105 Laurentina Elisabeth Nannestad Laulund

Laurentina – for anledningen kalt Florentina – Elisabeth Nannestad ble døpt[i] i kirken i Klæbu 7 februar 1780.  Fadrene var Fru Maiorinde Wide; Madame Birry; Jomfru Fryche; Hr Maior von Wide; og Hr Foged Berg.

Faren var Iver Laulund og moren, hans annen kone, Magdalena Carlsen – de hadde giftet seg året før:

«d. 12. Februarii forlanger Procurator Jver Lavlund at copuleres udi Huuset med Jfr. Malena Carlsen forevist(?) Kongel. Bevilgning dat. 11te Decbr. 1778 Ligesaa Qvitteringre at Kirke Skole og fattige er betalte og loved at foreviise Qvitting for Confirmationen(?) forend foretningen […]  – For Egteskabet her ligesaa i det øvrige indestaar vi herved ved forloven [?]

Jens Andr. Lassen, Jacob Buull».

Vielsen ble annonsert i avisene[ii] i Trondhjem 19 februar: «Sr Iver Laulund og Jfr. Carlsen copulerede her i Byen den 12te Februarii».

Efter Laurentina fikk Iver og Magdalena datteren Regise Johanna, hun ble døpt -også i Klæbu – to år senere, nærmere bestemt 14 søndag efter trefoldighet, som dette året[iii] falt 1 september. Fadrene var Hr Apotheker Achermann; Hr. H. E. Støren; Jomfru Klingenberg; Madame Achermand; Frøken Klingenberg; og Jomfru Anne Mortina Hoff.

Constitueret Foged Iwer Laurland hadde giftet seg første gang med Laurentina Elisabeth Nannestad: de ble viet[iv] i Vår Frue Kirke i Trondhjem 29 oktober 1767.

Første kjente barn av dette ekteskapet er Elisabeth. Hun ble døpt[v] i Klæbu 22 januar 1773. Fadrene var Madame Heide; Jomfru Bruun; Catharina Nordset; Hr Capitain Dagenboldt; Hr Johan Nordahl Bruun; og Sgr Caspar With.

Det andre barnet av dette ekteskapet er Sara Nannestad som kom til verden på Tiller i Klæbu og ble døpt[vi] i kirken der 19 januar 1776. Som fadre hadde hun Madame Klingeberg; Madam Pettersen; Jomfrue Heide; Hr Agent Lassen; Kjøbmand Lassen; og Msr. Wolgvarts.

To år senere døde Laurentina Elisabeth Nannestad – det er ikke funnet noen begravelse i kirkebøkene, men begivenheten ble nevnt i avisen[vii]. Der får man vite at hun døde i barselseng på gården Tiller, og siden denne avisen er utgitt 3 juli 1778 må man anta at hun gikk bort i slutten av juni det året.

Så giftet altså Laurentias far seg på ny og fikk Laurentia og senere, Regise Johanna. Han selv døde tidlig i 1793 – det ble annonsert[viii] skifte efter ham 25 mars det året – men begravelsen er ikke funnet.

Hvor det ble av «vår» Laurentia de neste årene er ikke kjent, men hun ble antagelig tatt vare på av stemoren og venner av familien.

Laurentia giftet seg da hun var omkring 20 år gammel i 1799: «Tirsdagen d 27de Augusti Copuleres i Kirken Hr. Lieutenant Jacob von Lange af 2det Tronhiemske Infanterie Regiment med Jomfrue Laurentina Elisabeth Nannestad Larlund efter at havet foreviist Regimentz Cheffens Beviis for, at der er giort vedbørlig Indskud i Enke Cassen. For Ægteskabets lovlighed cavere» – og så mangler underskriften. Vielsen[ix] fant sted i Domkirken i Trondhjem.

Jacob Erik Lange – opprinnelig bergenser – var omkring 12 år eldre enn henne og hadde vært i militær tjeneste siden 1787, først i Kjøbenhavn, men hadde mesteparten av sin karriere i Trondhjem – som offiser og som inspektør ved underoffisersskolen der. Han ble tilslutt sjef for 2 gevorbene kompani av brigadens Trondhjemske gevorbene musketeer-korps[x]. En moderat løpebane.

