Marthe Dorthea – oppkalt efter Anne Margrethes avdøde mor – kom til verden sensommeren 1781. Da hun ble døpt[i] i Hole Kirke 18 august var fadrene Forvalter Essendrops Kone; Jomfr: Abel Schnitler; Jomfru Anne Pauline Essendrop; Foged Christian Dorph; Toldskriver Jacob Hartvig; og Christen Krefting.
Foreldrene var Sorenskriver Halvor Hejerdahl og Maren Cornisch, datter av Johannes eller Johan Cornisch som en gang hadde vært kapellan i Aurskog, men senere kom til Vår Frelsers – Domkirken – i Oslo. Hvornår disse to ble viet er ikke slått fast.
Halvor Hejerdahl hadde vært gift en gang tidligere, da med Marthe Dorthea Hieronimusdatter von Bassøe; de hadde giftet seg 11 år tidligere. Som kausjonister hadde de major Heierdal og Hr Sorenskriver Bassøe. Vielsen[ii] fant sted i Rakkestad Kirke 1 juni 1770.
Paret bosatte seg visst i Skjeberg, der de fikk sitt første barn, sønnen Christian. Han ble døpt[iii] i Skjeberg Kirke langfredag – 29 mars[iv] – 1771. Fadrene ble Frøken Mejer; Jomfr. Grønbech; Major Hejerdahl; Capt. Lund; og sorenskriver Bassø.
I løpet av det følgende året flyttet familien til Fangøe i Aremark, der Anna Margaritha så dagens lys om våren og ble døpt[v] 3 juni 1772. Fadrene var Jomfr Isabella Dorothea Leganger; Elisa Bassø; Hr Lieutenant Hans Petter Hagerup; Monsr Petter Bassø; og Monsr Hans Neerbye.
Så ble det en gutt igjen. Han ble oppkalt efter morfaren, Hieronymus, da han ble døpt[vi] 5 august 1773. Det var denne gutten som skulle bli Eidsvoldsmann. Denne gangen var fadrene – F. ca. 1755 Madme Else Bassøe; Madm. Anna Margaretha Bruun; Sorenskriver Hieronymus Bassøe; Hr Lieutenant Hans Eilert Hejerdahl; og Sr Jacob Norbech.
Marthes storesøster Else Dorthea ble døpt[vii] i Aremark Gamle Kirke – den ble revet i 1850 – 19 februar 1775. Til fadre fikk hun Hr Jens Aalborg; Hr Lieutn. Hans Eyl; Heyrdal; Studios Mr Heyrdal; Madme Hiort fra Legom; Jomfr: Karen Bassøe; og Jomfr Cæcilia Elster.
Fødselen må ha ført til komplikasjoner, og Else mistet sin mor, Martha Dorothea, som døde i løpet av de neste to ukene, bare 24 år gammel. Hun ble begravet[viii] 3 mars 1775: «Hendes Ihukommelse være Velsignet».
Efter noen år som enkemann fikk Anne Margrethes far muligheten for å bli sorenskriver for Ringerike og Hallingdal, og flyttet med familien til Storøe i Hole sogn.
På denne tiden giftet Halvor Heyerdahl for annen gang. Denne gangen var bruden Maren Cornisch, datter av Johannes eller Johan Cornisch som en gang hadde vært kapellan i Aurskog, men senere kom til Vår Frelsers – Domkirken – i Oslo. Hvornår disse to ble viet er ikke slått fast.
Derimot er det klart at de slo seg ned i Hole, der de fikk sitt første barn, en gutt. Han ble døpt[ix] i Hole Kirke 3 september 1779. Ved den anledning fikk han navnet John Cornisch efter morfaren og fadrene Madame Hesselberg; Jomfru Anne Dorph Hejerdahl; Hr Major Piro; Lieut. Blenderman; og Forvalter Peter Essendrop.
Så var det altså Marthe Dorotheas tur, hun fikk navn efter farens første kone, slik det ofte ble gjort i den tiden.
