Abel Margrethe meldte sin ankomst senvinters 1787 og ble døpt[i] av Hr Parelius i Vor Frue 30 mars det året. Denne gangen valgte man fadrene Frue Etatz Raadinde Collin; Jfr [NN] Karen Thode; Jomfr. Hjorth; Hr Justitz Raad Henr. Hornemann; Hr Stiftamt Skriver Christensen; og Sr Christoph: Frimann Omsen.
Foreldrene var Kiøbmand i Strandgaden Clauds Schmidt og Johanna Kirstina Bech. De hadde giftet seg året før og var viet[ii] i huset 17 oktober 1780, efter en kongelig bevilling datert 22 september. De tilhøre Vor Frue menighet. Vielsen ble annonsert[iii] i Adressa!
Claus og Johanna hadde fått sitt første barn da datteren Adelheid Alette Elisabeth kom til verden i Trondhjem 30 juni 1781 og ble døpt[iv] i Vor Frue Kirke 17 juli samme år. Da var fadrene Fru [NN] Inger Dons; Mad: Mad: Hermischen Schmidt; Jomfr Johanna Bech; Hr Etats Raad Jens Bing Dons; Sr Peter Schmidt; og Monsr Carsten Schiødte Due.
På den tiden handlet faren med et stort sortiment, slik det fremgår av en annonse[v] fra året før:
«Til Kiøbs.
Nyemodens Sorter Flohrs Tørklæder og Forklæder, Taftes Forklæder med Fryndser, Palentiner, alle Colleuerer Straae-Baand, Blomster og andre Sorter Silke og Traae-Flohr, sorte og coulleurte Fiærer, Glas-Perler, Silke-Baand og Tørklæder, Halm-Hatter med og uden Koll, Alluns-Handsker, Cattuner og adskillige Sorter Kram-Vahre, som og følgende Farverier og Specerier: Olive, Alluner rød, hvid, Anis Stern, Aurum Pigmentum, Berliner-Blaa, Bevergeel, Blaasten, Bleghvidt, Bomoly beste hvide, Brunel, Brun-Rød, Caneel, Cardemom, Coffe-Bønner, Coneenell, Corender, Coriander, Crap, Commen Spiis, Fernambuck, Frøe Fugel, Galæbler, Gomy-Arabium, dito Dragant, dito Gatta, Gurkemey, Indigo, Ingefær, Kobber-Røgels, Kønrøg, Krid hvid malet, Kugel-Lak, Lack Florentiner, Liim Horn, Lager Beer, Mandler alle Sorter, Menny, Muscateblom, Muscatter, Murkler, Nelleker, Ochergeel, Orlean, Oly Victriol, dito Lin, dito Terpentin, Peber sort, dito Kryder, Piper lange Tobaks, Potasch, Pomeranzer tørrede, dito Skal, Quick-Sølv, Rosiner, dito Confect, Rød Sandel, Sago-Gryn, Salmiack, Salpeter, Saffran, Semsblade, Sæbe hvid, Silberglet, Sinober, Sittgel, Smack, Stivelse, Storax, Succad, Tin raspet, Umbra hele og malet, Wiinsteen rød og hvid, Weede-Ersucter, Violen-Rød, Victril. Isenbrat, Korker og adskillig meere, som og Trøfler, Pitagie, gode Lemoner, syltede Pomeranzer, Ingefer, etc., nyeligen ankommet, sælges for beste Priser hos
Annet barn var Peter, den senere Eidsvoldsmannen. Han ble døpt[vi] av Hr Parelius i Vor Frue Kirke 24 juni 1782. Fadrene hans var Mad: Aletha Bejer; Mad: Maren Maria Kruse; Jomfr: Birgitha Kirst: [NN]; Hr Berg Raad Pet: Cornelius Dons; Hr Peter Petersen; og Sr [NN] Dons Bech.
