Christine Louise ble døpt[i] 22 november 1782. Ved denne anlendingen valgte foreldrene, som fadre, Frue Margarit Else Huidfeldt; Frøken Catharina [NN] von Huitfeldt; Hr Kammerherre og Amtmand Friderich von Hauch; Hr Capitain von Hagerup; og Hr Regimentsqvarteermester von Steenersen.
Foreldrene var Søster Huidtfeldt og hennes mann, Georg Christian Sibbern; de hadde giftet[ii] seg 10 desember 1778, datoen er litt usikker for noen kirkebokinnførsel er ikke funnet i Rygge, og heller ikke i Onsøy, der trolovelsene er bevart men ikke selve ekteskapsseremonien for den aktuelle perioden.
Sibbern hadde vært gift tidligere, men ble enkemann da hustruen Charlotta Amalia von Sibbern, fød Sibbern, fra Wernøe Kloster, 45 år gammel, døde. Hun ble begravet[iii] i Rygge kirke 20 januar 1777.
Da Søster var i slutten av tenårene giftet un seg. Hennes tilkommende var Georg Christian Sibbern, en mann med likeså aristokratisk bakgrunn som henne selv. Hvor mye hun hadde å si i valget av ektefelle er vel heller tvilaktig, men denne foreningen skulle i det minste sikre henne økonomisk. At han var enkemann og 28 år eldre enn Søster, nå 18, er kanskje en antydning om denne forbindelsens natur.
Det synes ikke som om Georg Christian var noen fremtredende mann på noe vis, heller det engelskmennene kunne kalle en «backwoods earl». Fordi han var offiser har Olai Ovenstad[iv] noen opplysninger om ham:
«Sibbern, Georg Christian til Verne Kloster. – F- ca. 1732. – Sønn av kpt. Christian Nicolai Sibbern og Magdalena Amalia Moldenit. – Kpt ved 1. Smål. nasj, inf.regt. og chef for Rådeske landv.komp. 28/3 1753. – Fikk Onsøeske linjekomp. 13/6 1759. – Var kongens fløiadj. fra 30/1 1760. – Avskjed 19/12 1764. Kalles senere maj. – Død. 1796. Gift: 1) med Charlotte Amalie Catharina Sibbern, f. 1732, død 1777. 2) med Søster Huitfeldt, f. 1760, død 1833.»
Historien bak Sibberns første ekteskap var lang, komplisert og til dels dramatisk, og er beskrevet i ganske mye detalj i Efterretninger om familien Sibbern[v] av H. J. Huitfeldt-Kaas fra 1890 – mens noen av begivenheten fremdeles var annenhånds og tradisjon i familien. Det meste som nevnes der angår ikke Søster direkte, men har nok affisert hennes senere mann ganske sterkt, og dermed preget hans forhold til henne og ekteskapet i sin helhet.
I sum: Charlotte Amalie Catharina var en ung kvinne av Sibbern-slekten – en kusine eller, i det minste, en tremenning av Georg Christian som, man forstår, hadde et godt øye til henne. Hun, på sin side, falt for en annen offiser, Johan Ludvig Sundt: eldre enn henne og med minst ett barn utenfor ekteskap. De to innledet et forhold, hennes foreldre satte seg sterkt imot ekteskap men de unge fortsatte prosjektet, betraktet seg som forlovet og produserte et barn.
Dette barn var Friderich, han kom til verden forsommeren 1764 og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[vi] ble stadfestet i kirken 6 juni. I kirkeboken er Charlotte Amalie ført opp før barnets far, noe som oftest er knyttet til dåp av uektefødte barn. Men i kirkebokinnførselen er det anført at barnet skulle føres inn som ektefødt: noen har snaket sammen, og en kongelig bevilling ble utstedt for å få dette til å skje. Hvordan det foregikk er det naturlig at man ikke vet noe om – men uansett, fadrene ble Major von Zenten; Capitaine von Sibbern; Hr Sorenskriver Halderup; Madame Wendelboe, som havt hiemmedøpt Barnet; og Frøken Arendorph: alle var helt sikkert klar over forhistorien.
Likevel: Charlottes foreldre gjorde ekteskap umulig, og efter hvert ble det klart at Sibbern selv fortsatte å være forgapt, og tidlig i 1765 ble de to, til slutt, gift. Hr Major Georg Christian v: Sibbern og Frøken Charlotte Amalia Sibbern ble viet[vii] i huset – efter kongebrev og bevilling «formedelst Slægtskab», 17 januar 1765.
