Efter hennes manns navn å dømme, finner man Marit som 45 år gammel kone i folketellingen i 1801, og dermed er hun altså født i 1756/57. Hun er ikke funnet i kirkeboken for 1756, og perioden efter, frem til 1764, mangler opptegnelsene fra Kvikne, slik at hun ikke kan dokumenteres.
Foreldrene var Olle Olsen Granengen og Marit Knutsdatter; de hadde giftet seg en del år tidligere, og blitt trolovet[i] 3 søndag efter påske 1751. som «Forløftningsmænd» hadde de Olle Halvorsen og Anders Rognes. Vielsen[ii] fant sted i Kvikne Kirke 23 juli 1751.
Familien er omtalt under Graneng i en bygdebok for Kvikne[iii]:
«Ola Olson (f. 1722) fekk i 1751 bygselbrev av overstiger Peder Rambech som samstundes tilsette han som «pliktsfut» ved koparverket.
Same året vart han g. m. Marit Knutsdotter Bubakken (f. 1728). dei fekk desse borna: Ola, Knut, Iver, Morten, Anders, Kristoffer, Marit og Trude.
Anders vart sorenskrivar (Anders Rambech) og er omtala serskilt på annan stad.
Kristoffer (f. 1771) vart underoffiser og kom omkring 1800 til Bjørnør, der ha vart g. m. Anne Bruun i Bergsfjord. Han vart no storbonde med til «proprietær», ein akta mann i bygda.
Ekteskapet gjekk overstyr. Han flytta da til Åfjorden, der han vart g. m. e frk Schjølberg. Ætta lever framleis i Åfjord og Jøssund. Marit Olsdotter vart i 1778 g. m. Hallstein Brandsnær, og Trude, den yngste, vart i 1784 g. m. Jon Eirikson Resell i Meldalen.
Ola døde i 1793.
Iver Olson hadde no plassen ei tid. Han var gift, men kjerkebøkene gir ingen opplysninger om kona. Ho budde som enke på Graneng i 1802. Men meir veit vi ikkje om denne huslyden».
Første barn altså, i henhold til bygdeboken, Ole – men både han og mange av de andre av Marits søsken er nokså usikkert dokumentert, eller ikke i det hele tatt. Ole, for eksempel, er den siste gruppen. Det samme gjelder Knut, Iver og Morten – og fra 1756 til 1764 er det ikke kirkebøker for dette sognet.
Hvor Iver ble av, eller når han var født, har ikke latt seg spore, men bygdeboken[iv] forteller at han overtok gården efter at faren døde, og at enken hans bodde der i 1802. På den annen side: ingen passende «kandidat» er å finne i folketellingen i 1801.
Morten finner man igjen på gården Volden i Kvikne i 1801[v]: han er da «Pligtfoged ved værket og huusmand», tydeligvis har han overtatt stillingen efter sin far. Efter alderen å dømme, må han være født omkring 1763.
Det finnes for mange Ole Olsen’er i Storelvdal i 1801 til å kunne gjette seg frem til hvilken som eventuelt var den rette. Knut, på den annen side, kan være to forskjellige: den gifte husmannen[vi] på «Berger No 4 Eller Præsteenke Sædet», eller den ugifte indersten[vii] på Illevold No 2 – begge var født omkring 1757, så det passer så nogenlunde.
Anders, derimot – den senere Eidsvoldsmannen – er vel underbygget: han ble døpt[viii] i Kvikne Kirke 13 søndag efter trefoldighet, 13 september[ix], 1767. Fadrene hans var Sr Michel Schieldrup; Rasmus Anunsen; Bærsvend Pedersen; Ingeborg Lindmand; og Olina Arnesdatter.
Broren Christopher er også dokumentert. Han ble døpt[x] i Kvikne Kirke 26 søndag efter trefoldighet i 1771, det var 24 november[xi] dette året. Fadrene var Ellev Erichsen; Iver [NN]; Knud [NN]; Malena [NN]; og Ana [NN].
Søsteren Trude er helt sikkert blant de som ble døpt i perioden da det ikke ble ført kirkebok (eller den er gått tapt) – men henne kan man finner på gården Gelejn i Melhus i 1801[xii], og av opplysningene der kan man gjette at hun ble født omkring 1762.
Hun ble gift med en Jon Eirikson Resell fra Meldalen[xiii].