Familiens neste barn var også en gutt. Dette var Olaus Michael: han ble født 11 juli 1784 og døpt[vii] 29 samme måned. Fadrene Mad: Maren Mari [NN]; Mad: Mette Schmidt; Jomfr Cath: Ulfers; Cancellie Raad Pet. Andreas Cramer; Hr Nicolaus Schmidt; og Msr Marius Breddahl.
Nicolaus Christian så dagens lys omkring årsskiftet 1785/86 og ble døpt[viii] 4 søndag efter Hellige Tre Kongers Dag – 29 januar[ix] – 1786. Det vil si, det ser ut til at gutten var hjemmedøpt, så dette var en stadfestelse. Uansett, fadrene var Kammer-Herrerinde [?] Brochdorff; mad: Karen Knudtzon; Jomfr: Abel Bech; Hr Justitz Rad Bang; Hr Lieutenant Christian Roggert; og Sr hans Finne Wiingaard.
Nicolaus levet antagelig ikke opp: det er ikke funnet noen begravelse, men han er ikke til stede ved folketellingen i 1801, og er heller ikke funnet noe annet sted.
Så var det Abel Margrethes tur, og efter henne én gutt og to piker til. Først ute var gutten, Jacob Gottlieb. Han ble døpt[x] tidlig i januar 1789. Fadrene var Mad: Birgitta Müller; Mad: Maren Sommer; Jomfr. Juul; Hr Raad … Assesor Willemsens; Hr Raadmand og Hospitals Forstander Christian Fyhn; og Sr Carsten Schiødtte Wahl.
Den ene av pikene var Dorthea Cornelia: visstnok[xi] ankom hun i løpet av 1791, men den dåpen er ikke funnet. Også hun døde antagelig som liten – og, igjen, er det ikke funnet noen begravelse.
Og, til slutt, Johanne Christine. Hun skal[xii] være født eller døpt 11 januar 1795. Heller ikke hennes dåp er funnet.
Ved folketellingen i 1801[xiii] finner man Abel, 14 år gammel, hjemme hos foreldrene i Strandgaten, gård nummer 48 i 4 Rode. Faren er som man kunne vente betegnet Kiøbmand, moren «Hans Kone». Ved siden av Adelheid finner man Peter (19); Olaus (17); Adelheid – riktignok under navnet Acteheit -Jacob (13); og Johanne (6). Dorthea Cornelia er antagelig død, siden hun ikke er med. Det samme gjelder Nicolay. En ung mann, Johann Schmidt, er handelsbetjent – han er gjerne en slektning.
Familien hadde tre tjenestepiker: Clara Nielsdatter (38); Marith Andersdatter (28); og Karen Olsdatter (26) – alle ugift.
Dessuten hadde han en leieboer, den 68 år gamle enkemannen Jens Bing Dons; han beskrives som «Etats-raad og nyder pension som justictarius» og holdt seg med en egen tjener, 30-åringen Peder Dahl.
Efter dette er det ikke sett spor efter Adelheid: hun må ikke forveksles med en ett år eldre dame av samme navn og som ble gift med Carsten Klingenberg.
I løpet av de neste årene ble nok Abel konfirmert, men de opptegnelsen er ikke bevart for Vor Frue. Men hun giftet seg da hun var rundt 30 år gammel, og det kunne hun ikke gjort ellers.
Hennes tilkommende var Kiøbmand Johan Smidt, antageligvis handelsbetjenten. Som kausjonister hadde de P. Schmidt junr. – gjetningsvis hennes bror – og en M. Ursin. Vielsen[xiv] fant sted, efter kongelig bevilling, hjemme i huset 11 april 1810.
Johan var to år eldre enn henne og innvandrer:
«Johan Christian Ludvig Schmidt var født i Flensburg af forældrene: Kammager og kiøbmand i Flensburg Werneer Christoph Ludvig Schmidt fra Salzwedel og Barbara Christina Bartels, datter af Hans Annesen Bartelse, «Schwenborg» (Svendborg!) paa Fyen, og er saaledes ikke beslægtet med sin hustru, om man end med sandsynlig sikkerhed kan forudsætte, at han ogsaa stammer fra en «Schmied» paa landet[xv]».
