Frideriche Sophia ble født høsten 1777, og døpt[i] 13 oktober samme år av H. Hammond, Sogne Præst til Bragnæs og Strømsøe. Frideriche var datter av Berthe Henrichs Datter Verslien, som fødte barnet utenfor ekteskap. Fadrene var Peder Fouchal og Qvd.; Anders Væstad og Qvd.; og Monsr Ole Giertz. Som barnefar var utlagt Student Johan Friderich Schwabe.
Sognepresten har føyet til, i forbindelse med dåpen, en kopi av en senere innførsel:
Johan Frederich Schwabe var født på Stange i Hedmark, født i Stange på Hedmarken, og hadde en nokså ulykkelig barndom og ungdom: foreldrene ble skilt, han flyttet til henne i Danmark.
Bakgrunnen[ii] var en man kunne lest om i en moderne avis:
Så reise han hjem, arbeidet hos ulike sorenskrivere, og kom tilbake til København der han efterhvert ble han jurist – på morsmålet – 20 februar 1776, og efter det tok han seg tilbake til Norge og var assistent hos sin far[iii]. Da han ikke fikk embedet da faren døde i 1777, dro han tilbake til Kjøbenhavn, og ble -e fter å ha søkt embeder i to år – 22 april 1779 kontrollant i forbindelse med hvalfangsten på Nord-Grønland[iv], uten noensinne å ha hatt noe med Arktis eller hvaler å gjøre tidligere[v]. Som kontrollant gjorde han det godt, og ble utnevnt til inspektør i Nord-Grønland, et embede der han hadde nnoen av de samme fulmakter som en amtmann, foruten dommer, og andre: embedet var verd 1400-1500 daler i året, og han ble gitt løftet om at han skulle få generøse vartpenger ved hjemkomsten, om han hadde gjort et godt arbeid og ikke umiddelbart skulle finne en ny stilling. Så, i 1781 bega han seg til Drammen og giftet seg med Berthe. «Traditionen vil vide, at Schwabe paa en tingrejse som fuldmegtig eller konstitueret sorenskriver saa sin senere hustru, og straks blev indtaget i hendes usedvanlige skjønhet[vi]».
Efter bryllupet dro Schwabe til hjemtraktene og rekrutterte folk til Nord-Grønland, og,
Med andre ord, knappe fem år gammel gikk Frederikke Sophie om bord i et skip som skulle bringe henne tvers over nordatlanteren og 1300-1400 kilometer opp langs østkysten av Grønland: en reise på 4-5000 kilometer. De ankom 23 juli, og fant straks ut at huset de var stilt i utsikt ikke var ankommet – men dukket opp 6 august. De bodde annetsteds, og kunne ikke flytte inn før langt utpå høsten, og selv da ble det ikke helt i orden i løpet av de årene de bodde der. Dette var mer av en vanskelighet for Frederikke Sophies mor og resten av husstanden: Schwabe la ut på reiser nesten med en gang.
I det hele tatt: Schwabe var en meget opptatt mann, og det var lite tid til annet, og det påvirket naturligvis Frederikke Sophie[viii]:
Efterhvert begynte arbeidet å ta på Frederikkes far, og han ba om avløsning av helsegrunner, men kom ikke av gårde før sent i seilingssesongen 1786. Fregatten «Ebenezer» som var på tokt til Grønland plukket opp familien en mandag 2 oktober dette året. Dermed kom de ikke frem til Danmark, men søkte havn i Norge hvor de overvintret og først kom til København om våren 1787. Her kom Frederikkes lillebror Christian til verden. Det skjedde 29 januar 1787 – sies det, men kilden er ikke. funnet Selv om Schwabe nå ble medlem av en kommisjon som skulle se på handelen med Grønland, fikk ha 11 januar 1788 også utnevnelse som lagmann over Opplandene i Norge, men på grunn av kommisjonsarbeidet begynte han ikke i det embedet før godt ut i 1789, da han og familien kom til tjenestestedet og slo seg ned på gården Rør i Ringsaker[ix]
To år senere kom Anne Sophia til verden og ble døpt[x] i Ringsaker kirke 24 mai 1791. Fadrene hennes var Sognepræsten Herr Henrich Ancher; Herr Regiments Qvareer Mester Bierregaard; Hr Bernt Ancher Steen; Herr Canciellie Raad Stangebyes Frue; og Jomf. Elisabeth Knoph.
