Ingebor Margrethe ble døpt[i] 10 oktober 1760.Fadrene er ikke notert.
Foreldrene var Anna Eliasdatter Heltberg og Jørgen Andersen Darre, da den residerende kapellanen i Overhalla. De hadde giftet seg fire år tidligere. Vielsen[ii] fant sted i hennes hjem:
«Ano 1747 d. 12 April efter kongelig naadigste tilladelse af 14de Februar og fremviste Qvitteringer for betalede Consumption af Præsten Hr Jacob Hersleb copulerede udi Bedstaden paa Præstegaarden Soelberg Velærverdige og Vellærde Hr Jørgen Darre Capellan pro Loco til Overhalden Præstegield med Velædle og […] Jomfr Anna Eliasdaatter Heltberg».
Paret slo seg, naturlig nok i den tiden, ned i Overhalla der Jørgen Darre bodde på gården Øvre Veglo[iii], som var kapellan-gård fra 1689 til 1820.
Det skal[iv] ha vært en Sophia som første barn i dette ekteskap, som skal dødd som liten – men det er ikke lykkes å verifisere dette i kirkebøkene.
Første dokumenterte barn var en gutt, Andreas. Han ble døpt[v] i Ranum Kirke 8 søndag efter trefoldighet, 27 juli[vi], 1749, efter at Jørgen Darre hadde preket der. Fadrene var Madme Lund; Madmoiselle Ide Sophia Heltberg; Hr Elias Heltberg; Sr Christen Mejer; og Monsr Peder Heltberg.
Neste barn var en gutt. Elias ble døpt[vii] Ranum Kirke 15 søndag efter trefoldighet – 6 september[viii] – 1750. Fadrene hans var Frue Schultz; Madmoiselle Heiberg; Hr Christian Venviig; Monsr Elias Heltberg; og Nicolai Lund.
Sophiæ – slik det er skrevet i kirkeboken – ble døpt[ix] i Overhalla 23 søndag efter trefoldighet – 14 november[x] – 1751.
To år senere var det Christopher som så dagens lys våren 1753 og ble døpt[xi] Palmesøndag det året, 15 april[xii]. Denne guttens fadre ble Hans Hagerup Mejer; Hans Wulf; Peder Svendsøn Høyer; Gidschen Raaby; og Anna Barbra Friis.
Petter Michael meldte sin ankomst sommeren 1754 og ble døpt[xiii] 3 søndag efter trefoldighet – 30 juni[xiv] – det året. Som fadre fikk Petter Michael Fendrich Graboe; Johannes Schej; Hans Hougum; Berte Wulf; og Sophia Lund.
Ingebor Margrete – den første med dette navnet – ble født sensommeren 1755 og døpt[xv] 20 august det året. Pikebarnets fadre var Madme Lars Drejers; Jomfrue Elisabeth Margrethe Heltberg; Margrethe Hougum; Lauritz Drejer; og Morten Lund.
Broren Peter Henrich – det må være den samme som Petter Michael, i det minste stemmer alderen med det – døde av barne-kopper, bare to år gammel. Han ble begravet[xvi] 15 oktober 1756.
Bare 13 dager senere var Ingebor Margrethe også død, av samme årsak og bare ett år og fire uker gammel. Hun ble begravet[xvii] 28 oktober 1756.
Nestemann i denne flokken var Jacob Hersleb, den senere Eidsvoldsmannen – han så dagens lys godt utpå høsten 1757 og ble døpt[xviii] 1 søndag i advent, 27 november[xix]. Jacob fikk fadrene Hr Klingenberg; Monsr Kukkuch et Schiøtz; Maren Christina Graboe; og Anna Mortina Bull.
Året efter at Jacob ble født overtok Sofies far som sogneprest i Overhalla, og da flyttet nok familien til prestegården Grande der i prestegjeldet. Gården, som dannet rammen om Ingeborgs oppvekst, er beskrevet i bygdeboken[xx], basert på en inspeksjon samme år:
«Ann 1758, den 2. oktober, holdtes en besktigelsesforretning på Grande prestegård ifølge stiftamtmann Fredrik Rantzovs ordre av 14/8 1758, etter underdanigst ansøkning fra sogneprest Jørgen Darre, datert 26. juli s.a. Forretningenble administrert av sorenskriver Peter Juul, med bistand av fogden Seth Boghardt, og følgende av fogden oppnevnte lagrettemenn: Christen Hansen Engstad, Hans Svendsen Haugum, Halle Melhus, Ingebrigt Melhus, Elling Vibstad og Anders Carlsen Ranum.