Abel og Johan fikk sitt første barn knapt ett år efter bryllupet. Johanne Margrethe kom til verden senvinteren 1811 og ble døpt[xvi] i Vor Frue Kirke tirsdag 19 mars 1811. Pikebarnet fikk fadrene Mad. Claus Schmidt; Mad. Peter Schmidt junior; frøken Dons; Hr Secretair Beck; Nicolai Schmidt sen. og Nicolai Schmidt junior.
Barn nummer to fulgte nokså snart. Verner Christian så dagens lys senvinteren 1812 og ble døpt[xvii] 21 april dette året. Som fadre fikk han Mad. Ursin; Mad. Kleinbagg; Jfr. Schmidt; Hr Claus Schmidt; Hr Peter Schmidt junior; og Søren Kaasbøll.
Så, samme året som Abels bror Peter skulle være med i Eidsvoldsforsamlingen, fikk hun og Johan en pike til. Claudia Sophie meldte sin ankomst – som de to eldre søsknene – på senvinteren; denne gangen var dåpen[xviii] 20 mars. Fadrene som man valgte var Mad. Frandsen; Mad. Maren Beyer; Michael Ursin; og Jacob Schmidt.
Uken før, 12 Mars 1814, var det, efter mye om og men, klart for deltagelse i Riksforsamlingen fra Trondhjem: 27 Trondhjemsmenn skrev under på fullmakten[xix] til de to valgte: Etatsraad, Justitiarius Rogert; og Grosserer Peter Schmidt junior.
Ett av stegene som ledet opp til dette var en skrivelse[xx], i Februar 1814, til Christian Fredrik fra borgere i Trondhjem der de faktisk ber om at det innkalles en kongress for å gi Norge en ny forfatning, slik at de feil kunne utbedres som hadde ført til at blokaden av Skagerak for forsyningssituasjonen i Norge under Napoleonskrigene. Både den fremtidig Eidsvoldsmannen, Peter Schmidt, og Johan Schmidt undertegnet oppropet. Johan var politisk interessert, likesom sin bror.
Forsamlingen var ment å møtes på Eidsvold 10 april, så i motsetning til en del andre representanter hadde han rimelig tid til å områ seg før avreisen, som kanskje fant sted helt i begynnelsen av april.
Såsnart Riksforsamlingen var over, kom vel Petter hjem til Anna Sophia og barna, og gjenopptok sin handels-virksomhet: i sin alminnelighet, og med spesielle varer som kom hans vei: gryter og jernmortere[xxi]; risengryn[xxii]; en mild form for inkasso-virksomhet[xxiii],[xxiv]; er perifert involvert i kjøp og salg av skip på auksjon[xxv]; og sikkert mange andre virksomheter og artikler. Slik sett tok han tydelig efter sin far.
Fjerde barn og gutt nummer to var Albert Ludvig. Han ble født – som de foregående – på senvinteren – 16 mars – og døpt[xxvi] 26 mai: den lit uvanlige lange tiden imellom skyldtes kan hende at Johan var på reise eller noe slikt. Uansett – fadrene ble Mad. Claus Schmidt; Mad. Sophie Schmidt; Jfr. [NN]; Forstand. Klingenberg; Hr Grundt; og Otto Bejer junior.
Det skulle gå tre år frem til neste barn, en datter som kom til verden 19 januar 1819. Hun ble døpt[xxvii] 2 mai samme år og da fikk hun navnet Adelheide Alethe – efter sin tante – og fadrene Madm Madts Jensens; Madm Vildthagen; Jomfr. Benedicte Schmidt; Grosserer Jacob Schmidt; Stadmægler Drejer; og Hr H: F. Knudtzon.
Adelheide fikk, visstnok[xxviii], ikke leve opp. Hun døde bare fire måneder gammel 2 mai samme år.
Efter dette skulle det bli tre piker på rad, og den neste var Charlotte Emilie. Hun ble født 25 februar 1822 og døpt[xxix] to måneder senere, 28 april. Fadrene hennes ble Madme Beier; Mad. Bonsack; Jomf. Claudia Schmidt; Grosserer Ursin; Grossere JOh. C: Holck; og Hr Nelson Bing.