Efter dette, i løpet av de neste to årene, fra 1783, fikk Marthe Dortheas far en ny stilling som sorenskriver, denne gangen i Nedre Romerike[x], og visstnok bosatt på hjemgarden Rakkestad i Høland[xi].
Efter å ha flyttet hit fikk Marthe Dortheas far og mor enda en datter. Edle Valentina ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xii] stadfestet i 4 januar 1784. Denne gangen var fadrene Madame Lassen; Jomfrue Abelsted; Major v. Hejerdahl; Hr Lassen; og Procurator Løche.
Halvannet år efter dette ble det en lillebror. Niels Rodt meldte sin ankomst våren 1785 og ble døpt[xiii] i Løken Kirke – den som ble erstattet i 1880-årene – 16 mai dette året. Fadrene ble Madme Rebecca Dorthea Gill; Jomfru Else Maria Hiort; Hr Kapit. v. Hejerdahl; Hr Cancellie Raad Bassøe; Hans Christian Lassen; Sr H Østbye; og Sr J: Hejerdahl.
Marthe Dortheas halvbror Hans Olai Fremming så dagens lys rundt årsskiftet 1787/88 og ble døpt[xiv] 20 januar. Fadrene hans ble Madme Kierstine Lassen; [NN] Grethe H: Hejerdahl; Hr Major Hejerdahl; Hr Capitein H: Hejerdahl; og Christian H: Hejerdahl.
Hans Olai døde antagelig som ganske liten, men begravelsen er ikke funnet.
Med tiden fulgte en gutt til og efter tidens skikk fikk han navn efter han som døde: Hans Olai Fremming. Dette barnet ble hjemmedøpt 30 september 1790 og fikk dåpen[xv] stadfestet i Løken Kirke 16 desember samme år. Da var fadrene Anne Rebecca Nadderi; Jomfrue Karen Malene Ranem; Erik Hejerdahl; Hr Svend Sandene; og Hr [NN] Hieronymus Hejerdal.
Marthes far var en vanskelig herre for familien, og de tre døtrene han fikk med Maren vokste stort sett opp hos morforeldrene i Rakkestad, der Marthe Dorthea ble konfirmert[xvi] i Rakkestad Kirke 9 oktober 1796. Hun er ført opp først av 23 piker, og sammen med 54 gutter var kullet på 77 ungdommer for presten denne høstdagen.
Forholdet mellom Halvor og Maren var ikke enkelt det heller. En bok[xvii] om slekten Heyerdahl forteller:
«Hans Hustru Maren var en stor Skjønhet i sin Ungdom, middels mørk, og havde havt 21 Friere, fortælles der. Da den en Vinter var i Kjøbenhavn kaldtes hun Kristiania Solen og var med paa Baller i Hofkredse. Paagrund af Nervelidelse i senere Aar taalte hun ikke at arbeide eller endog se derpaa og sagde, at «den bør eksemplariter straffes som vil at en svag Kone skal arbeide». Dette blev ikke forstaaet paa den Tid, og hun ble derfor miskjendt af Halvor».
En tilsvarende bok[xviii] om slekten Bassøe har også noe å si:
«Sorenskriver Halvor Heyerdahl var beleven og kunde være meget elskværdig, men af sine nærmeste efterkommere fik han forøvrigt ikke det bedste lov. Han var udsvævene og ødsel, og der kunde være meg at sige paa den maade, hvorpaa han behandlede sin 2den hustru (Kilde: Hans Datterdatter fru E. Due og flere). Hans mindre gode egenskaber er dog ikke nedarvet paa hans talrige efterslægt».
Med andre ord: det kan tenkes at forholdet mellom ektefellene efterhvert var blitt såpass belastet at Maren søkte seg tilbake til en del av landet der hun hadde slekt, og fikk med seg døtrene til mannens svigerforeldre.