Prost Morten Lunds 2 sønner, løitnant Ole Lund og sr. Nicolai Manasse Lund var også til stede.
Første besiktiges de av prestegårdens huse, som almuen hadde plikt til å vedlikeholde, nemlig:
1. En «Herrestue» eller sengestue med forgang.
Til nødvendig utbedring av bordkledningen behøves 9 tylfter bord a 1 ort 12 skl. pr. tylft. Videre må arbeides 2 fag nye dobbelte vindusluker m.v.. I alt utgifter taksertes til 33 rdl.
2. «Borgerstuen», for det fattes bordkledning på 3 vegger. Hertil trengs 10 tylfter bord for 3 rdl. 3 ort. Nye «muldbenker» og reparasjon av syllene. Videre å murpipen fornyes, for 4 rdl., nytt gulv 3 rdl., rep. av vinduer 2 rdl. I alt for hus nr. 2 – 12 rdl. 8 skl.
3. En hestestald for almue, befandtes i forsvarlig stand, undtatt litt rep. av taket, taksert til 1 rdl.
Altså for reparasjonen av husene, som er «almuen tilhørende» utgjør i alt 47 rdl. 4 skl.
Dernest ble de huse som tilhøre prestegården og som sognepresten har at vedlikeholde overseet. Her ble framlagt en av forrige sornskriver Rasmus Moss avholdt besiktigelsesforretning den 14. februar 1729, da sognerest Morten Lund kom til stedet, og som viser samme hus.
En dagligstue med kjeller under, et kjøkken og 2 spiskamre, samt en liten stue «Fogedstuen» kaldet, alle med lofter over og med vinduer og pnaling, som alt befandtes i forsvarlig stand, undtatt kjøkkengulvet, en trap i stuedøren og gulvet i forstudøren. Disse reparasjonene taksertes til 4 rdl.
To stabur var gamle, men kunde ennu brukes en tid med litt reparasjon, for 3 drl.
Et ild- eller størhus samt en madstue under ett tak er i god og forsvarlig stand.
To kornstål med treskerom fattes endel reparasjon som sattes til 2 rdl.
To «storfehus» og to «småfehus» i god stand.
To høylader med lem over anslåes å måtte repareres for 3 rdl.
På Grandeøen er 3 store hølader i stand. På Groftøen er 2 store hølader, som også ble taksert at være i fuldkommen stand.
Den samlede åbot at svare av prost Lunds arvinger ble således 9 rdl.
_ _ _
Foruten ovennevnte beskrevne huser med åbotsplikt, ble følgende hus taksert til deres nåværende verdi, som følger:
1 stue med vinduer og al inredning, taksert for 20 rdl.
1 spisebord med madstue og ildhus 5 ‘’
1 smiehus med mur og vinduer 5 ‘’
1 bekkehus kaldet 2 ‘’
1 nøst 4 ‘’
1 høylade i Ytternesset 4 ‘’
1 ditto i Øvrenesset 4 ‘’
1 ditto på Groftøen og en madstue samme steds 3 ‘’
1 ildhus samme steds 1 ‘’
2 fæhus samme steds 3 ‘’
1 kvernhus med 2 kverner sattes (usett) – med vedkommendes samtykke – til 60 ‘’
2 stabur som brødrene Lund reserverte seg privat – til egen nytte – ble ikke vurdert. Hr. Darre tillot dem i 1 a 2 år å få bli stående.
Disse «overbygnings huse» ble altså taksert til i alt 111 rdl.
Det synes å fremgå av det forøvrigt protokollerte, at nevnte «overbygningshus» i sin tid var bekostet oppsatt av Morten Lund, og som hans arvinger nå skulle ha godtgjort av gårdens nye bruker».
Efter Jacob fulgte en gutt, Peter Michael, som ble døpt[xxi] 4 juli 1759. Han fikk fadrene Hr Lieutn. Heym; Hr Lieutn. Matthias Lund; Peder Borch; Frøchen Anna Elisabeth Sommerskield; og Jomfrue Rebekka Dass.
Så var det altså Ingeborg Margrethes, den annens, tur. Om livet hennes i de følgende årene vet man intet.
Jomfru Ingebor M. Darre ble konfirmert[xxii] av Hr Haslop i Ranum Kirke 19 søndag efter trefoldighet – 13 oktober[xxiii] – 1776. Hun er ført opp som den første av 17 piker; sammen med 11 gutter var de et kull på 28 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
Ingeborg Margrethe skulle ikke få leve et langt liv. Hun gikk bort i 24 års alder, tidlig i 1783, og ble begravet[xxiv] i Overhalla.