Marit ble døpt[i] i Beitstad 2 søndag efter trefoldighet – 8 juni – i 1777. Fadrene er ikke notert.
Faren var Haagen Holt og Elnan – Haagen Si vertsen. Han og Gunhild Jacobsdatter Brækken giftet[ii] seg 30 september 1761, og hadde flere barn.
Anne kom til verden på Holt og ble døpt[iii] 5 søndag efter Epiphania eller Kristi Åpenbaring – 5 februar[iv] – 1764. Senere i livet skulle Anne komme til å gifte seg med Lars Danielsen Glasø og slik bli mor til Eidsvoldsmannen Daniel Larsen Schevig[v].
Guru ble døpt[vi] – foreldrene er fremdeles på Holt – 15 søndag efter Trefoldighet – 11 september[vii] – 1768.
Dernest – hele seks år senere, man kan spekulere over mulige svangerskap eller barn i mellomtiden – ble Jacob døpt[viii] 14 søndag efter trefoldighet – 4 september[ix] – 1774.
I 1779 solgte Martis far Holt og kjøpte Elnan[x] og familien flyttet dit.
Roland ble døpt[xi] 2 april 1780, da var de bosatt på Elnan.
Fem år senere kom Haagen til verden, også denne gangen knyttet til Elnen; han ble døpt[xii] i Beitstad 10 april 1785.
Da var faren allerede død: Haagen Sivertsen Elnan ble begravet[xiii] 6 februar 1785. Han ble 47 år gammel: det var vel derfor guttebarnet fikk farens navn.
Marits mor Gunnille giftet seg påny allerede året efter. Brudgommen var Ole Olsen Elnen, egentlig fra Ulstad, vielsen[xiv] fant sted 4 august 1786.
Ole Olsen hadde vært gift tidligere, det er ikke funnet særlig informasjon om ektefelle, men to barn er nevnt i foketellingen i 1801.
Marit ble konfirmert[xv] i Solberg kirke 14 søndag efter trefoldighet – 25 september[xvi] – 1791, av Hr Rønnau. Hun er ført opp som nummer fem av tlv ipker, medregnet guttene var kullet på 33 ungdommer
I 1801[xvii] finner man Marithe på gården Skar, sammen med moren Gunnille og hennes annen mann, Ole Olsen, «Bonde, gaardbruger og selvejer» og selv gift for annen gang. Her på gården bor Marithes brødre roland – han er nå blitt «National tambur» – og Haagen. Der er også flere stesøsken, Oles sønn Peder som er 27 og «National soldat» og Marithe, som er 20. Husstanden har, tilslutt, en liten tjenestepike – 10-åringen Gertrude Stephansdatter.
Marithe giftet seg tre år senere. Henne tilkommende var Sivert Paulsen Bratberg, beskrevet i disse ordene i Store Norske Leksikon[xviii], med billedet hentet fra Steinkjerleksikonet[xix]:
«Sivert Paulsen Bratberg, norsk lærer, gårdbruker i Beitstad. Møtte som bonderepresentant for Nordre Trondhjems amt på Riksforsamlingen 1814, tilhørte antagelig selvstendighetspartiet, gikk sterkt inn for at bare bønder skulle få drive jord, og for alminnelig verneplikt»
Sivert var blitt håndplukket av presten, og da det kom en ny sogneprest – Midelfart – fortsatte samarbeidet[xx]:
«Den drivende krafta for å få fastslolen i gang var presten i bygda, prost Midelfart, ein lærd humanist, skolemann og opplysningsvenn. Det er ikke funne noe som tyder på at samrbeidet millom presten og læreren ikke var det beste, og det var uten tvil Midelfart som sørga for at Bratberg ble valgt til utsending til Eidsvoll sammen med seg i 1814. Etter tradisjonen ble forholdet mellom dem nokså kjølig under oppholdet på Eidsvoll og under den lange kjøreturen heim».
Marits første barn var en gutt, Paul, som kom til verden på vårparten året efter . Paul døde bare tre uker gammel og ble begravet[xxi] 21 april 1805.
Halvannet år senere gikk det bedre da enda en gutt kom velberget til verden. Han fikk også navnet Paul da han ble døpt[xxii] 14 september 1806.
Året efter mistet Marit sin mor, hun ble begravet[xxiii] 18 mai 1807. Enken Gunnile ble 66 år gammel.
Datteren Gnhilde kom til verden i 1812, og ble døpt 26 april det året.
Hvordan det var eller ikke var, det ble Kielertraktat og løsrivelse fra Danmark, og Christian Frederik kalte inn rikets ledende menn til Notabelmøtet på Eidsvold, og der ble det enighet om å avholde en riksforsamling som skulle anta en ny regjeringsform for landet. Et brev gikk ut 19 februar der det står, blant annet «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv» og at militære enheter også skulle velge sine representanter.
I Beitstaden ble det avhold valg hjemme hos Midelfarts på Prestegården 11 mars, og Sivert og Prost Midelfart ble valgt som bygdens stemmeberettigede. I den egenskap møtte de til valgting på gården Brusvert i Skogns Prestegjeld 25 mars, og der ble valgt tre representanter fra Nordre Trondhjems Amt[xxiv]:
-
Sognepræsten for Bedstadens Præstegjeld, Provst Midelfart;
-
Sognepræsten for Størdalens Præstegjeld og Ridder af Dannebrog Hejerdahl, og
-
Gaardmand Sivert Bratberg
Forsamlingen skulle møtes på Eidsvold 10 april, påskedagen, 1814, så Marits mann kan knapt hatt tid til å reise hjemom før han måtte sette av sted sydover: fra Skogn til Beitstad brukte man nok det meste av en dag; fra Beitstad til Eidsvold sikkert et sted mellom en og to uker. Dermed har vel Sivert tatt avskjed med Marit – kanskje sammen med kollegaen Christian Midelfart – helt i slutten av mars eller begynnelsen av april.
