Og helt til sist, Anne. Hun ble født 27 april 1798 og døpt[i] 4 mai samme år. Som fadre fikk hun Mari Jensdatter Haslum; Birthe Christophersdatter Haslum; Christopher Haslum; Hans Christophersen Haslum; og Jens Christophersen Haslum.
Anne var siste barn av Elisabeth Madsdatter og Jon Hansen Solberg. Med kongebrev i hånden ble de viet[ii] – gjetningsvis i Haslum kirke – 22 november 1787.
Elisabeth hadde vært gift en gang tidligere, med Eric Hansen Haslum, og de klarte seg uten trolovelse: de hadde kongebrev. Vielsen[iii] fant sted 9 november 1785.
Dette ekteskapet varte bare 12 uker før Eric døde 5 februar 1786 og ble begravet[iv] 14 samme måned. Han ble bare 30 1/3 år gammel. Ingen dødsårsak er notert – men man kan vel tenke seg at han ble utsatt for en ulykke eller at det gikk en smittsom sykdom gjennom bygden.
Denne gangen skulle det bli barn. Først ute var Eric, han kom til verden 15 og ble døpt[v] 16 november ærbare 12 måneder efter bryllupet. Fadrene var Mar Jensdatter Haslum; Gunil Hansdatter [NN]; Eric Hansen Solberg; Jørgen Madsen Moe; og Anders Torgersen af Hole Sogn.
Ett år senere nedkom Elisabet med en sønn til. Hans ble født 8 og døpt[vi] 15 november 1789; da var fadrene Marte Tollevsdatter Grav; Kari Hansdatter Næs; Birte Tostensdatter Haga; Thore Vogen; og Hans Petersen Oschelund [?].
Marte Marie ble født 8 og døpt[vii] 10 juli 1791. Marte Maries fadre var [NN] Moe fra Røyem [?]; Kari Hansdatter Solberg; Hans Hansen Solberg; Christen Hansen Løkke; og Christen Pedersen Næs.
Marte Marie døde antagelig som liten, men noen begravelse er ikke funnet.
Det skulle bli tre barn til: to gutter og en pike. Først, Mads. Han så dagens lys 13 og ble døpt[viii] 15 september 1793. Denne gangen valgte foreldrene, som fadre, Kirstine Christensdatter Øverlang; Mari Hansdatter Næs; Marte Christophersdatter Haslum; Peder Hansen Haga; og Tosten Tostensen Haga.
Året efter mistet Elisabet sin far: Mads Jørgensen Moe, 81 år gammel. Han ble begravet[ix] 24 november 1794.
Så gikk det et par år frem til Christopher kom til verden, det skjedde 19 januar 1796. Da han ble døpt[x] 24 samme måned var fadrene Anne Jonsdatter Avløs; Christine Knudsdatter [?] Solberg; Tosten Hansdatter Løkke; Tosten Pedersen Næs; og Jens Christophersen Haslum.
Christopher døde nok som liten, men heller ikke hans begravelse er funnet.
Og, altså, helt til sist, Anne.
1801[xi] finner man Anne hos foreldrene hjemme på Haslom, sammen med faren, som beskrives som «Huusbonde». Helt riktig er ikke oppføringen, for det står at Elisabeth er gift, som sin mann, for første gang. På den annen side, i «operasjonell» forstand er vel det riktig nok. Barna bor, ikke overraskende, sammen med dem: Erich (13); Hans (12); og Mads (8). Gården var en forholdsvis betydelig størrelse: de holdt seg med fire tjenestefolk for å drive den. Disse var ên mann og tre kvinner. Jens Andersen (18) var dreng; Inger Andersdatter (48); Birte Eskelsdatter (25); og Kari Jensdatter (22) var alle tjenestepiker.
Anne ble vel konfirmert omkring 1812-1817: det er ikke lykkes å finne henne i opptegnelsene.
Omkring denne tiden kom altså 1814 og Eidsvoldsverket der sønnen Hans skulle spille en rolle. Norsk Biografisk Leksikon[xii] kaster litt lys over ham – og familien:
«Hans Haslum vokste opp i et solid bondemiljø i Bærum. Faren var leilending på gården Haslum, som tilhørte kirkegodset, og kom dit ved å gifte seg med enken etter den forrige leilendingen. Hun kom fra Mo i Hole på Ringerike og var søster av folkeminnesamleren Jørgen Moes morfar. Den unge Hans ble undervist hjemme av en huslærer som faren og onkelen, Jørgen Moe, holdt for sine barn.
En av Hans Haslums farbrødre var militær, en yrkeskarriere som også Haslum valgte. 1805, 16 år gammel, ble han korporal i dragonkompaniet, hvor han fortsatte til 1807, da han gikk over til Artilleribrigaden, hvor han avanserte til sersjant. Under krigen mot Sverige sommeren 1814 deltok han i trefningen ved Kjølberg bro 9. august.
Haslum fortsatte i det militære til 1816, da han giftet seg og overtok konas gård Nordre Ås i Ås i Akershus. Han drev gården godt og fikk en fremtredende stilling i bygda; han var blant annet poståpner og dessuten fungerende lensmann 1821–23»
Men Anne er det ikke sett mere til.