Ved bryllupet var Charlotte åtte måneder på vei, efter sigende var Sundt barnets far, men det kan naturligvis ikke fastlåes så lenge efterpå[viii]. Allerede en måned efter at foreldrene ble viet, 19 februar 1765, ble Christiana Amalia Elisabeth født. Hun var svakelig og ble hjemmedøpt 22 samme måned, av sognepresten og fikk dåpen[ix] stadfestet i kirken 12 mars. Som fadre fikk hun Hr Oberst Sibbern; Hr Major v: Sendra; Hr Capitaine von Sibbern; Frue Oberstinde v: Sibbern; og Frue Capitaine v: Øtken.
Om Sibbern var aldri så forgapt i Charlotte, så ble nok ikke ekteskapet det mest vellykkede: de fikk ingen barn sammen, og efter 12 år døde hun.
S. J. Frue Majorinde Charlotta Amalia von Sibbern, fød Sibbern, fra Wernøe Kloster, 45 år gammel, ble begravet[x] i Rygge kirke 20 januar 1777.
Boken[xi] om familien Sibbern forteller om ekteskapet:
«At et Ægteskab, der sluttedes under de omtalte Forhold, ikke kunde blive lykkeligt, sig sig vistnok selv, om et end paa den anden Side heller skal have vist sig ulykkeligt ligeoverfor Omgivelserne. Efter at være bleven sin Fætters Hustu opgav Fru Sibbern vistnok enhver Forbindelse med Major Sundt, som hun maaske aldrig mere i sit Liv talte med, da al Omgang mellem Verneklosters og Evjes Beboere efter den Tid ophørte, og hun var utvivlsomt, hva Major Sibbern i Gravskriften kalder hende, en trofast, god og øm Ægtefeælle, om hun end aldrig kunde glemme sin første Kjærlighed. Ægteskabet varede i 12 Aar, af hvilke hun i alle Fald i den sidste Periode var svagelig, saa at hun selv i længere Tid havde forudset si Død og, som der berettes, slv udpeget den unge Frøken Søster Huitfeldt fra Elingaard som den, hun ønskede maatte blive hendes Mands anden Hustru. Hun døde paa Vernekloster 4. Januar 1777 paa Kammeret «Rosenkrantz» i anden Etage, hvorfra der var Udsigt henimod Evje. Hun skal være funden død i sin Lænestol med Ansigtet vendt i denne Retning, som om hendes sidste Tanke endnu altid havde dvælet ved hendes Ungdomskjærlighed. Hun ble begravet 20. Januar 1777 sine Forfædres Gravsted under Kirkegulvet i Rygge Kirke, hvor hendes Kiste endnu henstaar; paa Messingpladen, der er prydet med det Sibbernske Vaaben, findes en Gravskrift, som er forfattet af hendes Ægtefælle og bærer Vidnesbyrd baade om Kjærlighed og Agtelse. Den er saalydende:
Alt dette forteller lite, direkte, om Søster og hennes fremtidige liv, men om et hjem nær oppløsning, tap av hundre-år gamle familietradisjoner og eiendommer, og derefter ekteskap med Sibbern, en meget eldre mann som åpenbart hadde mistet sin første og store kjærlighet, er vel ikke det mest lovende utgangspunkt en ung kvinne kan ha.
Søster og hennes tilkommende ble visstnok[xii] viet 10 desember 1778, men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet i Rygge, og heller ikke i Onsøy, der trolovelsene er bevart men ikke selve ekteskapsseremonien for den aktuelle perioden.
Hvordan det forholdt seg med selve bryllupet, så forløp livet efter på mer eller mindre alminnelig vis: første barn meldte sin ankomst tidlig på høsten 1779. Valentin Christian Wilhelm ble døpt[xiii] i Rygge kirke 17 september det året; fadrene han fikk var Frue Majorinde v: Huitfeldt; Frøken Günther fra Grimerød; S. J. Hr General Major og Kone Herr Valentin von Huitfeldt; S: J: Kammerherre og Obriste Leute von Adeler; og S: J. Hr Conference Raad og Amtmand Hendrich Lachmann.
