Magdalene Margrethe ble døpt[i] 13 september 1782. Heller ikke denne gangen er fadrene notert i kirkeboken, men igjen har W. H. Christie[ii] en liste: Mad. Sophie Ross; Mad. Sara Grøn; Jfr. Johanne Thode; Kjøbm. Christian Christensen; studiosus Lars Lassen Brodtkorb; og Tolder Søren Petersen.
Foreldrene var Anne Thue Ross Brodtkorb og Johan Koren Christie som allerede var byfogd og skulle bli postmester i Kristiansund. Med kongelig bevilling ble de to viet[iii] hjemme i huset i Kristiansund 20 oktober 1772.
Første barn kom til verden året efter bryllupet. Storebroren Edvard Ejlert ble døpt[iv] 18 august 1773.
Peter Frideric Korn ble døpt[v] 12 april 1775. Peter Frideric levet ikke opp, men døde samme sommer. Han ble begravet[vi] 8 juli 1775.
Anne Thue Ross – oppkalt efter moren – kom til verden på sensommeren og ble døpt[vii] 7 august i 1776.
Dernest fulgte en gutt til, lillebroren Jens Kaasbøl. Hans dåp er ikke funnet, men forfatteren av en slektsoversikt[viii] må ha sett den, for han forteller at gutten ble født 30 oktober det året og at, da han ble døpt, hadde han fadrene Frue Agentinde Kasbøl; Tolderinde Pettersen; Jfr. Anne Margrete Brodtkorb, Capt. Brodtkorbs datter; Morten Lossius; Apotheker Ole Bornemann Bull;og Capt. Brotkorb.
Enda en gutt meldte sin ankomst året efter. Wilhelm Frimann Koren, den senere Eidsvoldsmannen, ble født 7 og døpt[ix] 18 desember 1778. Fadrene er ikke notert, men W. H. Christie[x] oppgir dem: Kjøbm. Lukis’s Kone; Kjøbm. Neumanns Kone; Jfr. Elisabeth Pristed; Major og Krigscommis. Tordenskjold; Administrator Ulrik Fredrik Paasche; og hans Rasmus Brodtkorb.
Så ble det Eilert Christians tur: selv om foreldene hadde brukt «Eilert» tidligere, var eldstegutten slett ikke død. Uansett, Eilert Christian Brodtkorb ble døpt[xi] 9 mars 1780. Kirkeboken har ikke med fadrene, men W. H. Christie, i sin oversikt[xii], lister dem opp: Frue Anna Mølman Brodtkorb; Frue Eidsken Edvardine Bull, f. Storm; Jfr. Anne Thue Lesly, Skipper Henrik Foss, Jens Kaasbøl Brodtkorb, og Mr William Lesly.
Så var det Magdalene Margrethes tur, og efter henne Anne Johanne Mølman, som ble døpt[xiii] 13 september 1782. Heller ikke denne gangen er fadrene notert i kirkeboken, men igjen har W. H. Christie[xiv] en liste: Mad. Sophie Ross; Mad. Sara Grøn; Jfr. Johanne Thode; Kjøbm. Christian Christensen; studiosus Lars Lassen Brodtkorb; og Tolder Søren Petersen.
Året efter fikk Magdalene Margrethes mor en dødfødt datter[xv] – det skjedde 22 desember 1783.
Så ble det påny en gutt. Werner Hosewinkel ble døpt[xvi] 3 mars 1785 og fikk fadrene – i henhold til W. H. Christie[xvii] – Tolderinde Petersen; Jfr. Mette Margr. Friis Luytkis; Jfr. Elisabet Ross; Controlleur Teilmann; Kjøbm. Thomas Moses; og Kjøb. Karsten Thostrup Ross.
Magdalene Margrethes yngste søster Kathrine Elisabeth Ulrike ble født 29 juli 1786 og døpt[xviii] knapt tre uker senere, 17 august. Denne gangen, forteller W. H. Christie[xix], var fadrene Mad.r Christiane Pristed; Henninge Foss; Jfr. Anne M. Juel; Prest Gabriel Dreier; Kjøbm. Daniel Bendicts Neumann; og studiosus Lauritz Ross.
Helt til slutt i denne store flokken kom en gutt, Hartvig Caspar. Han meldte sin ankomst 12 juli 1788 og ble døpt[xx] 1 august samme år. Som for de foregående barna må man stole på W. H. Christie[xxi] for å få vite hvem fadrene var: Mad. Mette Elisabeth Brodtkorb, f. Ross; Jfr. Grete Thiel; Kjøbm. Henrik. C. Diedriksen; Mr. Walter Miln; og Kjøbm. Ross.
Magdalene Margrete burde vært konfirmert omkring 1797, men opplysningene om det er ikke bevart for denne menigheten.
Ved folketellingen i 1801[xxii] finner man Magdalene Margrethe hjemme hos foreldrene i Waagen nummer 6 i Christiansund, i Kvernes Prestegjeld. Faren betegnes som Postmæster; han er 56 år gammel mens hun nå er oppgitt å være 47. Sønnen Edvard E. er blitt student men er regnet med i husstanden; Jens K driver med handel og bor hjemme; og hjemmeboende er også de tre andre søstrene Anne Thue; Anne Johanne; og Chattarine. Familien hadde godt med tjenerskap: to drenger og fire piker. Drengene var 40 år gamle Ole Olsen og 31-åringen Tølløv Tølløvsen. Pikene var Anne Sophie Omeide (25); Margrete Pettersdatter (24); Siri Halvorsdatter (40), som var enke; og Ingebor Bertilsdatter (50). Og til slutt, en «logerende», den 47 år gamle, ugifte, Johanne Magrete Lange.