Knappe tre måneder efter konfirmasjonen giftet Marthe Dorthea seg. Dette var sikkert arrangert av faren og morfaren, for hennes tilkommende var bror av farens først kone, Marthe Dorthea Bassøe. Han het Hans von Bassøe og var Kaptein. Som kausjonister hadde de Sorenskriver Hejerdahl og Hr Byfoged Rested. Vielsen[xix] fant sted i Rakkestad Kirke 3 januar 1797.
Siden han var offiser, er Hans Bassøe omtalt av Ovenstad[xx]:
«Bassøe, Hans. Ca. 1755 i Norge. – Hadde i 1781 tjent i 5 år. – Seklnt. á la suite ved 2. Smål. Nasj. inf.regt. 5/3 1777. – Seklnt. Der 12/7 1780 og plasert ved N. Laurvigske livkp. – Prlnt. Ved Ø. Laurvigske komp. 17/3 1786 fra 1/4 s. å. – Ved hærens omordn. fortsatt til det nye Telem. nasj. inf.regt. 29/5 1789 og der satt ved Eidangerske komp. – Kpt.s kar. 6/1 1792. Var ansatt vet regt.artilleriet. – Virk. kpt. ved samme regt. og chef for Tinnske komp. 5/2 1802. – Avskjed 4/5 1804 med 180 rdl. årl. pens. – Død 31/1 1815. – Gift 3/1 1797 med Marthe Dorthea Heyerdahl, f. 18/8 1781 på Rakkestad i Høland, død 19/11 1850 på Rive i Aremark. – 11 barn.»
En bok[xxi] som inneholder slekten Bassøes stamtavle har, naturligvis, avsnitt om Hans Bassøe:
«Det 6te af cancelliraad Bassøes børn var:
8. f. Hans Bassøe, f. 6. 5, døbt 12.5. 1757 i Rakkestad. Faddere: Løitnant Paasche og frue, jomfru Sparring, kaptein Hylle og Anne Chr. Rung (?). Konfm. 1773 i Rakkestad. + paa gaarden Haugsten 31. 1. begr 10. 2. 1815 i Rakkestad, «58 aar gammel og efter lang skranten og flere dagers sygeleie». Kaptein. Tog officersexamen 1770, 13 aar gl., men havde ikke gaaet paa Krigsskolen. Sekondløitnant ved 2det smaalenske infanteriregiment 5. 3. 1777, premierløitnant ved samme 17. 3. 1786; overgik til telemarkske regiment og blev kaptein ved dette 6. 1. 1792. Tog afsked med pension 4. 5. 1804. Hans dødsdag angives forskjellig: I enkekassen no. 4893 til 1. 2; i rigstidenden no. 16 for 1815 til 6. 2. men 31. 1 maa være den rette, da hans hustru i de nedenfor indtagne optegnelser siger, at han døde den 31te januar; i kirkebogen staar ogsaa 31te januar.
Det er bevaret en silhouette af ham, som er gjengivet foran.
Som før nævnt paa s. 39 fik kaptein Bassøe i 1796 gaarden Gjølstad som mødrenearv. Han boede der indtil 1805, da han solgte gaarden til Mamen og indløste saa 27. 2. 1805 gaarden nordre Haugsten paa Odel, Her boede han til sin død.
I hans tid levede den dannede klasse under andre fohold end nu. Medens nu alle, som kan, flytter til byerne, boede den gang de fleste embedsmænd paa landet. Saaledes boede alene i Rakkestad i 1801 (Folketællingen) foruden presterne følgende embedmænd: Paa Østby ritmester J. C. Biørn, paa Herrefosser oberst J. Bierch, paa haugsteen regimentschirurg H. Christian, paa Skattebøl prokurator Morland og ritmester A. Bassøe, paa Lund ritmester L. Chr. Theiste, paa Vestby premierløitnant Christian de Seue og paa Korum kaptein U. Chr. Schulz. Tidligere boede major Hylle paa Haaby».
