107 Anna Catharina Bernhoff Ræder

Anna Catharine kom til verden i Grytten i 1788 og ble døpt[i] der 6 august det året. Som fadre hadde hun Præsten Hr Brock og Hustru Anna Elisabeth Brock; Sr Christian Frideric Møllerop og Hustru Walborg Marie Møllerop; og Lieutenant Peter Laurentius Siegholck.

http://photos.geni.com/p13/40/58/47/9b/53444839c30b84a7/johan_georg_r_der_1751_1808_original.jpg
Johan Georg Ræder

Foreldrene var Johan Georg Ræder og Catharina Margaretha Lind – de hadde giftet[ii] seg i Garnisons Sogn i Kjøbenhavn 13 februar 1782.

Første barn var en gutt som kom til verden høsten 1782. Han fikk navnet Johan Christopher. Om han er født 26 november det året eller døpt er ikke kjent, for dåpen er ikke funnet. Opplysningen er hentet fra Salomonsens Konversasjonsleksikon[iii] – han skulle senere bli valgt til Stortinget fra Hedemarkens Amt.

Anne Christine så dagens lys høsten 1784 og ble døpt[iv] i Garnisons menighet 23 september det året. Denne gangen var fadrene S. Kjøbmand Sviling; Lt. Sveds; Secretair Salytt [?]; Hr [NN]; Hr Soelts; Madme Koch; og Madme Libenburg.

Cathrine Marie ble døpt[v] i Garnisons Sogn 5 juli 1786. Som fadre hadde hun Hr Grosserer Sørling; [NN] Hr Suur [?]; Hr. [NN] Thomassen; Mad: [NN] [NN]; og Jfr. Klara Jørgensen.

Året efter ble Anna Catharinas fra forfremmet til kaptein, overført til Norge, og sjef for 3 Ryfylkeske kompani av 2 Vesterlandske nasjonale infanteriregiment. Der ble han bare en meget kort tid, og fra 11 mai 1787 var han sjef for Romsdalske kompani av 2 Trondhjemske nasjonale infanteriregiment[vi].

Vel hjemme i Grytten fikk Anna Catharina en lillebror – Nicolai Ditlev Ammon – som ble født 6 juli 1790. Da han ble døpt[vii] 26 samme måned fikk han fadrene «Min Kone Anna Dorothea Walter»; Mad: Hanna Dorothea Lund, fød Børing, og hendes Mand Hr Hans Christopher Lund, forhen Capellan pro Persona til Weedø, men nu Pastor Sollicitans; Hr Lieutenant Conrad Nicolaj Eckleff; og Hr Christian Frideric Møllerop.

To år senere var det Ane Margretes tur – hun meldte sin ankomst 24 juni 1792 og ble døpt[viii] 12 juli samme år. For henne valgte foreldrene fadrene Hr Byfoged Peder Tolf Øien [?]; Hr Byfoged Caspar Kahrs; Hr Peder Grindberg; Mad. Valborg Margaretha Møllerop; Ingeborg Møllerop;og Brit Sætnæs.

Johan Philip Thomas ble født 25 april 1795 og døpt[ix] 28 mai samme år. Fadrene ble «Ego info, min Kone, Ana Kauriin Heide»; Jomf: Ana Grønbek Bie; og Peter Nicolai Møllerop. 

Jacob Thode ble så dagens lys 11 februar og ble døpt[x] 27 mars 1798. Som fadre fikk han Ingebrigt Harchelsen Helguness; Jørgen Ingebrigtssen Helguness og Marit Ellings-Datter; Søren Hansen Aag og hans Kone Malena Halvors-Datter; Jørgen Pedersen Ness og Kone Beret Rasmus-Datter Schielva.

Til slutt fulgte Severin Hendrich. Han kom til verden 15 juli 1800 og ble døpt[xi] 26 august samme år. Fadrene var Roe Roesen Sætness og hans kone Marit; Anders Pedersen Setnes og Kone; samt Erik Hansen Setnes.

