106 Maria Larsdatter Lykke

Maria ble født i Levanger og døpt[i] der 15 søndag efter trefoldighet i 1776, 15 september[ii] dette året. Fadrene hennes var Marithe Joensdatter Saltkielen; Ellen Joensdatter, Levanger; Agnile Olsdatter Levanger; Jacob Klinge; og Laers Monsøn Saltkielen.

Foreldrene het Laers Joensøn og M: Gunille Olsdatter –  når de hadde giftet seg og hvor mange barn de hadde er ikke kjent.

Når man i folketellingen for 1801[iii] finner en eneste person med navnet Marie Larsdatter – skrevet på den måten – i hele Trøndelag, er det ikke urimelig å gjette at der riktig Marie man finner som tjenestepike hos Carsten S. Wahl i Søndre Gate i Trondhjem. Han var tydeligvis en velsående mann, for det er notert at han «Lever af sine midler». Han var 38 år gammel og gift med den to år yngre Elisabeth Juul. De hadde fire barn: Ole (9); Ane Marie (7); Elisabeth (5); og Caroline (3). Tjenerskapet bestod av tre piker: foruten Marie var de Inger Olsdatter (33) og Lisbet Sivertsdatter (28).

Maria Larsdatter Lyche giftet seg i Vor Frue Kirke i Trondhjem. Hennes tilkommende var Corporal Helmer Gedebo: han hadde tillaletelse fra Regiments-Cheffen datert 17 samme måned. Kausjonistene var Fachstad og Lars Wahll. Vielsen[iv] fant sted 29 september 1807.

Helmer er kort omtalt i et verk[v] om medlemmer av riksforsamlingen og Stortinget 1814-1845:

«89. Gjedebo (Helmer), født 19 Febr. 1786 paa Gaarden Gjedebo i Ørgedalens Prstgld, hvor Faderen, Anders Engelsen, var Gaardbruger. Blev 1804 Soldat ved 2det throndhjemske Inf.Reg., og efter 3 ½ Aars Forløb Underofficier, i hvilken Stilling han i 1814 var Medlem af Eidsvols Rigsforsamling som 2den Deputeret for nysnævnte Regiment. Udtraadte af Militærtjenesten sidst i Aaret 1818, og tog senere Borgerskab som Høker i Throndhjem, hvor han i 1838 blev consitueret Politibetjent».

Første barn var en gutt. Andreas ble født i Trondhjem 8 april 1808 og døpt[vi] i Vor Frue kirke 8 mai samme år. Som fadre fikk han Frue S. Catharina Hegge; Mad: Elisabeth Wahl; Jfr: Anna Cathrine Lysholm; Hr. Auditeur Udbye; Kiøbmand Meinich; og Hr Jacob Lund.

Samme år ble det krig med Sverige, det vil si, regimentets mannskaper ble kalt inn[vii] allerede 1 mars 1808.  Dermed var nok Helmer nokså opptatt omkring Andreas fødsel og dåp – men forventingen om en ektemanns deltagelse i slike begivenheter var vel ikke så altfor høy. Deler av regimentet – om det innbefattet Helmer er ikke kjent – ble beordret sørover og hadde en meget hård marsj over fjellet: de forflyttet seg opptil 34 kilometer om dagen med dårlige klær og lite mat.

«De i Felten liggende Tropper var henimod Høsten næsten aldeles nøgne; man saa Folk marsjere mod Fienden, uden at de Ordets egetnligste Forstand kunde skjule sin Nøgenhed, thi man kunde virkelig se den nøgne Krop på flere steder. Saaledes paakledte maatte de i en ublid Aarstid bivuakere og dertil lide Sult»

En tegning[viii] uten dato antyder hvordan de tok seg ut under feltforhold – det var vel omtrent slik Helmer så ut i uniform på denne tiden.

Uansett hvor han var under krigshandlingene var han nok hjemme sommeren 1809, for 14 mars 1810 nedkom Marie med en datter. Barnet fikk navnet Karen Gunilla da hun ble døpt[ix] 8 april samme år. Da var fadrene Mad: Buch; Mad: Bech; Jfr. Berhoft; Kapitain von Hegerman; Lieutenant von Friboe; og Lieutenant von Ibalch.

To år senere ble det en gutt igjen. Lorentz Helmer så dagens lys 28 juli 1812. Da han ble døpt[x] 6 september samme år fikk han fadrene Fru Kapteininde Knudtzon; Mad: Lorentzen; Jfr Ibeseher; Herr Major von Nægler; Kapt. Von Lange; og Lieut: Langeland.

Så kom altså 1814, Kielerfreden, løsrivelsen fra Danmark og Riksforsamlingen på Eidsvold. Helmer ble valgt som representant for sitt regiment, sammen med Jacob Erik Lange, kaptein og sjef for Fanottingske kompani[xi] i samme. Forsamlingen ble kalt inn til 10 april 1814, Påskedagen det året, så Helmer ga seg vel av sted opptil et par uker tidligere, altså engang i den uken som gikk forut for Palmesøndag.

På Eidsvold gjorde Helmer ikke mye vesen av seg: han er knapt nevnt i publikasjoner om forsamlingen, annet enn i forbindelse med oppramsninger av navn på medlemmer i ulike forbindelser. Efter 20 mai var han fri til å reise hjem igjen – og det ser det ut til at han gjorde, og at han dermed forlot politikken like snart som han var kommet inn.