Marie Margrethe Heyerdahl så dagens lys året efter, i det minste ble hun døpt[xi] 1 februar 1793. Denne gangen var fadrene Herr Kammer Raad Schwabe; Herr Lieutenant Ole Hannibal Arøe; Hr Dorph fra Land; Frue Arøe; og Jomf. Schwabe.
Så var det Rebeccas tur. Hun ble døpt[xii] 27 november 1784 og denne gangen var fadrene Hr Cancellie Raad og Sorenskriver Stangebye; Hr Holstorph; Otto Knoph; Capitaine Hr Jacob Borg; Madame Schwach; og Jomfr. Aleth Margrete Wahr.
Og, til slutt, Gunhilda som må være født omkring 1797, men hvis dåp ikke er funnet.
Livet på Rør var nok ikke helt enkelt for Frederikke – eller de andre i familien, for moren var ikke helt som forventet: Amtmannen beskrev henne som «ulykkelig afsindig» i 1797, og tre år senere ble foreldrene skilt[xiii]:
Frederikke giftet seg da hun var knappe 22. Den utvalgte var Capellan til Kongsberg, Hieronymus Hejerdahl, en noen få år eldre mann opprinnelig fra Aremark i Østfold, og sønn av en sorenskriver. Han var nettop utnevnt til Kongsberg – men hadde de siste fire årene virket som «personnell kapellan» i Ringsaker[xiv]. Som kausjonister hadde de Hr Kammer Raad Schwabe og Hr Bernt Ancher Steen. Vielsen[xv] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 1 mars 1799. Året efter bryllupet ble Hieronymus utnevnt til residerende kapellen på Toten.
Imellomtiden var Frederikke og mannen flyttet til Kongsberg. Der ble Friderike Dorothea døpt[xvi] 8 mai 1800. Fadrene var Frue Provstidende Berg; Anne Henrica Strøm; Hr. Dacher Rastad; Hr. Myntmester Magdalan; Hr Byefoged Rested; Hr Forvalter Ström; Hr Schiechtmester Knoph.
I 1801[xvii] finner man Frederikke, gift for første gang, hjemme på gården Røhr på Ringsaker i Hedmark, sammen med faren som beskrives som «Separeret af 1ste ægteskab. Kammerraad forhen. laugmand, og er gaardbruger». Sammen med dem finner man broren Hans Henrich (17); søstrene Anne Sophie (10); Margrethe Maria (9); Rebecha (7); og Gunhilda (4). I tillegg finner man Fredericha Dorthea Hejerdahl, som bare er ett år gammel: hun er beskrevet som «Huusbondens datter datter», men er altså Frederikkes første datter.
Mens Frederikke var på Ringsaker var Hieronymus allerede på denne tiden[xviii] på Toten, der han var leieboer på gården Sodstad, hos Anne Katrine Kierulf, som var enke efter avdøde kapellan Kierulf og hennes famile.
Senere samme år var, imidlertid, familien samlet igjen – på Toten. Der ble sønnen Halvor Christian født 27 juli 1801 og døpt[xix] 18 august. Fadrene var Kammerraad Schwabe; Provst Borchgrevink; Hr Finkenhagen; Fru Amtmandinde Sommerfelt; og Jomfru Birgitta Angel. Og, muligvis, Madam Frederica Sophie Schwabe, barnemoren selv.
Sønnen Hans Jørgen Theodor kom til verden knappe to år senere, i begynnelsen av april. Han levet ikke opp, men døde bare to dager gammel. Hans Jørgen Theodor ble begravet[xx] 12 april 1803.
Rebecka Georgine Dorthea ble født 9 september 1804 og ble døpt[xxi] 16 oktober samme år. Fadrene var Provstinde Borchgrevink; Frøken Dorthe Sommerfelt; Major Beickman; Foged Schulz; og Student Niels Hejerdahl.
To år senere var det Else Sophie Marie som stod for tur: hun meldte sin ankomst 15 august 1806. Da hun ble døpt[xxii] 26 september var fadrene Amtmand Sommerfelt; Candidatus Hans Peter Borchgrevink; Christian Schvabe; Provstinde Heuch; og Jomfrue Fredericca Darre.
Henricha ble født 20 juni 1808 og hjemmedøpt. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken 16 august og denne gangen var fadrene Provstinde Borchgrevink; Jomfrue Sophie Schwabe; Provst Hopstoch; Kammerraad Schwabe; Christian Sommerfelt; og Madame Sophie Frideriche Schwabe.
