Asbør – eller, som det står i kirkeboken, Aspør – ble født sensommeren eller tidlig på høsten 1787. Hun ble døpt[i] i Konsmo gamle kirke 22 september 1787. Da hadde hun fadrene Ommund Biørnsen; Niels Ommundsen; Gunder Torgiussen; Todne Larsdatter; og Gunnel Gundersdatter – «alle af Bircheland»
Foreldrene var Torgius Gundersen og Gurij Pedersdatter Bircheland, hvornår de hadde giftet seg er ikke slått fast.
Storebroren Gunder kom til verden på høstparten 1771 og ble døpt[ii] i Laudal gamle kirke 20 oktober det året. Da var fadrene Ole Ougsen [?]; Bjørn Ommundsen; Aanund Svendsen Løvdal: [NN] Torkelsdatter; og Marta Goudsdatter Birkeland.
Det er ikke umulig at det er denne gutten som gikk bort halvannet år gammel og ble begravet[iii] 16 juli 1773.
Nestemann, Peder, ble døpt[iv] 5 april 1775, denne gangen var fadrene Ole Ougsen [?]; Ommund Biørnsen; Ola Biørnsen; Todne Larsdatter; og Knud[?] Knudsen.
Peder skulle ikke få leve – han døde bare 12 uker gammel og ble begravet[v] 17 juni 1775.
Året efter ble det en pike, Guri. Hun ble døpt[vi] 4 august 1776 og hennes fadre var Lag Poulsen [?] Tryland; Ommund Biørnsen; Ole Ougsen; Lena Knudsdatter; og Martha Olsdatter Birkeland.
Så gikk det noen ord før neste barn kommer til syne: det kan ha vært noen i mellomtiden, men de er ikke funnet – ennå, men så Peder II dagens lys. Han ble døpt[vii] 7 januar 1782, så han var vel født omkring midten av desember året før. Fadrene var Torjus Nielsen; Biørn Ommundsen; Askil Biørnsen; Anna Ormsdatter; og og Todne Olsdatter.
Heller ikke denne Peder levet opp – han døde ett år og to måneder gammel og ble begravet[viii] 5 mars 1782.
Mari kom til verden enda to år senere og ble døpt[ix] 8 februar 1783. Dene gangen valgte foreldrene som fadre Aamund Biørnsen; Niels Aamundsen; Biørn Aamundsen; Ane Knudsdatter; og Gunild Gundersdatter Birkeland.
Og så var det altså Asbørs tur, og noen yngre søsken er ikke funnet.
Asbørs far, Torgius, døde da hun var tre år gammel. Han gikk bort sommeren 1790 og ble begravet[x] 6 juli. Han ble 48 år gammel.
Det neste man ser til henne er i 1801[xi], ved folketellingen det året. Da var hun tjenestepike hos Niels Ommundsen og Ragnel Olsdatter på Bircheland – de var, henholdsvis 32 og 29 år gamle. De hadde tre barn: Torgius (5); Ole (3); og Gunel (2). Asbørs mor bodde på samme gård[xii], og beskrives som «inderste» og Enke eft. 1te ægteskab» og hadde opphold av gården.
Storesøsteren Gurj var også tjenestepike[xiii], hos Ommund Biørnsen og konen Anna Knudsdatter, hvis sønn Biørn var skoleholder.
Den andre søsteren, Marj, tjente et annet sted[xiv]: hun var hos Tarald Larsen og Stenvor Siversdatter på Wimblemo.
Omkring denne tiden eller litt senere ble nok Asbør konfirmert, men den handlingen er ikke med i de kirkebøkene som er bevart fra Konsmo.
Dermed blir Asbør litt usynlig kildene i noen år, men dukker opp igjen efter at hun har giftet seg, antagelig en gang i løpet av 1805, men kirkebøkene som er bevart innehlder ikke opplysninger om vielser. På den annen side viser de at der 26 januar 1806[xv] ble «Introduceret Ommund Biørnsens Kone, Arbor Torgiusd. Birkeland efter det dødfødt Pigebarn». Hun nedkom med andre ord, for første gang, da hun var omkring 18, så hun må ha blitt svanger da hun var litt over 17: Barnet ble nemlig begravet[xvi] 11 desember 1805, og da beskrives hun som «fuldgaaet».
Brudgommen var Ommund Biørnsen[xvii], en jevngammel ung mann og sønn av Biørn Ommundsen og konen Todne Larsdatter på Birkeland. Han hadde en ganske meget eldre søster, Karj: hun var nå tidlig i 30-årene. Noen år senere, i forbindelse med et skifte efter faren går det frem at han var fra bruket Kleivå under Birkeland, og de eide ½ hud i Birkeland som sådant[xviii].
Første levende barn – datteren Todne – ble døpt[xix] i Konsmo 7 februar 1807. Som fadre fikk hun Biørn Ommundsen; Niels Ommundsen; Torgier Olsen; Guij Olsdatter Bircheland; og Kari Olsdatter Høyland.
Neste kjente barn var Gunel som kom til verden 15 mai 1810. Da hun ble døpt[xx] tre dager senere var fadrene Torgius Olsen; Biørn Ommundsen; orgier Nielsen; Magnil Olsdatter; og Gurj Olsdatter – samtlige fra Bircheland.