Hennes første barn var Magdalena som kom til verden året efter at hun giftet seg. Hun ble døpt[xi] i domkirkens menighet 16 juni 1800 og fikk fadrene Fr Oberstinde Scharsends; Fr Capitaininde Winds; Jomf. Laulund; Hr G. Greve af Schmidthov; Hr Capitain v. Brun; og Hr Lieutenant Grabov.

I 1801[xii] bodde Laurentia og mannen – «Lieutenant ved 2det regiment» – hjemme hos hennes stemor, den 52 år gamle enken Magdalena Larlund. Og, naturligvis, datteren Magdalena. De hadde to tjenestepiker til å hjelpe seg –  21 år gamle Ane Olsdatter og ti år eldre Ragnhild Andersdatter.

Stemoren oppgis å få en pensjon på 16 riksdaler fra Angels Legater. Sammen med henne bor Laurentias 18 år gamle søster, Johanne. Stemoren hadde en tjenestepike som het Martha Jørgensdatter – hun var 31.

Ved siden av familien ble eiendommen i «Munch Hou Veiten», hus nummer 8 i 1 rode, en sidegate som i dag begynner omkring 100 meter syd for Olavsstatuen midt i Trondhjem: bebodd av flere leieboere. En var 14 år gamle Martha Maria Coldevin som var «I huset for lærdom, en annen var 18 åringen Augustinus Gaarder som «Studerer theologie». Og – kanskje nokså nær ytterligere tjenerskap i funksjon – «Soldat ved 2det tronhiemske regiment», altså samme regiment som Laurentias mann – 34 år gamle Jon Nielsen med konen Olava Olsdatter som var 15 år eldre, og deres fosterdatter på 5 år, Ane Sivertsdatter.

Laurentias halvsøster Sara bodde samme år[xiii] i Hyttegaden på Røros: hun var nå 25 år gammel men fortsatt fosterdatter hos «Oberstinde, uden pension, men participent i røraas verk», den 58 år gamle enken Anne Margrete Wide[xiv]. Hos henne bodde også 15 år gamle Anne Elisabeth Borkgrevink, som heller ikke var i slekt med husets moder. Om Oberstinden aldri så mye var uten pensjon, så hadde hun det så noenlunde – hun hadde ikke færre enn fire tjenestepiker og to drenger: Gunild Jonsdatter (26); Gunild Larsdatter (23); Maria Olsdatter (36); Ingebor Larsdatter Haar (15); Andreas Andreasen (37); og Stephen Jonassen (20).

Laurentias sønn Erick Anthon så dagens lys året efter folketellingen, 28 oktober 1802. Han ble døpt[xv] 23 november samme år og fikk da fadrene Fru Bruun; Fru Steenhof; Frøk. Halik; Hr. v Krog; Hr. Lieutenant Kofenring; og Hr. Lorenz Stabel.

Det gikk visst 6 år – kanskje det kan ha vært svangerskap i mellomtiden – frem til neste barn, Stine Jacobine Cathrine. Hun meldte sin ankomst 17 november 1808 og ble døpt[xvi] 4 søndag i advent – 18 desember, dette året[xvii]. Fadrene hennes ble Frue [NN]; Enkefrue Schmettow; Frøken Motzfelt; Hr Abraham v. Pavels; Hr. Kapt. von Steinhoft; og Hr. Capt. von Visløf.

Stine levet ikke opp men døde allerede 13 uker gammel og ble begravet[xviii] 22 januar 1809.

Drøyt halvannet år senere ble det en pike til, og hun fikk nesten samme navn som sin avdøde søster da hun ble døpt[xix] Stine Anne Catharine 9 september 1810. Denne gangen ble fadrene Fru Hegerman; Fru Grabow; Comtesse de Schmetow; Major, Ridder, von Nægler; Kapt. Marcus von Holterman; og Lieutenant [NN] von Timme.

Efter Stine ble det en gutt igjen da Carl Jacob Voldemor ble født 20 mars 1812.  Han ble døpt[xx] 6 søndag efter trefoldighet – 10 mai[xxi]. Fadrene hans ble Frue Majorinde Motzfelt; Fru Majorinde Fægler; Comtesse Schmeltow; Hr General-Major von Bang; Kapitain von  Bernhoft; og Lieutenant von Malch.