To år senere fikk Søster en datter, Christine Charlotte Amalie – som så ofte ble hun oppkalt efter farens første kone – ble døpt[xiv] 13 juli 1781. Fadrene var, denne gangen, Frue Conference Raadinde Lachmann; Frøken Christine von Huitfeldt; S: J: Hr Obriste Lieutenant von Sundt; Hr General Auditeur Fleischer; og Hr Lieutenant Hendrich von Huitfeldt.
Året efter fulgte altså Christina Louise.
Halvannet år gikk, og så kom Conrad til verden. Hans dåp[xv] fant sted i Moss kirke, den var nesten ny på denne tiden men ble senere erstattet med dagens – Søsters foreldre var flyttet der til byen – 13 april 1784 og fikk som fadre Frue Fleischer; Frøken Lachmann; Kommerceraad Gerner; Lieutn: Frits Hvitfeldt; og Lieutenant Harboe.
Efter dette gikk det bare et år til neste barn meldte sin ankomst. Henrik Fredrik Arild ble født omtrent midsommers 1785 og døpt[xvi] 24 juni det året. Fadrene var Etats Raadinde Pawels; Frøken Storm; Hr Byfoged Debes; Hr Lieutenant Arrild Huitfeldt; og Hr Lieutenant Hagermann.
Lite er kjent direkte om Søsters liv i disse årene, eller senere, men det er beskrevet i verket[xvii] om familien Sibbern:
«Henved 2 Aar efter sin første Frues Død, nemlig 10 Decbr. 1778, ægtede Major Sibbern, som da var i sit 47de Aar, den ovenomtalte røken Søster Huitfeldt, døbt i Onsø 18. Juli 1760, en datter af Generalmajor Valentin Hartvig Huitfeldt til Elingaard, som han just ved denne Tid solgte, hvorefter han tog Bolig paa Moss; Moderen var Ingeborg Christine v. Reichwein. Sibbern var saaledes 28 Aar eldre end denne sin anden Hustru, og de Begivenheder, han havde gjennelevet havde gjort ham hypoconder og egen, saa nogen dybere Sympathi mellem Ægtefællende neppe nogensinde opsted, og i Begyndelsen siges den unge Hustru endog at have næret en vis Frygt for sin tause, indesluttede og strenge Ægteherre, en Følelse der vel efterhaanden fortabte sig, uden at dog nogen større Fortrolighed indtraadte mellem dem; han vedblev visstnok altid at være den myndige, hun de svage og eftergivende, der i alle Fald ikke aabenlyst handlede mod hans Ønske. Da han ikke syntes om hendes Caffe- og thesessioner, hvormed hun fornøiede sig, naar hun havde kvindelige Gjæster, holdt hun dem om Sommeren ofte i den lille Lystlund ved Alleen i Nærheden av Smedhuset, hvor der i den Tid var et Parkanlæg ed Gange, Bænke og Lysthuse, eller i «Furtekrogen» i Klosterhaven. Hendes Søster, Frøken Susanne Huitfeldt, senere Fru Siewers, opfordrede hede til i dette og andre Punkter at optræde med større Selvstædnighed ligeoverfor sin Ægteherre, uden at hun dog fulgte dette Raad. Ægtefællene kom vistnok sammen ved Maaltiderne, hvori ogsaa de 3 ældre Børn efterhaanden i den senere Tid deltoge, skjønt de fik anden Mad end Forældrene, men Meddelsomheden var fra hans Side saare ringe, hvorfor Familietraditionerne for en stor Del med ham gik i Graven, idet han hverken til hende eller Børnene omtalte sine Slægtskabsforhold eller sit tidligere Liv. Saaledes vidste ingen af hans Børn, da de bleve voxne, sin Farmoders Familienavn om de end havde hørt at hun ved sit andet Ægteskab havde faaet Navnet Kaufgmann. Med Børnene gav Major sig slet ikke af, han saa eller talte næsten ikke med dem, ligesom de paa sin Side søgte at undgaa den strenge Fader. Kun med den ældste Søn beskjæftigede han sig noget og læste endog Fransk med ham, før han sendtes til Cadetacademiet i Kjøbenhavn. Major Sibbern, der mest opholdt sig paa sit værelse i Husets øverste Etage, Kammeret «Rosenkrantz», fordrev for den største Del den Tid, Gaardsbrugets Bestyrelse levnede ham, med Musik, Malning og Læsning, navnlig af Tydske og Franske Verker af naturbeskrivende, philosophisk og æsthetisk Indhold, og hvoraf endnu mange findes bevarede paa Vernekloster, hvor ogsaa en stor Del af hans Malerier ere til stede. Disse er for største Delen Landskabsmalerier, undertiden med Staffage af menneskelige Figurer …»
