som ganske liten, for i 1758 kom en annen gutt til verden som fikk samme navn. Han ble døpt[viii] 14 april og fikk fadrene Berthil Mehlum; Joen Bierche; Ole Larsen Dæhlin; Sedsel paa Dæglum; og Martha Bjerke.
To år senere ble det en pike igjen da Maren Magdalene meldte sin ankomst og ble døpt[ix] 7 september 1760. Av en eller annen grunn er hun ført in blant guttene i kirkeboken, så hun er ikke helt enkel å finne. Uansett: fadrene henne ble Major Matisen; Lars Ansteensen; Joen Dæglum; Gunvor Olsdatter Mæhlum; Elen Larsdatter Freberg; og Toresdatter Freberg – uten noen fornavn.
Efter Maren Magdalene gikk det nesten fire år frem til neste barn. Dette var en gutt, Ove Willem, som ble døpt[x] Dom Invocavit -11 mars[xi] – 1764. Fadrene hans ble Wagtmæster Lars Hovi; Jens AUdensen Hovi; Thore Olsen Hovie; Kari Olsdatter Hovi; og Gunnor Olsdatter [NN].
Anne burde vel vært konfirmert – og ble det sikkert også, siden hun senere giftet seg i annen halvdel av 1760-årene – men opptegnelsene om denne kirkelige handlingen er ikke bevart i Vang for den perioden det er snakk om. Det er blitt sagt[xii] at det var i Furnes Kirke 2 april 1769 at det skjedde – men dette er ikke bekreftet.
Fem år Maren Magdalene så Eilert Valdemar Preben dagens lys – det var han som mange år senere skulle bli Eidsvoldsmann. Da han ble døpt[xiii] 11 mai 1769 var fadrene Rd: Major Braun; P: Werner; Frue Braun; begge Frøken Braunene; Ole Rasmusdatter Gulskegrud; Mari Olsdatter B: Peder; Fdd: Michel Pedersen Spigdahlen; Iver Olsen Gaasqverne; Peder Jensen Berg; Sedsel Baardsdatter Spigdahlen; og Mari Pedersdatter Houg. Adskillig flere enn vanlig, og helt sikkert flere enn nødvendig, men så var altså Ltn. Ramm tilbake i arbeid, og sikkert innstilt på å feire!
Siste barn – ser det ut til – i denne flokken ble født hele 7 år senere, og efter at Magdalene og familie var flyttet fra Vang. Johan Natanael ble døpt[xiv] i Løten Kirke 9 februar 1776 – fadrene hans ble valgt å være Capit; Jacob Christopher v: Hirsch; Frue Metter Margrethe Hirsch; Lieutn: Johan Georg Braaten [?]; Jomfrue Kane; [NN] Hansen Ram; og Monsr: Nicolai Hersleb Ramm.
Året efter giftet Anne seg. Hennes tilkommende var Premier Lieutenant ved 1 Akershusiske Infanterie Regiment Johan Georg Braun: de hadde kongelig bevilling og klarte seg uten noen trolovelse eller lysning på forhånd. De ble viet[xv] hjemme i huset i Løten 27 mars 1777, forteller kirkeboken for Løten Kirke.
Braun var, som hennes far, offiser – og som hennes far ikke av de største stjernene, men nevnt av Ovenstad[xvi], han også:
«Braun, Johan Georg. – F. 14/3 1745 i Fr.stad, døpt 20/3 s. å. – Sønn av tøimester Niels Braun og Christine Birgitte Vagel. Skole i Kr.aia 3/4 1758 til aug. 1759. – Atter elev av samme skole 1/1 1770 til 3/7 1773. – Uoff i 5 år ved de nasj. fra 1759 til 1764. – Sersj. ved S.fjeldske gev. inf.regt. fra 1764 til 4/3 1773, da han blev seklnt. ved samme regt. (utn. 10/6 1773). – Avholdt landmålingsforretninger i Røyken og Bærum i 1771/74. – Prlnt. ved 1. Akh. nasj. inf.regt.s Kongsbergske komp. 3/8 1774, men forflyttet til Akerske komp. 18/4 1776 og til det nasj. artill.komp. 1/1 1784. – Prlnt. ved samme regt.s Askerske komp. 29/5 1789. – Kpt.s kar. 11/12 s. å. – Virk kpt. og chef for Hougsundske komp. 5/2 1790. Fortsatt med sitt komp. til N.fjeldske inf.regt. 1/1 1792. Sies utn. til maj., men død før utnevnelsen nådde frem. – Død 24/2 1799 på Eker. Begr. på Eker 14/3 s. å. – Gift 29/3 1776 på Benningstad i Løiten med Anna von Hadelen Ramm, f. 26/10 1753 i Vang på Hedemarken, død i Hougsund 28/10 (29/10?) 1833, eldste datter av kpt. Eilert Jørgen v. Hadelen Ramm og Magdalena Wetlesen».
Annes og Johans første barn, Niels Eilert, ble født på Beningstad og døpt[xvii] i Løten Kirke knappe seks måneder efter bryllupet eller 9 september 1777. Fadrene hans ble Inger Olsdatter Hveen; Inger Larsdatter Stor-Ilseng; Johan Hansen Klæpa; Jan Jonsen Skjerve; og Ole Eriksen Kolset.
Året efter var Anne og mannen flyttet dit han var stasjonert, i Asker, og kom datteren Christin Birgitte til verden. Da hun ble døpt[xviii] 19 desember 1778 var fadrene Mad Wogelius; Frøken Ohrig [?]; Hr Møller [?]; Lieutenant Orning; og Lieutenant Ramm.
