Anna Margarette så dagens lys tidlig på sommeren i året 1800 og ble døpt[i] i Beitstad 15 juni det året. Fadrenes navn er ikke notert i kirkeboken.
Foreldrene var Lars Danielsen – da Glase, senere Schevig – og Anna Haagensdatter, de hadde giftet seg 13 år tidligere. Vielsen[ii] fant sted i Beitstad Kirke 20 november 1785.
Om Lars forteller bygdeboken[iii]:
«Lars Danielsen Malmo, f. på Ressem i 1763, foreldre Daniel Torbergsen og Beret Larsdtr. Lars hadde først eidd ein av Malmogårdene, som han ble nødd til å selge og fikk den etterpå i bøgsel. G. m. Anne Hågensdtr. Velde (eller Holte), f. 1768. Var bøgselmann på Glase til i 1797, da han kjøpte Skevik. På Glase fikk de i 1785 sønnen Daniel, den seinere eidsvollsmann Daniel Larsen Schevig».
Første barn i dette ekteskapet var Daniel, den senere Eidsvoldsmannen. Han ble døpt[iv] 1 juni 1786 – på ærbar om ikke dydig avstand fra bryllupet.
Efter Daniel var det Haagen som meldte sin ankomst. Han ble døpt[v] 9 mars 1788.
De neste tre barna var alle gutter. Benjamin ble født tidlig på våren 1790 og døpt[vi] 18 april det året.
Ole kom til verden to år senere. Han ble døpt[vii] 18 mars 1792.
Så var det Siverts tur: han ble døpt[viii] annen søndag i faste – 16 mars[ix] – 1794.
Efter Sivert – fire år senere – fikk Anna og Lars en pike. Gunille så dagens lys om høsten og ble døpt[x] 11 november 1798.
Gunile døde som spedbarn og ble begravet[xi] 18 november 1798. Hun ble bare 6 dager gammel, og døde av «Barnesygdom».
Året efter, i 1801[xii], var det folketelling. I den forbindelse finner man Anna Margaretha og familien på Skevig. Der er faren hennes «Bonde, gaardbruger, selvejer og skydsskaffer», moren er «hans kone», i all enkelhet. De fem eldre brødrene er der også: Daniel (15); Haagen (13); Benjamin (11); Ole (9); og Sivert (7).
Gården har fire tjenestefolk – to menn og to kvinner. Mennene er Baar Nielsen (29) som også er med i landvernet, og Jacob Olsen (19). Kvinnene er Anna Fredericsdatter (39) og Berithe Olsdatter (29). I tillegg er der et «Fattigtlægdsmenneske», 54 år gamle Marithe Jacobsdatter.
Den ene drengen, Baar Nilsen, skapte vanskeligheter og beskrivelsen av det, i bygdeboken[xiii], gir et glimt av Anna Margarethas mor:
«Tradisjonen vil ha det til at Anne Skevik var ei myndig dame. Men vi veit ikke om det sto kvinner bak da Lars Danielsen i 1802 saksøkte gårdsdrengen sin, Bård Nilsen Sprauten, fordi han hadde gått fra tida før festetida var ute. Saka var oppe på fleire ting med slik dom 3/8 1802: Bård Nilsen skal ha forbrutt ½ års lønn, 4 rdl., som deles likt mellom Kongens Casse og Lars Skevik, som skal ha tilbake 1 rdl. av utbetalt lønn. Dessuten betaler Bård sakens omkostninger med til sammen 7 rdl. 32 skl. Som Landvern kan han ikke dømmes til korporlig straff, men til 3 ukers fetningsarrest og til utgiftene med innbringelse. Det ble altså ei kostbar historie for Bård Sprauten».
Det er ikke funnet noen konfirmasjon for Anna Margretha – kirkebøkene for de mest aktuelle årene er kronologiske lister – men det er nokså sikkert at hun ble konfirmert, for da hun var i begynnelsen av tyveårene giftet hun seg.
Omtrent da hun burde vært konfirmert opprant 1814, Kieler-traktaten, og Christian Fredriks brev til folket om å velge representanter til som er kjent som Riksforsamlingen på Eidsvold. Broren Daniel ble valgt som representant for Første Throndhjemske Infanteri-Regiment, sammen med Kaptein Georg Ulrich Wasmuth[xiv].
Forsamlingen skulle møtes påskedagen 1814, det var 10 april dette året, og med datidens reisemåter måtte han vel sette av sted: om han gikk til fots ville det sikkert ta et sted mellom to og tre uker å komme frem.