Og videre[xviii], med utgangspunkt i et maleri av Søster i 1780-årene, som sies å vise
«… en smuk ung Dame i en Dragt, der nærmest minder om en Ridedragt; den høie Hat, hun bærer, benævnedes i sin Tid Amazonehat. Flere af hendes Efterkommere i Familierne Sibbern, Huitfeldt, Due og Peyron have i mere og mindre Grad bevaret denne Type. – En Localitet paa Verneklosters Grund bærer hendes Navn, nemlig den paa Vestre Side av Veien strax norden for Gaardens Udhuse liggende store Gravhaug, der er bevoxet med gamle Egetrær, og som endnu altid benævnes «Søsters Hvile». Den runde Sten ved det store Lindetræ paa Gaardspladsen, hvilken uden Tvivle er et Stykke af en Søile fra den gamle Kloserbygning, siges at være det Sted, hvorfra hun besteg sin Hest, naar hun skulde du at ride. Hun beskrives endn paa sine famle Dage som en Dame af et smukt og venligt Udseende og et muntert med dog fint Væsen, og som endnu altid havde bevaret sin Barndoms og Ungdoms Forkjærlighed for at spise og drikke af smaa Tallerkener og Kopper med Barneknive og Skeer, hvilket altid pleide at skaffes tilveie, hvor hun færdedes hjemme eller ude hos Familien».
Søsters liv ble vanskeligere efterhvert, i det minst i den forstand at mannen ble det efter som han ble eldre, og da han tilslutt gikk bort må det ha vært med blandet sorg hun opplevet det hele. Hans død
«… var en Følge af den Sygdom, hvoraf han i flere Aar havde lidt, og som vistnok yderligere havde bidraget til at forværre hans allerede forud vanskelige Humeur. Sygdommen var Podagra i Forening med Vattersot, og de den stadig forværredes, bestemte han sig i Slutningen af Aaret 1795 til at reise til Frederiksstad for at underkaste sig en ordentlig Kur under en dygtig Læges stadige Tilsyn Det var ved denne Afreise, at de 5 hjemmeværende yngre Børn sidste Gang saa sin Fader, idet de, skjulte for hans Øine, fra Barnekammerets Vinduer saa ham live bragt i Slæden og kjøres bort. Sygdommen var imidlertid allerede for vidt fremskreden, og Nytaarsdag 1796 afgik han ved Døde i Frederiksstad i Herbergerer Løves Gaard …[xix]»
Hr Major Georg Xstian v. Sibbern fra Klosteret døde 1 januar 1796 og ble begravet[xx]
9 samme måned. Han var 68 år gammel og dødsårsaken ble oppgitt som vattersott.
Året efter ble Christine Louise konfirmert[xxi] i Rygge kirke. Det skjedde 12 november dette året, og sammen med henne var søsteren Charlotte Amalie – de er ført opp som, henholdsvis, den andre og den første av de 16 pikene. Sammen med guttene var de et kull på 34 ungdommer.
Efter mannens borgang måtte Søster overta ansvaret for gårdsdriften, noe hun ikke egentlig hadde noen forutsetninger for, men hun satt i uskifte bo, så det var ingen som egentlig kunne bestemme noe annet. Hun var en velstående enke, og hadde mange tilbud om ekteskap, men avslo dem alle, inntil hun falt for en av dem:
«Som det imidlertid oftere gaar efter et Ægteskab, hvori Hjertet kun har havt liden Del, gjør dette senere sine Rettigheder gjældende, og Valget falder da hyppigere mindre heldigt du. Majorinden kastede nemlig tilsidst sine Øine paa en forresten ikke længer ung Lieutenant, Hans Larsen, der ingenlundet var noget bedre eller rimeligere Parti end dem, hun havde afslaaet[xxii]».
Dette avstedkom en liten panikk i slekten, og efter hvert ble hun overtalt til å skifte med dem i 1800, og efter mye om og men, ble det til at sønnen Valentin overtok Vernø Kloster, mens Christina Louises mor fikk en større pengesum, og flyttet fra godset i februar 1800[xxiii].
Christine Louise flyttet med, og i 1801[xxiv] finner man henne på gården Klommesteen, en kilometer utenfor bykjernen i Moss, sammen med moren Lovise og søsteren Else samt noen tjenestefolk: en mann og to kvinner.