Fra Marthe Dortheas egen hånd har man opptegnelser – tatt inn i den nevnte stamtavlen – til en levnedsbeskrivelse, og som inneholder mye informasjon:
«1781 den 18de August er jeg Marthe Dorthea Heyerdahl fød.
1797 d 3de Janaur gift med en godt agtværdig og brav Mand Capitaine hans Bassøe.
1797 d 27de Sept: er vores Søn Hjeronymus føed.
1798 d. 1ste Sep er vores Datter Else føed, men levede kun i 15 uger.
1799 d 4 Nov: er vores anden Søn Christian Heyerdahl føed.
1800 d 26de Mai er vores anden Datter Else føed.
1802 d 26de Mai er vores tredie Datter Maren Christine Elisabeth føed.
1803 d 18 Juli er vores tredie Søn Halvor Heyerdahl føed Levede i 5 Aar.
1804 d 11te Sept er vores fjerde Søn Peter Frederich føed.
1806 d 8de April er vores femte Søn Alexander føed, og levede kun i 5 Uger.
1807 d 2den Mai er vors fjerde Datter, Marthe Dorthea føed, og levede kun i 14 dage.
1809 d 3die August er vores femte Datter Marthe Dorthea føed.
1812 d 5 Nov, er vores sjette Datter Edle Vallentine føed.
1815 d 31te Januar var for mig den sørgelige Dag, da Døden berøvede mig min evig uforglemmelige Mand. Velsignet være Dit Minde! min gladeste Dag vil vist være den naar jeg engang kan samles med Dig. Dine 7 Efterladte Børn sørge med mig, O Gud! de altid maatt erindre sin kjærlige Fader og hans gode Formaninger til dem da vil de vist vorde lykkelige.
1816 d. 31te Januar. Et Aar er forsvunden, men tanken om Dig min trofaste Ven, er lige levende for mig. Gud bevare mig fra nogensinde a blive saa letsindig at jeg kunde glemme Dig. Nei, denne Dag vil stedse sørgelig erindres af mig, o Tanken om Dig vil altid veilede min Handlinger, opmunter og give mig Kræfter til at arbeide med Dine Børn. De og jeg maae takke den gode og kjærlige Gud, der har laet os nyde Sundhedens lykkelige Gode.
1817. den 31te Januar biver stedse for mig i sørgelig Erindring. Men lovet være Du O Gud! for ethvert år som henrinder, og fører mig nærmere Maalet, Gjenforeningen med Dig min henfarne Ven, er min glædeligste Tanke, og opliver mit Mod om det undertiden vil synke. Ingen større Modgang er – «
Her slutter optegnelserne; de følgende ark er bortkomne.
Hun var knapt 15 ½ aar gammel, da hun blev gift, havde 11 børn, blev enke da hun var 33 ½ aar og døde, da hun var 69 aar gammel. Det var en fin vakker dam, liden og noget førladen, med middelmørkt haar. Hun var vel oplært som alle fra den franske revolusjonens tid, og stod i saa henseende langt over den næste slægt, hvortil hendes børn hørte; i deres tid, mellem 1807 og 1825 lærte man næsten intet. Hendes mand var 40 aar, da de blev gift, og var altsaa 24 aar ældre end hende, men de levede dog lykkelig sammen; han var snild og rettede sig i all dele efter hende. (Kilde: datteren fru E. Due).
Hun skrev sit navn M. D. Bassøe; der haves endnu i behold en del breve fra handes haand. Hendes forlovelsesring er ogsa opbevaret; det er en tynd guldring med plade i blaa emalje, hvori staar H. B.»