På selve forsamlingen synes ikke Daniel å ha gjort mye vesen av seg, og da den ble oppløst 20 mai reiste han vel nokså direkte hjem igjen – og ble ikke sett mer i norsk nasjonal politikk. «På Eidsvoll forholdt han seg i likhet med mange av bondestanden passiv, men han ble regnet med til selvstendighetspartiet. I avstemningene holdt han seg til sine to sambygdinger, sogneprest Midelfart og den mer markerte lærer Sivert Bratberg.» – i Norsk Biografisk Leksikons[xv] ord.
Da det stundet til bryllup var hennes tilkommende ungkar og Jæger John Larsen Ystmark, han var tre år eldre enn henne. De ble viet[xvi] i Beitstad Kirke 24 april 1822.
Første barn kom til verden var Lorentz Andreas. Han skal[xvii] være født i Malm og døpt der 8 mai 1822, men kirkebøker for dette året mangler.
Det ble en gutt neste gang, også. Ole Andreas så dagens lys i Beitstad 18 desember 1823 og ble døpt[xviii] samme sted 8 februar 1824. Fadrene var Daniel Schevig; Ane Schevig; Lars Ystmark; Elen Malmoen; [NN] Malmoe; og Ragnille Ystmark.
Første pike meldte sin ankomst et stykke ut på høsten året efter. Dette var Anne Lovisa – hun ble født 24 november 1825. Da hun ble døpt[xix] 8 januar 1826 var fadrene Guri Haagensdatter Malmøe; Randi Olsdatter Malmø-aunet; Johanna Sivertsdatter Malmø; Anne Larsdatter Ystmark; Sivert Mortensen Malmø; Peder Christophersen Malmø-aunet; Christopher Pedersen Malmø-aunet; og Arent Olsen Rendmo-sveet.
Så fikk Anne Margrethe en sønn igjen, da Johannes Fredrik kom til verden 24 februar 1828. Da han ble døpt[xx] 13 april fikk han fadrene Arent Ivarsen Redsen og Kone Marit Pedersdatter; Baard Sivertsen Malmøe og Kone Marit Torbersdatter; Johannes Nielsen Redsen; Ole Pedersen Malmøe-aunet; Ingebor Anna Nielsdatter Malmøe-aunet; og Pauline Olsdatter Rendemoe.
To år senere ble det en pike som fikk samme navnet Beret Anna Lovisa. Om «gjenbruken» av «Anna Lovisa» er et tegn på at den forrige piken var gått bort er usikkert – et er ikke funnet noen begravelse. Beret meldte ble født 2 desember 1830 og døpt[xxi] 6 mars 1831. Fadrene hennes var Sivert Mortensen Malmøe, Kone Guru Haagensdatter; Peder Andfindsen Ystmark; Ane Nielsdatter Ystmark; Elias Olsen Rendsmoplads; og Catrina Siversdatter Malmøe.
Det skulle gå to år frem til neste barn, som var en gutt. Nils viste seg første gang 12 april 1833 og ble døpt[xxii] to måneder senere, 14 juli. Denne gangen valgtes fadrene Baard Sivertsen Malmøe og Kone Marit Torbersdatter; Ole Olsen Malmøe-aunet og Kone Beret Olsdatter; Nils Danielsen Ystmark; og Ingebor Andersdatter Ystmark.
Det skulle bli tre barn til, alle piker. Først ute var Anne Dorthea: navnet «Anne» brukes nå for tredje gang, men, igjen, ingen begravelse for den forrige er funnet. Uansett: denne piken kom til verden 1 januar 1836. Da hun ble døpt[xxiii] 13 mars samme år var fadrene Michel Johnsen Mostrand [?]; Sivert Larsen [NN]; Morten Johansen [NN]; Anne Ingebretsdatter [NN]; Gurine Rasmusdatter [NN]; og Gunild Elise [?] [NN].
I løpet av de neste tre årene flyttet familien til gården Rennemo.
Navnet «Anne» ble brukt for fjerde gang tre år senere, da Anna Margrethe meldte sin ankomst 25 november 1839 og fikk det navnet ved dåpen[xxiv] 23 februar 1840. Fadrene hennes ble Arnt Andersen Rennemoeleven og K. Anne Rasmusdatter; Peder Olsen Waadestrand; Jørgen Jørgensen [NN]; Christiane Estensdatter [NN]; og Karen Pedersdatter Waadestrand.
Torberg, den siste datteren in familien, så dagens lys 18 mai 1843 og ble døpt[xxv] 22 oktober samme år. Torbergs fadre var Ole Sivert Sivertsen Malmøe og Kone Bolette Andersdatter; Peder og Magdalene [?]; Elise Rennesmoe; samt Pauline Rennesmoe[NN].
Anna Magaretta var da 43 år gammel, ikke noen høy alder selv efter datidens tanker, men hun skulle ikke få så mange årene til. Hun døde 17 desember 1852 og ble begravet[xxvi] knappe tre uker senere, 4 januar 1853.