I 1801[xii] finner man Anna Catharina hjemme hos foreldrene i Grytten, der moren kom fra: folketellingen noterer at de er bosatt på «en liden ejendom af denne gaard», Ness i Grytten sogn – nå en del av Rauma kommune. Ved siden av Ane Catrina Bernhoft finner man barna Catharina Maria (15); Nicolai Ditlew Ammon (11); Ane Margrethe (9); Johan Philip Thomas (6); Jacob Thode (3); og Severin Henrich (1). Familien klarte seg med en enkelt tjenestepike – Synnøw Pedersdatter, en ugift kvinne på 27 år.

Anna Catharina ble konfirmert[xiii] i Grytten 16 søndag efter trefoldighet i 1803, 25 september dette året. Hun er ført opp først av de 14 pikene som kom for presten denne høsten; sammen med 17 gutter var kullet på 31 ungdommer.

Faren fortsatte sin militære karriere[xiv] og ble efterhvert oberstløytnant og sjef for et tjenestegjørende grenaderkompani fra 4 juli 1808 – og det var vel i den egenskap han var på Kongsvinger fire måneder senere.

Anna Catharinas far døde da hun var omkring tyve år gammel. Begravelsen er ikke funnet, men dødsfallet ble annonsert i avisen[xv] i Trondhjem fredag 25 november:

«Bekiendtgiørelse.

            Dybt nedbøiet af Sorg maa jeg opfylde den sørgelige Pligt, at tilkiendegive fraværende Børn, Slægt og Venner Tabet af inderlig elskede Mand, Oberstløitnant Johan Georg von Ræder, som endte sin hædefulde Løbebane den 13de November paa Kongsvinger, af en ondartet Galdefeber, i sin Alders 57 Aar og 4 Maaneder, efter næste 28 Aars kierligt Ægteskab. Hvad Tab jeg med 9 Børn føler, hvoraf 7 uforsørgede, vil den kun bevidne, som har prøvet samme haarde Skiæbne. Hans Fodspor være følgesværdig! Fred hvile over Dit Støv, Du Forklarede! – Kondolense frabedes, som vil forøge min og Mines billige Sorg.

            Rørvigen i Ørkedahlen, den 19de November 1808.

M. sal Ræders».

Et par uker senere offentliggjorde[xvi] en venn av familien et lite minnedikt:

«Johan Georg von Ræder,
Dig,
min afdøde Ven!
prænter jeg ei en kunstlet Lovtale,
Intet var overflødigere end dette:
Du var god!
Norge veed Du var Helt,
og Norge er skiønsom.
Dens Sønners og dens Døttres Vemodighed
fulgte Dig til Din ærefulde Grav.
Norges Sorg kan glemmes,
men Dit Minde
skal være helliget hos seneste Slægter.
Stephanson»

 

Halvannet år senere giftet Anna Catharina seg med Løytnant Frederik Hartvig Johan Heidmann ved Trondhjemske Dragonregiment. De hadde kongelig bevilling datert november året før, så ekteskapet var sikkert arrangert i løpet av året efter at faren døde: en sikker og trygg måte å minske forsørgelsesbyrden for moren. Vielsen[xvii] fant sted i Orkdal 28 mars 1810.

Fredrik gjorde en god militærkarriere: rittmester fra 1814, men ga efterhvert avkall på det militære og ble tilslutt amtmann på Hedemarken, med sete i Hamar[xviii]. Han hadde en mangeslungen sivil karriere som embedsmann og som politiker. Men Anna Catharina og Frederik fikk aldri noen barn, og som følge av det og hvordan samfunnet var ordnet på denne tiden, gjør dette henne mer eller mindre usynlig.

Hvorom allting er, i 1814 kom Kieler-freden og det frigjøringsverket som fulgte. Fredrik ble valgt som representant for Throndhjemske Dragonkorps, sammen med Qvarteermester Peter Jonsen Erzgaard fra Strinden.

Riksforsamlingen på Eidsvold skulle samles 10 april 1814, og det må ha tatt ham borti en uke å komme seg dit, så han må ha reist hjemmefra omkring 3-4 den måneden: 3 april var palmesøndag[xix] dette året så kanskje la han ut på reisen straks efter.