Efter bryllupet slo altså ekteparet seg ned på gården Gjølstad i Rakkestad. Der ble de første barna i en lang serie[xxii] født. For å følge Stamtavlen:
«9. a. Hieronymus Bassøe, f. paa Gjølstad 27. 9., døbt[xxiii] 9. 10. 1797 i Rakkestad. Faddere: Oberstløitn. v. Bierch, fru major v. Smidt, hr. cancelliraad Bassøe, hr. procurator Morland, fru Else Sommerschield, frøken Karen de Seue og jomfru Hertzberg. + 28. 5. 1836 i Seljord i telemarken. Kontorbetjent hos sorenskriver Elieson. Var ikke student. Maanedsløitnant i 1814. Ugift.
Den ovennevnte oberstløitnant, senere oberst Jens Bierch, som var fadder til flere af kaptein Bassøes Barn, boede paa Herrefosser i Rakkestad. Han døde 15.5, beg. 28. 5. 1809 i Rakkestad, 78 aar. gl»
Så fulgte «9. b. Else Bassøe, f. 1. 9, døbt[xxiv] 12. 9, 1798 i Rakkestad. + 15 uger gl. begr. 22. 12. 1798 i Rakkestad. Faddere: Hr cancelliraad Bassøe, hr. ritmester Theiste, hr lieutenant de Seue, sognepresten hr. Aschehoug, madm. Dorthea Morland, frøken Karen Smidt og jomfru Edle Valentine Heyerdahl».
Ved tredje anledning ble det en gutt igjen. Dette var «9. c. Christian Heyerdahl Bassøe f. paa Gjølstad 4. 11, døbt[xxv] 18. 11 1799 i Rakkestad. Faddere: Hr Oberst von Bierch, hr cancelliraad Bassøe, hr. Jens Paludan, hr. Niels Heyerdahl, Madame Bierch, jomfru I. M. Schehoug og jomfru Marthe M. Bassøe.
+ 1. 3. 1870 paa Moss. Kjøbmand paa Moss. Var først i kompagni med O. P. Dahll under firmaet Dahl & Bassøe, men fortsatte efter Dahlls død i 1829 handelen for egen regning (Rigstidenden no. 51, for 1829) …».
Christian Heyerdahls efterfølger var en pike. « 9. d. Else Bassøe f. paa Gjølstad 13. 10. døbt 27. 10, 1800 i Rakkestad. Faddere: Hr. berst v. Bierch, Sorenskriver Heyerdahl, hr. chirurgus Christian, hr. Johan Heyerdahl, madm. Aschehoug, madm. Paludan og jomfru Kirsten Olsen. + 27. 9. 1885».
Else Bassøe ble gift med en skipskaptein, senere kjøpmann i Drammen, ølbrygger i Halden og, til slutt gårdbruker på Opsal i Eidberg. Han var født i Drøbak, og fikk flere barn med Else.
I 1801[xxvi] var det folketelling, og i den finner man Marthe Dorthea Hejerdahl og mannen Hans v. Bassøe – som forventet – på gården Giølstad. Han er omtalt som «Capitain, compagnie chef og gaardbeboer», hun som «Hans kone». Sammen med dem bor, også som man kunne regne med, Barna Hieronymus (4); Christian (2); og Else (1).
Marthe yngre søster Edle Valentine, nå 17 år gammel, bor hos dem og «Opholdes af charite». Det gjør også en ellers ukjent eldre enke, Sørine Olsdatter (67).
I huset finner man også en rekke tjenestefolk – til sammen åtte av dem hvorav én mann – som også var «National Soldat» – og syv kvinner.
Og, for å illustrere gårdens størrelse: der var åtte husmenn. Syv hadde jord, én ikke – han var bøkker av yrke og fikk hjelp av sognet til å klare seg. Disse åtte hadde til sammen 34 ektefeller, barn og tjenestefolk, samt et pleiebarn.