Følgende år var ett med mange bryllup blant familiens kvinner.
Søsteren Christine Amalie giftet seg året efter. Hennes tilkommende var morens bror, Hr Major Fritz von Hvitfeldt til Boltinggaard, hvis fornavn egentlig var Nicolai Frederik Reichwein og som på denne tiden bodde på Fyn i Danmark. Vielsen fant sted i Rygge Kirke 21 mai 1802. Som forlovere hadde de Procurator Debes og og Lensmann Thesen.
Og noen måneder senere, fikk Søster Huitfeldt sin egen utkårede: Lieutenant Hans von Larsen og Fru Majorinde Søster Sibbern ble viet[xxv] i Moss Kirke 31 juli, uten forutgående forlovelse. Som kausjonister hadde de Raadmand Brandt og Lieutenant v: Sibbern.
Helt mot slutten av året, selveste julaften, ble Christina Louise viet[xxvi] i Rygge Kirke med Købmand Friderich Vinge fra Moss. Som kausjonister hadde de Hr Assessor Elieson på Evje og hennes bror, Lt V. Sibbern på Vernekloster.
Vinge beskrives slik i Sibbern-boken[xxvii]:
«Han var en Søn af Gerhard Johan Winge, Sogneprest til Stokke i Jalsberg (f. 1724, + 1774) og dennes anden Hustru, Ane Cathrine Müller. Han ble døbt i Stokke 29. Juni 1769 og er tydeligvis opkaldt efter Grev Chr. Fr. O. Wedel-Jarlsberg, der dog ikke var hans Gudfader; han blev kaldt med Navnet Fredrik. I 1790-Aarene synes han at være kommen til Moss, hvor den ælddre Broder Peder Winge den gang var etableret. Ægteskabet blev dog kun kortvarigt, idet han allerede afgik ved en «hastig Død» paa Moss 27 Septbr. 1805 og blev begravet[xxviii] sammesteds 4. Octbr. Han var kun 36 Aar gammel og uden Børn.»
Ved folketellingen i 1801[xxix], altså knapt halvannet år før bryllupet, bodde Winge i Kongens Gade i Moss, i Gaard no. 119. Sammen med ham finner man more, Anne Marie Winge, som nå var en 62 år gammel enke, og ble underholdt av sønnen. Det var tre tjenestefolk i huset. Holger Grønvold var en 2 år gammel kramboddreng. Og to kvinner: Maria Christensdatter (34) og Groe Olsdatter. Det var vel dit Louise flyttet inn efter at hun var gift.
Hva Louise så gjorde er ikke kjent: kanskje ble hun boende der hun var – hun var vel arving til boligen – vil man tro. Men efterhvert var hun klar til å gifte seg påny. Sibbern-boken[xxx] fortsetter:
«12. August 1807 indgik Enken nyt Ægteskab med en forhenværende Svensk Lieutenant Pehr Gustaf Dahlin, der nogle aar forud var kommen til Norge, som det antoges, paa Grund af en Duel. Han var født 27. Februar 1774 af Forældrene Sergeant Pehl Dahlin og Lisa Shärling. Ægtfolkene bosatte sig først paa Gaarden Opset i Grue Præstegjæld men flyttede senere tilbage til Smaalenene, hvor de 1816 beboede Gaarden Nøisomhed under Vernekloster og i 1820 Lundestad ved Fredrikshald. Dahlin bestyrede senere klosteret, efter at Svogeren V. Chr. W. Sibbern som Stiftamtmand havde fraflyttet Gaarden i Aaret 1823, og var Veiinspecteur i Smaalenene i alle Fald allerede 1826. 27 Novbr. 1834 udnævntes han til Overtoldbetjent i Fredrikshalds tolddistrict med Forpligtelse til efter Ordre at gjøre Tjeneste ved Districtets Tolsteder eller i de samme underliggende Udhavne og at finde sig i mulige Forandringer ved Toldvæsenet. Han tog Bolig paa Moss, hvor han imidlerid afgik ved Døden 30. Decbr. 1835».
Så bosatte de seg altså på Grue, der de fikk to barn.
Første barn – av to – i dette ekteskapet var Marcus Giø Valentin – eller Fallentin, som det står i kirkeboken. Han kom til verden 19 mai 1808 og ble døpt[xxxi] i Grue Kirke – den som brant ned i 1822 – 7 juni samme år. Da var fadrene Frue Lovisa Eling [?]; Frøchen Sibbern; Jomfrue Lina Juell; Mad: Høegh; Assessor Veidemann til [NN]; og Cappelan Brun [?].