To år senere mistet Asbør moren – Guri Pedersdatter Birkeland, 62 år gammel, ble begravet[xxi] 28 april 1812.
To år senere opprant 1814, Kieler-traktaten, notabelmøtet, og valget av representanter til riksforsamlingen på Eidsvold. Asbørs mann, Ommund, «var underjeger ved vesterlenske infanteriregiment i tida før 1814[xxii]» og det var som representant for dette regimentet han ble valgt, sammen med Just Henrik Ely, en offiser ved samme regiment og opprinnelig fra Stavanger: soldater og offiserer fra Vesterlenske Infanteri-regiment møttes i Frederikstad, Drammen og Kristiansand, og
«Efter aflagt Eed udvalgtes af enhver Division tvende Valgmænd, een indfødt Officier og een Mand av Under-Classerne, som tillige vare Gaardeier og over 25 Aar. Af disse Valgmænd blev, i Overværelse af Batallions-Commandeuren Major von Ely, Capitain von Fangen, Capitain on Flinthough, Capitain von Hagemann og Capitain von Weisenberg, igjen udvalgt tvende Krigere, een indfødt Officier og een Mand af Under-Classerne til paa Regimentets, efter høieste Befaling at møde i Forsamlingen den 10de April førstkommende i Eidsvold i Aggershuus Amt for at fastsætte og paa Nationones Vegne at vælge en Regjerings-Form for Kongeriget Norge. De Stemmeberettigede valgte:
1. Battallions-Commandeur, Major von Ely, og
2.Under-Jæger No. 76 Osmund Bjørnsen».
Om Ommund i det hele tatt var hjemme i ukene før Riksforsamlingen skulle møtes 10 april 1814, må han ha reist i slutten av mars, for i det hele tatt å nå frem i tide: til fots ville nok turen tatt en 8-10 dager, med hest og vogn litt mindre. Med andre ord, han har nok reist hjemmefra – om det var der han var – før palmesøndag 1814, en høytid som falt 3 april dette året[xxiii]. Dermed ble Asbør alene hjemme i Birkeland – og sikkert ikke for første gang, gitt mannens militære virksomhet.
Det ser ikke ut til at Omund satte særlig spor efter seg på Eidsvold, men han var aktiv i en sak: om salget av det benefiserede gods, altså kirkens eiendommer. Mens embedsmennene mente at disse eiendommene skulle brukes til beste for kirken og dens ansatte, fremsatte bøndene forslag om at godset skulle selges og brukes, for eksempel, til å kapitalisere en bank[xxiv].
Så kom vel Omund hjem igjen efter at forsamlingen var stengt. Og gjenopptok livet: det meste fortsatte vel som før. Om han fortsatte som soldat, om han holdt noen forbindelse med de andre Eidsvolds-mennene – alt dette gjenstår å avdekke.
Sønnen Torjus kom til verden 1 oktober 1816 og ble døpt[xxv] 5 samme måned. Som fadre hadde han Gunder Torjussen Bircheland; Gunder Mathisen Stray; Obmund Nielsen Bircheland; Siri Aschielsdatter Bircheland; og Ranni Aschielsdatter Bircheland.
Siste gutt, Lars, så dagens lys 28 januar 1820. Han ble døpt[xxvi] 5 februar og hadde fadrene Tojus Olsen Birkeland; Gunder Torjussen Birkeland; Ole Niels Birkeland; Todne Berthorsdatter Birkeland; og Asbor Torjusdatter Birkeland.
Eldstedatteren, Todne Ommundsdatter Birkeland, ble konfirmert[xxvii] 21 oktober 1821: hun ble dømt til «god» i kristendom og oppførsel og er ført som nummer en av de seks pikene i kullet.
Den samme datteren, Todne Omundsdatter Birkeland, døde 13 mai 1823 og ble begravet 20 samme måned.
Mot slutten av samme år fikk Asbør sitt siste barn, en pike, 1 desember 1823. Hun ble døpt i Wigmostad Kirke 8 samme måned. Da var det naturlig at hun fikk navn efter den søsteren som var gått bort, Todne. Fadrene ble Gmd Knud Olsen Birkeland; Ungk. Omund Nielsen Birkeland; Thore Nielse Birkeland, Kone Todne Berthorsdatter Birkeland; og Kone Siri Aschieldsdatter Birkeland.
Den lille Todne døde allerede 6 april 1824, bare 18 uker gammel. Hun ble begravet 17 samme måned.
24 dager senere senere, 24 mai 1824, døde datteren Gunel – skrevet «Gonild Obmundsdatter» – omkring fjorten år gammel. Hun ble begravet[xxviii] 29 samme måned. Hun skulle vært konfirmert høsten.
Mannen, Ommund, ble kommunekasserer fra 1855 – og fikk to daler i året i lønn for akkurat det[xxix].
Follougsmand Ommund Bjørnsen døde 14 april 1862, 77 år gammel. Han ble begravet[xxx] 26 samme måned: den lange ventetiden var kanskje knyttet til ønske om å være tilstede fra noen som bodde langt borte og som husket Eidvoldsforsamlingen. Jordfestelsen[xxxi] fant sted 16 mai.
Når Asbør gikk bort er ikke kjent.