Noe stort nummer gjorde ikke Sivert Bratberg av seg på Eidsvold, og så reiste han hjem igjen til lærergjerningen og gårdsbruket.
Om sommeren et par år senere, sies det[xxv]:
«Ein dag sommeren 1816 skulle han jage vekk ein fremmen hingst, som hadde kommet i lag med hestene på Ner-Velle. Han kom hesten for nær, fikk eit spark av den og døde av det 27. juli 1816».
Bortsett fra datoen er dette bekreftet i kirkeboken:
«Julius 4. …af Holmboe paa Solberg Kirkegaard jordet og holdet Liigtale over Skolelæreren ved Præstegjeldets faste Skole Herr Sivert Bratberg, død d. 27 Jun. af et slag paa Maven af en Hæst, 36 Aar gammel[xxvi].»
Dermed var Marit enke med to mindreårige barn – og det er vel derfor hun handlet nokså raskt for å få en ny mann. Denne gangen var det Andorf Pedersen Moe, en syv år yngre lærer som fikk stillingen efter Sivert[xxvii]. Forloverne var Hans Kleth og Jacob Hagensen Vigen. Vielsen[xxviii] fant sted 7 april 1817.
Det skulle bli ett barn av dette ekteskapet: Sofie Bolette. Hun kom til verden 15 september 1817 og ble døpt[xxix] i kirken 16 november. Da var fadrene Barnets Forældre; Gaardmands Kone Maren Rasmusdatter Østvig; og Pigen Maren Marthe Jacobsdatter Vigen.
Sofie Bolette skulle ikke få levet opp – hun døde fem måneder gammel 13 februar 1818 og ble begravet[xxx] 22 samme måned.
Seks måneder senere døde Marits mann, «Lærer paa den faste Skole paa Nedre Velde». Andorf gikk bort 27 august 1818, 33 år gammel, og ble begravet[xxxi] 4 september.
Og Marit var enke for annen gang. Hun fant seg enkemann – også han for annen gang – som het Gunder Gundersen Dahl. «Enkemand, Landhandler, Gaardbruger og Forligelses Commissair Gunder Dahl paa Udvig», 58 år gammel, og Enken og Gaardbrugerinde Marit Haagens Dtr. paa Nedre Velde», 41, hadde Størker Olsen Udvig og Ole Anfindsen Udvig som forlovere. De ble viet[xxxii] 8 juni 1820.
Heller ikke dette eksteskapet ble svært langvarig. Marit, som hadde arvet noe efter begge tidligere ektemenn, selv om hun hadde delt med barna av den første, hadde kanskje styrke til å vise litt selvstendighet[xxxiii]:
«Han åtte ein av Utvik-gårdene (bnr. 4 no) og budde der. Dessuten åtte han halve Ner-Ustad. Han var frå Vådal i Sparbu, men hadde korta av namnet sitt til Dahl. Åtte jækt da han fløtta til Utvik i 1800. Trulig hadde han drevet nordlandshandel før. Kgl. bevilling på «Kræmmerhandel» i 1801. Det er fortalt at han og Marit ikke kunne bli enige om kven av dem som skulle fløtte, men det spørsmålet ble løyst da Dahl døde 10/7 1823 …».
Samme sted får man å vite at Marit arvet en betydelig verdi her også, men umiddelbart kaster det mer lys over hennes liv å få med seg listen over noe av innboet som ble nevnt i forbindelse med skiftet[xxxiv]:
«4 sølvskeier, 1 ause av sølv, 5 skinnfeller m/åkle, 1 styrslea, verdatt til 13 spd., 1 kjørevogn, verdsatt til 5 spd., 3 kløvsaler, ridesaler både for mann og kvinne, 1 greie med messingbeslag og 1 med dombjeller, 1 høyreplog «i behørig stand», 1 kornharv m/ 36 jarntinder, 1 kakklomn, 1 etasjes, beskadiget, 4-2-2-, noen bøker, m.a. «Oluf den Helliges Beskrivelse», 2 brennevinsapparater, hvorav det største vog 7 bismerpund og 18 mark, og ble verdsatt til 4-2-12…».
I løpet av de neste årene gikk livet sin vante gang, og efterhvert skiftet Marit med barna som endte med hver sin part i gården, og søkte i den forbindelse kår, som hun fikk[xxxv]:
- Fritt og udelt bruk av «Den vestre Stue med Loft og kjøkkenet».
- Fôr og røkt for 1 ku og 3 vaksne sauer.
- 1 t. bygg, 3 t. havre, 1/16 t rug og 6 t. potet.
- 1 tolvfenning jord og «tilbørlig» gjødsel.
- 1/8 t. sild.
Efter en del frem og tilbake om hvem som hadde hvilke rettigheter i hvilke deler av gården efter at bruker og skoleholder ble ulike personer, levet vel Marit stille nok inntil hun døde 15 oktober 1834. Kaarskone Marit Haagensdatter, 62 år gammel, bosatt på Nedre Welde, ble begravet[xxxvi] 24 oktober.