Nok en pike kom til verden året efter folketellingen: «9. e. Maren Christine Elisabeth Bassøe, kaldtes Lisa, og var oppkaldt efter sin mormoder; f. paa Gjølstad 26. 5, døbt[xxvii] 9. 6. 1802 i Rakkestad. Faddere: Hr. oberst v. Bierch, hr. kaptein v. Thodberg, hr. pastr Hertzberg, madm. A. C. Aschehoug, jomfru Biørn og jomfru Scheen. + 11. 11. 1851. (E. no. 990) i Raade, begr. i det sydvestre hjørne af kirkegaarden. Havde formodentlig tæring, men døde av nervefeber.
* 18. 10. 1825 i Rakkestad med premierløitnant, enkemand Johan Christopher Bruenech, f. 4. 4. 1791 paa Inderøen. + 10. 2. 1840 paa Moss, i kirkebogen staar «af tæring,» fru E Due siger af nervefeber».
Syvende barn i flokken var eslet til prestegjerning – han endte opp som prost i Råde. «9. g. Peter Fredrik Bassøe, f. 11. 9, døbt[xxviii] 17. 10. 1804 i Rakkestad. Faddere: Hr. oberst v. Bierch, hr. ritmester v. Biørn, hr. studiosus Reinhardt, jomfru Coudrio, jomfru M. Aschehoug og barnets baade fader og moder. + 16. 3. 1889 i Kr.ania, 84 ½ aar gammel, begr. i Raade 22. 3. 1889 i sydvestre hjørne af kirkegaarden. Han døde sandsynligvis af mavekræft. Provst i Vestre Borgesyssels provsti og sogneprest til Raade.
…
Provsten Bassøe var 2 gange gift.
* 1) 22. 3. 1841 i Eker med Thomine Christine Oftedahl (kaldtes ofte Mina), f. 21. 7. 1818 (E) i Kr.sand S. + 24. 3. 1863 i Raade, 45 aar gl.
…
* 2) 6. 4. 1873 i Raade med Angeline Therese Gerckens, f. 23. 3. 1840 i Bahia i Brazilien. + 26. 1. 1888 i Raade».
Rundt 1805 flyttet Marthe og Hans til gården nordre Haugstein, som Hans i 1806 kjøpte for 4’600 riksdaler[xxix].
Første barn født på Haugsteing, den som kom efter Peter Frederik, var enda en gutt, som imidlertid ikke fikk leve opp. «9. h. Alexander Bassøe, f. 8. 4. 1806 i Rakkestad. Hjemmedøbt. + begr[xxx]. 20. 5. 1806 i Rakkestad. Hans findes ikke indført i Rakkestad kirkebog, men under begravede. Opkaldt efter faderens farbroder, ritmester Alexander Bassøe». Om dåpen ikke var stadfestet i kirken var det sikkert likevel en trøst for barnets mor at det var sognepresten som hadde hjemmedøpt ham!
Neste gang ble den en pike. «9. i. Marthe Dorthea Bassøe, f. 2. 5. 1807 I Rakkestad.Hjemmedøbt. + begr. 27. 5. 1807, 14 dage gl., i Rakkestad, samme dag som farfaderen, cancellieraad Bassøe. Hun findes heller ikke indført under døbte[xxxi] i Rakkestad kirkebog, men under begravede». En liten bemerkning: Marthe Dorthea er oppgitt å være 17, ikke 14, dager gammel i kirkeboken.
Da neste barn også var en pike fikk hun samme navn: «9. j. Marthe Dorthea Bassøe, f. paa Haugsten 3. 8, døbt[xxxii] 18. 8. 1809 i Rakkestad. Faddere: Kaptein Schrøder, kaptn. v. Klem, kaptn. dietrichs, kaptn. Fougner, løitn. v. Ager, løitn. v. Ahnen, barnets fader kaptn. Bassøe, madm. Breder og jomfru Hanna Aschehough. + 28.8. 1846 paa Rive i Aremark, hvor hun sammen med moderen boede hos sin søster Edle, der var gift med lensmand Due».