På Eidsvold var Fredrik en aktiv mann, og Henrik Wergeland karakteriserer ham på

Fredrik Heidmann

denne måten: «Ritmester Heidmann. Et solid Hoved. Falsensk, og virksom i Debatterne. En af Armeens dygtigste Repræsentanter[xx]». Norsk Biografisk Leksikon har et litt mindre optimistisk syn på ham «Han hadde stor arbeidsiver og utviste godt praktisk skjønn, men karakteriseres som tung både legemlig og åndelig[xxi]».

Anna Catharina levet sikkert et liv i noenlunde trygghet, materielt sett, utenom tiden fra farens død til hun giftet seg. Og det var sikkert et liv med selskapelighet, interessante bekjentskaper, og mange muligheter for å gi sitt besyv med – men det var et stille liv for en kvinne uten barn.

Fredrik hadde sin karriere, og gjorde det godt.  Hun satt hjemme – tenker man seg.

Fredrik døde på Kjonerud, der Anna Catharina og han bodde, klokken tre om  morgenen[xxii] 18 oktober 1850 og ble begravet[xxiii] 24 samme måned. Dødsfallet ble annonsert i Morgenbladet[xxiv] to dager efter begravelsen:

        «Med sand Smerte bringes Familie og deeltagende Venner herved det Sorgens Budskab, at min kjære uforglemmelige Mand, forhenværende Amtmand og Kommandør af St. Olafsorden m. m. F. Heidmann endte sit jordiske Liv i hans Alders 73de Aar Fredagen den 18de Oktober d. A.                     

A. C. B. Heidmann,

                                                                         født Ræder».

Anna Cathrine levet videre, antagelivis i stillhet og sannsynligvis i den nye byen Hamar. Men i 1855 får man et glimt av henne i n liten notis i Morgenbladet[xxv] for 15 juli:

«Hamar, den 9de Juli. Amtmand Heidmanns gjenlevende Hustru, fru Katrine Heidmann, har ved Gavebrev skjænket 300 Spd. til en Altertavle for Hamar Byes vordende Kirke til et Minde om hendes afdøde Mad».

Denne altertavlen ble både malt og levert[xxvi] av Christen Bruun, med motivet «Jesus i Getsemane» men senere erstattet av et maleri av Henrik Sørensen.

Hun levet noenlunde godt, også finansielt – samme år er hun, ifølge Morgenbladet[xxvii] som referer til Hamar Budstikke, oppført i ligniningen for byskatten i Hamar med en inntekt på 800 speciedaler. Av det betalte hun 11 spd 83 sk i næringsskatt. I 1857 var inntekten[xxviii] 850 speciedaler. Og  dabetalte 16 spd. 98 sk.

Anna Catharina døde knappe 70 år gammel 3 august 1858. Efter eget ønske ble hun begravet[xxix] på Ottestad kirkegård 10 samme måned, der mannen var begravet åtte år tidligere.


 [i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 544/L0569: Ministerialbok nr. 544A02, 1764-1806, s. 249-250, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050708010125
[iii] Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XX: Renden—Schinkel / (1915-1930),
[vii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 544/L0569: Ministerialbok nr. 544A02, 1764-1806, s. 267-268
[viii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 544/L0569: Ministerialbok nr. 544A02, 1764-1806, s. 281-282
[ix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 544/L0569: Ministerialbok nr. 544A02, 1764-1806, s. 305-306
[x] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 544/L0569: Ministerialbok nr. 544A02, 1764-1806, s. 317-318
[xi][xi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 544/L0569: Ministerialbok nr. 544A02, 1764-1806, s. 327-328
[xii] Folketelling 1801 for 1539P Grytten prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058421000162
[xiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 544/L0569: Ministerialbok nr. 544A02, 1764-1806, s. 335-336
[xv] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18081125, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18081125_0_95_1
[xvi] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18081206, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18081206_0_98_1
[xvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0803: Ministerialbok nr. 668A03, 1800-1826, s. 199
[xx] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowskis Forlag, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xxi] Bratberg, Terje. (2009, 13. februar). Frederik Heidmann. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 21. november 2017 fra https://nbl.snl.no/Frederik_Heidmann.
[xxii] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18501107, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18501107_83_134_1
[xxiii] SAH, Stange prestekontor, K/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1846-1852, s. 308
[xxix] SAH, Stange prestekontor, K/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1852-1862, s. 356