Marit bør være konfirmert tidlig i 1770-årene, om gjetningen om fødselsåret er riktig – men det er ikke bekreftet. Siden hun senere giftet seg, er det nokså sikkert at hun faktisk ble konfirmert.
Marit ble trolovet på Prestegården 5 november 1785. Hennes tilkommende var Esten Olsen. Som kausjonister hadde de Ellef Estensen og Ole Olsen Graneng. Vielsen[xiv] fulgte 30 desember samme år.
Om man følger bygdeboken – og den ser ut til å være litt mindre enn 100% pålitelig – bosatte paret seg på gården Olkar. Stedet omtales slik i bygdeboken[xv]:
«Marit Olsdotter (f. 1756) vart i 1785 g. m. ein Esten Olson (f. 1761) frå Tynset (sjå under Dallvangen). Han overtok bruket etter vèrfaren. Utanom bygseljorda åtte han og like mykje sjølveigarjord inn til bygseljorda. Der uvisst om denne engjorda også har hørt Ola Kar til, men det er truleg. Esten og Marit hadde 6 born: Ola (1786), Ellev (kom til Hemne), Tore (1796), Ingrid, g. m. Knut Johanson Frank, Maren, g. til Strinda, Marit (drukna som barn) og Anne, g. m. Halvor Ingebrigtson Kleven».
Stedet der Marit og mannen – med barna – bodde i 1801 het Dallvangen, og er omtalt slik[xvi]:
«Ein tynsetning, Esten Olson, hadde i fleire år budd på Dallvangen og hjelpt dei gamle med drifta. Han var g. m. ei yngre søster til Kari, Marit Olsdotter, og desse to folka dreiv no Dallvangen til Esten døde i 1839. Esten hadde også bruket Olkar, og han budde dei siste leveåra mest der. Dallvangen dreiv han da som underbruk og seter. Esten og Marit hadde 6 born (sjå under Olkar). Ei dotter, Ingrid, overtok bruket etter faren. Ho var da enke etter Knut Frank på Frankstøen. Også ho nytta ei tid Dallvangen som seterbruk under Frankstøa, men på sine gamle dagar budde hu her. Ho døde i 1868».
Som med Marit selv, og søsknene hennes, har det vært vanskelig å finne barna hennes i kirkebøkene, og om listen er fullstendig er usikkert.
Først ute var Ole som kom til verden åtte uker, forteller presten, efter Marit og Estens bryllup. Da han ble døpt[xvii] i Kvikne Kirke – som alle barna – 5 mars 1786 var fadrene Knud Iversen; Iver Olsen; Morten Olsen; Anne Storli; True Olsdatter; og Guri Olsdatter.
Nestemann, Ellef, så dagens lys på Plassen en gang i januar 1788 og ble døpt[xviii] 24 februar det året. Denne gangen var fadrene Marit Svensdotter Støen; Anne Olsdotter; Anne Andersdotter; Ellef Estensen; Iver Olsen; og Knud Knudsen.
Tredjemann, og første pike, ble født på senvinteren 1791. Da hun ble døpt[xix] 3 april det året fikk hun navnet Ingri og fadrene Ole Graneng; Esten Lorentsen; Embret Erichsen; Johanna Knudsdatter; og Gorro Wollum.
Marit mistet sin far, Ole, da han døde 66 år gammel og ble begravet[xx] 26 mai 1793.
Efter Ingri ble det enda en pike, Maren. I motsetning til de første tre barna, kom Maren til verden på sensommeren. Da hun ble døpt[xxi] 22 september 1793 var fadrene Anders Simensen; Jacob Knudsen; Iver Lorentzen; Anne Iversdatter; og Ingeborg Nielsdatter.
Sistemann i flokken, Thore, meldte sin ankomst sent om høsten 1796 og ble døpt[xxii] i Kvikne Kirke første juledag dette året. Fadrene var Lage Tølløvsen; Iver Danielsen; Arne Lorentzen; Olau Pedersdatter Graneng; og Karen Thoresdatter.
I løpet av de neste årene flyttet Marit og familien, for i 1801[xxiii], ved folketellingen, finner man Marit og mannen, Esten Olsen, på gården Dalvangen i Kvikne. der finner man også barna Ole (15); Ellev (13); Ingri (10); Maren (7); og Thore (4).
De to pikene Anne og Marit – den siste som visstnok druknet som barn – er ikke funnet.
Og efter dette er det ikke sett flere tegn til Marit.