Om høsten det året fikk Maria sitt fjerde og siste barn, Anne Marie. Hun kom til verden 9 september 1814 og  ble døpt[xii] 16 oktober samme år. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Mad: Lorch fød Frølich; Mad: Knudsen; Frøken Veibye; Herr Regimentsqvartermester [NN] Tolfsen [?]; Christopher Müller; og Lieutenant Cort [NN].

På denne tiden bodde Marie og familien i Schjoldagerveita 4 i Trondhjem – et hus som senere er flyttet til folkemuset på Sverresborg.

Økonomisk kan hun vel ha hatt det så noenlunde – i 1816 bidro[xiii] Sergeant Helmer Gedeboe med et innskudd i Norges Bank på 3 speciedaler – et ikke ubetydelig beløp på den tiden. Innskuddet ble, senere, «Kiøbt af Banken 13/9 1822».

Det var sorg i Maries liv, også. Eldstesønnen Andreas døde 7 april 1817 – han ble rammet av brystkrampen – og ble begravet[xiv] 12 april. Dette ble annonsert også i hovedstadspressen, der den Norske Rigstidende nevnte det i sin utgave[xv] av 7 mai.

Året efter gikk altså Maries mann ut av det militære og etablerte seg, efterhvert, som «høker» – en kjøpmann på hjørnet, mer eller mindre. Finansielt kan det ikke ha vært så verst: han hadde midler til å investere i andres virksomhet også, som det går frem av at han selger en slik i 1824[xvi]:

«Tilkjøbs.

Min halve Deel i det, ifølge Contract af 9de Septebr. F. A., thinglæst 23de Decbr. næstefter, i Værtshusholder Kalmejers Gaard indrettede Braændeviins-Brænderie agter jeg underhaanden at sælge. Nævnte Contract er uopsigelig i 2 Aar fra bemeldte 9de Septber. 1823 og efter den Tid ikke uden 1 (et) Aars Varsel.

Gjedeboe».

Om det ble noe salg eller ikke kan man ikke lett vite, men kanskje det ikke skjedde – for et par år senere annonserer[xvii] Maries mann at han flytter brenneriet sitt til sin egen gård – og hennes hjem. En måneds tid senere får man vite hva han produserte og solgte: Akevitt. «Prisen er paa min dobbelt destilerede Karve-Aqvavit 26 sk og paa mit destilerede Karvebrændeviin 20 sk pr. Pot[xviii]». Prisene var kanskje på vei nedover: året efter annonserte Helmer at «Kornbrændeviin sælges i pottevis til 18 sk og Karve-Aqvavit til 22 sk[xix]». Enda et år senere la han til at «Drank til 4 sk Foren sælges[xx]».

Man kan få en anelse om ulike tings relative verdi når man ser at Helmer høsten 1829 rykker inn anda en annonse: «En And har i omtrent 14 Dage opholdt sig paa Gaarden Nedre Tilfredshed, hvilken Eieren kan faae tilbage ved at melde sig til H. Gjedeboe».

På denne tiden var yngstebarnet rundt 15 år gammel, og kom vel kanskje i tjeneste eller kanskje i skole. Uansett: de neste tyve årene ser man ikke Maria i kildene før hun går ut av livet.

Madam Marie Gjedeboe døde 16 april 1850, knappe 74 år gammel. Hun ble begravet[xxi] fra Bakke kirke på Bakklandet 25 samme måned. Dødsfallet ble notert i avisen[xxii] 20 april. Helmers egen annonse lød:

«Dødsfald.

            Det behagede den gode Gud, Natten til 16de Dennes, at til sig kalde min kjere Kone Marie Levanger, i hendes Alders 74de, og vort Ægteskabs 43de Aar, i hvilken Tid hun blev Moder til 5 Børn, hvorav 1 modtager hende hisset, de andre Gjenlevende, skjøndt fraværende, begræde med mig Tabet af en kjer Moder og god Ægtefælle. Fred over hendes Støv, velsignet være hendes Minde.

                                    Trondhjem, den 17de April 1850.

Giedeboe»


[i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 717/L0141: Ministerialbok nr. 717A01, 1747-1803, s. 171-172
[iii] Folketelling 1801 for 1601 Trondheim kjøpstad, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058434006043
[iv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0105: Ministerialbok nr. 602A03, 1774-1814, s. 202-203
[v] Moe, Bernt; Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814-1845; Christiania:Schibsted, 1845; p 66; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100703009
[vi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 312-313
[vii] Sunde, Hjalmar I., Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12’s historie : med møre- og trøndersoldater fra muskett til rakett; [H. I. Sunde], 1984; p 51; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015061808039                  
[viii] Sunde, Hjalmar I., Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12’s historie : med møre- og trøndersoldater fra muskett til rakett; [H. I. Sunde], 1984; p 49; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015061808039                  
[ix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 332-333
[x] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 362-363
[xi] Olai Ovenstad; Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1628-1814, Bind II, I-Ø, p 94;
[xii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 390-391
[xiii] Sølvskatten 1816, nr. 50: Søndre Trondheim amt, Trondheim by, 1816-1820; https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000300837
[xiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0107: Ministerialbok nr. 602A05, 1815-1821, s. 103
[xvii] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18260818; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18260818_0_66_1
[xviii] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18260926, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18260926_0_77_1
[xix] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger; 18270608; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18270608_1_46_1
[xx] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18270821, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18270821_1_67_1
[xxi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 604/L0182: Ministerialbok nr. 604A03, 1818-1850, s. 146