Nok en gutt fulgte i 1813. Iver Mathias Laulund ble født utpå høsten det året, og døpt[xxii] 19 november. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Fru Rosenvinge; Mad Beijer; Mad. Roshow; Herr Major, Ridder, von Kiing [?]; Kapt. von Wolff; og Krigsassesor Lilienpalm.

Så opprant 1814 – Kielertraktaten, og arbeidet i kjølvannet av oppløsningen av forholdet mellom Danmark og Norge. Et åpent brev gikk ut til hele folket 19 februar, der det ble invitert til å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny grunnlov; forsamlingen skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år. Jacob Lange ble valgt til å representere sitt kompani, sammen med underoffiseren Helmer Gedeboe. Forsamlingen ble kalt inn til 10 april 1814, Påskedagen det året, så Jacob ga seg vel av sted opptil et par uker tidligere, altså engang i den uken som gikk forut for Palmesøndag.

Det ser ikke ut til at Jacob gjorde noen stor figur på Eidsvold, han er nevnt nå og dag for å ha vært enig med en annen representant, og det er ikke klart hvilket parti han tilhørte. Da forsamlingen ble oppløst 20 mai reiste han antagelig hjem igjen, og gikk tilbake til sitt arbeid som offiser – uten å la høre av seg igjen i norsk politikk.

Året efter fikk Laurentina en pike, Magdalene Handine Jørgine. Hun så dagens lys 8 november 1815 og ble døpt[xxiii] 19 januar 1816. Fadrene hennes ble Fr. Koefoed; Fr. Lyng; Jfr. Stabel; Generalmajor Sejersted; Major Fedelg; og Grosserer Frich.

Sønnen Iver, som ble født i 1813, døde antagelig som liten – uten at begravelsen ble funnet. Men en gutt som ble født 11 september 1817 fikk samme navn – Iver Mathias Lavlund – da han ble døpt[xxiv] 14 november samme år. Fafrene var Obserstinde v. Krog; Mad. Lork; Frøken Elster; Auditeur Udbye; Regimentsqvarteermester Angel; og Lieutenant Vibe.

Finansielt hadde familien det så noenlunde. Da Norges Bank skulle etableres ble Capitain v. Lange nødt til å betale inn 15 spesiedaler[xxv] – og kanskje mer, dersom man tolker denne tilskriften i oversikten: «Actbr.No. 15721 til Sam. Steimann paa 40 Sp.», samme med Klubbverten Getz[xxvi].

Siste barn skulle også bli en gutt, Henrik Sigismund Lillienpalm. Han kom til verden 25 august 1820 og ble døpt[xxvii] 12 november. Denne gangen var fadrene Grevinde Trampe; Frue Wolff; Frøken E. Moe; Major Rhæder; Consul Knudtzon; og Lieutenant Sommerfield.

Jacob Lange døde i Trondhjem 5 april 1825, av «pludseligt eller indvortes Slag». Han ble 56 år gammel. Begravelsen[xxviii] fant sted 12 april.

Elleve uker efter at han døde, ble det offentlig skifte i Jacob Langes bo[xxix]:

«Proclama.

            Herved indkaldes med 12 Ugers Varsel Alle og Enhver, der maatte have noget at fordre i Boet efter afgagne Capitain og Compagniechef, Ridder Jacob Lange, til inden foranskrvne Tids Forløb at anmelde og legitimere deres Fordringer for undertegnede Skiftecommission.

            Trondhjem, i Skiftecommissionen udi afgagne Capitain og Compagniechef, Ridder Jacob Langes Boe, den 23 Juni 1825.

Stabell.             –           Grabow”.

Det var brann i kvartalet sør for Vår Frue kirke 11 mars 1846, der Laurentia øyensynlig bodde på denne tiden[xxx] – akkurat der Munkhaugveita ligger og der hun var vokst opp:

«Kvartalet mellom St. Jørgensveita, Vår Frue strede (Presidentveita), Munkegata og Erling Skakkes gate brenner. Etter brannen blir Schultz’ gate anlagt gjennom brannområdet»

Laurentina var av de mange som fikk hjelp, og som en del andre uttrykte hun sin takk gjennom avisen[xxxi] en drøy uke senere:

«Jeg avlegger herved min skyldigste Taksigelse til de mange, der saa velvilligen ydede mig Hjælp og Bistand til at redde mit Indboe udner den sidste ulykkelige Ildebrand.