Sibbern-boken forteller at denne gutten døde allerede 31 juli samme år, men begravelsen er ikke funnet og noe av forklaringen kan ligge i dette billedet:
Sønnen Christian Gustav William kom til verden våren 1813 og ble døpt[xxxii] i Grue Kirke 18 april det året. Foreldrene er oppgitt å være Lieutenant Herr Dahlin paa Opseth; og Lovise fød Sibbern. Fadrene var Barnets Moder Lovise Dahlin; Frue Majorinde Arntzen; Frøken Else Sibbern; Foged Høegh; Lieut. Stibolt; og Just Gude. Her går det også frem at gutten var født 20 februar samme år og hjemmedøpt.
Familien hadde en rimelig god inntekt hadde – ellers ville ikke Pehr Gustaf hatt råd til å bidra med 50 speciedaler til opprettelsen av et universitet i Norge:[xxxiii] det foregikk en innsamlingsaksjon med dette formålet i 1813.
Så flyttet altså familien til Nøisomhed og videre til Lundestad ved Halden: det er ikke funnet noe materiale som forteller noe om hvordan Louise hadde det i disse årene.
5 mars 1825 var Louise «alene hjemme» – Pehr Gustaf var i Christiania der han bodde hos Madame Olsen[xxxiv]. Det samme var tilfelle 7 februar 1827, da han bodde – antagelig er det samme stedet hos Kjøbmand Chr. Olsens Enke[xxxv]; og igjen 1 juni samme år – men da hadde han med seg to barn samt Frøken Huitfeldt fra Moss: den siste var kanskje ikke riktig frøken men heller hans kone[xxxvi]. Dahlin var i byen igjen, 29 oktober dette pret og igjen bodde han hos Madame Olsen[xxxvii].
Senere samme år kom han til syne i sin egenskap av vei-inspektør:
«Licitation
Fredagen den 7de December førstkommende, Kl. 10 Formiddag, bliver, efter Forlangende af Vei-Inspecteur Lieutenant C. Dahlin, en offentlig Licitations-Forretning afholdt paa Gaarden Løcheberg i Svendals Annex under Vaalers Præstegjeld, over Opførlsen af en over Løchebergs-Elv paa bemeldte Gaards Grund nødvendig anseet Steenbroe. Conditionerne erfares paa Licitationsstdet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mosse-Sorenskriver-Contor, den 17de November 1827.
Wulfsberg».
Løytnant Dahlin nevnes i avisene i tilsvarende sammenhenger flerfoldige ganger efter dett – men uten at det kaster synderlig lys over Louises liv og velvære, så de får ligge til det på tide å skrive hans biografi.
Likevel: fra 1829 var nok Louise mye alene – for sønnen Christian Gustav var allerede flyttet hjemmefra og bodde hos Madame Bull i Fredrikstad da han ble konfirmert[xxxviii] 24 august det året.
Noen år senere flyttet ekteparet tilbake til Moss, der Lieutenant Pehr Gustav Dahlin døde 30 desember 1835, av en «ubekjendt Sygdom». Han var 52 år gammel. Begravelsen[xxxix] fant sted fra Moss Kirke 6 januar 1836.
Med mannens død mistet Louise også en jevn inntekt, og uten egen formue gikk hun inn i en litt kummerlig tilværelse med mye flytting og dårligere helse.
Sønnen Gustav Christian døde også ung, og gjorde henne nokså alene i verden. Han gikk bort
«… ugift 11 januar 1858 i Christiania som Fuldmægtig i Generalpostdirectionen, efterladende en liden Kapital, der kom hans efterlevende Moder til gode i hendes sidste Aar, da hun, navnlig efter Fald med Brud af Hoften, var meget skrøbelig og ikke kunde forlade sit Værelse. Efter at hun som Enke hadde boet paa Forskjellige Steder: Moss, Fredriksstad, Ringerike, Christiania og Næs paa Jeløen, afgik hun ved Døden paa Moss 7. Februar 1870, og er begravet paa Rygge Kirkegaard».
Enkefru Lovise Dahlin, fød Sibbern, ble begravet[xl] fra Rygge Kirke 11 februar samme år. Hun ble 87 år gammel.