De to neste barna var også piker, en født i Asker, den andre i Hokksund. Først var det Magdalena – Asker-piken – som så dagens lys drøye to år efter Christin. Hun ble døpt[xix] i Vestre Bærum, i Tanum Kirke, må man tro – det er der gården Berger ligger, som familien bodde på – 22 april 1781. Fadrene var Madame Møller; Jomfru Karen Braun; Captein Warendorph; Captein Hvidt; og Lieutenant Schrøder.
I Hokksund, sies[xx] det, kom en pike til verden høsten 1783 og ble døpt Anne Cathrine: datoen 29 september nevnes, men andre kilder antyder 1784: ingen av delene er bekreftet i kirkebok. Men Anne Cathrine var virkelig nok: hun giftet[xxi] seg med en Skriverkarl, Carl Gregorius, 16 desember 1802.
Hans Carl sies[xxii] å være født eller døpt 24 februar 1788: heller ikke han er funnet i kildene. Hans Carl var også virkelig: i 1801[xxiii] var han satt bort hos en preste-enke i Sigdal, Karen Lund Barnholdt på prestegården, et par tre timers reise fra Hokksund.
Neste barn var også en gutt, han fikk navnet Hans Jacob og sies[xxiv] å være kommet til verden i Christiania i 1790, med fødsel eller dåp 29 mai det året: heller ikke denne gangen er det lykkes å bekrefte opplysningen. Men han er nevnt i folketellingen i 1801[xxv] – som en ti år gammel gutt hjemme hos moren.
Det er en underlighet at Annes barn ikke dukker opp i kirkebøkene i Eiker, såpass at man kan falle på tanken om at mens mannen var på Hokksund, oppholdt hun seg et annet sted, og at det var der barna kom til verden. På den annen side: da hun var blitt enke bodde Anne nettopp på Hokksund, og hvorfor skulle hun flyttet dit efter at mannen var gått bort?
Uansett hva forklaringen er: denne situasjonen gjelder også Hylleborg Kristine, som sies[xxvi] å være kommet til jorden 7 juli 1793 – og som klart er med i folketellingen i 1801[xxvii].
Et annet barn, som kanskje døde før dåpen, skal[xxviii] være født 29 september 1796. Og til slutt, en pike som visstnok[xxix] meldte sin ankomst 28 november 1797, men som kanskje døde nokså liten, for hun er ikke sett senere.
Anne ble enke da mannen, Kaptein Johan Georg Braun, døde senvinteren 1799 – bare 54 år gammel. Han ble begravet[xxx] 14 mars dette året.
To år senere, ved folketellingen i 1801[xxxi], finner man Anne, nå med efternavnet v. Hadelen, i Hokksund. Hun beskrives som «Huusmoder» og «Enke 1 gang». Hun livnærer seg ved at hun «Har et jord- styke og pension». Flere av barna bodde sammen med henne – eller var, i det minste, registrert hos henne. Sønnen Niels Eilert var nå 25 år gammel og sjømann; Kirstine Birgitte bodde der også, hun var 23 og ugift; Hans Jacob var en ti år gammel guttunge; og Helleborg Kirstine ikke mer enn åtte. Økonomisk kan det vel ha vært trangt – men det holdt til en tjenestepike, 22 år gamle Kari Nielsdatter.
Man taper Anne av syne, for det meste, efter folketellingen – men det lille som kommer frem viser at hun ble boende i Hokksund resten av livet.
I 1823 var Anne fadder for et barnebarn – det var Hans Jacobs sønn Johan Georg som ble døpt i Haug Kirke 17 august; han var født 13 juni.
Enkefru Anne v. Hadelen Braun døde, 80 år gammel, 28 oktober 1833. Dødsårsaken var «Cholera morbus[xxxii]»: omgangssyke. Hun ble begravet[xxxiii] 30 samme måned.
Det ble naturligvis et bo-oppgjør, og i den anledning ble en annonse rykket inn i Den Norske Rigstidende[xxxiv], og som gir litt informasjon om efterslekten på denne tiden:
«At Enkefru Anne sal. Braun, født Ramm, af Haugsund i Egers Thinglaug, er ved Døde afgaaen, og at hendes Boe staaer under Skifterettens Behandlig, bliver herved bekjendtgjor for alle Vedkommende, med Tilkjendegivende, at den Afdødes fraværende Arvinger, forsaavidt de ikke under Skiftet har mødt eller ladet møde, ere opgivne at være følgende: 1) Sønnen Hans Carl Braun, Copiist i Finants-Departementet, opholdende sig i Christiania; 2) Datteren Magdalene, gift med A. Bay i Drammen; 3) Dattersønnen Niels Pallesen Saabye, der skal være forliist og omkommen paa en Søreise fra Skien til Amsterdam den 1ste September f. A.; 4) Edvard Saabye, opholdende sig i Christiania; 5) Datterdatteren Anne Marie Saabye, gift med Over-Toldbejent Tvete i Stavanger; 6) Datterdatteren Johanne Georgine, gift med Høker Hansen i Christiania. Disse, forsaavidt de ere ilive, saavelsom den Afdødes øvrige Arvinger, de Mindreaarige med Curatorer og for d Umyndige deres Værger, indkaldes herved til inden lovbestgemt Tid at anmelde sig for Undertegnede, som Skifteforvalter i Boet.