Så gikk det to og et halvt år, og så meldte Hildur sin ankomst – det skjedde annen juledag 1809. Hildur var hjemmedøpt og dåpen[xxiv] ble bekreftet i kirken 28 mars 1810. Foreldene valgte, som fadre, Provstinde Hopstoch; Jomfru Myhlenfort; Hr Sorenskriver Weidemann; Hr Otto Borchgrevink; og Hr Procurator Sommerfelt.
Efter et tilsvarende opphold var det Gyda som kom til verden: foreldrene var åpenbart nasjonalt sinnede, om man dømmer efter navnene de valgte. Gyda ble født 22 juli 1812 og hjemmedøpt. Da dåpen[xxv] ble stadfestet i kirken 28 august var fadrene Madme Heyerdahl; Jomfrue Rebecka Schwabe; Her Gen: Major von Meyer; Hr Heyerdahl; og Hr Malling.
Dette året ble Frederikkes mann utnevnt til sogneprest i Stjørdalen, og familien flyttet dit, uten at det brakte umiddelbar lykke[xxvi]:
Året efter ble det Kielertraktat og, efterhvert, frigjøringsverk. Efter at Christian Fredrik skrev et åpenbrev til nasjonen og ba om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10 April, ble Hieronymus valgt som en av tre representanter for Nordre Trondhjems Amt: han er nummer to efter Hans Christian Ulrik Midelfart og foran Sivert Bratberg[xxvii].
For å nå frem, måtte antagelig Hieronymus reise hjemmefra mer en to uker i forveien, så han var nok hjemmefra hele denne påsken.
Heyerdahl var ikke noen fremstående personlighet på Eidsvold, men Henrik Wergeland[xxviii] la likevel merke til ham, og har noen ord om ham, sammen med Midelfart:
Mens Hieronymus var på Eidsvold nedkom Frederikke med en datter, Edle Buchholz, 15 juni 1814. Barnets far kan ikke ha vært langt efter, for pikebarnet ble døpt[xxix] 16 august samme år. Ved denne anledningen var fadrene Fro Sommershields: Frøken Elisabeth Hirsch; OberstLieut: Ridder v. Coldevin; Major v. Sejersted; og Lieutenant Ridder v. Coldevin.
Enda en sønn, denne gangen gitt navnet Hieronymus efter faren, kom til verden i Stjørdal 25 november 1815. Han ble hjemmedøpt 3 desember samme år, med stadfestelse[xxx] i kirken 19 februar 1816. Da fikk han fadrene Frue Hamming; Fru Sofie Sommerschield; Frue LK Heyerdahl; Major v. Hirsch; Lieutenant v. Sejersted: og Capt. v. Sommershield.
I 1819 kom Harrald til verden. Det skjedde 2 november det året. Han ble hjemmedøpt tre dager senere. Dåpen[xxxi] ble stadfestet i kirken 19 mars 1820. Da var fadrene Moderen, Frederike Sophie Heyerdahl; Fru Sophie Sommerschield; Rebekka Heyerdahl; Amtmand Sommerschield; og Lieutenant Johannes Sejersted.
Siste barn skulle også bli en gutt. Nils Treschow kom til verden 23 mai 1821. Han, og, ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxxii] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Pastor P. Bøye; Lieutenant Hirsch; Halvor Heyerdahl; Fru Oberstlt. Sejersted; Frøken Fyhn; og Frøken Sophie Bøye.
Senere samme år døde Frederikkes far, Kammerraad Johan Frederik Schwabe, forrige Laugmand over Oplandene, 76 år gammel. Han gikk bort 2 og ble begravet[xxxiii] 12 september 1821. Da skifteretten annonserte[xxxiv] at boet var tatt under behandling, sa den også:
I 1827 døde Frederikkes mor:
I 1835 fikk Frederikkes mann kallet som sogneprest i Gran på Hadeland, og familien flyttet dit. Hieronymus engasjerte seg i lokale forhold, som sømmer seg en prest – men Frederikke hører man ikke til.
«Sognepræst og Ridder Hieronymus Heyerdahl» døde på Gran Prestegård 6 mars 1847 og ble begravet[xxxvi] 18 samme måned. Han var 73 ½ år gammel.
Frederikke annonserte dødsfallet i Morgenbladet 17 mars 1847:
En anonym venn publiserte et hyldningsdikt i samme avis, noen dager senere:
Heyerdahl måtte naturligvis erstattes i embedet, og dermed måtte nok Frederikke før eller senere flytte fra Prestegården.
Da hun døde 16 august 1859, 81 år gammel, var hun bosatt på Holmen i Gran. Præsteenke Frederikke Sophie Heyerdahl, født Schwabe, ble begravet[xxxvii] 25 august samme år.