Trondhjem den 18de Marts 1846»

I 1865[xxxii] finner man antagelig Laurentina Lange, «Pensionist Enke efter afdøde Cpt. Lange  (Indfantericapt.)» og 86 år gammel, Munkegaden, gård nummer 13, i Trondhjem.  Sammen med henne finner man flere av barna: Trine, som er husholderske; Georgine «Holder Syskole»; Johan er en sønnesønn og er en «Skolegut» på 11 år. Hun holder seg med en tjenestepike – 48 år gamle Dorthe Johnsen fra Helgeland.

Bygget hun bodde i hadde fire andre husstander: Blikkenslageren Jakob A. Moxness med kone, barn og dreng; den 78 år gamle pensjonerte kapteinen Spørch fra Hedmark med husholderske – Ane Brun fra Faaberg – og tjenestepike, Grette Jensen fra Trondhjem; samt Olive og Louise Nielsen – henholdsvis 48 og 25 år – som var døtre av lensmann Nielsen og kom fra Stjørdalen.   

Laurentina Elisabeth Lange, bosatt i Munkegaten 13 i Trondhjem, døde 15 mars 1870 av alderdomssvekkelse da hun var noe over 90 år gammel. Hun ble begravet[xxxiii] fra Domkirken 21 mars 1870.


[i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 618/L0437: Ministerialbok nr. 618A02, 1749-1782, s. 52
[ii] Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger 1779.02.19,
[iv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0103: Ministerialbok nr. 602A01, 1732-1774, s. 214
[v] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 618/L0437: Ministerialbok nr. 618A02, 1749-1782, s. 39
[vi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 618/L0437: Ministerialbok nr. 618A02, 1749-1782, s. 49
[vii] Trondhiems allene kongelige privilegerede Addresse-Contoirs Efterretninger, 17780703, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronhjemsadressecontoirs_null_null_17780703_12_27_1
[viii] Trondhiems allene kongelige privilegerede Addresse-Contoirs Efterretninger, 17930329, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronhjemsadressecontoirs_null_null_17930329_0_13_1
[ix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0041: Ministerialbok nr. 601A09, 1784-1801, s. 79
[x] Olai Ovenstad, Militærbiografier, den norske hærs officerer 1628-1814
[xi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 238-239
[xii] Folketelling 1801 for 1601 Trondheim kjøpstad, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058434000554
[xiii] Folketelling 1801 for 1640P Røros prestegjeld, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronhjemsadressecontoirs_null_null_17790219_14_8_1  https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058444000729
[xiv] Antagelig var hun gift med Michael Wide, som avsluttet sin karriere da han ble pensjonert fra Trondhjemske Dragonregiment med obersts karakter i 1786 og 200 riksdaler i pensjon. Han døde på Røros i 1799. Se Olai Ovenstad, pp 565-565/626, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html         
[xv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 258-259
[xvi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 318-319
[xviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0106: Ministerialbok nr. 602A04, 1774-1814, s. 112-113
[xix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 338-339
[xx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 358-359
[xxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 380-381
[xxiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0107: Ministerialbok nr. 602A05, 1815-1821, s. 17
[xxiv][xxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0107: Ministerialbok nr. 602A05, 1815-1821, s. 39
[xxv] Sølvskatten 1816, nr. 50: Søndre Trondheim amt, Trondheim by, 1816-1820,
[xxvi] Sølvskatten 1816, nr. 50: Søndre Trondheim amt, Trondheim by, 1816-1820, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000300859
[xxvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0107: Ministerialbok nr. 602A05, 1815-1821, s. 8, https://digitalarkivet.no/view/97/pt000000003008601
[xxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0109: Ministerialbok nr. 602A07, 1821-1840, s. 377
[xxx] Bratberg, Terje T.V., med hjelp fra Arntzen, Jon Gunnar; Trondheim byleksikon, p 113, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041
[xxxi] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18460319, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18460319_79_34_1
[xxxii] Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038310007160
[xxxiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0055: Ministerialbok nr. 601A23, 1866-1877, s. 423