Og helt sist i den lange rekken barn, yngstedatteren: «9. k. Edle Valentine Bassøe, f. paa Haugsten 5. 11. døbt[xxxiii] 30. 12. 1812 i Rakkestad. Faddere: ritmester v. Rasch, pastor Breder, faderne selv kaptn. Bassøe, kandidat Hans Heyerdahl, student Hans H. Aschehough, fru Edle Valentine Rasch og jomfr Mette Cathrine Heyerdahl. + 5. 3. 1899 i Kr.ania af alderdomssvaghed, 86 ½ aar gammel.
* 12. 9. 1833 i Rakkestad med lensmand i Aremark Jens Gunnerus Due, f. 11. 6. 1806 paa Rive i Aremark. + 4. 3. sammesteds af mavebetændelse. Søn af lensmand Anders Jensen Due, f. 1772, + 1840 og Maren Gundersdatter Large, f. 1778, + 1814. Fru Edle Due lærte sin mand at kjende da han var kontorist hos sorenskriver Smith i Rakkestad».
Marthe Dortheas liv på Haugsten på denne tiden var nok, som kvinner flest, preget av ansvar for hus, hjem, små barn, tjenerskap, dyrene på gården og slikt – og sikkert samvær med venner og slektninger: det er bare lite som er kjent om slikt. Men det er ganske klart at hun og mannen tilhørte et høyere samfunnslag i bygden.
For eksempel var, 4 mars 1814, Hans Bassøe til stede i Rakkestad Kirke, da det ble holdt møte for å utpeke valgmenn som skulle velge representanter til Riksforsamlingen på Eidsvold måneden efter. Han var også en av dem som underskrev adressen[xxxiv] til Christian Fredrik, sammen med en del andre av bygdens ledende menn. Og på den måten knyttet han seg til Marthes bror, som omkring disse tider selv ble valgt til Eidsvoldsmann.
Allerede året efter døde Hans Bassøe og Marthe Dorthea ble enke. Han ble begravet[xxxv] 10 februar 1815.
I denne tiden var det ikke uvanlig at offiserer levet over evne: det var forventinger fra armeen om hva slags livsstil man skulle ha, og det kostet ofte mer enn inntekten, slik at mange offiserer levet på lån. På den annen side ikke skiftet efter Hans Bassøe funnet (elektronisk), slik at det er vanskelig å se hvordan Marthe satt i det efter at hun mistet mannen.
Hva Stamtavlen forteller er at «Efter Kaptein Bassøs Død boede Marthe hos sin Datter, gift med Lensmand Due paa Gaarden Rive i Aremark[xxxvi]». Hvor hun bodde før hun kom dit – Edle Valentine giftet seg ikke før i 1833 – er ikke kjent. Kanskje, og det er den enkleste forklaringen, ble hun boende på Haugsten, men inntil videre mangler opplysninger.
Det som er nokså klart er at ingen av barna overtok Haugsten, så på et eller annet tidspunkt er den blitt solgt ut av slekten.
Tanken om at hun ble boende er ikke i strid med opplysningen om at hun flyttet i 1833. Det året, som de første på listen[xxxvii], flyttet Marthe Dorthea Bassøe og hennes 25 år gamle datter av samme navn ut av Rakkestad. Reisens mål var Aremark, og derifra fikk de attest 31 januar 1835. Hvorfor flyttingen ikke er ført i Rakkestad Kirkebok tidligere er usikkert. I innførselen i Kirkeboken[xxxviii] i Aremark er det notert at mor og datter kom fra Rakkestad, men i motsetning til mange andre notater om ut- og innflytting er det ikke opplyst hvor de bodde før reisen. Uansett: reisens mål var for begge to å oppholde seg hos Edle Valentine og hennes mann, Lensmann Due, på deres gård Rive.
Igjen svinner Marthe Dorthea fra de kildene som er tilgjengelige og forblir ute av syne til hun går bort.
Enkefrue Marthe Dorthea Bassøe, 69 år gammel og bosatt på Søndre Rive, døde 19 november 1850. Hun ble begravet[xxxix] 24 samme måned.