Familiens yngste pike så dagens lys på høsten – det første i familien som gjorde det – nærmere bestemt 28 oktober 1824. Elise Christine ble døpt[xxx] 5 desember samme år og da hadde hun som fadre Madme Ursin; Madme H. C. Jensen; Jomfr. Bing; Lieut. Schrøder; Forstander Iversen; og Michael Schmidt.
Og, helt til slutt, sønnen Thorvald. Han kom til verden 27 desember 1826 og ble døpt[xxxi] nokså lenge senere, 7 april 1827. Fadrene hans var Madm Holch; Madm Hans Th. Knudstzons; Jomfr. S. Holst; Apoteker Møllerop; Kjøbm: Tørris R: Steen; og Kiøbm: Th: Floer.
Hvordan familien levet er det vanskelig å si: som kjøpmannskone hadde nok Abel det bedre enn de aller fleste kvinner, selv om det fantes farer i det livet også: Det kan tenkes at Johan Schmidt kom opp i vanskeligheter, i det minste er han nevnt i en pamflett[xxxii] om lovligheten av Stortingsvalget i Trondhjem i 1835 som én av to personer som har fått stemmeretten suspendert i henholdt til Grunnlovens paragraf 52.
Denne paragrafen lød, den gangen,
Ҥ 52. Stemmeret suspenderes:
Det finnes ingen grunn til å tro at Johan var umyndiggjort eller var anklaget for forbrytelser, så han var nok utsatt for den nokså vanlige situasjonen blant handlende: at de ikke klarte sine forpliktelser. Og det er ikke sett noen tegn på slike vanskeligheter i avisene fra denne tiden.
Tvert i mot – noen år senere ga han plass i butikken til en omreisende maler som gjerne vill ha kontakt med mulige kunder, slik det fremgår av en annonse i Adressa[xxxiv]:
«For mine ærede Kunder og Andre, som kunde have Noget at afgjøre med Undertegnede, tjener det til behagelig Underretning, at jeg er at træffe fra Kl. 12 til 1 ½ Eftermiddag hos Kjøbmand Johan Schmidt paa Bakkene, samt at Byd kan der nedlægges. Min Bolig og Værksted er fremdeles i min Gaard i Carl Johansgade.
Mathias Nielsen
Malermester».
Så inntil videre kan man kanskje anta at Abel levet et forholdsvis – efter tidens normer – behagelig og trygt liv. I det minste økonomisk.
Maleren Mathias Nielsen kan vel ha malt Abel, men om ikke noe slikt portrett er kjent er hun en gang blitt fotografert:
Likevel, Johan holdt opp med å være kjøpmann – frivillig, eller på annet vis. Om det siste holdt likevel broren Peter sin hånd over ham, ser det ut til:
«At forhenværende Kjøbmand, Herr Johan Schmidt efter Stiftets Constitution, bestyrer mine Forretninger som Veier, Maaler og Vrager her i Byen, under mind Fraværelse paa en kort Reise søndenfjelds, – bekjendtgjøres herved. – Reqvisitioner, forommeldte Embede vedkommende, bedes fremdeles som hidtil behagentligen afgivne til mit Contoir.
Trondhjem, den 22de Juli 1843
Peter Schmidt[xxxv]».
Abel ser man ikke noe til i disse årene, slik verden da var ordnet – og kanskje fremdeles er til en viss grad.
Så gikk vel livet sin gang, og årene likeså, til Abel ble enke da Johan Schmidt døde. Han gikk bort – det var alderdomssvakhet som var årsaken – 13 oktober 1852. Begravelsen[xxxvi] fant sted 22 samme måned. Han var 72 ¾ år gammel og bodde i Fjordgaten: langt fra Flensburg.
Om Abel ble boende der hun var eller ikke er ikke kjent. Hun døde visstnok[xxxvii] 5 august 1864, men begravelsen er ikke funnet.