Da hun var 31 år gammel giftet Magdalene Margrethe seg. Hennes tilkommende var ungkaren Ole Wildberg Wigdahl. 16 november 1813 «begærede Hr. Ole Wigdahl at blive ægteviet i Huuset med Jomfru Magdalena Margrethe Christie. Ved Kongelig Resolution af 10. November 1813 blev foreviist og for[…] for Ægteskabets lovlighed samt at … … … … … … som Forlovere[xxiii]»
Paret ble viet hjemme i huset i Kristiansund 18 november 1813, men dette er ikke nevnt i kirkeboken.
Som nygifte slo nok Magdalene og mannen seg ned i Aure, der han drev som kjøpmann.
Det skulle visst ikke bli barn i dette ekteskapet.
I 1825[xxiv] finner man Magdalene i Havnen i Aure, 60 kilometer nord-øst for Kristiansund, på moderne veier. Der bor hun sammen med mannen, Ole Wildberg Wiigdahl, som er handelsmann. Noen barn av disse to er det ikke der – men de har en fosterdatter boende, 11 åringen Bereth Ingebrigtsdatter. Og tjenestefolk: Ingebrigt Wigdahl (46); Ane Pedersdatter (21); samt Marith Larsdatter (50).
Mannen, Handelsmann i Havnen, Ole Wildberg Wiigdahl døde 6 november 1827 og ble begravet[xxv] fra Aure Kirke 14 samme måned. Han ble 57 år gammel.
Ved mannens bortgang ble Magdalene Margrethe eier av Aure Kirke. Den hadde i sin tid vært eiet av folk utenfor bygden, men i 1801 ble den kjøpt av noen velstående bønder som hadde slått seg sammen med et slikt kjøp for øye: de ønsket seg tilgang til kirkens jordeiendommer. Eiendommelig nok ble det bestemt at kirken skulle ha inntekter fra disse – selv om de ble solgt, og de nye eierne ble pålagt å holde regnskap med dette og sørge for at riktig beløp ble betalt. Under Napoleonskrigene og, særlig, gjennom nødsårene rundt 1809-10 ble det vanskelig å inndrive disse pengene og bøndene – som nå hadde fått det de ønsket, ville gjerne avhende kirken.
Bygdeboken[xxvi] for Aure forteller videre:
«Dei gamle kyrkjeeigarane har størst interesse av å selje, og handelsborgar Ole Wildberg Wigdahl – som gjerne er forfengeleg nok til å ønskje seg tittelen «kyrkjeeigar» – vil gjerne ta over gudshuset til auregjeldingane. Skøytet er datert Todalen den 30. august 1810, og staartar slik: «Vi underskrevne Peder Larsen Vean og Lars Danielsen Sundsbye, dels som forstandere for Aure kirke og dels som eiere af samme, tilstår og gjør vitterligt at vi på egne og øvrige medeieres vegne haver solgt, ligesom vi herved sælger, skjøder og overdrager fra os og vore arvinger til her Ole Wildberg Wigdahl og hans arvinger vores … eiende kirke … uden tilliggende jordegods som den nu befinnes med inventarier for så vidt som dette allerede er solgt og samme fraskilt, men ellers og for øvrig således som den nu befinnes med inventarier, rettigheder og indkomster som samme tillagt haver, nu tilligger og herefter tilligge bør, for den summa 33 rdlr … dansk kurant …». Deretter følgjer dei same formuleringene som i skøytet frå 1801, med tilvisning til forordningane av 1701 og 1733, som pålegg kyrkjeeigaren å sikre kyrkjeinntektene og holde kyrkja ved like. Prisen er på 9 år fallen frå 1799 til 330 rdl., noko som tydeleg fortel at kyrkja ikke har ringe marknadsverdien når jordegodset er selt og tiendeinntekta frå fiskeria på botnnivå.
Kyrkjeeigar og handelsborgar Wigdahl taper helsa og livsmotet utover på 1820-talet. Han døyr seinhaustes 1827, med kona Magdalena Koren Christie Wigdahl som arving til kyrkja og resten av buet. Sjølv om hjelpemannn hennar, Caspar Kahrs Lossius, greier ut med kyrkjerekneskapen og det praktisk, har ikkje Magdalena Wigdahl noka glede av ei kyrkje som blir meir og meir forfallen. Ho treng dessutan pengar. Vi skal seinare sjå at og Aure kommune var tilboden kyrkja i 1838-39 utan at allmugen klarte å bstemme seg for kjøp eller ikkje. På hausttinget for Aur i Lurvika 17. oktober 1839 blir skøytet på Aurkyrkja, datert Lian gard i Hemne den 1. februar 1839, tinglyst. Skøytet er utferdiga frå madam Wigdahl til dei tre kjøparane lensmann Ola Jøsteinson Warvig, Peder Hallvardson Todal og Knut Hallvardson Ålmo. Skøytet starter slik:
«Underskrevne Magdalene Margrethe Koren, sal Wiigdahl med laugværge, tilstår og gjør vitterligt at have solgt ligesom jeg herved sælger, skjøder og overdrager fra mig of mine arvinger til lensmand Ole Justesen Warvig, Peder Havorsen Todahl og Knud Halvorsen Olmoe, hver for 1/3, min i følge skjøde af 30 august, tinglest 1 september 1810, til min sal. mand Ole Wildberg Wiigdahl, og efter imellem os under 26.april 1814 oprettet, og den 6. mai 1828 nådigst konfirmeret testamente – eiende Aure kirke … med dens alle for nærværede tilhørende ornamenter og inventarium, samt viss og uvisse indkomster … for den summa 1000 spd.»»
Madam Margrethe Wigdahl på Wahlen i Aure døde, 67 år gammel, 20 august 1847. Hun ble begravet[xxvii] fra Aure Kirke 27 samme måned.