γ Chrestine Christensdatter Skjeggenes

Crestine ble døpt[i] i Løchen Kirke – den ble revet i 1880-årene – 4 desember 1762. Fadrene hennes var Kone Johanne Knudsdatter Flothuggen; Pige Birte Engelbretsdatter Kolsaas; Johannes Endresen Kinestad; Claus Torbiørnsen Kinestad; og Jørgen Steensen Becken.

Foreldrene var Marthe Zÿpriansdatter og Christen Povelsen Skjækkenæs. De hadde giftet seg tre år tidligere: Ungkarl Christen Povelsen Skieggenæs og Pige Marthe Zypriansdatter Skreppestad ble trolovet 23 november 1759. Kausjonistene var Anders Skannøe og Gunder Baahoel. Vielsen[ii] fant sted i januar 1760.

Marthe og Kristen overtok Skjeggenes, og ble efter hvert velstående, og eiere av flere gårder[iii].

De skulle få fire barn, og den første var Ole, som kom til verden allerede året efter at de giftet seg. Han ble døpt[iv] 31 mai 1761 og hadde da fadrene Ingebore Kolstad; Pig: Anna Torbiørnsdatter Kolstad; Anders Kolstad; Mathias Ødegaarden; og Ole Guldbrandsen Aamouth.

Ole levet ikke opp. I det minste forteller bygdeboken[v] det, men begravelsen som sådan er ikke funnet.

Så var det altså Chrestines tur og efter henne Ole som ble døpt 7 september 1765, og som fikk navn efter ham foreldrene hadde mistet. Han døde visst året efter – i begge tilfeller i henhold til bygdeboken[vi], og i kirkeboken er ingen av delene funnet.

Yngstemann, Kristian, kom til verden sensommeren 1767 og ble døpt[vii] 15 august det året. Fadrene ble Kone Johanne Knudsdatter Flaatehuggen; Pige Brita Engelbretsdatter Kolstad; Johannes Endresen Kolstad; Claus Torbiørnsen Kinestad; og Anders Guldbrandsen Kolstad.

Med andre ord, det ble i praksis bare to søsken, Kristine og Kristian. Og foreldrene var nesten litt moderne, i den forstand at de investerte i at sønnen skulle få en utdannelse – noe av det må ha virket, siden det var han som mange år senere skulle bli Eidsvoldsmannen Christian Christensen Kollerud.

Chrestine burde vært konfirmert i annen halvdel av 1770-årene, men det er ikke funnet noe dokumentarisk spor efter dette: den kronologiske listen ser ikke ut til å inneholde slike opplysninger.

Hun giftet seg allerede da hun var litt over tyve år gammel. Hennes tilkommende var Hans Monsen – eller Mogensen – Oppegård, og de skal være blitt viet 6 februar 1783 – men den er ikke funnet i noen kirkebøker.

Mannen Chrestine giftet seg med var fra en gård som har fått sitt eget lille historieverk, Historien til Søndre Oppegård, der man kan lese[viii]:

«Hans Oppegård

Det var eldste sønn Hans Oppegård, født 23 februar 1734 som overtok Søndre Oppegård med ødegården Bålerud med flere plasser og underbruk til en takst av 3000 riksdaler. Hans Oppegård ble gift 6. februar 1783 med Christine Christensen, født i Høland i 1762. Hun var datter av Christen Paulsen, eier av Skjeggenes og Hverven i Høland, og hustru Marthe Skreppestad fra det gamle høvdingsete Skreppestad på Romerike. Christines foreldre var en av Romerikes fremste både når det gjaldt slektsforhold og formue. Hennes bror var Eidsvollsmannen Christen Christensen Kollerud.

          Dagens hovedbygning på Søndre Oppegård ble oppført av Hans Oppegård i 1771. tidligere lå hovedhuset nærmere låven og fjøset, mens den nye store hovedbygningen blir flyttet litt lenger unna, med en frukthave mellom hovedhuset og driftsbygningene.

          Hans og Christine hadde to barn:

Anne Mathea Oppegård, født 1783

– Petronelle Christine Oppegård, født 1789.

          Hans Oppegård dør i 1798, og enken Christen Christensdatter overtar og driver den frem til eldste datteren Anne Mathea gifter seg i 1809. Da overtar hun og mannen Peder Blix Gill, Søndre Oppegård og Bålerud for 46.000 riksdaler. Peder Blix Gill er født i Høland i 1787.

          Anne Mathea og Peder Blix får i alt 6 barn, men så dør Anne Mathea allerede i 1821, bare 38 år gammel.

          Peder Blix Gill var da han var gift med Anne Mathea Oppegård premierløytnant ved Smaalenske Dragonregiment, men fratrådte tjenesten for å overta bestyrelsen av sin hustrus eiendom Søndre Oppegård.

          Etter at han ble enkemann i 1821 gifter han seg på nytt med Ida Fredrikke Heiss. Han fikk også 6 barn med kone nummer to».

Chrestine fikk sitt første barn, en datter, Anne Mathea, mot slutten av 1783. Anne Mathea ble døpt[ix] i Oppegård Kirke – den ble revet i 1870-årene – og fikk da fadrene Madame Rosing [?]; Jomfrue Treverud; Sognepræsten Rosing; Mr Jan Altenburg og hans Søn, Hans Altenburg.

Nestemann var en gutt. Mons kom til verden våren 1786 og ble døpt[x] 16 april det året. Han fikk fadrene Gunnild Elevsdatter Opgd. V; Anne Knudsdatter Opgd. V; Ingeborg Jacobsdatter Grimøe; Hans Michelsen Dahl; og Even Jacobsen Grimøe.

Siste barn var en pike. Petronelle Kistine ble født senvinteren 1789 og døpt[xi] 18 mars det året. Fadrene er ikke notert i kirkeboken.

Den eneste sønnen fikk ikke vokse opp. Mogens Hansen Oppegaard, 10 år gammel, ble begravet[xii] 15 februar 1798.

Mogens far, Hans Mogensen Oppegaard,  Christines mann, døde mindre enn fire måneder senere, 64 år gammel. Han ble begravet[xiii] 1 juni 1798.

I 1801[xiv] finner man Christine Christensen hjemme på Søndre Oppegård – 39 år gammel, «Husmoder, Enke 1ste gang, Bonde og gaardbeboer» – sammen med døtrene Anne Mathea (18) og Petronelle Christine (12). Selv om mann og far var gått bort, ser det ut til at de hadde det rimelig, rent økonomisk. Det var syv tjenestefolk der – tre menn og fire kvinner. Der var en innerst som gikk i dagleie, og en rekke husmenn med familier og fattiglemmer.

Så giftet Anne Mathea seg i 1809, og dermed kunne Christine gi slipp på ansvaret for å drive Søndre Oppegård, og flyttet til Baarud. Om hun gjorde det med en gang, eller efter en tid, er ikke kjent.

Proprietærinde fra Baarud, Madame Christine Monsen, døde 11 november 1842. Begravelsen[xv] fant sted 21 samme måned. Hun ble 80 år gammel.


[i] SAO, Høland prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1757-1780, s. 69
[ii] SAO, Høland prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1757-1780, s. 27
[iii] Løwe, Gunn Cathrine Varder, Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog. B. 1, Aurskog-Høland kommune, 1999, p 87, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108032
[iv] SAO, Høland prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1757-1780, s. 52
[v] Løwe, Gunn Cathrine Varder, Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog. B. 1, Aurskog-Høland kommune, 1999, p 87, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108032 
[vi] Løwe, Gunn Cathrine Varder, Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog. B. 1, Aurskog-Høland kommune, 1999, p 87, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108032 
[vii] SAO, Høland prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1757-1780, s. 122
[viii] Østberg, Willy; Historien til gården Søndre Oppegård; Oppegård kommune, 1996; pp 17-18; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072204035
[ix] SAO, Nesodden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1780-1792, s. 9
[x] SAO, Nesodden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1780-1792, s. 14
[xi] SAO, Nesodden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1780-1792, s. 17
[xii] SAO, Nesodden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1793-1814, s. 65-66
[xiii] SAO, Nesodden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1793-1814, s. 65-66
[xiv] Folketelling 1801 for 0216P Nesodden prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058215000534
[xv] SAO, Nesodden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1814-1847, s. 243-244